Langt fra Snåsa til sykehuskø

Snåsamannen er på alle politikernes lepper, mens stadig flere står i sykehuskø.

Bjarne HåKon Hanssen

Det ligger ikke noe sykehus på Snåsa, en kommune 18 mil nord for Trondheim. Men bygda har likevel havnet på de fleste politikernes lepper de siste dagene.

Langt mindre oppmerksomhet har det fått at de store sykehusene må barbere budsjettene sine. TV 2 fortalte i går at det nye Oslo universitetssykehus (Aker, Ullevål og Rikshospitalet) må kutte minst 200 årsverk i år. De skal gå i økonomisk balanse.

Det eneste fot- og ankelsenteret ved norske sykehus ligger på Ullevål sykehus. Her står det nå 1200 pasienter i kø og ventetiden er på 100 uker. Eksempelet er ikke helt tilfeldig valgt, jeg har et nummer i den køen, uten at jeg vet hvilket.

Historien fra Ullevål er neppe unik. Mange sykehus kutter, pasientene rammes.

Ansvaret for sykehusene er delegert fra politikerne til helseforetakene. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen har tatt til orde for en ny sykehusreform. Den kommer først til våren og vil garantert bli omstridt, som de fleste reformer i helsevesenet har vært.

Hva mener du bør gjøres? Hvilke råd vil du gi norske helsepolitikere?

Jubilant med store drømmer

Venstre er 125 år i dag. Et lite parti drømmer om en ny storhetstid i norsk politikk.

Sponheim Og Sverdrups Stav

Sponheim fikk Johan Sverdrups spaserstokk i gave på sin 50-årsdag. (Foto: TV 2)

Ikke siden Johan Mowinckel gikk av i 1935 har partiet hatt statsministeren. Lars Sponheim sier han ikke lenger er så opptatt av posisjoner på egne vegne.

En dag før moderpartiets jubileum feiret den liberale ungdommen sine første 100 år med bokutgivelse. Mens det i tidlige tider var målsak og fråhaldssak som var kampsaker for Unge Venstre, har de i dag helt andre kampsaker.

Ved Stortingsvalget i 2005 fikk partiet 5,9 prosent. Det var Venstres høyeste oppslutning siden EF-saken delte partiet i to under landsmøtet på Røros.

Ved forrige kommunevalg fikk partiet 18 prosent i Ullern på vestkanten i Oslo. Målingene i forkant av valget spådde en slik opptur. Venstre står i dag sterkere i de store byene enn i typiske nynorsk-kommuner der de har røttene sine.

Partiveteranen Odd Einar Dørum stiller ikke til gjenvalg, men har i forkant av dagens jubileum erklært ni prosent som målet for høstens Stortingsvalg.

Venstre har ikke sett 9-tallet i Stortingsvalg siden 1969 da de fikk 9,4. Tror du dagens jubilant klarer å nå gamle høyder ved høstens Stortingsvalg?

Valgkamp eller krisepakke?

Opposisjonspartiene beskylder regjeringen for å utnytte finanskrisen til valgkamp.

Halvorsen Krispeakke

De hadde egentlig lagt en plan om et stort pr-jippo. Men et oppslag på TV 2 presset regjeringen til å legge frem krisepakken i Stortinget. Likevel var de fleste statsrådene på tur og presenterte krisepakken som noe folk bør applaudere.

Men selv om regjeringen spår lavere ledighet som følge av tiltakene i krisepakken, er det bare nok til å nulle ut økningen i arbeidsledigheten i januar.

Oppussing av skoler og kirker, rehabilitering av sykehus, vedlikehold av veier. Dette er noen av overskiftene. De kongelige var blant vinnerne i kampen om krisepengene til regjeringen. Og mange små prosjekter fikk penger når oljepengeskrinet ble åpnet.

Tiltakene på samferdselssektoren ble kjent allerede lørdag. Borgerlig styrte Bergen fikk ikke et rødt øre til vei og byrådslederen var svært skuffet.

De fleste store investeringsprosjektene ligger i Ap-styrte kommuner. – Tilfeldig forsikrer samferdselsministeren, mens alle de fire opposisjonspartiene mener det beviser at regjeringen har tenkt mer på valgkamp enn landets beste.

Den “store” krisepakken var ikke nok. Allerede i februar kommer en ny krisepakke til bankene, og flere krisetiltak kommer garantert. Synes du regjeringen har gjort en god jobb eller er du enig med opposisjonen som mener de driver valgkamp?

Spent på prognosene

– Alle nyheter vi får nå er egentlig dårlige nyheter, slår Finansdepartementet fast.

Halvorsen Talerstol2

I det gamle regjeringsbygget har de jobbet på spreng med å lage nye prognoser for norsk økonomi. De er minst like spennende som forslagene til tiltak mot krisen.

Allerede da statsbudsjettet ble lagt frem kritiserte opposisjonen regjeringen for å ha lagt frem et budsjett med prognoser som hadde gått ut på dato. Under en åpen høring i Stortinget sa finansminister Kristin Halvorsen at statsbudsjettet var godt tilpasset den økonomiske situasjonen og at regjeringen ikke hadde noen planer om krisetiltak.

De siste dagene har rødgrønne politikere brukt på å dempe forventningene til hva krisepakken vil inneholde. Regjeringen har fått så mange forslag at de trolig kunne ha lagt til en null bak sluttsummen uten at alle ble fornøyd.

Noen av tiltakene kommer på veisektoren. Beløpene kan virke små, særlig fordi de kommer samtidig som nabolandet satte i gang en storstilt utbygging av jernbane.

Regjeringen har allerede varslet at de kommer med en ny krisepakke med tiltak rettet mot bankene. En tilsvarende pakke ble vedtatt i Danmark denne uken.

Selv om mange venter i spenning på om skolen i nærmiljøet blir pusset opp, er andre mest spent på prognosene. Finansdepartementet mener situasjonen er svært usikker. I morgen må de presentere nye prognoser for norsk økonomi.

Hva slags forventninger har du til krisepakken? Tror du regjeringen innfrir?

Kommunene har brukt øksa

Kalvskinnet skole i Trondheim er i faresonen. Kommune-Norge kutter i rekordfart.

Skole2

Du husker kanskje latteren fra Soria Moria da Åslaug Haga skulle fortelle hvor mye den rødgrønne regjeringen ville øke bevilgningene til kommunene?

I år kutter de rødgrønne politikerne som styrer Trondheim skolebudsjettet med 18 millioner kroner. Et forslag om å legge ned to skoler er satt på vent. Kommunen som skulle bli et rødgrønt utstillingsvindu kutter i timetallet for elevene.

Trondheim er ikke alene. En undersøkelse fra interesseorganisasjonen KS viser at nesten halvparten av kommunene kutter i skolebudsjettene i år. Samtidig planlegger hver tredje kommune at det skal bli flere elever i forhold til antall lærere.

Også i pleie og omsorgssektoren kuttes det. Selv om enkelte kommuner bruker mer penger, svarer hver tredje kommune at de kutter i antall årsverk i eldreomsorgen.

Hele 85 prosent av kommunene ligger under den anbefalte grensen for driftsresultat på tre prosent, noe som i realiteten betyr at de kutter i budsjettene sine.

KS-leder Halvdan Skard er selv lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han sier det ikke er med lett hjerte at lokalpolitikerne kutter der rikspolitikerne lover å satse, men mener at de ikke har noe valg uten mer penger fra staten.

Hva mener du om at mange kommuner kutter i skole og omsorgsbudsjettene sine?

Høybråten har en drøm

Med flere nye toppkandidater drømmer KrF-leder Dagfinn Høybråten om å bringe partiet tilbake til Bondevik-nivå ved høstens Stortingsvalg.

Høybråten Og Bondevik

Dagfinn Høybråten og Kjell Magne Bondevik på KrFs landsmøte i 2007. Foto: TV 2.

Denne uken samlet Høybråten toppkandidatene foran valget. Det var mange nye, en av dem er KrFU-leder Kjell Ingolf Ropstad som er listetopp i Aust-Agder. Han mener årets valg vil føre til et generasjonsskifte i KrFs Stortingsgruppe.

Samtidig slår KrF-leder Dagfinn Høybråten fast at han har ambisjoner om å bringe partiet tilbake til gamle høyder med en oppslutning på over ti prosent.

Mens KrF i 10997 samlet 13,7 prosent av velgerne, var det 12,4 prosent som stemte på partiet fire år senere. Ved valget i 2005 var oppslutningen nede på 6,8 prosent.

KrF har ambisjoner om å komme tilbake i regjeringskontorene sammen med sine gamle venner Høyre og Venstre, men da må trolig alle partiene samle flere velgere.

De fleste målingene så langt i år gir KrF en oppslutning som ligger langt unna partiets ambisjoner. Samtidig som flere tidligere velgere snur ryggen til partiet, har de så langt hatt liten evne til å trekke til seg nye velgergrupper på målingene.

Veien virker altså lang opp til det partiet kaller gamle høyder med en oppslutning på over 10 prosent. Tror du Dagfinn Høybråten vil lykkes med sin drøm?

Kan Siv Jensen bli statsminister?

Carl I. Hagens berømte “Morn’a Jens” fra 2001 har blitt til “morn’a Jensen” åtte år senere. Kan Siv Jensen likevel bli statsminister?

Stoltenberg&Jensen Heiko Junge Scanpix

Jens Stoltenberg (Ap) og Siv Jensen (Frp). Foto: Heiko Junge/SCANPIX.

For halvannet år siden slo Frp-formann Siv Jensen fast at det ikke blir noen borgerlig regjering etter valget uten at Fremskrittpartiet er en del av den. Like klar har Venstreleder Lars Sponheim vært på at han heller går av enn å gi Frp regjeringsmakt.

Da Erna Solberg torsdag avskrev en firepartiregjering som urealitisk satt hun omkranset av Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim. Det var lett å få følelsen av at et regjeringsalternativ med Erna Solberg i midten var i ferd med å ta form.

Solbergs avvisning av et bredt borgerlig regjeringssamarbeid kom et halvt år etter at lederen av hennes eget ungdomsparti Henrik Asheim ba henne gjøre det.

For snart et år siden spurte jeg Erna Solberg hvordan regjeringen Solberg ser ut. Svaret kan du lese i bloggposten jeg skrev. Erna Solbergs problem er at hun ikke har vært blant de mest populære statsministerkandidatene.

Per-Kristian Foss mener Siv Jensen ikke kan bli statsminister. Det blir sikkert debattema når både Stortingsgruppen og sentralstyret i Frp møtes mandag.

Det er rødgrønt flertall på flere av målingene i januar, hos TNS Gallups måling for TV 2 er det fjorten måneder siden sist. Men selv om Frps formkurve har falt, har de like stor oppslutning som de hadde ved sist valg og for et år siden.

I Frp snakker ikke strategene bare om valget i 2009. Flere ganger har jeg hørt at de også nevner 2013. Tror du Siv Jensen kan bli statsminister i Norge?

Vennegjengen sammen igjen

Vennegjengen fra Bondevik 2-regjeringen er sammen igjen, Frp sitter på gangen.

1284

Med Fremskrittspartiet på gangen presenterte Høyre, KrF og Venstre felles innspill til regjeringen på hvilke tiltak de mener bør settes inn mot finanskrisen.

Oppfølging av klimaforliket, bedret konkurranseevne for bedriftene og satsing på kunnskap er tre av stikkordene. Skattelette for privatpersoner er ikke nevnt.

– I vår storhet og raushet så gir vi regjeringen denne sjansen, sa Venstreleder Lars Sponheim som mener statsminister Jens Stoltenberg kan bevise at han er innstilt på den dugnaden han snakket om i nyttårstalen gjennom å følge rådene fra opposisjonen.

Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein mente han kunne skrevet under på alle forslagene, men etterlyste samtidig skattelette til folk flest.

Midt under presentasjonen gjorde Høyreleder Erna Solberg det klart at hun gir opp drømmen om å samle alle de fire borgerlige partiene i regjering etter valget. KrF-leder Dagfinn Høybråten synes Høyrelederens uttalelser lyder stadig mer realistiske.

Det virket nesten som om de tre mimret om de fire årene de satt sammen i regjering og drømte om at det skulle gjenta seg etter valget. Hva tror du?

Blå ballong uten luft?

I fjor sommer var det helblått flertall, nå har regjeringspartiene overtatt ledertrøya.

Temporittet “Valg 09” er i gang. I den første etappen, januargallupen var det med knappest mulig margin flertall for de rødgrønne regjeringspartiene.

Mens de to partiene på høyresiden i august i fjor samlet 48,9 prosent av de spurte på målingen og ville fått flertall med 89 mandater, samler de i dag bare 39,4 prosent av de spurte. Det ville gitt 66 mandater ved et Stortingsvalg.

Det er særlig Fremskrittspartiets oppslutning som har falt det siste halvåret, men partiet har med 22,8 prosent høyere oppslutning enn de fikk ved valget i 2005.

Bakgrunnstallene viser at Frp-velgerne fra forrige valg fortsatt er mer trofaste mot partiet enn velgere som stemte på de andre partiene. I oktober skrev jeg en bloggpost om dette. Fremdeles svarer 85 prosent av Frp-velgerne fra forrige Stortingsvalg at de ville ha stemt på partiet, men Frp henter altså betydelig færre nye velgere.

Samtidig har Fremskrittspartiet igjen fått en klar overvekt av mannlige sympatisører, samtidig som flere unge kvinner svarer at de vil stemme på SV.

Januargallupen viser at Høyre ikke har fått noe tilsig av velgere under finanskrisen, men partiet ligger med 16,6 prosent godt over katastrofevalget fra 2005 på 14,1. Likevel er det svært langt unna flertall for de to høyrepartiene ni måneder før valget.

Tror du de to partiene på høyresiden vil reise seg eller har lufta gått ut av ballongen?

Stoltenberg tør ikke juble

Innerst inne er nok statsministeren veldig glad, men han tør ikke mer enn å smile.

Stoltenberg Nærbilde

For første gang på fjorten måneder viser målingen TNS Gallup har laget for TV 2 i januar at de tre rødgrønne partiene ville fått flertall dersom det var Stortingsvalg i dag.

Ved valget i 2005 fikk de rødgrønne partiene flertall på Stortinget med 48,0 prosent av velgerne i ryggen. Flertallet beholdt de på de fem første målingene. I 2006 var det røgrønt flertall i januar og mai, så skjedde det ikke igjen før i november 2007.

Rødgrønt flertall hører altså til sjeldenhetene på målingene. Ekstra inspirerende er nok den første gallupen i valgåret for Arbeiderpartiet. Det er to år siden sist partiets oppslutning var like høy, i januar 2007 målte TNS Gallup dem til 35,0.

Med et smil om munnen forsøkte Jens Stoltenberg å skjule begeistringen da jeg traff ham og ba om kommentarer til målingen. Han har åpenbart bestemt seg for å være avventende, svare at meningsmålinger svinger og verken tør eller vil juble.

Kanskje er en av grunnene at regjeringspartner Senterpartiet igjen ser 4-tallet. Der spøker sperregrensa som Senterpartiet vippet rundt store deler av høsten. Også Kristelig Folkeparti lever farlig nær sperregrensa med 4,4 prosents oppslutning.

Januarmålingen fra TNS Gallup viser hvor jevnt det er mellom blokkene, ni måneder før vi går til valgurnene. Hvem tror du står igjen som vinner i september?

BLOGGER DU? Lag en lenke til tv2nyhetene.no og ping din blogg hos Twingly.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.