Om å brenne i helvete

Husker du kraftuttykket til Silje Stang da radiokanalen p4 mistet konsesjonen? Nå havner skjebnen til en rekke lokalradiostasjoner på Trond Giskes bord.

Denne uken ferdigbehandlet Medietilsynet klagene om lokalradiokonsesjoner for Oslo. Det var kanskje ikke så uventet at deselv konkluderte med at de ikke hadde gjort noen saksbehandlingsfeil ogdermed opprettholdt sine egne vedtak.

Mest oppmerksomhet har det ført til at Radio 1 i Oslo og Stavanger mister sine konsesjoner. De ansatte var svært opprørt over behandlingen de fikk av Medietilsynet. Nå havner sakene på bordet til statsråden i Kulturdepartementet, Trond Giske. Dit kommer også de andre klagesakene når de er ferdig behandlet av Medietilsynet.

Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om radiokampen. I Stavanger ber ordføreren Giskebeholde Radio 1, mange andre steder har fleretusen menneskerskrevet under på protester mot at populære radiokanaler blir frattatt retten til å sende.

Da radiokanalen p4 i 2002 mistet konsesjonen ble sterke uttrykk tatt i bruk mot daværende statsråd i Kulturdepartementet Valgerd Svarstad Haugland. Nå er det opp til Trond Giske å bestemme hvem som skal få sende lokalradio.

Tror du Giske vil ta ankene til følge slik at radiomarkedet blir tilnærmet uendret, eller risikrerer også han å bli bedt om å brenne i helvete?

Den knalltøffe kampen

Få slag som er utkjempet i denne regjeringen har vært like tøffe som kampen om statsbudsjettet for 2009.

Akkurat nå snekrer regjeringen det siste budsjettet i denne Stortingsperioden. Det er budsjettet de rødgrønne skal gå til valg på neste høst og mange prestisjesaker kjemper om de samme kronene.

Senterpartiet åpnet budsjettuken med å gå knallhardt på banen da Per Olaf Lundteigen krevde et krafttak for vedlikehold av Norge. En enstemmig Senterpartigruppe på Stortinget står bak partiets finanspolitiske talsmann som forsøkte å gi påtroppende partileder Liv Signe Navarsete drahjelp.

I forrige uke dempet imidlertid finansminister Kristin Halvorsen forventningene om at regjeringen vil øke bevilgningene til veier, om SV skal være med på en samferdselssatsting handler det først og fremst om jernbane, mens Arbeiderpartiet gjerne vil ha begge deler.

Regjeringen må bevilge nesten to milliarder bare for å innfri samferdselsløftene, om de lar være å ta hensyn til kraftig prisøkning på prosjektene. I tillegg mangler det noen milliarder for å innfri løftet om at bistandsbudsjettet skal utgjøre en prosent av BNI. Det trengs mer penger til skoler, kommuner, sykehus og en rekke andre formål.

Tre forhold er helt avgjørende for statsbudsjettet. Det ene er hvor mye oljepenger regjeringen velger å bruke. Det andre er hvor mye skatteinntektene har økt og det tredje er utviklingen i sykefraværet. Alle disse nøkkeltallene fikk statsrådene på sitt bord da budsjettkonferansen startet. Kampen om budsjettkronene er knallhard.

Hva mener du er de viktigste sakene som regjeringen bør prioritere når statsbudsjettet legges frem 7. oktober?

Kampen om pengene

En knallhard kamp utkjempes nå bak lukkede dører. Regjeringen legger siste hånd på neste års statsbudsjett.

Per Olaf Lundteigen Foro Kjetil Løset

Mandag var jeg på tur med Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen. Han krevde at finansminister Kristin Halvorsen åpner pengesekken og sørger for at vedlikehold blir detviktigste i neste års statsbudsjett.

Også Arbeiderpartiet krever et løft i bevilgningene til vedlikehold og bygging av veier, men finansminister Kristin Halvorsen er ikke enig. I et intervju jeg gjorde med henne for Nyhetskanaleni forrige uke sa hun at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge ut mange av de store veiprosjektene.

Dermed tilspisser kampen om veikronene seg og blir en av de hardeste i sluttforhandlingene om neste års statsbudsjett. I følge Bygge- og anleggsbransjen er det ledig kapasitet og vil ikke være noe problem å sette i gang vedlikeholdsprosjekter for minst to milliarder ekstra neste år.

Fremdeles gjenstår en god del av regjeringens løfte om å oppfylle Nasjonal Transportplan, i underkant av to milliarder kroner. I tillegg har en lang rekke prosjekter blitt langt dyrere enn antatt. Det gjør at gapet mellom regjeringens løfter og folks forventninger i følge stadig flere rødgrønne politikere er enormt.

En forbedring av infrastrukturen er lakmustesten på om vi har en regjering som gjør det som er viktigst først, sa Per Olaf Lundteigen til TV 2. Tror du regjeringen vil bestå Lundteigens lakmustest?

Hvor går neste ras?

Ingen vet når raset kommer, men mange steder i landet går folk rundt med kontstant frykt for et nytt ras.

1284

Søndag kveld løsnet store steinblokker og raste ned fra fjellsida over riksvei 70 mellom Sunndalsøra og Ålvundeid i Møre og Romsdal. I bokhylla mi står det en rapport om rassikring i dette fylket. Den ble laget av Statens Vegvesen i 1997. Strekningen hvor det i går kveld gikk ras er beskrevet som en av mange rasutsatte.

Rapporten om rasfare i Møre og Romsdal fylke er på 126 sider. Den inneholder detaljerte kart og forklaringer og beskriver nødvendige tiltak. En nasjonal rassikringsgruppe beregnet for seks år siden at det er rundt 1700 veistrekninger som trenger rassikring og at prislappen ligger på rundt femten milliarder kroner.

I statsbudsjettet for inneværende år har regjeringen under post 31 prioritert ni større rassikringsprosjekt som alle ble startet opp i fjor. Sammen med andre bidrag er innsatsen for rassikring på 520 millioner kroner.

Det er ingen tvil om at behovene for sikring av veiene mot ras er enorme. Ingen vet hvor raset går neste gang, ingen vet heller når det kommer. I 1999 skrev Samferdselsdepartementet en rapport som viser at det er få dødsulykker knyttet til ras, men at steinras og snøskred årlig fører til svært mange stengte veier.

En rapport fra Møreforskning som kom i januar i år viser at det er enorme samfunnsøkonomiske kostnader når det går ras. Rapporten konkluderer med at det vil lønne seg for samfunnet å satse mer på rassikring.

Hva menerdu myndighetene bør gjøre med de mange rasfarlige veistrekningene?

Hva er feil med skolen?

Skole var viktigst for mange velgere ved forrige valg. Nå seiler skole nok en gang opp som valgkampsak.

Skole Foto Kjetil Løset

Denne uken kom OECD med sin rapport om Norge. De slår de fast at vi bruker alt for mye ressurser på skolen i forhold til resultatene. Ingen andre OECD-land bruker like mye penger på hver elev. Likevel gjør norske 15-åringer det dårligere enn gjennomsnittet når det kommer til leseferdigheter, matte og naturfag, heter det i rapporten.

OECD kritiserer bruken av eksperimentelle undervisningsmetoder og mener det stilles for slappe krav til norske elever. De foreslår en rekke tiltak for å bedre den norske skolen. Blant tiltakene de mener vil hjelpe er høyere krav for å komme inn på lærerutdannelsen og en bedre lærerutdannelse.

I tillegg vil OECD ha større klasser og skoler samt klarere målsettinger for både lærere og elever. I mange kommuner er det som kjent harde kamper om skolestrukturen. Les mer om dette i bloggposten skolene forsvinner.

Politikerne er ikke uventet uenige om hva slags resept OECD egentlig skriver ut for norsk skole, mens NHO mener det er på høy tid at politikerne slutter å bagatellisere situasjonen og tar utfordringene fra OECD på alvor.

Hva mener du er for dårlig i norsk skole og hva bør politikerne prioritere foran Stortingsvalget?

Dansende statsministerfrue

Tenk deg kona til statsministeren som deltager i Skal vi danse. Du skal ikke reise lenger enn til Danmark.

Foighsaften Foto Kjetil LøsetOm en uke starter Vild med dans opp igjen på dansk tv2. Det er den danske utgaven av Skal vi danse. En av deltagerne i høst heter Anne-Mette Rasmussen. Hun er gift med landets statsminister Anders Fogh Rasmussen.

Da den borgerlig-liberale regjeringen vant forrige Folketingsvalg stod jeg ringside på Venstres valgvake. Noen sekunder etter at dette bildet var tatt kom Anders og Anne-Mette gående arm i arm på partiets blå løper.

I Danmark har mange tidligere statsministerfruer inntatt rollen som førstedamer. Men fru Fogh har vært ganske anonym. Når hun nå skal danse på tv, blir Danmark på fornavn med Anne-Mette.

Her hjemme ble det for en uke siden en nyhet at statsministeren ble med i et nettsamfunn. Mange var der før ham. I Danmark var politikerne tilstede på det samme nettsamfunnet allerede foran forrige Folketingsvalg. Der i landet blogger også statsministeren, i nabolandet Sverige blogger utenriksministeren og en rekke andre kjente politikere.

I Norge kan det nesten virke som om politikerne henger litt etter. Lenkelisten til høyre litt lenger ned på siden viser et knippe politiske blogger jeg leser jevnlig (tips meg gjerne om flere gode blogger). Først nå varsler flere av partiene at de for alvor vil satse på nett foran valget om et år. Politisk reklame på tv er jo fremdeles forbudt her i landet.

Politisk dans har vi allerede sett på tv, både Carl og Eli Hagen og Erna Solberg med mannenSindre Finnes har latt seg filme på dansegulvet. Hva ønsker du deg mer av fra norske politikere foran neste valg?

Sponheim går for seier

Lars Sponheim tror han vinner valget neste høst. Venstrelederen tror på makt, men ikke nødvendigvis i regjering.

Lars SponheimDet er ikke så mange målinger som har vist flertall for Fremskrittspartiet og Høyre uten sentrum. Men det skjedde på TV 2s gallup nå i august.

Kanskje er det nettopp derfor Lars Sponheim tror at han havner på vippen etter neste Stortingsvalg. I et intervju med Nettavisen fastslår Venstrelederen i dag at han ikke har planer om å frede noen regjering.

Tidligere i sommer har Sponheim slamret igjen døra for Frp. Men han mener heller ikke at SV har noe å gjøre i regjering. Kanskje er det nettopp derfor han har en drøm om at Venstre skal slå SV ved neste Stortingsvalg?

Et gjennomsnitt av målingene i år viser at Venstre er større enn Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, og omlag jevnstore med SV. I sommer var bonden fra Ulvik på fisketur med Jens Stoltenberg, men skal vi tro ham selv var det bare en kameratslig fisketur, ikke noe mer.

Venstrelederen har tidligere sammenlignet Stoltenberg med komiske Ali. Selv har han opplevd å bli sammenlignet med ei ku. Målingene tyder imidlertid på at Venstre nå står sterkere i byene enn på bygda.

Mellom by og land står også en av de viktigste interne stridene i Venstre. På landsmøtet til våren skal det nok en gang utkjempes et slag om hva partiet skal mene i EU-saken. Den har rystet Venstre før.

Det er 388 dager til du avgjør hvem som skal styre landet de neste fire årene. Tror du Lars Sponheim vil spille en nøkkelrolle for hvem som kan innta regjeringskontorene?

Halvorsens oppskrift

Det var en gang 232.454 SV-velgere. Skal vi tro målingene har halvparten snudd ryggen til Kristin Halvorsen.

KristinhalvorsenSV-lederen har en plan. Hun har tenkt å vinne valget neste år, med å få frem forskjellene i politikken. I en tale til partiets landsstyre i dag sa hun at velgerne vil ha mer SV-politikk, ikke mindre. Les mer på tv2nyhetene.no.

Mer SV-politikk betyr fortsatt bom for oljeleting utenfor Lofoten. Det kan bety at skattene øker igjen. Et klart nei til privstskoler, og litt mer enn et eple til halvparten av landets skoleelever. SV har ikke skrinlagt valgløftet om varmt skolemåltid. For som Kristin Halvorsen sa det: Jeg har noen år igjen før jeg har tenkt å legge inn årene.

Halvorsen sier hun ikke har tenkt å være støttekontakt for sine regjeringspartnere. Derfor sier hun et tydelig nei til ønsket fra et stadig økende antall politikere i Senterpartiet og Arbeiderpartiet om et milliardløft til vegbygging. Hun hevder det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge ut flere av de planlagte veiene. SV-lederen vil heller satse på tog, og er stolt av at NSB kjøper 50 nye togsett skal være i drift fra 2012.

Etter snart tre år i regjering mener SV-lederen at velgerne ønsker seg mer SV-politikk. Likevel har rundt halvparten av de 232.454 velgerne som stemte på partiet snudd ryggen til Kristin Halvorsen. Tror du hun vil lykkes med sin plan om å beholde regjeringsmakten etter valget neste høst?

Bollefest i Høyre

Det pleier nok ikke bare å være boller og brus i Høyres hus, men nå inviterer Høyre til andre boller med Erna.

Samtidig mener Unge Høyre-leder Henrik Asheim at Erna Solberg kan glemme festinvitasjonen om et bredt borgerlig samarbeid, så lenge Venstre og Frp ikke vil samarbeide. Han er redd for at partilederen bare skal fremstå som en slags “Erna venneløs” og frykter at politikken kommer helt i skyggen.

1284

For en uke siden stod kronikken “Høyre et parti på sokkel” på trykk. signert av tidligere sentralstyremedlem i Unge Høyre Petter Stocke-Nicolaien. Han konkluderer med at Høyre må bytte leder for å komme på offensiven. De siste dagene har jeg sett flere bloggposter om Høyre. Noen vil ha lederskifte for at de fortsatt skal stemme på partiet.

Tidligere i uken skrev jeg bloggposten “Lang løpetur for Erna“. Høyre satser på at en rekordlang valgamp skal løfte partiet, men så langt er det lite som har løftet partiet selv med en regjering i gallupkrise.

I helgen brukte Høyre slagordet andre boller med Erna. Hun holder fast på at veien til makt går gjennom et bredt samarbeid på ikke-sosialistisk side. Hva tror du om Høyres strategi i valgkampen?

Kampen om veimilliardene

Vei ser ut til å bli en av de viktigste sakene for politikerne et år før valget. Alle har en veistump de er opptatt av.

E39 FartsgrenseMot slutten av året skal regjeringen legge frem transportplanen for de neste ti årene. Høringsrunden viser at behovene til investeringer er rundt 100 milliarder mer enn hva regjeringen bestemte at det skulle planlegges for.

En rekke av de viktigste veistrekningene (de såkalte stamveiene) er fortsatt ikke brede nok til å bli belønnet med gul midtstripe, og rundt storbyene er det ofte trafikkaos. Det er ikke så rart at lokalpolitikerne landet rundt nå krever at regjeringen åpner pengesekken.

Før sommerferien fortalte vi på TV 2 at blant annet at asfalt har steget kraftig i pris, uten at bevilgningene til veibygging har økt.

Nå krever derfor Senterpartiets transportpolitiske talskvinne Jenny Klinge at regjeringen ikke bare må innfri løfter om mer penger, men også sørge for at det bygges like mye vei som regjeringen lovet. For de neste ti årene mener partifellen til samferdselsministeren at bevilgningene til vei og jernbane bør økes med opp mot 50 prosent fra dagens nivå.

Også Høyreleder Erna Solberg har varslet at vei blir den viktigste valgkampsaken for partiet. Kampen om å ha den største pengesekken til veibygging før valget er utvilsomt i gang.

Det er ingen tvil om at vei engasjerer. Valgdagsmålingen til TV 2 i 2007 viste at samferdsel er i ferd med å bli en viktig sak også når velgerne skal bestemme seg. Når kampen om transportmilliardene havner i Stortinget er Stortingsvalgkampen godt i gang.

Fortell meg gjerne om en veistrekning du har erfaring med og hva du mener politikerne bør gjøre med veiene.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.