Vrak en politiker

Skal du eller de politiske partiene bestemme hvem som skal sitte i kommunestyret? I dag har Stortinget bedt regjeringen vurdere om det igjen bør bli lov å stryke kandidater.

kleppa i stortingssalen
– Valgloven er en av de viktigste lovene i et demokrati, sa kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa. Selv om Senterpartiet sammen med KrF i dag sa nei til å gjeninnføre adgangen til å stryke kandidater fra valglistene, må hun utrede om adgangen til å stryke listekandidater ved lokalvalg bør gjeninnføres.

Ved de to siste kommunevalgene har du bare kunnet gjøre såkalte positive endringer på stemmeseddelen. Det vil si at du som velger har kunnet gi en kandidat til lokalvalget en ekstra stemme eller føre opp kandidater fra andre lister. Adgangen til å stryke kandidater ble fjernet, fordi det kunne virke negativt.

Kommunalministeren var i likhet med KrF opptatt av hva som skjer med kandidater som blir vraket av velgerne, og fryktet at å gjeninnføre adgangen til å stryke kandidater vil gi en smalere rekruttering til lokalpolitikken. Tilhengerne av forslaget som var i flertall mente velgerne bør få bestemme hvem de vil ha i kommunestyret.

Et forslag om at adgangen til å stryke skal gjeninnføres allerede fra neste kommunevalg ble imidlertid nedstemt. Nå skal regjeringen utrede saken uten at det er satt noen tidsfrist for arbeidet. Mener du det er rett at du som velger skal kunne stryke kandidater eller bør velgerne bare ha anledning til å gi tilleggsstemmer som i dag?

10.jan.2008 @ 19:51av

Udemokratisk at vi ikke kan stryke ja. Klar det. Hvorfor skal partipamper bestemme, mens innbyggerne ignoreres. Skjerp dere om dere mener noe emd demokratiet.

10.jan.2008 @ 23:46av

Da de fjerna strykinga tok de fra meg muligheten til å bestemme.Hva er det politikerne er så redd for? At folkets vilje skal komme fram? De kaller seg folkevalgte, men om de er redd folket bør de ikke være politikere.

11.jan.2008 @ 02:12av Fredrik Mellem

Kan noen fortelle meg hvorfor vi skal ha forskjellige valgsystemer ved valgene her i landet? Hva er det som gjør det demokratisk å få stryke?

Det er vel enkel psykologi, men det skapes alltid mer engasjement mot noe(n) enn for noe(n). Resultatet av adgangen til å stryke er at de mest synlige/kontroversielle/meningsbærende kandidatene ofte ikke når opp.

For øvrig: Når en velger leverer lista slik den er – skal ikke dette måtte forstås som at denne velgeren ønsker lista slik den er? Disse velgerne er i soleklart flertall, men de har minst innflytelse. Hva er det som er så demokratisk med det?

Så lenge jeg kan huske har jeg ment at demokrati handler om at flertallet bestemmer. Derfor har jeg også alltid ment at det burde være slik at kummuleringer (og evt strykninger) fikk effekt hvis 50% av det aktuelle partiets velgere sto sammen om det.

Med det systemet vi har ved kommunevalg (og enda verre med det vi hadde), kan en håndfull velgere snu opp ned på hva et massivt flertall har stemt på.

Så spørsmålet i ingressen her “Skal du eller de politiske partiene bestemme hvem som skal sitte i kommunestyret?” – baserer seg kanskje på teorien om at alle velgere er like, men noen er likere enn andre?

11.jan.2008 @ 07:42av todolan

Fredrik, nei jeg tror ikke det en når en velger leverer lista slik den er så må det nødvendigvis bety at han ønsker den slik den er. Det kan like godt bety at vedkommende mener man ikke har nok kjennskap til de enkelte kandidatene til å foreta endringer på listen.

Når det gjelder dine beteraktninger om demokrati og flertallet bestemmer, så er det vel ihvertfall slik at andelene som endrer stemmesedlene blant f.eks. APs velgere er langt større
en de få fra menigheta som deltar på APs nominasjonsmøte.
Kan ikke se at det er så udemokratisk at deres røst skal få betydning

11.jan.2008 @ 07:52av nils

fredrik, om du har et typisk ap-syn på dette er jeg skremt over demokratiets vilkår. Hvorfor skal noen i en elite få bestemme som i dag? Nominasjonsmøter er en ting, de er sjelden representative. Men hva med de som organiserer kryssaksjoner? En hver som har en klikk med seg kommer inn med dagens system, mens kanskje de gode som er demokrater ikke organiserer kupp. Nei, fredrik. Ta med deg stalin-holdingene til ap-kontoret og lag et bål av dem. Mener ap det du skriver bør folket snarest bytte ut mange politikere.

11.jan.2008 @ 09:46av Baard

Retten til å stryke er den viktigste endringretten. Man skal ikke være tvunget til å stemme på en kanditat man ikke har tillit til. Derfor må denne retten finnes over alt hvor man bruker lister ved valg. Ekstrastemmer til andre kanditater oppveier ikke dette, du har fortsatt stemt på en kandidat du ikke har tillit til. For noen år siden var jeg mitt partis mest strøkne kandidat. Klart jeg blei sur, men det innser jeg greit at jeg måtte tåle. Og jeg skjønner og hvorfor det skjedde – politiske forskjeller – jeg var for liberal i en del spørsmål der velgerne var svært konservative.

11.jan.2008 @ 14:16av Ellep

Ikke demokrati uten mulighet for å stryke.

12.jan.2008 @ 18:00av Sosialdemokrat

Jeg ser på meg selv som sosialdemokrat. Men jeg er skremt om Fredrik Mellems kommentar er Arbeiderpartiets syn på demokrati. Klart jeg som velger skal ha mulighet til å påvirke. Det er personer som velgers. Eidsvoldsmennene nevnte da ikke partier da de laget Grunnloven.

13.jan.2008 @ 01:09av Grain

Gi oss strykningsmulighetene tilbake!

Jeg reagerer spesielt på begrunnelsen at “strykning kan føre til en smalere rekruttering til lokalpolitikken”. Dette er typisk hjernespinn hos politikere som har lullet seg inn i sin egen verden.

Om det er noe som bidrar til den ensrettede broilerproduksjonen i politikken, så er det utsilingsmekanismene i partikadrenes nominasjonsmøter. La oss i det minste ÉN gang hvert 4. år få en mulighet til å bli kvitt noen av disse håpløse, udugelige hønsehodene!

13.jan.2008 @ 12:22av Partiene og listene ganske lukket – og hvem der

Systemet vårt er ganske lukket. Hos folk finnes mange meninger og sikkert sunne og gjennomtenkte. Men det er de som holder ut eller brøyter seg frem i partiene som blir vårt utøvende demokrati.

Noen misliker publisitet og ulike slags krysspress, mens andre dyrker eller fremelsker rollespillet, posisjonen og makten.

Endel stortingspolitikere virker ganske enfoldig, men de blir likso
m toppen på demokratiet likevel etterhvert som de blir vant til å prate og jabbe. Deres meninger tillegges mye vekt.

I kommunene er jo systemet likt, men der er politikerne i praksis overstyrt av administrasjoner og av lover og regler fra sentralt “hold”.

Mange politikere er med på å si Ja eller Nei til det “makta” bestemmer. Bak “kraftkommunenes” vedtak fantes folk med høyt intellektuelt nivå, men med lite mot til å SETTE SEG INN I SAKEN, altså mer eller mindre stemmekveg utdanning og intellekt til tross. Det gikk galt med deres godkjenning også.

Da skjønner vi at det lokale demokratiet etterhvert vil miste sin betydning og at løpet er lagt for lønnende “profesjonelle” politikere som både kan være “broilere” og partipersoner som har holdt ut eller har skaffet seg posisjoner gjennom læring av “spillereglene”

Det blir altså mindre og mindre demokratisk. For folk flest.

Nye media, internett osv. kan nok justere litt på dette, men grunnleggende tror jeg at vår tids politikere er på etterskudd mht. innsikt, beslutningsevne (personlig) og som ledere for samfunnsutviklingen.

Mye taler for at profesjonelle administratorer med en slags kontrollkomiteer valgt av “folket”, kan være like demokratisk som dagens system. Bare det lages trygge rammer for aktiviteten (følge lov og regel)

Politikk har blitt for innviklet for “folk” og ihvert fall for de dummeste av de politiske lederne. Derfor gjøres grove feil.

Så hva vi skal gjøre med demokratiene i en avansert verden med kjempestort faktum som endres seg hele tiden å forholde seg til, er et problem som noen smartinger burde se på.

Kanskje for å få opp deltakelsen fra folk flest i politisk virksomhet

15.jan.2008 @ 09:27av Øistein Mjærum

Tviler på at stortingsrepresentantene hadde godtatt en tilsvarende ordning for dem selv!

– 36,7 lissom

“36,7 lissom”, kom det plutselig fra statsminister Jens Stoltenberg etter at jeg hadde intervjuet ham om årets første partibarometer. Jeg ville ha Stoltenberg til å spå Arbeiderpartiets valgresultat i 2009.

stoltenberg1mai05Stoltenberg var i svært godt humør over målingen som viser at Arbeiderpartiet går frem med 2,3 prosentpoeng til32,7 prosent.

Høyre får derimot en smell med en tilbakegang på hele4,2 prosentpoeng til 14,1.

Et valg i dag ville ha sendt Erna Solberg ned på nivå med katastrofevalget i 2005 da bare 14,1 prosent av velgerne ga sin stemme til Høyre. Det er først og fremst mannlige velgere som svikter Høyre.Bakgrunnstallene viser at færre av Høyres tidligere velgere vil stemme på partiet. Samtidig mister Høyre igjen velgere som stemte på partiet i 2005 til Frp og Venstre. Den store tilbakegangen for partiet kom etter en svært god desembermåling og naturlig nok var ikke Erna Solberg særlig begeistret.

Ved en tilfeldighet er det ikke bare Høyres oppslutning som er akkurat det samme som i 2005-valget på denne målingen. Også Arbeiderpartiets 32,7 er det samme som velgerne ga dem for drøye to år siden. Arbeiderpartiet har denne gang forsynt seg godt av velgere under 30 år, og ville ved et valg i daghatt klart flere kvinner enn menn i sin velgerskare.

KrF-leder Dagfinn Høybråten har ikke sett like gode tall for sitt parti siden de siste målingene før det 2005-valget. Det var forøvrig det dårligste for KrF etter krigen. Dagens 7,8 prosent er en fremgang på 1,8 prosentpoeng fra desember. Og for første gang på svært lang tid viser bakgrunnstallene atdet er KrFs velgere som er mest lojale.

For ordens skyld, her er oppslutningen om alle partiene. Arbeiderpartiet 32,7 (+ 2,3), Frp 23,2 (+ 1,0), Høyre 14,1 (- 4,2), KrF 7,8 (+ 1,6), Sp 6,4 (- 0,2), SV 7,2 (+ 0,5),Venstre 6,0 (- 0,4), Rødt 1,6 (+ 0,1) og andre partier 0,9 (-0,2).

Dersom målingen hadde vært Stortingsvalg ville ikke regjeringspartiene fått flertall. De rødgrønne ville hatt 82 mandater i ryggen, mens opposisjonspartiene ville fått 87. Arbeiderpartiets gruppe ville bestått av60 mandater(- 1), Frp 42 (+ 4), Høyre 23 (som i dag), KrF 12 (+ 1), Sp 10 (- 1), Sv 12 (- 3), Venstre 10 (som i dag).

Men tilbake til “36,7 lissom”. Fleipen til Jens Stoltenberg varutgangspunktet for denne bloggposten. Heller ikke Erna Solberg vil sette noe mål for 2009-valget, bortsett fra at hun sier at Høyreskal gjøre det bedre enn dagens 14,1 prosent. Du kan se kveldens innslag her.

Torbjørn Jaglands 36,9 ser nesten ut til å ha virket foroppdragende.Politikernevegrer segi det lengste for å komme med tall når de blir spurt om målsetninger for fremtidige valg. Men hvem tror du vinnerdet neste Stortingsvalget?

09.jan.2008 @ 21:27av Torgeir

KrF kommer seg, og vil bli et ledende sentrumsparti igjen. Regjeringen blir felt, og Ap må gi opp sitt store prosjekt. KrF og Venstre avviser FrP, resultatet blir enten Ap mindretall eller en sentrumsregjering. Ettersom Ap har “tapt” valget går de av, og støtter en sentrumsregjering. Der er det kun Høybråten som kan bli statsminister – Sponheim er en vims og en ustabil fyr, og Haga er ikke samlende og dyktig nok. Gleder meg til 2009.

09.jan.2008 @ 22:17av Bulle

Å herregud! Er det virkelig mange brødhoder i dette landet som vurderer å stemme på de helsikkens kristen fundamentalistene? Jeg sjems av velgerne i dette hjerneløse landet (7,8%)

09.jan.2008 @ 22:21av Tussi

“Regjeringspartien fosser frem”??? Arbeiderpartiet 32,7 (+ 2,3), Sp 6,4 (- 0,2), SV 7,2 (+ 0,5).. Duverden for en foss! Ble nesten litt bekymra her, men saa leste jeg hele artikkelen….

09.jan.2008 @ 22:54av Erna hvem?

dama er jo ganske grå da, så det er vel ikke så rart at hun ikke akkurta er noen stemmemagnet.

10.jan.2008 @ 01:56av Arne Jostein

Jeg vet hvorfor Erna Solberg ikke har noen støtte her i Nord-Norge. Det er p.g.a. hennes arrogante vesen. Eksemplet er da hun i et såkalt samarbeid med Victor Normann fjernet feriepengeordningen fra ledighetstrygden. Undertegnede hører til de som har søkt på over tusen stillinger og som aldri
får noen som helst jobb. Årsaken er navnet mitt og min alder. Dette får bare Erna Solberg ta til etterretning og være innstilt på at jeg også har krav på inntekter uten at hun på noen måte skal kommentere hvordan jeg får dem.

10.jan.2008 @ 08:37av Programsekretariatet

Har utfordret deg før på å titte på andre målinger enn TV2 sine (kommunevalget burde jo være en god begrunnelse for å gjøre det). Denne gangen kunne det jo være interessant også å se på målingen hos BT: www.bt.no/innenriks/article474083.ece

Der viser man andre tall både for AP (ned) og Høyre (opp). Men jeg antar svaret ditt på denne kommentaren er som før
– at du forholder deg til TV2 egne målinger. Greit nok, men kanskje ikke kritisk journalistikk 🙂

10.jan.2008 @ 14:44av VamPus

Nå ble jeg innmari nysgjerrig på hva etternavnet til Arne Jostein er, siden det er et av kriteriene han ikke får seg jobb på.

Retten til feriepenger er knyttet til arbeidstakerbegrepet – det at man utfører arbeid i annens tjeneste, og er beregnet på grunnlag av lønn som er utbetalt i opptjeningsåret.

Kan Arne Jostein gi meg en intelligent forklaring på hvordan man tar seg “fri” fra å være arbeidsledig?

10.jan.2008 @ 18:50av Esquil

Hvordan tolker du svaret, husket Jens feil siste siffer og mente 36.9?

Skatt og moral

Er det dobbeltmoral når Gro Harlem Brundtland er nullskatteyter? Frp-formann Siv Jensen stilte i dag seg i spissen for kraftig kritikk mot den tidligere statsministeren.

Som følge av en skatteavtale mellom Frankrike og Norge har Harlem Brundtland ikke skattet til Norge. Partisekretær Martin Kolberg rykket i helgen ut med et forsvar, men i kveld fikk han svarpå tiltale fra Frp-formann Siv Jensen.

– Hadde det vært en statsminister fra et annet parti så hadde den moralske pekefingeren stått og dirret fra Ap, nå er de stille. Det viser at også Arbeiderpartifolk unngår å betale skatt om de kan, saJensen til TV 2-nyhetene.

For halvannet år siden var jeg til stede daArbeiderpartiet avduket et portrett av “landsmoderen”i sentralstyrerommet på Youngstovet. I dag anklages hum fordobbeltmoral.

– Rett og slett fordi hun gjennom mange år har bedt alle andre ta sitt ansvar og betale sin skatt nærmest med glede, så ender hun opp som nullskatteyter. Hunburde jo vite mer enn noen at også som pensjonist så betaler man skatt, hevder Frp–formann Siv Jensen..

Høyres nestleder Per-Kristian Foss er ikke like skarp i kritikken og peker på at det ikke er noe som tyder på at den tidligere statsministeren har handlet på tvers av regelverket. Men han er glad for at Harlem Brundtland nå vil melde flytting hjem til Norge.

– Hjertelig velkommen hjem til å betale skatt med glede. Det er et godt land å bo i, sier Høyres nestlederFoss til TV 2-nyhetene.

07.jan.2008 @ 21:24av Irritert på Siv

Ja, jeg er irritert på denne Siv Jensen som stadig vekk slenger med leppa. Men for en gangs skyld skal jeg kanskje være villig til innrømme at hun har et poeng. I denne saken har vår alles moder Gro dummet seg loddrett ut. Og hvorfor synes Stoltenberg at nullskatteyter Gro er bedre enn andre som betaler lite skatt? Jeg er selvkritisk sosialdemokrat i dag.

07.jan.2008 @ 22:04av Knut Johannessen – vox populi

Gro har ikke gjort noe ulovlig. Det er den store avstanden mellom liv og lære som gjør at det reageres. Og reaksjonene blir ikke mindre etter å ha lest intervjuet i dagens VG. Der beskriver Gro hvordan de har skattetilpasset seg til minste detalj og telt dager, for som Gro sier selv:

” Den regelen må mån passe på, det har hendt at noen i familien her hjemme har blitt frustrert: Kan dere ikke komme hjem til en bursdag, en konfirmasjon et cetera. Men samtidig har jeg hatt to temaer: Har jeg tid? Og det andre temaet: Hvor mange uker til kan vi bli i Norge?”

Det forteller at ønsket om å spare skatt har overgått behovet for å være sammen med familien.
Det kler et Arbeiderparti-ikon dårlig.

07.jan.2008 @ 23:19av KosKos

Vi er MANGE som har merket oss AP-folkas moralistiske pekefinger til mannen i gata gjennom tiår. De latterliggjør oss når vi drar til Sverige for å handle maten vår til under halvpris. NU djävlar får de steike i eget FETT. For feite det er de etter å ha skattet oss andre ihjel i snart 80 år. Og skaffet seg selv fordeler. Steik i eget fett AP……………..
Det er en sann fryd å se på. AP-koden er i hvertfall knekket – EN GANG FOR ALLE – Kolberg.

Norge likner mer og mer på Latin-Amerika på 50-tallet. Korrupt, korporativt/fascistisk og dynastisk. Smak på den dere i toppen av AP! Men dere leser ikke blogger/leserinnlegg. Det ligger nok langt under verdigheta.

08.jan.2008 @ 00:54av Skattebetaler

Jeg kan ikke annet enn å undre meg; Paret Brundland begynner nå å dra på åra og trenger vel litt ekstra sykehusopphold pga helsa. De har jo allerede – som noen har regnet ut – fått behandling ved norske sykehus til ca 1 mill.
Behandling i utlandet er jo kanskje i dyreste laget?
Er dette nok et sjakktrekk fra den kanten?

08.jan.2008 @ 01:33av nilsemann

Tenker Løset seg om, så kan det kanskje renne ham en tanke i hu om at Siv Jenssen kanskje synes at denne saken kom temmelig betimelig i forhold til FRPs egen “skattesak”? Hvis jeg var partiformann i FRP, så ville et hvert lite halmstrå være et halmstrå i disse dager. For øvrig synes jeg denne “Gro-saken” er dustet. MÅ alle norske statsministre vite om alle “smutthull” som finnes i de forskjellige lovene vi har? I klartekst: “Måtte Gro nødvendigvis vite at Nice er et skatteparadis for norske PENSJONISTER før hun flyttet dit”? Hva vet Carl I Hagen om skatteforholdene mellom Norge og Spania og hvilke spørsmål har Løset stilt i den forbindelse? Kan det være noen smutthull som gjør at Carl I har halve velgerskaren sin i Spania?

08.jan.2008 @ 08:24av

Gro bør vel kunne lese på skatteseddelen sin som oss andre. Eller er det for mye for langt av en tidligere norsk statsminister? Jeg husker hun snakka mye om skattemoral, men hennes egen er lik null. Gro kunne jo sagt til noen hjemme at hun var nullskatteyter. Men det er klart hun er vel som folk flest og vil ha litt penger sjøl. Og at hun ser ut til å ha urettmessig å ha utnytta sjukehus hjemme i tillegg? Landsmoder sa dem, nå ja jeg vet ikke lenger ….

08.jan.2008 @ 09:25av Nilsen

Nilsemann tar nok hele saken på kornet. Merkelig hvordan støynivået øker når “Ap-pampene” tabber seg ut. Løset og Siv Jensen er på pletten momentant, og det er ikke måte på hvor dobbelmoralistisk sosialister er. Selv støtter de imidlertid et parti som har en visepresident på Stortinget som er skattesnyter. Men det er vel en bagatell i de kretser…

08.jan.2008 @ 11:05av Kjetil Løset

Til Nilsen og Nilsemann. Denne bloggposten beskriver bare reaksjoner fra opposisjonen på Stortinget. Den er ikke uttrykk for noe syn eller mening fra min side. Når det gjrlder støvnivå rundt skattesaker er det nok ulike oppfatninger avhengig av hvem man spør.

Nilsemann peker på skatteavtaler med andre land i sin kommentar, det er selvsagt et poeng. Flere pensjonister i utlandet vil måtte betale skatt til Norge når de nye flate beskatningssystemet foreslått i statsbudsjettet trer i kraft.

Nye muligheter

Oljepengene strømmer inn, skatteinntektene er større enn noen trodde. Men mange oppgaver er fremdeles uløst. Regjeringen har flere utfordringer når de nå starter arbeidet med å lage budsjettet for valgåret 2009.

L?ve med sno
Blir oljeprisen like høy i hele år vil det gi den norske stat formidable ekstrainntekter. Selv en lavere oljepris vil gi mye penger i kassa. SSB regnet før helgen ut at det ikke er usannsynlig med drøyt 60 milliarder mer i inntekter for staten enn det finansdepartementet har antatt.

Like før jul foretok Stortinget den såkalte nysalderingen av statsbudsjettet. Tallene viste at staten hadde dratt inn over 50 milliarder mer enn de beregnet i statsbudsjettet, det meste i form av økte skatteinntekter. Men pengene kunne ikke brukes, derfor ble det såkalte oljekorrigerte budsjettunderskuddet redusert.

Det er ingen tvil om at Finansminister Kristin Halvorsen har en pengebinge som i større grad enn noen gang tidligere flommer over av penger. Men i følge Finansdepartementet må staten være varsomme med å bruke mer.

Den største utfordringen for Norge er ikke penger, men mangel på arbeidskraft. Det er både regjeringen og opposisjonspartene enige om. Bare halve arbeidsstokken er i arbeid. Partiene har ulike modeller for hvordan de ønsker å løse problemet, som de kaller en av de aller største utordringene fremover.

Selv om snøen har lagt seg på de to løvene utenfor Stortinget møtes politikerne igjen denne uken blant annet for å ta opp igjen klimaforhandlingene fra før jul. Med unntak av Frp, de ble ikke invitert av regjeringspartiene til forhandlinger om et bredt klimaforlik.

Denne uken skal Stortinget også behandle flere forslag om å endre Grunnloven. Særlig skaper forslaget om å endre paragraf 93 strid. Motstanderne mener det blir langt enklere å melde Norge inn i EU når kravet til hvor stort flertallet må være for å avgi suverenitet reduseres. Nei til EU har allerede varslet en protestmarkering utenfor Stortinget.

Nytt år betyr også nye muligheter, selv om arkene ikke er helt blanke litt over halvveis i en Stortingsperiode. Hvilke utfordringer mener du politikerne bør ta fatt på?

06.jan.2008 @ 16:43av Stemte Ap i 2005

Regjeringa kunne kanskje gjøre noe som folk oppfatta som bra, ikke bare fly rundt å ta ut goder til seg sjøl. Hva med å gjøre noe med skolen? Rart at det tok så mange år før Stoltenberg som sistem ann fikk øya opp for hvor elendig den er. Men det sier jo mest om hva han er opptatt av. Alt anna enn det som angår folk.

09.jan.2008 @ 22:56av

Kanskje alle politikerne burde love at de skal prøve å holde det de lover? Ville ikke det vært en god begynnelse?

Skattestriden

– Samme prosedyre som sist? – Samme prosedyre som alltid. Det nye året starter ganske forutsigbart der det gamle sluttet med strid om skatt.

Sandal

I nyttårshelgen så jeg Grevinnen og hovmesteren på dansk tv. Jeg vet ikke hvorfor, men svart-hvitt bildene kom tilbake på netthinnen da jeg åpnet dagens avis og leste at det igjen er skattestrid. Slike debatter kommer ofte rundt årsskiftet.

I dag er det Fagforbundets leder Jan Davidsen som krever at regjeringen går til valg på økte skatter. Han får støtte fra tidligere finansminister Per Kleppe. Dersom regjeringen ikke våger å øke skattene, vil de ikke kunne oppfylle andre valgløfter, sier Davidsen til Dagsavisen i dag.

Valgdagsmålingen TNS Gallup lagde for TV 2 ved Stortingsvalget i 2005 viste at personlig økonomi var den viktigste saken for menn. Ved et kommunevalg handler det lite om skatt, men også høstens valgdagsmåling viste at lommeboka var viktig for svært mange velgere.

Like før jul tok Arbeiderpartiets Svein Roald Hansen til orde for at skattene bør senkes. Han mener det blir veldig krevende dersom budskapet fra de rødgrønne i 2009 blir økte skatter.

Debatten frem mot neste Stortingsvalg er utvilsomt i gang. Skatter og avgifter kan nok en gang bli en viktig sak. Mener du skattenivået bør økes? Betaler du for mye i skatt eller er du villig til å betale mer?

03.jan.2008 @ 15:33av

Betaler mer enn nok, kan de ikke bruke pengene mer fornuftig da? Den rødgrønne pengebingen er jo så full at de ikke kan bruke alt de har en gang.

03.jan.2008 @ 18:03av

Aldri i verden. Flytter heller fra landet enn å betale mer skatt. Tenk om folk kunne beholde litt sjøl? Kanskje norsk næringsliv kunne fått til noe, men nei da…. Sosialisme i system.

03.jan.2008 @ 19:52av Kapitalismus

Noen som husker det sosialdemokratiske mantra fra slutten av 90 tallet? Noen som husker bakgrunnen for handlingsregelen og oljefondet. Skjøtt-Pedersen og Stoltenberg sa at pengene fra oljen hovedsakelig skulle gå til tre ting. 1. Infrastruktur 2. Forskning/Utdanning 3. Lavere skatter – alt for å sikre konkurransekraften i dette landet. Men heller enn å foreta lure investeringer smører man oljepengene på stadig større driftsutgitfer (velferdsutgifter).

Men for å ta en progressiv tilnærming. Hva med en vridning av skattesystemet? Fra rødt til grønt? Sett ned skatten på arbeid og kapital. Sett opp avgiftene på miljøforurensende aktivitet – jeg tror du får folk med HVIS DU VRIR skattene, men ikke hvis du øker skattene. Ellers hadde det selvsagt vært mest fornuftig med et flat skattesystem – med stort bunnfradrag.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.