Sykehuskøene vokser

Ventetidene for innleggelse ved ortopedisk senter på Ullevål sykehus i Oslo er mer enn tredoblet siden starten av 2004. Flere steder vokser sykehuskøene.

Ullevål sykehus skal spare nærmere 400 millioner i år. Det betyr blant annet færre senger på ortopedisk senter. Også andre sykehus er rammet av krav om innsparinger.

Lokalavisen Aften fortalte i går om Veronika Zaal som må vente halvannet år på å få operert ankelen. Hun er ute av stand til å jobbe, men er slett ikke alene om å stå i kø for å få behandling ved sykehusene i hovedstaden.

En oversikt i avisen viser at det ikke er mulig å få behandling for flere ordinære lidelser før det har gått et halvt år. Lengst er ventetiden ved ortopedisk senter på Ullevål universitetssykehus. Her må mange vente i opptil et å før de blir undersøkt av spesialist.

I Dagsavisen i dag tar tidligere LO-leder Gerd Liv Valla et oppgjør med regjeringens håndtering av sykehusøkonomien. Hun advarer statsminister Jens Stoltenberg og mener regjeringen kan miste flertallet ved neste valg dersom det ikke blir slutt på meldinger om nedbemanninger, stengte sykehusavdelinger og lange køer.

Samtidig med rapportene fra sykehus-Norge har det vært debatt om skattene bør økes. Den tidligere LO-lederen er blant dem som tar til orde for det. Det kan være verdt å minne om de økte skatteinntektene som staten fikk i fjor på vel 40 milliarder kroner.

Samlet viste den såkalte nysalderingen av statsbudsjettet at Finansminister Kristin Halvorsen i fjor tok inn 50 milliarder i ekstra inntekter som hun ikke hadde regnet med. Men pengene ble ikke brukt. I stedet reduserte regjeringen det oljekorrigerte budsjettunderskuddet ved å bruke tilsvarende mindre oljepenger.

Hva synes du om at helsekøene vokser, samtidig som inntektene strømmer inn i statskassa?

23.jan.2008 @ 10:44av Grain

I dette bildet må det ikke glemmes at denne regjeringen gjør hva den kan for å strupe privat sykehusdrift. Med ideologiske skylapper spenner de bein på institusjoner som kunne bidratt vesentlig til å avlaste sykehuskøene. Det er viktigere for dem at “alle er like” (unntatt Gro), og like dårlig stilte, enn at mennesker selv skal kunne velge å bruke av sine midler til å kjøpe helsetjenester fremfor å spenne pengene på Keno, Lotto og turer til Lanzarote.

De rødgrønne har et dypt og inderlig ønske om å gjøre oss til husmenn under den norske stat. Synd vi må vente helt til 2009 med å sparke dem ut. De kan helt sikkert få revet ned enda mye mer av samfunnkontrakten mellom Staten og borgerne innen den tid.

23.jan.2008 @ 12:15av Arild S. Johnsen

Historien om en måneferd

16. juli 1969 kl. 13:32 starter Apollo 11 sin ferd mot månen fra Cape Kennedy.

Landing på månen skjer som planlagt den 20. juli. 102 timer, 47 minutter og 11 sekund etter oppskytningen. Ingen person hadde vært der før, men likevel maktet man å beregne og planlegge når landingen skulle finne sted.

Nå, snart 40 år etter, er det ingen som vet når de kan “lande” i helsekøen, enten det gjelder MR-undersøkelse eller enkle ortopediske operasjoner, som beskrevet i artikkelen.

Etter 1969 har det kommet en rekke revolusjonerende oppfinnelser, bl.a. en rivende utvikling innen data, som burde muliggjort en “Månelanding” i helsevesenet.

Mens Jens snakker om månelanding innen CO2-problematikken, så svever over 200.000 pasienter i et univers uten å vite når de kan få lande.

Norge bruker nesten dobbelt så mange helsekroner pr. hode som Sverige.
Er vi dobbelt så gode?
Er det bare mer penger som kan løse alle problemer?

23.jan.2008 @ 17:43av Skuffet velger

Norsk helsevesen er en vits. Men så lenge vi har politikere som er mer opptatt av å prioritere alt annet enn helse, skole, politi og samferdsel (statens kjerneoppgaver) så blir det neppe bedre helelr. Nei, tving politikerne til å prøve samfunnet, slipp dem ut av regjeringskvartalet det er snart vår ;-).

23.jan.2008 @ 23:08av Lene Johansen

Spennende at du tar tak i denne debatten Kjetil, for det er mange problemstillinger her.

Et av problemene er at politikerne er så opptatt av å bruke våre penger på å bygge flashy ettermæler. De fleste er opptatt av å bygge nytt, men få er opptatt av å vedlikeholde det vi har. Det er ikke så sexy som nye flyplasser, reinskog, og gigantiske bidragsprosjekter i utlandet som man får nye inflytelsesrike venner av å gjøre.