Spør en politiker

Politikerne kappes om å være best på nett. Politisk reklame er forbudt på tv, men det er nettopp video som dominerer når politikerne skal kapre din stemme på nett.

image167
På videotjenesten 2Play kan du laste opp din video, enten du er politiker eller bare du har en mening om politikerne enten der du bor eller de mest kjente tv-politikerne. Her kan du se et knippe lokalpolitikere som kjemper om din stemme ved hjelp av videoinnslag de selv har laget.

Dersom du ønsker å stille politikerne spørsmål kan du også gjøre det på 2Play. Kanskje kommer nettopp ditt spørsmål til å bli brukt av oss i valgkampen. Ikke brenn inne med noe du mener politikerne bør svare på, men send inn ditt videospørsmål til oss i TV 2 nå.

Makten og æren

Politisk mord eller tilfeldig dødsfall? Dette er det mest interessante spørsmålet Johan J. Jakobsen stiller i biografien om den tidligere Bondepartiformannen og statsråden Nils Trædal.

Trædal døde etter et uforklarlig dødsfall fra et vindu i Holtegaten 30 i Oslo i 1948. Da var han en av parlamentarikerne som nøt stor respekt på Stortinget. I over 60 år har det vært skjult hva som skjedde med Trædal. Johan J. Jakobsen mener å ha svaret i biografien.

Sier du navnet Nils Trædal vil svært mange på Stortinget trekke på skuldrene og ikke ha noen anelse om hvem du snakker om. I 1927 dukket navnet hans opp på lister over aktuelle statsrådsemner i Bondepartiet og i 1931 ble han kirkeminister i Kolstad-regjeringen etter at regjeringen Mowickel ble felt på Denofa Lilleborg-saken.

I boken berører Johan J. Jakobsen også Hunseid-regjeringen, der Vidkun Quisling var den mest omtalte politiker og forsøkene på å danne en nasjonal blokk i politikken, som strandet på den politiske avstanden mellom NS og Bondepartiet. Han omtaler også Kriseforliket. Slik sett er Makten og æren mer enn en biografi, den er en bok som handler om noen av de vanskelige årene i Senterpartiets historie.

Siste del av boken er interessant etterkrigshistorie. Nils Trædal ble valgt til gruppeformann for Bondepartiet etter krigen. Hans dristigste politiske handling var kanskje kritikken mot grunnlaget for og gjennomføringen av rettsoppgjøret etter krigen. “Skulle føremålet vera å gjere Noreg til ein kyrkjegard, før vi kunne ta til med landet si frelse, eller skulle vi ta til på toppen?”, sa Trædal som var opprørt: “Lat disse mange småsynderar få ein sjanse”, sa han.

Noe langt politisk etterkrigsliv fikk imidlertid ikke Nils Trædal. 12. desember 1948 ble han funnet død i bakgården i Holtegaten 30, hvor et vindu mellom 2. og 3. etasje stod åpent. Makten og Æren er en velskrevet biografi, ført i pennen av den tidligere Senterpartitoppen Johan J. Jakobsen.

Ny Tid

Den tidligere SV-avisen har fått nye eiere. I siste nummer markeres en Ny Tid. Oppslaget viser ledelsen i Fremskrittspartiets Ungdom under tittelen Framtidas ledere.

image174Det var nok flere enn SV’eren Stian Oen som hadde litt problemer med morgenkaffen da de plukket opp magasinet Ny Tid fra postkassen eller dørmatta.

Over sju sider fortelles historien om FpUs skolering av ungdommen på høyresiden, en side brukes på AUF og noen linjer på de andre ungdomspartienes skolering før valgkampen. Nå er det rett nok FpU som bruker mest ressurser på skolering, nær en million kroner, mer enn f.eks. Unge Venstre har å rutte med i år.

At den tidligere SV-avisen, som nå oppgir at den er en politisk uavhengig ukeavis skulle fremstille Fremskrittspartiets Ungdom som framtidas ledere var det nok få i SV som hadde ventet seg. Så spørs det om de fortsatt støtter opp om Ny Tid eller om redaktør Martine Aurdal mister mange trofaste lesere?

06.aug.2007 @ 16:01av Petter

Hvis artikkelen i Ny Tid er på syv sider, er dette sannsynligvis ikke hele artikkelen:
www.nytid.no
Kanskje inngår dette også:
www.nytid.no
Er det noe annet som ikke er lagt ut på Internett? For øvrig interessant lese at nesten alle sentralt i FpU har høyere utdannelse eller planer om det. Dette er jo så langt som man komme fra den tradisjonelle Frp-kulturen. Man får bare håpe at dette også fører til at fremtidens Frp blir mer ideologisk bevisst. Siv Jensen kaller Frp et liberalistisk parti, men faktum er at det i dag er et sosialdemokratisk parti som vil kutte i statens inntekter og øke statens utgifter. Det er nødvendig med liberalistisk opposisjon på Stortinget, og det har vi ikke i dag. Jeg er ikke liberalist, men jeg mener det er viktig for debatten å ha et parti på Stortinget som utfordrer det regjerende synet på statens rolle. Illustrerende er den unisone enighet (selv om media vinkler det annerledes) blant alle partiene på Stortinget i opsjonssaken i Hydro.

06.aug.2007 @ 20:33av KB Vinje

Les hele artikkelen!
Artikkelen er fra sommerleirene til SU, AUF og FrPU – og det er samlet sett at disse ‘broilerne’ blir omtalt som framtidas ledere.
At bilde er FrPU’ere er en god oppmerksomhetsjager.

Må lære gangetabellen

Var det ikke noe som het 15-gangen da vi gikk på skolen? I alle fall er det den regjeringen nå må lære seg, dersom politikerne mener alvor med tankene om å lage høyhastighetstog i Norge.

image173
SVs nestleder Audun Lysbakken skrev en kronikk i Klassekampen før helgen, hvor han argumenterte varmt for høyhastighetstog i Norge. Det meste av jernbanenettet i Norge er slik det ble bygget for hundre år siden, og Lysbakken mener Norge må sørge for å komme etter resten av Europa og ikke bli stående igjen på perrongen.

Regjeringen slår seg på brystet og skyter av at den satser knallhardt på jernbane. Realiteten er at det i årets statsbudsjett blir bevilget 2,2 milliarder kroner til investeringer i jernbanenettet. I 2004 ble det brukt 1,86 mrd. bevilgningene har altså økt noe, men dette er peanøtter dersom det skal bygges høyhastighetstog.

Tidligere i sommer skrev jeg en bloggpost da den pensjonerte sosialøkonomen Didrik Seip la frem sine kalkyler for hva han mener høyhastighetstog vil koste. 33 milliarder var hans prislapp for strekningen Oslo-Bergen og 25 milliarder for Oslo-Stavanger. Politikerne må altså frem med kuleramma. Bare for en strekning som Oslo-Bergen må de bruke 15-gangen på investeringsbudsjettet. Og da er det ikke en krone igjen til andre investeringer. Om kalkylene er gode nok skal ikke jeg ta stilling til, men det koster nær tre milliarder med dobbeltspor mellom Lysaker og Sandvika i Akershus.

I tillegg må det investeres i nytt materiell, og dersom det er NSB som skal drive nye høyhastighetstog i Norge trenger de trolig økte overføringer fra staten.

Det er et tankekors at regjeringen som snakker så varmt om å satse på jernbanen benyttet anledningen i revidert nasjonalbudsjett til å melke jernbanen maksimalt. Fordi NSB klarte å tjene penger, forsyner likegodt finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen seg i år med 380 millioner utbytte-kroner. Dette er penger som helt sikkert kunne vært brukt til investeringer som hadde kommet de reisende til gode.

Da regjeringens utbyttekrav ble kjent, forsøkte jeg å spørre samferdselsministeren om dette var å satse på jernbanen. Det likte hun dårlig. NSBs informasjonsavdeling opplyste at selskapet ikke ville svare på hva de mente om regjeringens rekordhøye uttak av utbytte.

Dersom det skal være realisme i høyhastighetstog i Norge, må det en grunnleggende holdningsending til i alle politiske partier. I tillegg må politikerne lære seg å bruke 15-gangen på investeringsbudsjettet. Minst…

Synes du det er en god ide med høyhastighetstog i Norge selv om det vil koste mye, eller er dette noe vi ikke bør bruke penger på?

05.aug.2007 @ 14:33av Ketil

Dette viser hvor korttenkte enkelte politikere er, og hvor fjerne de er fra det virkelige liv. Jernbane var et flott alternativ til hest og kjerre. Men idag ,neppe. Flytoget går nå i balanse, men så er også belegget stort. Dersom Sv tror at det vil gå stappfulle tog f.eks Oslo/Bergen flere ganger om dagen, helst hver 1/2 time for å dekke investeringen, ja da blir jeg svært engstelig når disse har regjeringsmakt. Dessuten er tog ikke særlig energivennlig. Det koster energi å flytte 1 tonn enten det går på vei eller bane. Alle kan se at et tog er tungt. Det er forferdelig mange tonn å flytte på, det forbruker enormt med energi enten det er kullfyrt strøm fra utlandet eller diesel. Veinettet må opprettholdes uansett. Hvorfor skal et energislukende nesten tomt tog kjøre parallelt med veien når denne må være der allikevel. En moderne vei f.eks Oslo/Bergen vil få reisetiden ned i 3 timer og redusere ulykkene kraftig.
Denne veien må vi ha uansett. Da er det enda færre som vil kjøre tog. Stikk fingeren i jorda!

05.aug.2007 @ 14:50av Kjetil

Nå er det jo ikke bare SV som snakker om høyhastighetstog. Høyre vedtok for eksempel på sitt landsmøte at de ønsket dette. Også flere andre partier snakker varmt om høyhastighetstog nå, i motsetning til for noen få år siden.

05.aug.2007 @ 15:01av Morten

Her tror jeg man må skille mellom det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt og det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Høyhastighetstog vil isolert sett kanskje ikke være en enorm inntektskilde bedriftsøkonomisk sett, men hvis man ser på hva samfunnet kan tjene på dette som helhet så tror jeg regnestykket blir seende annerledes ut. Miljø, mobilitet, mindre press på byområder osv.
Norske politikere er skummelt redde for å diskutere store samfunnsmessige prosjekter. Jernbanen kostet sitt i sin tid, men ble likevel bygget. I dag er det dessverre sånn at samfunnsøkonomene har satt sin preg på all politisk tenkning – det har kvalt det meste av det som før ble kalt for politiske visjoner.

05.aug.2007 @ 19:21av Oliver

Nå er det ikke bare NSB som betalte utbytte til staten, men også Flytoget gjorde dette i år. Og jeg som trodde at de rød/grønne mente utbytte var en uting som de rike kunne holde på med.

05.aug.2007 @ 19:40av Kyrre

Etter å ha tatt masse tog i andre land i Europa er det ingen tvil om at Norge henger langt etter når det gjelder jernbane. Både hastighet, komfort og kapasitet er håpløst her i landet sammenlignet med andre land, og vi behøver ikke dra lenger enn til Sverige og Danmark for det. Nedover i Europa er en VANLIG linje definert som en linje med dobbeltspor der togene kan kjøre opp mot 200 kilometer i timen. I Norge gjelder dette stort sett bare Gardermobanen. Ellers er det enkeltspor og svært lave hastigheter. Høyhastighetsbaner er derimot spesielle strekninger med hastigheter over 200 km/T som nå er satsingsområde for EU.
Jeg synes man kan begynne å ruste opp de banene som er her i landet til VANLIG standard før man begynner å tenke på virkelige høyhastighetsbaner. 200 km/t og dobbeltspor i 2012 vil bety veldig mye mer for passasjerene som faktisk bruker toget enn å se et tog forsvinne forbi i 350 km/t i 2024.
Dessuten så kan man jo starte med å sette inn ordentlige materiell eller hva med å kjøre TOG og ikke buss. Fra Grenland (100 000 mennesker) må du idag først sette deg på en buss for å bytte til et togsett som ser ut som det ikke er vasket siden slutten av 70-tallet, som attpåtil koster mer enn ekspressbuss som bruker mye kortere tid. Det koster ikke milliarder å fikse!

06.aug.2007 @ 09:01av Roar

Helt enig at man må skille mellom bedri
ftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det vil nok aldri bli noe stor gullgruve i Norge. Men tenk deg 3 timer til Bergen fra Oslo sentrum, slippe å stå på flytåget opp til Gardermoen, uten å stresse i sikkerhetskontrollkø for å være redd for å ikke rekke flyet, ei heller å sjekke e-post eller surfe på nett…. På toget kan man gjøre alt dette uten stress hele veien samtidig som man får med seg masse flott natur…. Nei, 15 gangen har vi råd til i dette landet

Kaos etter opsjoner

Det er vel ikke mange som unner Hydrosjef Eivind Reiten opsjonspakken, kanskje bortsett fra folk som drømmer om å kunne realisere en like gunstig avtale.

image172
Det som egentlig har vært en sommer full av agurker i riksavisene, er preget av god lokalpolitisk debatt i mange av landets lokalaviser. Der har de ikke ofret så veldig stor spalteplass på det som har blitt sommerens store næringslivsthriller – Hydrotoppenes opsjoner og regjeringens håndtering av dem.

I går hasteinnkalte næringsminister Dag Terje Andersen til pressekonferanse klokken 18.15. Det er sjelden på en fredag. Han skulle fortelle at regjeringen har fått to helt ulike vurderinger av opsjonssaken fra to toppskodde advokatfirmaer. Altså fikk han en konklusjon han ønsket og en han ikke ønsket.

Jeg befant meg i nærheten av regjeringskvartalet da Andersen hasteinnkalte mediene fredag kveld. En garvet Stortingspolitiker var i nærheten og han trodde regjeringen enten skulle kaste Hydrostyret eller offentliggjøre en avtale med Eivind Reiten om at han skulle frasi seg deler av opsjonsgevinsten, da de valgte å innkalle til pressekonferanse så sent en fredag ettermiddag. – Og så ble det bare mer kaos, sa han hoderystende.

Nå virker de som om regjeringen har bestemt seg for å kaste styreleder Jan Reinås, men de juridiske betenkningene regjeringen fikk på bordet i går ettermiddag ga de rødgrønne hodebry og den tidligere tømmerhoggeren og partisekretæren Dag Terje Andersen uttrykte da også at dette var veldig, veldig spesielt.

Den rødgrønne regjeringen varslet da den tiltrådte at den ikke likte opsjoner og at det skulle bli slutt på det. Så skjedde det egentlig ganske lite. Regjeringen kunne for eksempel gjennom statens representanter i ulike styrer ha gått inn i reforhandlinger av avtalene som finnes.

Ingen tall rundt Hydroopsjonene er holdt hemmelig. Regjeringen og næringsdepartementet fikk informasjon på generalforsamlingen 8. mai. Siden har næringsministeren og statsministeren blitt muntlig orientert om hvordan Hydro planla å avvikle opsjonsordningen. Men regjeringen unnlot å fortelle statens representanter at de burde si nei og gå inn for reforhandling av avtalene.

Det er liten tvil om at regjeringen kunne unngått en offentlig skittentøyvask ved inngangen til valgkampen, om de hadde gjort som de lovet da de tiltrådte. Men slik saken ser ut i øyeblikket kan det virke som om regjeringen ikke har gjort så mye, før saken eksploderte midt mellom agurkene i riksavisene i sommer.

Hva mener du om de rødgrønnes håndtering av opsjonsavtalene? Er næringsminister Dag Terje Andersen svekket, eller tror du han vil komme ut av opsjonssaken uten politiske skrammer? Bør styreleder Jan Reinås få sparken og bør Eivind Reiten beholde opsjonsmillionene sine?

04.aug.2007 @ 13:47av andersO

reiten kommer til å få beholde sine millioner. det er umulig for de rødgrønne å hindre det, da blir det rettsaker som de garantert taper.
Det blir jo forandringer uansett ved Statoil/Hydro fusjonen, så da gir vel Reinås seg etter det.
skjer vel ingen ting med regjeringen, det er jo ikke første gangen dette skjer, at man lager sak ut av noe som kunne vært gjort noe med på forhånd, husker jo i fjor med telenoropsjonene..
En ting som jeg virkelig håper er at denne Rikke Lind får så hatten passer, for å lyve til det norske folk som hun har gjort, burde være straffbart, men det skjer vel ikke det heller.

04.aug.2007 @ 15:25av Kjartan

Her kunne regjeringen spart seg for mye bråk ved å ikke lage storm i vannglass. De er dreneringens feil at saken har blitt så stor. Det bør få konsekvenser for næringsministeren eller i det minste Drikke Blind. Så får vi se hva som skjer, 210 millioner er egentlig småpenger for et så stort selskap som Hydro. Staten tar vel også omtrent halvparten tilbake i skatt så de har ingenting å grine etter. De kunne bare skyldt på den forrige regjeringen som la premissene så hadde de vært fri, men når de er så dumme håper jeg at de taper masse oppslutning slik at vi blir kvitt disse bakstreverne…

04.aug.2007 @ 16:14av andersO

re kjartan….
du må huske at det var den forrige stoltenbergregjeringa som la premissene, avtalen ble inngått allerede i 2001, da stoltenberg fortsatt var statsminister

05.aug.2007 @ 11:59av Peter S. Gitmark

Jeg er tilhenger av opsjoner. Opsjoner er bra! Opsjoner belønner ledere som øker selskapets verdi og dermed trygger arbeidsplasser, skaper verdier for eierne og sikrere skatteinntekter til fellesskapet. Opsjoner bidrar også til å lokke de aller beste lederne inn i sentrale stillinger, gjør det lettere å holde ansatte og ledere i bedriften og belønner verdiskaping. Jeg må også legge til at jeg er tilhenger av opsjonsprogram for alle ansatte, ikke bare ledelsen.

Tallkrangel

Senterungdommens leder beskylder AUF før løgn. AUF svarer på påstanden. Ja, det nærmer seg valg.

I formiddag leste jeg bloggen til Senterungdommens leder, Erlend Fuglum der han beskylder AUF for regelrett løgn når de hevder at Arbeiderpartiet har flest unge kandidater på sine valglister. Påstanden ble fremsatt i bloggen til AUF sin nestleder Eskil Pedersen.

Senterpartiet har nemlig 12 ungdomskandidater mer enn Arbeiderpartiet, har Fuglum funnet ut, og skyter med kanon mot regjeringspartneren. AUFs nestleder parerer, og svarer med at han tror de får inn flere unge i kommunestyrene, men ser frem til samarbeid.

Opphavet til tallkrangelen er vel Statistisk Sentralbyrå. For første gang er det samlet inn personopplysninger om alle kandidatene, og laget statistikk av det. Og man kan jo som kjent lese statistikk slik man vil. Ja, det er tydelig at valgkampen er i gang, kanskje særlig når vi ser på ungdomspartiene.

06.aug.2007 @ 09:55av Morten

Det verken broilerungdommen i SUL eller AUF klarer å oppfatte er at politikk handler om så mye mer enn antall folk under 30 år på partiets kommunestyrelister. For en trist og gørrkjedelig måte å se på politikk.

På rett vei?

– Vi er på rett vei, slo statssekretær Rigmor Aaserud i Helse- og omsorgsdepartementet fast på radio i dag tidlig. Sannheten er at 20.000 flere står i kø for behandling ved norske sykehus, og køene vil vokse.

image171
I sommer sa direktøren i Sosial- og helsedirektoratet Bjørn Inge Larsen at det henvises flere pasienter til sykehusene enn det som behandles. Ferske tall fra Norsk pasientregister viser at antall nordmenn på ventelister for utredning og behandling ved våre sykehus er økende.

I løpet av de fire første månedene i år sto 210.481 på venteliste ved norske sykehus. Tilsvarende antall i samme periode i 2005 var 197.551 og 190.616 personer i 2006. Det betyr at 20.000 flere venter nå enn for ett år siden.

Den rødgrønne regjeringen har valgt å redusere kjøp av sykehustjenester fra private, dette kan være en av årsakene til at flere pasienter nå står i kø og venter på behandling.

Det har blitt meg fortalt at de private helseinstitusjonene har nok ledig kapasitet til å kunne avvikle ventelistene i løpet av et halvt år. Det betyr i så fall at regjeringen kan sørge for at nesten ingen står i venteliste når Jens Stoltenberg holder sin nyttårstale 1. januar.

Mener du regjeringen bør sørge for at folk får behandling, uansett om det er offentlige eller private som utfører den, eller er det viktig at folk får behandling ved offentlige sykehus? Hva mener du om at over 210.000 personer står på venteliste i Norge?

03.aug.2007 @ 13:56av Stian

Jeg synes det blir nokså vanskelig å bruke tallene i bloggsaken som utgangspunkt, når du ikke samtidig opplyser om hvor mange behandlingsdøgn det var i de samme periodene som du viser til. Etterspørselen etter helsetjenester i samfunnet er etter hva jeg har forstått sterkt økende. Det kan innebære at køene øker selv om også behandlingskapasiteten øker, uten at jeg vet om det er dette som er tilfellet.

03.aug.2007 @ 15:04av Vidar N

Blir frustrert når det ser ut som om ideologi er viktigere enn pasientene.
Vil tro at de aller fleste pasienter vil være enig med meg i at det er viktigere å bli behandlet, enn hvor de som behandler er ansatt. For egen del må jeg si det er meg likegyldig om legen jeg snakker med er privat eller offentlig ansatt, all den tid han innehar den kompetansen som trengs.
På den annen side er det jo en fordel for de av oss som kan kjøpe oss forbi køene.

06.aug.2007 @ 14:42av Rune G

Det viktigste for de rødgrønne er IKKE pasientene, men at jobben kun utføres av offenltig ansatte – og helst LO medlemmer.
Høyre og de borgerlige partiene er opptatt av kvalitet i omsorgen, først og frem på vegen av brukerne. Hvem som gjør jobben er underordnet, så lenge jobben blir gjort!

Vil se din mening

Nå kan din mening komme på TV 2. Du kan i første omgang lage din egen video og fortelle hva du mener om politikerne der du bor.

image167
Her er et eksempel fra Trondheim foran lokalvalget. Vi i TV 2 er selvsagt interessert i å finne ut hva som er viktig akkurat der du bor. Det er derfor vi gir deg muligheten til å sende oss din valgvideo. Her ser du hvordan du kan gjøre det.

I sommer har vi sett at et amerikansk fjernsynsselskap lot seerne stille videospørsmål til politikerne. Den samme muligheten kan du få, om du bruker TV 2s nye tjeneste Play. Bare klikk deg inn og send oss din video.

Her kan du blant annet se ordførerkandidaten til Oslo Arbeiderparti, Frp-ordføreren i Austevoll kommune, listetoppen til Rauma Venstre, Vidar Lande fra Kongsberg Ap og Tønsberg Høyres ordførerkandidat.

Politikerspirer

Ungdom strømmer til de politiske partiene. Flere av dem opplever rekordvekst i antall medlemmer, og har forboblet medlemstallene på fire år.

Samlet har de politiske ungdomspartiene økt sin medlemsmasse med 45 prosent fra 2003 til i dag. Fremskrittspartiets Ungdom, Kristelig Folkepartis Ungdom og Unge Venstre kan alle skryte av at de har fordoblet medlemstallet.

Forsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning sier til Nationen at økt politisk interesse er en av forklaringene på at stadig flere unge melder seg inn i et parti.

Lederen av Sosialistisk Ungdom Kirsti Bergstø mener ungdom er langt mer opptatt av politikk enn hva mange tror, og begrunner det med at de er opptatt av veivalg i hverdagen, som øvingslokaler til band eller fotballbaner der de bor.

Men selv om medlemsmassen til ungdomspartiene vokser viser de siste årenes valgundersøkelser at valgdeltagelsen blant ungdom er lavere enn blant eldre. Også et gjennomsnitt av partibarometrene viser at det er færre unge som oppgir partipreferanse og er sikre på at de vil stemme ved valg.

Det er derfor grunn til å spørre om det er økt engasjement som fører til at flere unge melder seg inn i partiene eller om det kan finnes andre forklaringer. Kanskje er forklaringen at partiene er mer aktive på vervefronten enn de har vært de siste årene? Hva tror du er årsaken til at de fleste ungdomspartiene har fått flere medlemmer?

01.aug.2007 @ 10:56av Kjartan

Dessverre er den eneste grunnen til å melde seg inn i et parti å få en stemme for hvem som skal stå på valglistene. Vanlige velgere har dessverre ingenting de skulle ha sagt. Partiene flytter rundt på folk for å få sine egne på sikre plasser samme hvilket fylke de egentlig tilhører. Dette får velgerne til å miste enda mer respekt for partiene. Den nye kandidaten driter normalt i hva velgerne i fylket hans mener, men kan velgerne gjøre noe med det?
Dessverre ser vi også at de fleste politikere i dag ikke har noe vanlig yrkeserfaring og knapt nok utdannelse. De melder seg inn i partiene og ser på det som veien til makt. Dette gjør politikere til en ensartet og sær gruppe som egentlig ikke vet noenting. Jeg er ganske lei av broilerne til partiene som f.eks Giske som må være noe av det mest maktkåte menneske som finnes i Norge etter Bondevik. Det er synd at velgerne ikke direkte kan gjøre noe med dette, men må leve med overformynderiet til partiene…

01.aug.2007 @ 11:13av Tor

De drømmer vel om å få en “kjendisjobb”. Kan du ikke bli popstjerne, programleder eller glamourstjerne er det bare å bli politiker. Du kan nå toppen uten skolegang, bare du vet å sno deg.

01.aug.2007 @ 11:19av Torbjørn Røe Isaksen

Kjetil, dessverre er saken i Nationen i dag bare sprøyt. Blant annet er tallene for Unge Høyre ren bløff, og skyldes slurv. Jeg har forklart hvorfor her: torbjorn.ungehoyre.no/1185958975_feilinformasjon.html
Hvordan har så Nationen driti seg ut? Jo, ved å gjøre to generaltabber:
1. Alle ungdomspartier har både registrerte og betalende medlemmer. I 2006 hadde UH 2039 BETALENDE medlemmer, og vi ble større enn på ti år (og så vidt jeg vet større enn de andre ungdomspartiene med unntak av AUF). Nationen hadde sammenlignet registrerte medlemmer med betalende. Høl i hodet. Jeg skal ikke avsløre de andre partienes antall betalende medlemmer, men for å si det slik så er det i hvert fall ingen av de ikke – sosialistiske ungdomspartiene som er større enn Unge Høyre.
2. Nationen har brukt Unge Høyres halvårstall for betalende medlemmer i år og i fjor. I august i fjor hadde Unge Høyre 1527 betalende medlemmer – når året var omme hadde 2039 betalt. I august i år ligger vi allerede 30 over fjoråret, det vil si at med litt innsats får vi økning i medlemstallet også i år. Og da blir vi igjen nest størst (forbehold: har ikke sett nøyaktige tall fra SU), eller i hvert fall definitivt størst på ikke- sosialistisk side.
Den nye, korrigerte pressemeldingen fra eks. ANB er også sannsynligvis feil. Hvorfor det? Jo, fordi antallet betalende medlemmer er det eneste håndfaste man har å forholde seg til. Et ungdomsparti kan ha tusenvis av navn på listen, og antallet vil avhenge er praksis for når medlemmer strykes (i UH strykes du hvis du ikke betaler tre år på rad). MEN et ungdomsparti har bare et fast antall betalende hvert år, og det vil ikke forundre meg om Nationen faktisk fant en liten nedgang hos flere ungdomspartier om de sammenlignet antall betalende i 2005 med 2006…. Det ville selvfølgelig vært godt nytt om ungdom strømmet til ungdomspartiene. Dessverre er det nok ikke sant (selv om, nok en gang, Unge Høyre ble større enn på ti år i fjor og hadde 2039 betalende medlemmer).

01.aug.2007 @ 11:40av Kjetil

Hei, Thorbjørn.
Har korrigert bloggen med hensyn til Unge Høyres medlemstall. Tok Nationens tall for god fisk, men dersom de har blandet ulike tallstørrelser ser jeg klart innvendingen din.
Spørsmålet jeg reiste i bloggposten står imidlertid ved lag: Tror du det er økt engasjement som fører til at flere unge melder seg inn i partiene eller om det kan finnes andre forklaringer. Kanskje er forklaringen at partiene er mer aktive på vervefronten enn de har vært de siste årene? Hva tror du er årsaken til at de fleste ungdomspartiene har fått flere medlemmer?

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.