Eit vegnett til besvær

Er du mellom dei som står i kø på ein Europaveg med fire felt kvar dag har du kanskje ikkje sans for dei som snakker om vegane i distriktet. Men høyr på følgande historie:

image165

“Eg vart som innflyttar like fortøna over vegtilhøva i Sogn og Fjordane som eg tenkjer misjonærane vert når dei kjem til afrikanske landsbyar med manglande helsestell, mangelsjukdomar, fråver av skuler og elendig vegstandard?”. Dei sterke orda er henta frå eit leserbrev i avisa Firda (den største i Sogn og Fjordane).

Det er lite som engasjerer meir enn vegstandard når du reiser rundt i Noreg. Alle har ein strekning dei ser trong for å gjere noko med. I eit fylke som Sogn og Fjordane har dei ikkje mange kollektivløysingar som kan erstatte bilen.

“I byrjinga kneip eg att augo når eg møtte bilar. Eg haldt pusten og venta på smellen. Då den aldri kom lærte eg at den kvite stripa er veiledande. Og at grøfta er til for å brukast?”, skriv kvinna som meiner ho er bilist i eit trafikalt u-land, med livet som innsats kvar dag.

Innlegget i Firda har eg klippa ut. Det er ei skildring av kvardagen til eit einskildmenneske i heimfylket til samferdsleminister Liv Signe Navarsete. Skildringa er ikke unik, svært mange opplever vegnettet på denne måten.

TV 2 har tidligare sett søkelyset på vegnettet vårt. I følge styresmaktene ville det ta 70 år å sette i strand vegnettet med dei løyvingane politikerane meiner er rett nivå.

Samferdsle kjem nok ein gong til å bli ein av dei debattane som engasjerer folk i valkampen. Lokalavisene er fulle av innlegg frå folk som meiner dei treng betre veg, samstundes som kollektivtrafikken treng nye investeringar i byane.

Kva meiner du om vegstandarden i Noreg? Har du ei historie om ein veg, kan du sende meg ein straumpost på kjetil.loset@tv2.no eller skrive eit innlegg her.

30.jul.2007 @ 18:11av vestlending

Alle oslofolk bør ta seg en tur og se på veger som kunne glidd rett inn på historisk museum. Hvor ble det av løftene til samferdselsministeren fra Senterpartiet foran forrige valg?

30.jul.2007 @ 20:39av Vidar N

Vet dette eksempelet er brukt før, men strekken Oslo Lillehammer er ca like langt som Stavanger Bergen. Stavanger Bergen tar ca dobbelt så lang tid, og har større utlegg i ferje/bompenger enn Oslo/Lillehammer.
Det er et vanvittig behov for veiutbygging over hele Norge. Men siden vi skal kjøre kollektivt er det ingen som vil bevilge penger. Enda en sak hvor en kan gjemme seg bak miljøbløffen.

30.jul.2007 @ 21:01av Kjetil

nå vil jo brukerbetalingen bli utjevnet når regjeringen klipper snora for de mye bomstasjonene mellom Gardermoen og Hamar (som beskrevet i tidligere post på bloggen). Men det var kanskje ikke en slik utjevning du tenkte på?

30.jul.2007 @ 21:14av jøran mienna

Det er en skamm at Norge et av verdens rikeste land har den stnderen på veinettet som vi har i dag.Skam dere dumme politikere! Det er jo bare et jævla lappverk.Smale svingete veier som er livsfarlig.Hva koster ikke dette samfunnet med alle skader og dødsfall? Bergen.

30.jul.2007 @ 21:20av Jøran.

Jeg glemte å spørre om hvor alle pengene som staten tar inn på veiavgifter og andre avgifter de tar inn på biler og bilbruk?

30.jul.2007 @ 22:04av Kjetil

Jøran, standardsvaret fra finansdepartementet på ditt spørsmål er at dette er avgifter som finansierer en lang rekke offentlige tilbud. Jeg har i en reportasje for et drøyt år siden vist differansen mellom inntekter fra bil og hva staten bruker på vegbygging. Spørsmålet ditt kommer helt sikkert politikerne til å få også i årets valgkamp.

31.jul.2007 @ 12:30av fotgjenger syklist og billist

vestlending:
“alle oslofolk bør…”. Lenge siden du var i hovedstaden og oppdaget at halvparten av alle som bor her kommer fra hele landet? Mange av oss vet veldig godt hvordan tilstanden er over store deler av landet. Enn du?
Ja, veistandarden suger. Men *hurra*, vi har jo tunneller og bruer på hvert eneste lille nes rundt omkring. Kanskje en ide å bruke penger på stamveier først – over hele landet? Dét kunne blitt en interessant reportasje Løset: Hvor mange riksveger (og kanskje fylkesveger) kunne man fiksa dersom man drøyde med alle de små og dyre prosjektene?

31.jul.2007 @ 17:44av Jetmu

Veiene på Vestlandet er unike. De har betegnelsen “turistveier” og er fredet. Til glede for Samferdselsdepartementet, som slipper å gjøre noe med disse veiene. Med fornøyelse gir samme departement, kommunene lov til å ta bompenger. Akkurat som besøkende på museer, må betale inngangspenger.
Er det ikke flott?

31.jul.2007 @ 19:37av

Hvorfor nynorsk? Jeg synes alltid det ser rart ut når jeg leser en nynorsktekst av en som alltid har skrevet på bokmål…

01.aug.2007 @ 15:09av gamle gauder

Jeg er i stor grad enig med innholdet i svaret titulert “fotgjenger syklist og bilist”.
For det første er vi i dette landet utstyrt med et bosetningsmønster hinsides enhver fornuft. På tross av sentraliseringspolitikken på 60-tallet er det fortsatt slik at det sys puter under armene på alle som vil bo i fjæresteinene fordi de syns det er fint.
Jeg derimot straffes med eiendomsskatt for min syke glede ved å bo urbant.
Veistandarden kan ikke være lik i områder der det er 3 km offentlig vei pr innbygger som der det er 3.000 innbyggere pr kilometer vei.
Det fantastiske er jo at dette er et innlegg fra en avis i Opseth-land, hvor veimilliardene jo formelig regnet over befolkningen i første halvdel av 90-tallet.
Hele saken er like preget av tafatt og ensidig grining over en problematikk som har klare paraleller til turistnæringas sutring over gjenngroing av utsikt…

04.aug.2007 @ 13:53av Kjetil

Til fotgjenger, syklist og bilist: De fleste vegmidlene går i dag til de viktigste vegstrekningene, med fagnavnet stamveger (de med grønne nummerskilt), men kan sjekke om det finnes noe svar på spørsmålet ditt.
Til deg sonm signerer med spørsmålstegn. Eg freister innimellom å nytte nynorsk. Vi h
ar to målformer i Noreg, og på bloggen min er eg ikkje underlagt nokon form for språksensur.
Mvh
Kjetil

Olje eller miljø?

SV i Vest-Agder krever at miljøvernminister Helen Bjørnøy stanser Hydros planer om å lete etter olje knappe fem mil sør for Lindesnes fyr.

image164
Leteboringen er planlagt i det såkalte Farsundbassenget og har lenge vært svært omstridt.Miljøvernministerens egne partifeller har sammen med en organisasjon som kaller seg oljefritt Skagerak klaget på tillatelsen Hydro har fått, skriver Klassekampen i helgen.

Dermed har Helen Bjørnøy fått en ny problemsak i fanget. SFT har tidligere advart mot oljevirksomhet i Farsundbassenget.

Nå er hun under press ikke bare fra sine egne partifeller i distriktet, men også fra miljøvernere fra andre partier. Bak klagen står blant andre Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Vest-Agder Venstre, Fylkeslaget til det nye partiet Rødt og Framtiden i våre hender.

Det er liten tvil om at organisasjonene mener denne saken er en ny prøve på om Bjørnøy er en sterk eller svak statsråd. Hva mener du? Bør Bjørnøy stoppe planen om oljeleting i Farsundbassenget? Har SV-statsråden stor eller liten miljøpolitisk troverdighet?

29.jul.2007 @ 22:01av Ole M

Hydro bør få lete der de vil, om det så er i de grønnes egen bakgård. Norsk oljeproduksjon er i fritt fall, halvert fra toppen, og vi trenger hver eneste lille pytt vi måtte finne.
Den oljeproduksjonen vi mister må erstattes ved bruk av skitnere kilder som oljesand og kull til olje andre steder. Så for klimaet er det ikke en god ting at lett olje brukes opp.

01.aug.2007 @ 00:14av Antisosialist

SV fikk godt under 10% av stemmene ved valget, det betyr at de ikke skal ha all verdens å si også.
Om folket ville ha SV-politikk ville flere stemt på dem.

Falske leserbrev

Høyre i Bergen beskylder Arbeiderpartiet for å fabrikkere leserbrev under falskt navn. Nå er valgkampen virkelig i gang.

Det er Bergens Tidende som i dag kan fortelle at både de og konkurrenten Bergensavisen har trykket flere leserbrev undertegnet Tor M. Halvorsen. Problemet er at personen ikke eksisterer. Innleggene skal ha vært svært kritiske mot Høyre, som beskylder Ap for å stå bak, noe Bergen Ap avviser.

Bergens Tidende beklager at de har trykket leserbrev fra en ikke-eksisterende person.

På nettet foregår dette imidlertid hele tiden. Ta blogg som eksempel. Mange blogger uten å oppgi hvem de er, og svært mange kommenterer poster på bloggene anonymt. Det er nok å kikke på noen innlegg under enkelte poster på denne bloggen.

Synes du folk som debatteres politikk bør være ærlige og stå fram med fullt navn eller er det greit at de er anonyme?

28.jul.2007 @ 11:43av Hans Kr.

Den demokratiske friheten vi har fått blant annent ved anledning til å bruke en blogg bør vi forsvare.
Og i stor grad har vi så lite å frykte i dette landet med hensyn til påstander, meninger og kommentarer, så vi bør i absolutt de fleste tilfellene knne fremstå med fullt navn.
Men det kan jo være situasjoner som gjør at enkete ønsker å være anonme.
Og det er også det fine med demokratiet man kan velge.
Men jeg tror faktisk at anoyme kommentarer og innlegg, ikke blir sett på som like seriøst som kommentarer og innlegg skrevet under fullt navn.

28.jul.2007 @ 12:11av Antisosialist

Anonyme på de steder der dette er akseptert, som her. Under ekte og fullt navn der dette er et krav, som i flere avisers leserinnleggsider

29.jul.2007 @ 19:34av kjell magne b.

Det er greit å være anonym. Problemet oppstår når en utgir seg for å være noen andre for på den måten å øke troverdigheten i sitt innlegg. Hvis det er slik at et parti i Bergen har skrevet disse innleggene og gitt uttrykk for at det er en privatperson som er indignert, så er det galt. Ønsker en å være anonym så bør signere med anonym

Sprit på nett?

Nordmenn kan få lov til å bestille vin og sprit på nett om ESA får det som de vil.

image163

EFTAs overvåkingsorgan har gitt norske myndigheter en frist til 1. august med å gjøre rede for norsk alkohollov. I juni ble det slått fast at det svenske forbudet mot privatimport strider mot EU-reglene. Like etterpå fikk det norske helsedepartementet et brev med beskjed om å vurdere alkoholloven.

I følge Nynorsk Pressekontor har departementet bedt om mer tid på å svare, fordi regelverket er svært omfattende. Dersom ESA vender tommelen ned for norsk lov kan det i fremtiden bli mulig å handle vin og sprit på nett også for nordmenn. Tidligere i sommer omtalte også TV 2-nyhetene denne saken.

Hva mener du om vin og sprit på nett? Trenger vi det?

28.jul.2007 @ 12:21av Vidar N

Ser ikke problemet.
Det vil ikke påvirke avgiftsnivået, så prisutslagene vil bli minimale, og hvor spriten kommer fra bør da være likegyldig. (Da tenker jeg på en netthandel vs polet, ikke HB o.l. 🙂 )

28.jul.2007 @ 16:41av Hans Kr.

Og hva skulle faren være ved at nordmenn OGSÅ får anledning til å handle disse varene på nettet?
Å unndra seg salgstatistikken til det norske vinmonopolet?
Er regjeringen redd for at de ikke skal kunne ha full kontroll over nordmenss drikevarer, da bør de også nekte oss å reise til utlandet.
La nordmenn få lov til å ta ansvaret for seg selv, og sltt med denne barnepike- og fornyndernmentaliteten som så mange politikere er så avhengig av.
Og siden spriten ikke blir billigere, som Vidar N, så riktig skriver, kan jeg ikke se anne grunn til å fastholde dette regelverket enn akkrat det at man ØNSKER å kontrollere hvor mye av disse varene nordmenn kjøper og fortærer.

29.jul.2007 @ 17:31av Arne Bull Melsom

så lenge alkohol er en lovlig vare finnes det ingen gode argumenter for at man ikke skal kunne bestille den på internett. Jeg synes heller spørsmålet burde snus: hvorfor trenger vi det ikke? Her er det ikke forbrukerne som må komme med argumenter og bevis, det er motsatt. Så lenge norsk avgiftsnivå og aldersgrenser følges burde ikke staten ha noe problem med dette.

01.jun.2008 @ 16:15av Per Arne G.

Hvorfor skulle vi nordmenn få lettere tilgang til alkohol? Fordi det ville redusere postene på sosial- og helsebudsjettet? Neppe. Siden vi her i landet ikke akkurat er viden kjent for et forsiktig alkoholforbruk bør tilgangen (salg gjennom pol) samt avgiftsnivået opprettholdes. Argumentasjonen ovenfor kan, i sin totale mangel på helhetlig tankegang, muligens være et tegn på et konsum over gjennomsnittet?

Sjukehuskrise

Ville du akseptert å bli transportert forbi flere lokalsykehus for å få stoppet en neseblødning eller behandling etter armbrudd? Det kan bli situasjonen.

image162
Det uvanlig stille utenfor hovedinngangen. Det var svært få biler på parkeringsplassen. Jeg har tydeligvis passert et sykehus i sommerdvale, et sykehus på sparebuss.

Men det er ikke bare i sommermånedene det kan bli stille. Nye innsparingsforslag fra helseregion Midt-Norge betyr kutt av sengeplasser og sommerkapasitet hele året.

Sommerens store strid på Nord-Vestlandet er uten tvil sykehusøkonomi. Innsparingskrav vil ramme en rekke pasientgrupper. Hovedtillitsvalgt for overlegene i Helse Sunnmøre Marius Conradi beskriver situasjonen overfor Sunnmørsposten som fortvilende.

I dag sender de fleste sykehusene i denne regionen bare pasienter med hodeskader til St. Olavs hospital i Trondheim for behandling. I fremtiden kan det bli langt flere pasienter som må sendes halve Midt-Norge rundt for å få behandling.

Allerede vedtatte kutt i sjukehustilbudet gjør at pasienter med smerte og kroniske lidelser må vente, sier Harald Eikrem som er avdelingssjef for ortopedisk avdeling i Helse Sunnmøre. Han er bekymret over nedbyggingen av antall sjukehussenger.

En rekke ordførere i dette distriktet sendte tidligere i sommer et brev med krav om at statsminister Jens Stoltenberg må rydde opp. De er ikke tilfreds med at sykehusene kan bli drevet på sparebluss hele året. Flere av dem har fremsatt krav om at helseminister Sylvia Brustad blir fjernet fra regjeringen. Foreløpig har hun ferie.

Hva mener du om det som blir betegnet som sykehuskrise på Nord-Vestlandet? Er det akseptabelt at sykehus går for halv maskin, mens pasienter må vente eller blir sendt langt for å få behandling for så enkle ting som neseblødning eller armbrudd?

Det er helseforetakene som har ansvaret for sykehusene, men til sjuende og sist er det regjeringen som sitter med ansvaret for sykehusøkonomien. Hva mener du de bør gjøre?

27.jul.2007 @ 09:49av G.

Jeg kom til Norge for en del år siden og har sett meg nødt å justere oppfattningen min angående det norske helsevesenet ganske kraftig over tid. Det at et søkkrikt land med under 5mio innbyggere ikke klarer engang å ha et fungerende sykehussystem er nesten uforklarelig. Det er sikkert et veldig komplisert problem og jeg har da heller ikke noen raske løsninger, men jeg må bare fastslå at mange europeiske land klarer seg helt fint med langt mindre. Det burde jo være en tankevekker i seg selv.
Hva er det som er annerledes i Norge da, sammenlignet med mange andre land? Jo, jeg som utenforstående har iallfall lagt merke til en stor mangel på pragmatisme: rutiner og buråkrati er det som kommer på første plass, LANGT før det å ville finne løsninger. Og da tyder jeg i første rekke på det lokale planet – ikke engang nasjonalt eller politisk. I den forstanden er det da virkelig hårreisende at f.eks. ferieavviklingen og fellesferien (som skaper et dypt, svart hull i samfunnet hver juli) er langt, LANGT viktigere enn patientenes helse. Denne hellige kuen er i min oppfattning bare ett eksempel på hvor rigide det norske buråkratiet har blitt. Jeg nekter å ha forståelse for et system hvor yrker med noenlunde spesielle arbeidstider (som f.eks. leger) ikke klarer å legge til rette for mer spred ferie. Slike ting er selvfølgelig ikke noe den enkelte legen eller sykepleieren kan få ryddet opp i helt alene – her må politikerne på banen – men likevel vil jeg påstå at Kari og Ola kommer med innebygd tro på rutiner og systemer, heller enn å være løsningsrettet. Ikke bare i helsevesenet, men i hele det norske samfunn. Dette fører til det tunge og trege systemet vi har nå – med over 200.000 stykker i helsekøen.

28.jul.2007 @ 12:14av Antisosialist

Jeg synes det er mest latterlig hvor lite Vestlandet får tilbake, sett i forhold til den voldsomme verdiskapningen landsdelen alltid har stått for.

28.jul.2007 @ 16:49av Hans Kr.

Godt poeng G.
Og morsomt at det faktisk observeres, registrers og kommenteres av en som ikke er oppvokst i det norske systemet, slik jeg forstår deg.
Kan ha litt med at vi har stort sett har hatt sosialistiks formynderpolitikk i dette landet siden krigen.
Og der er det politikerne som setter reglene, og innbyggerne som MÅ etterleve.
Norge var jo for noen år tilbae presset inn i et system der landet bokstavlig talt sto stille i 3 ker i juli.
Fordi ALLE skulle ha fellesferie. Og ALLE dermed ferierte på samme tid.
Valgfrihet under ansvar er et veldig flott begrep. Dessverre er det ikke videre verdsatt av den soialdemokratiske fløyen i vår nasjonalforsamling.
Der er ønske om å presse flest mulig nordmenn inn i samme bås.
De fine ordene med et fargerikt felleskap, gjelder bare når det er snakkes om alle våre nye landsmenn.
Vi nordmenn skal fortsatt være sosialistsk “grå” og kjedlige virker det som.

På skinner

Skal Norge få en moderne jernbane? Stadig flere tar til orde for høyhastighetstog.

image159
Den pensjonerte sosialøkonomen Didrik Seip har ifølge Aftenposten i dag beregnet at det til koste 25 milliarder kroner å bygge høyhastighetsjernbane mellom Oslo og Bergen og 33 milliarder mellom Oslo og Stavanger. En slik bane vil bli en reell konkurrent til fly med langt kortere reisetid enn toget i dag kan tilby.

Seip mener det bør bygges høyhastighetstog mellom Oslo – Stavanger, Oslo – Bergen, Oslo – Trondheim og Oslo – Halden med mulig forlengelse til Gøteborg, men også mellom Ålesund og Trondheim.

Det er fremmet forslag i Stortinget om utredning av en høyhastighetsjernbane i Norge, og regjeringen har derfor igangsatt arbeidet.

Men når samferdselspolitisk talsmann for det en gang så jernbanevennlige partiet SV, Hallgeir Langeland mener Stein Erik Hagen og andre investorer bør bidra til investeringene, virker det ikke som om regjeringen har den helt store troen.

Det må nemlig spytter inn betydelige milliardbeløp om Norge skal få en hypermoderne jernbane. Det regjeringen skryter av at den økte jernbanebudsjettet med i år blir for vekslepenger å regne til sammenligning.

Skal det være noe visjonært over jernbanesatsing i Norge er det kanskje på tide å minne om at da Bergensbanen i sin tid ble bygget mente Stortinget at samferdsel var så viktig at de brukte et helt statsbudsjett på å bedre fremkommeligheten mellom landets to største byer.

Mener du Norge trenger høyhastighetstog? Hvor er det i så fall behov for supermoderne jernbane i Norge? Og hvem bør betale regningen?

25.jul.2007 @ 11:23av Hans Kr.

Før Norge satser på høyhastighetsbane, bør de fr orden på de milene vi har med jernbaneskinner.
Slik situasjonen er i dag, står store kunder i kø, for
få sendt gods med jernbanen.
Men det finnes faktisk ikke kapasitet.
Når man ønsker å sende både gods og passasjerer på samme strekning, MÅ det bli konflikter. så lenge alt skal gå på de samme 2 skinnene.
Og større hastigheter på de togene vi har, betyr faktisk større avstand mellom togene. Av sikkerhetsgrunner.
Derfor bør man førts få byget ut mest mlig til 2 sporet strekning.
Da først kan man begyne å snakke om å få mer gods over på bane.
Og det samme med passasjertrafikk.
I et land som Norge er det ønsketenkning at man skal få alt godset over på jernbanen.
Jernbanenettet dekker under en prosent av veinettet her i landet.

25.jul.2007 @ 19:49av Vidar N

Hans Kr.: Nå må ikke du komme med fakta og ødelegge fantasien til en masse togentusiaster! Det er viden kjent at om man bare ignorerer problemet lenge forsvinner det…. Helt sikkert!
Personlig syntes jeg høyhastighetstog høres meget bra ut. Problemet er selvfølgelig at det vil være mye mer økonomisk å bruke de samme midlene på vei – man vil lette presset på veiene mer der.

25.jul.2007 @ 22:45av Hans Kr.

Har selv bakgrunn fra mange år i transportbransjen.
Og ser klart en fordel om man kan få deler av det som transporteres over på bane.
Men det må være under prinnsippet både og, ikke enten eller.
Det største probløemet etter min mening, for norsk jernbane, er at man ikke har mavemål.
Man skal ha BÅDE passasjer og gods transport.
Og det ned på samme skinnegangen.
Litt mer virkelighetsnær tilnærming, og jernbanen vil knne være et godt alternativ for godstransport over lengre strekninger.
Men da MÅ man få et syn på at denne transporten også er viktig, å ikke kan vente.
For noen år siden ble det gjort forsøk på å sende frysehengere med fisk fra Åndalsnes til Oslo, for videre transport på kontinentet med lastebil.
Det strandet på at at man ikke klarte å få frem togsettet med alle tilhengrene til Oslo i rett tid, slik at de fikk kjørt ombord i ferga.
Om de så bare var 5 mintter forsinket, hjelp det ikke. Ferga hadde gått fra kai.
Og netse ferge gikk dagen etter.
Og da var ikke fisken mye fersk lengre.
Synd, for tanken bak det var faktisk veldig god, men det strandet på Jernbaneverkets dårlige infrastruktur, og manglende holdning til å se hele tranbsporten under ett.

26.jul.2007 @ 11:36av Rolf

Høyhastighetstog er det eneste logiske svaret på miljøutfordringer og et sett ned helt redselsfullt absurde sikkerhetsforskrifter som gjør det både personlig krenkende og tidkrevende å kjøre fly.
Men man må ikke gå i den fellen at man begynner å bygge to-sporet jernbane der hvor dagens jernbane allerede ligger, slik som Hans Kr. så friskt mener er bra. Skal man tenke nytt, så må man tenke nytt.
Er det noen som har kjørt bilveien mellom Bergen og Volda, for eksempel. Nord for Bergen har de gjort akkurat den blunderen på bilveien. De har bygget topp moderne bilvei der hvor den gamle biltraseen lå.
Det betyr at den er lang og fullstendig meningsløst kronglete og energikrevende.
Hvorfor skal veien for eksempel opp på hver eneste
fjelltopp mellom Bergen og Volda? Hvorfor skal ikke en moderne vei – konstruekrt for å sikre hurtig og miljøbesparende transport gå korteste vei mellom to punkter.
På samme måte kan en spørre seg: Bør toget mellom Bergen og Oslo gå over Gol, Geilo, Ustaoset, osv, osv. Eller bør vi sende egne skitog langs denne linjen og sørge for at et hurtigtog faktisk går hurtigste vei, som altså ikke er over Hardangervidda.
På samme måte: Hva pokker har Nordlandsbanen oppe på Dovre og Saltfjellet å gjøre?
Jeg er sterkt tilhenger at at det brukes store summer på hurtigtog i dette landet etterhvert.
Faktisk mener jeg at alle landets største byer burde vært knyttet til Europa via et hensiktsmessig hurtigtognett (og knyttet sammen seg imellom). Men skal man tenke nytt, så må man frigjøre seg fra traseer som ble anlagt tidlig på 1900-tallet.

26.jul.2007 @ 17:32av Hans Kr.

Jeg er ikke uenig i at et høyhastighetstog bør gå i egne traseer, Rolf.
Men det er tross alt ikke så mange innbyggere i Norge at det vil bli regningsvarende å bygge nye høyhastighetstraseer mellom de største byene.
Det er ikke SÅ mange personer som reiser mellom Oslo og Bergen daglig. Ei heller de ande store byene i Norge.
Det er greit at man har høyhastighetesbane i Europa, der det er like mange mennesker i en by, som vi er totalt i Norge.
Da er det mulighet for en økonomisk forsvarlig satsning.
Nå er det vel slik at årsaken til at toget til Bergen går der det går, er fordi det at det er en av de &ar
ing; muligheter man har for å slippe ferge.
Og årsaken til at Nordlndsbanen går vel faktisk ikke over Dovre.
Nordlandsbanen begynner vel faktisk i Trondheim.
At banen er lagt over Saltfjellet har vel noe med at det er få andre muligheter til å legge trassen akkurat på det stedet.
Man er vel nesten nødt til å legge trassen i terrenget, enten det dreier seg om vanlig skinner eller høyhastighetsbane.
Se til Frankrike. De har bygget ut høyhastighetstilbud mellom de store byene, slik at det bli minde biler på veinettet, for der skal det være plass til lastebiltransporten.
Nettopp fordi landeveien går innom hver eneste by i landet.
Og det gjør ikke toglinjene.
Og det bor over dobbelt så mange personer i Paris.området, som det bor totalt i hele Norge. 9.6 millioner (2002 telling).

04.aug.2007 @ 16:36av Audun Lysakken

Det er bra at flere og flere journalister også begynner å få opp øynene for at forslaget om høyhastighetstog er alvorlig ment, Kjetil! Jeg er imidlertid uenig med deg i omtalen av den jernbanesatsingen som har vært under regjeringen til nå. Investeringene økte faktisk med 50 prosent i forrige budsjett. Det meste går til utbedringer av linjer som brukes av godstransporten, samt til dobbeltspor og andre tiltak for nærtrafikken rundt de store byene. Disse investeringene vil vi ha mye igjen for, også om vi velger å bygge høyhastighetstog i framtiden.
Jeg så også at Hallgeir foreslo at Rimi-Hagen skulle bla opp. Jeg tror ikke han mener at det er privat finansiering som skal virkeliggjøre høyhastighetsnettet. Investeringer av denne størrelsen har alltid vært avhengig av statlig kapital i Norge, det er nok bare staten som har økonomiske muskler til å bære et slikt prosjekt.

05.aug.2007 @ 10:50av Kjetil

Hei, Audun. Hyggelig at også en nestleder i et parti tar seg tid til å skrive innlegg her. Jeg er enig me deg i at vi trenger debatt om høyhastighetstog. Norge er ikke akkurat ledende på infrasrtuktur, uansett type. Men det trengs betydelige beløp og politisk vilje for å klare det. For å bygge Oslo-Bergen som høyhastighetsbane må dere bruke 15-gangen på dagens investeringsbudsjett. Les forøvrig kjetilloset.nettblogg.no/1186246871_15gangen.html

Nei til unge

Regjeringen sier nei til å la 16-åringer få stemmerett.

Tidligere i sommer foreslo barneombud Reidar Hjermann å senke stemmerettsalderen ved lokalvalg. Nå slår kommunalminister Åslaug Haga fast at regjeringen mener 16-åringene er for unge.

I en tidligere bloggpost har jeg skrevet at regjeringen har avslått søknader fra to kommuner som ville ha forsøk med stemmerett for 16-åringer ved høstens lokalvalg.

Regjeringspartiet SV har sammen med Venstre programfestet stemmerett for 16-åringer, men ikke fått gjennomslag. Hva synes du? Er 16-åringer gamle nok?

25.jul.2007 @ 10:43av Jan F

Hvis barneombudet leser Barnekonvensjonen så ser man at barn er definert som under 18. Kanskje Barneombudet heller bør tenke på at barn skal få lov til å være barn. Dersom han stiller seg bak definisjonen i Barnekonvensjonen, skal barn da ha stememrett og være valgbare?
Når skal man begynne å lære barn om politikk, når de er 10 år?
Er Baneombudet evenutelt villig til å endre barnekonvensjonen?

25.jul.2007 @ 21:35av Seide

Hvis man kan bli straffet for egne handlinger som 15-åring, betyr dette at du er ansvarlig for dine egne valg. Hvis du kan ta ansvarlige valg burde du også kunne stemme.
Om alderen er riktig er vel mer opp til fagpersonell å vurdere, men det burde hvertfall ikke forskjellsbehandles.

26.jul.2007 @ 20:59av Hans Kr.

Vi har en myndighetsalder i Norge. Den er 18.
Ved fylte 15 er man strafferettslig ansvarlig for sine handlinger. Men det er ikke dermed sagt at man er voksen.
Ei heller at man er ansvarlig for egne valg.
Man er strafferettslig ansvarlig.
Og som Jan F påpeker.
Skal man kunne velge inn 15 åringer i kommunestyret, fylkesting eller storting?
Skal 15 åringer kunne velge, må de også kunne velges.
Det er ikke så veldig mye av det den rødgrønne regjeringsgjengen foretar seg som etter min mening er fornuftig.
Men akkurat på dette punktet har de etter min mening et godt poeng ved å si nei.

30.jul.2007 @ 13:08av Marius S

Hvis ikke 16-åringene skal kunne være med og bestemme hvem som skal styre landet bør de også slippe unna betaling av skatt, skolebøker, osv. Er man gammel nok til og kunne få barn, betale skatt og bidra til samfunnet bør man også ha retten til og få velge.

Afghanistan

Det var et samlet Storting som sendte norske spesialstyrker til Afghanistan. Nå vil noen i SV ha ny debatt om det er riktig å være der.

image157Stortingsrepresentant Rolf Reikvam (bildet) er en av dem. Han mener drapet på en norsk løytnant i går gir behov for ny debatt. På grasrota i SV har han mange meningsfeller, som Stian Oen og Thore Wiig Andersen (du finner lenker til bloggene de har skrevet i lenkelisten i høyremargen).

Statsminister Jens Stoltenberg ser ingen grunn til noen ny debatt og viser til at det var et samlet Storting som stod bak beslutningen om å sende soldater. Faktisk ble det ved forrige behandling i Stortinget fremhevet særlig fra SV at det var langt tryggere å sende soldater til nord enn til det urolige sør-Afghanistan.

En norsk soldat har mistet livet. Det er alltid risiko knyttet til operasjoner i urolige områder. Ingen kan gi noen garantier for at det ikke vil skje igjen.

Mener du Norge bør trekke soldatene ut av Afghanistan eller bør vi bli værende, slik statsministreren gir uttrykk for?

24.jul.2007 @ 17:27av anonym

Ja.

24.jul.2007 @ 19:29av Muzzy Gondoland

Det finnes en lovlig valgt regjering i Afghanistan. Norske soldater og NATO soldater på FN oppdrag kjemper side om side med Afghanistans politi og militære styrker for å bygge opp landet og gjøre det trygt for folk flest. Taliban og Al Qaida samt krigsherrer og opiumsbaroner som Torstein Dahle støtter er lovløse elementer som angriper alle forsøk på å gjenreise landet. Svært få Afghanere har egentlig sympatier med disse organisasjonene. De henter sin støtte i Pakistan og andre land for å kunne trappe opp sin virksomhet. Det finnes ingenting i folkeretten som gir organiserte gjenger lov til å angripe eget lands offisielle politi eller militærmakt. Dette burde være elementært!
Nå stilles det spørsmål om vi overhodet ønsker å sloss for noe som helst hver eneste gang vi mister en soldat.
Jeg tror alle er i ferd med å glemme at demokrati og frihet har en pris. (unntatt SV som jo helst vil ha kommmunistisk diktatur tilbake, for da blir det fred som i Nord-Korea) Og vi ser ut til å glemme hva oppgaven til soldater faktisk er.
?The important message is that, as one, we will not yield, we will not be intimidated and we will not allow anyone to undermine the British way of life.?
Gordon Bown, Statsminister Storbritannia

24.jul.2007 @ 20:10av anette tokvam

Ja!

24.jul.2007 @ 23:34av Marlene Olsen

Ja ! Spør du meg så har ikke Norske styrker noe å gjøre der. Det er ikke vår krig sånn som jeg har forstått så hvorfor dør våre soldater i en krig som vi ikke har startet ?

25.jul.2007 @ 11:50av Hans Kr.

De norske styrkenen i Afghanistan er sendt ditt etter et lovlig fattet vedtak iNorges nasjonalforsamling.
Derfor er det etter min meningrespektløs overfor den drepte soldaten, hans familie og ikke minst hans kollegaer å starte en slik diskusjon.
Som Muzzy Gondoland skriver:
>Det finnes en lovlig valgt regjering i Afghanistan. Norske >soldater og NATO soldater på FN oppdrag kjemper side >om side med Afghanistans politi og militære styrker for å >bygge opp landet og gjøre det trygt for folk flest.
Dermed er nordmenn og andre nasjonaliteter i Afghanistan for å gjøre en jobb.
Og det blir bare patetisk når Dale og Rødt forsøker å trekke sammenligninger med tyskernes okkupasjon av Norge, og norsk motstandskamp.
De norske styrkene MÅ stå i Afghanistan i den tiden som er avtalt.
Det kan desverre skje at det skjer flere slike tragiske hendelser.
Men det MÅ ikke påvirke vårt standpunkt om å delta i et oppdrag som er ment å skulle ha en stabiliserende effekt i et urolig område.
Vi må kunne vise den repsekten for de nordmenn som tross alt har meldt seg frivillig til slike oppdrag.

Lokalt politi

Byrådet i Oslo vil bruke 200 millioner på politiet, og mener staten svikter bekjempelsen av kriminalitet i hovedstaden.
image160
Det er omlag 160 ubesatte politistillinger i Oslo som byrådet nå vil sørge for at det blir ansatt folk i. De er lei av kriminaliteten på Karl Johan og vil bruke penger på å rydde opp, skriver en av tabloidavisene i dag.

Politi er et statlig ansvar. Men byrådsleder Erling Lae fra Høyre mener justisminister Knut Storberget fra Arbeiderpartiet har sviktet hovedstaden, og vil derfor ordne opp selv.

Statsråden avviser forslaget, og får støtte fra fagforeningen i politiet som avviser tanken om kommunalt politi.

Ita mener du? Er dette et rent valgkamputspill fra Høyre-Frp byrådet i Oslo eller bør kommunen rydde opp i narkotika- og prostitusjonsmiljøet på landets paradegate?

23.jul.2007 @ 12:13av Antisosialist

Pussig dette fra Lae.
For det er ingen tvil om at de han mener er så veldig godt integrert står bak veldig mye av årsaken til at det trengs mer politi i hovedstaden.
Høyre er nesten like PK som sosialistpartiene, jeg håper nesten at Frp ikke lenger vil være med i byrådet i Oslo

23.jul.2007 @ 14:19av Øyvind Såtvedt

Dette er faktisk ikke et nytt forslag og slettes ikke noe valgflesk. Oslo Høyre har programfestet at kommunen bør overta ansvaret for det lokale ordenspolitiet. Bortsett fra i de skandinaviske landene er lokalt politi hovedregelen i andre eurpeiske storbyer.
Tidligere i sommer nektet Storberget å godkjenne ny politvedtekt for Oslo som ville gi Oslopolitiet myndighet til å gripe inn mot bl.a. pågående prostitusjon og tigging.
Politiets unnfallenhet i forhold til kriminalitet i Oslo er selvsagt også medvirkende:
Oppklaringsprosenten for Oslopolitiet lå i 2006 på 21,9 %, ned fra 24,1 % i 2005. Dette er lavest i Norge. De øvrige politidistriktene ligger mellom 30 ? 60 %.
Det er ca. halvparten så mange politifolk i gatene i 2006 som på 1980-tallet. Imens øker antallet private vektere dramatisk. Har økt med 30 % på tre år.
Oslo kommunes levekårsundersøkelse (FAFO 2007) viser at 60 % av de spurte mener at Oslo er blitt en mer utrygg by. Publikumsundersøkelsen i Oslo 2004 (MMI) viser at bare ca. 25 % av befolkningen mener at det er trygt å ferdes i sentrum på kveldstid. 55 % mener det er trygt å ferdes i nærmiljøet på kveldstid. De samme tallene for dagtid er hhv. 68 % og 85 %. Dette viser at mange opplever Oslo som en utrygg by.
På tide å gjøre noe, mao……

23.jul.2007 @ 15:10av Katrine

Foreslå heller dette når det ikke er valg, da først vil dette ha troverdighet.

23.jul.2007 @ 15:56av Øyvind Såtvedt

Til Katrine:
Det har Oslo Høyre også gjort. – og partiet har fulgt opp
med forslag i bystyret og blitt nedstemt.
Men det at der er valg kan vel heller ikke bety at man skal la være å fortelle velgerne hva man mener er nødvendige reformer? Det er jo poenget med å ha valg – at velgerne skal kunne vite hva de ulike partiene står for.

23.jul.2007 @ 16:23av Stian

Slik jeg ser det har denne saken to sider: Selve forslaget om å bruke 200 millioner på mer lokalpoliti har jeg faktisk sans for (uten at jeg har et stort behov for å ta stilling til om disse millionene bør være statlige eller kommunale): At det kan være på sin plass med flere politifolk på “bakkenivå” i Oslos gater til tider er nokså åpenbart, først og fremst pga. den åpenbare preventive og forebyggende effekten dette vil kunne ha, ikke minst overfor ungdomsgruppene. I mine øyne burde forslaget vært kombinert med opprettelsen av flere lokalpolitistasjoner i noen av oslos bydeler.
Derimot er jeg sterkt uenig med Høyres begrunnelse, som slik jeg oppfatter det i første rekke handler om å få fjernet tigging og prostitusjon fra gatene. Seriøst; det er ikke dét som er de store problemene i Oslo sentrum. Voldsutøvelse, narkotikakriminalitet og kanskje først og fremst voldtekter og voldteksforsøk er langt større problemer, som flere politifolk utsatte steder naturligvis vil kunne medvirke til å redusere. Men at Høyre tydeligvis mener det er viktigere å holde tiggere og prostituerte borte fra besteborgerne og næringsdrivende gjør utspillet deres langt dårligere i mine øyne.

24.jul.2007 @ 11:08av Øyvind Såtvedt

Til Stian:
Høyre er opptatt tøffere innsats mot alle de former for kminalitet du nevner, ikke minst vold og voldtekter. Men vi er også opptatt av å få slutt på åpenlys salg av narkotika på Karl Johan, i Skippergate, ved Vaterland på Alexander Kiellands plass og alle de andr stedene det i dag foregår. Vi ser bl.a. at mange unge trekkes inn i disse miljøene når narkosalget skjer så åpenlyst. Utfordringene står i kø på nær sagt alle områder for politiet. Dagens situasjon er totalt uakseptabel.

24.jul.2007 @ 16:18av Stian

Øyvind Såtvedt: Helt enig i alt du skriver (i ditt siste innlegg), selv om jeg ikke utelukker at vi kanskje er uenige om hvordan politiets innsats bør innrettes for å få slutt på narkotiaomsetningen.
Det jeg imidlertid er kritisk til er at – i alle fall slik dere i Høyre har formet utspillet deres – det ser ut til å i aller første rekke være tigging og prostitusjon dere skal bruke økte politiressurser på. Det er muligens en vinkling som faller i god jord hos Høyres kjernevelgere. I møtet med virkeligheten faller den imidlertid totalt gjennom.

25.jul.2007 @ 12:00av Jan F

Selv om jeg er mot en ordning med komunalt politi har jeg full forståelse for Oslobyrådets frustrasjon over manglende midler til Oslopolitiet. Men Erling Lae bør kanskje stemme FrP neste gang. Da hadde politiet fått de bevilgninger han nå etterlyser. Man kan bare vise til FrPs alternative budsjett for 2007. Forøvrig har faktisk Laes eget parti Høyre fåreslått å kutte i bevilgningen til Oslopolitet denne perioden.

31.jul.2007 @ 10:33av Øyvind Såtvedt

Jan F: Du må no sjekke kildene dine bedre. Høyre på Stortinget har sammenlignet med Arbeiderpartiet styrket politibudsjettet i perioden 2002-2007 med om lag 250 millioner kroner, hvorav om lag 90 millioner har gått til Oslo-politiet.

Valgsponsor

Hotelleier Petter Stordalen sponser valgkampen til Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti i Oslo.

Årsaken er at de to partiene kjemper mot giftdeponi på Malmøykalven i Oslofjorden. Stordalen spytter inn 250.000 i Rune Gerhardsens valgkamp og 125.000 i KrFs valgkamp i hovedstaden.

Jeg har tidligere postet innlegg på bloggen om valgkampens hovedsponsor. Du finner dem under valg07.

Ap-topp Rune Gerhardsen mener det er helt uproblematisk å bli støttet for sitt syn i en enkeltsak, fordi det står i partiets program. Hva mener du om slik sponsing?

23.jul.2007 @ 12:15av Antisosialist

Hvis man gir gaver der det inneholder føringer så er det korrupsjon, slik det utvilmsot er når LO stiller sine krav for å gi penger til de rødgrønne.
Penger sombare er gitt blottet for føringer er helt i orden, samme hvem som gir eller får.
I dette tilfellet er det i en gråsone, da Stordalen gir pga en enkeltsak som han selv hevder skjer like utenfor stuevinduet

23.jul.2007 @ 22:13av Tømmer Jon

Kanskje det først blir bra når storkapitalistene stoppes i å gi gaver til de rødgrønne partiene. På den måten vil det bli langt mere på Frp og Høyre.Det vil tjene “demokratiet” i landet vårt. Det tydelig at det store flertallet av tomsinger som skriver kommentarer i denne spalten vil ha det slik. Prinsipper er tydligvis noe som er til for å brytes.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.