Fra Sverdrup til Sponheim

Når statsminister Jens Stoltenberg skal forsøke å være trendy kaster han seg på Facebook-bølgen. Samtidig fikk Venstreleder Lars Sponheim spaserstokken til Johan Sverdrup i gave på 50-årsdagen.

image88Lars Sponheim fikk stokken til Sverdrup i gave på 50-årsdagen (Foto: Ditlev Eidsmo/TV 2)

I går gratulerte Stoltenberg 50-års jubilant Lars Sponheim, og trakk frem at Sponheim i likhet med Aps partisekretær Martin Kolberg har egne fanklubber på nett.

Mens Facebook-gruppen “Sponheim for president”, har 166 medlemmer, har gruppen “Lars Sponheim er en traurig pappskalle” bare 4 medlemmer., sa statsministeren som nesten virket litt snurt over at han ikke hadde noen egen fanklubb i dette nettsamfunnet, da er han nemlig ikke trendy nok (noe han trolig har fått vite av flere medarbeidere på statsministerens kontor som er medlemmer i nettsamfunnet).

Vel, det er ikke helt sant. For “I love Jens PM of Norway” dukker i alle fall opp i dag når man søker etter Stoltenberg på den etter hvert så dagligdagse fjesboka. Klubben har akkurat nå to medlemmer.

De var der nesten alle sammen for å markere 50-årsdagen til Venstrelederen i går, både Jens Stoltenberg, Thorbjørn Jagland, Carl I. Hagen, Siv Jensen, Børge Brende, Magnhild Meltveit Kleppa, Inge Ryan, Dagfinn Høybråten og en lang rekke partifeller av jubilanten, deriblant også tidligere Stortingsrepresentant Halvdan Hegtun, som tross alderen fremdeles står på Venstres kommunevalgliste i Bærum.

Det vanket selvsagt gaver, den mest spesielle var stokken til Johan Sverdrup. Den ble overrakt av Odd Einar Dørum, som fortalte at han hadde fått stokken fra en slektning av Sverdrup for sju år siden.

Venstremannen Sverdrup var stortingsrepresentant i 1881-84, statsminister i 1884-89 og blir regnet som den norske parlamentarismens far. Dermed var det historisk sus og stort tidsspenn over markeringen av den nåværende Venstrehøvdingens første 50 år, fra Sverdrup til Facebook skiller det noen generasjoner.

Bamses fødselsdag

Venstreleder Lars Sponheim fyller 50 år. Samme dag kan nikke til 5 blank på Kommunevalgbarometeret.

Lars Sponheim

Først denne uka fikk vi høre sannheten om Sponheims tur over fjellet i 1993, da han gikk Venstre tilbake i rikspolitikken. Turen har blitt stående som en idyllisk tur for Venstrelederen.

I Ål kommune holdt det på å gå galt da den fjellvante sauesankeren Sponheim var kommet helt ut av kurs og havnet i ulent terreng sammen med et par følgesvenner som ikke var veldig fjellvante. Partifellen Dagfinn Ystad avslørte historien i BT denne uka, for etter mye strev klarte han å få berget Sponheim og følge ned til bygda i tussmørket.

Sponheim kom fram til Stortinget, og den rikspolitiske vandringen fortsatte med at den tidligere ordføreren i Ulvik herad (1987-91) i 1996 ble kronet til partileder. Siden har han vært omstridt, men beholdt makten i landets eldste parti. For snart to år siden ledet han det sosialliberale partiet til sitt beste Stortingsvalg siden 1969, med en oppslutning på 5,9 prosent.

Han Sponheim som Venstrelederen ofte omtaler seg selv som skal imidlertid bare måles mot 3,8 som var Venstres oppslutning ved forrige kommunevalg. Partiet stiller denne gang lister i flere kommuner enn på mange år, og Venstrelederen som har sittet i to av de fire siste regjeringene har tro på makt i kommune-Norge.

I dag fyller Sponheim 50 og har invitert til en markering på Ekebergresturanten i Oslo. Det er langt fra sauefjøset hjemme i Ulvik, der han oppkaller både sauene og væren etter politiske motstandere. Så sent som 1. mai spøkte Sponheim med at han skulle holde tale for superbukken Jonas. I dag står flere av dem som har fått dyr oppkalt etter seg i køen av gratulanter.

Etter Venstres landsmøte i Bergen tidligere i vår ble Sponheim intervjuet i Politisk kvarter på NRK P2. Her innledet reporteren et av spørsmålene med å fortelle at Venstre-lederen hadde vært «hjemme på gården i Ulvik denne uken og lammet sauene».

Hva synes du om Sponheim som partileder? Tror du han kan løfte Venstre til et bedre valg enn forrige gang, eller var Stortingsvalget i 2005 et blaff som ender med at Venstres oppslutning faller igjen?

23.mai.2007 @ 11:31av

Viva Sponheim!
Den ærligste og mest menneskelige politikeren blant alle.
Med hedersmannen Odd Einar Dørum på laget, kan dette blir et eksepsjonelt bra valg.

La den sosialliberale fare bli et begrep.

23.mai.2007 @ 17:01av Hans Kr.

Tro nok det finns personer i Venstre, som har mer karisma enn denne Sponheim.
Han har klart å markere seg, og sitt parti ved uttalelser som for mange ble oppfattet dirkete fornærmende.

Hans uttalelser om de flotte norske råvarene, og ikke minst hans utsagn om “Harry-turene” viser jo klart og tydlig at man ha å gjøre med en mann som synes det er OK å latterliggjøre sine mulige velgere.

I tillegg kommer da han sinnspill om begrensninger på 1 flytur i året til syden for nordmen.
Dette blir bare for dumt.

Hans utfall mot Thommesen foran hvert eneste landsmøte er også noe som mange ikke setter pris på, og er nok etter min mening en av årsakene til at partiet stort sett ligger og dupper rundt sperregrensen slik det gjør.

Sponheim burde etter min mening holde seg Hardanger, ordne med sine sauer, og la det norske folk få et mer ubekymret liv med dette.

23.mai.2007 @ 18:14av Geir

Det som fortsatt ikke har kommet fram om den famøse gåturen over fjellet var at det var tanta til Ådne Sønderål som var lokalkjent guide på etappen fra Ustaoset til Ål – og som strengt tatt var ansvarlig for miséren. Men, nå vet dere det også…

23.mai.2007 @ 19:23av Jan Erik

Møtte Bamsen i stad. Satt og drakk pils to steinkast nedover fortauet fra Løvebakken. Han altså. Ikke jeg. Unner ham det.

23.mai.2007 @ 19:25av Kjell Magne

Hva ?? Har du aldri sauet lammene, Løset?

SVs problem

Arbeiderpartiet stjeler tidligere SV-velgere i så stor grad at det har blitt et kjempeproblem for SV-leder Kristin Halvorsen.

Kristin Halvorsen

dagens kommunevalgbarometer sier hele 31 % av SV-velgerne fra 2005 at de vil stemme Arbeiderpartiet, mens hver fjerde SV-velger har satt seg på gjerdet. Bare fire av ti SV-velgere fra sist kommunevalg vil stemme på partiet igjen.

Jens Stoltenberg kan trøste seg med at det er tidligere SV-velgere som holder Arbeiderpartiets oppslutning over 30-prosent. SVs oppslutning har falt fra 12,4 prosent ved forrige kommunevalg til 8,3 prosent i dag.

– Det er ikke godt nok, men vi må vi velge å se det som en mulighet, for vi har mange som har stemt på oss før som vi kan mobilisere, sier SVs nestleder Audun Lysbakken til TV 2 Nyhetskanalen.

Årsaken til velgerflukten fra det tidligere opposisjonsparttiet kan være at folk oppfatter partiet for å ha andre standpunkter enn de hadde tidligere.

Sliter regjeringsdeltagelsen for mye på SV? Ville SV tjent på å gå ut av regjering, eller må SV som regjeringsparti regne med færre velegre enn da de satt i opposisjon?

23.mai.2007 @ 18:17av thorewiig

Hei Kjetil. Har skrevet noen betraktninger om saken på www.prekestolen.net
Se også Stian Oens betraktninger på stianoen.blogspot.com

Kollektivkø

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete vil satse på kollektivtrafikk, stod det i en setning i en melding fra Norsk Telegrambyrå (NTB) mandag kveld.

image87Foto: Kjetil Løset på vei til jobb tirsdag

Jeg sjekket som vanlig under en kollektivreise i Oslonyhetene på wap, for jeg drømte ikke om armslag til å kunne slå opp avisa, da jeg skulle kjøre t-bane både til og fra flytoget denne mandagen.

Til vanlig er jeg nemlig en av passasjerene som enkelte dager lar meg frakte som sild i tønne på Oslos t-banenett. Til jobb og fra jobb, ofte står vi tettere enn hva som er behagelig, heldigvis er det ikke mer enn et kvarter, for en reise på denne måten er ikke akkurat veldig behagelig.

Men denne dagen skulle jeg reise tidlig, og komme hjem sent. Altså før folk flest, og etter folk flest, så i dag hadde det vært plass til å brette ut avisa, ja selv en gammeldags fullformatavis (som MøreNytt i Ørsta er den siste avisa som kommer ut i), hadde det vært plass til å brette ut i dag. Men det var jo lenge å vente, for den går sjelden på lit mindre kurante tider av døgnet, den helt nødvendige kollektivtrafikken i Oslo.

I forrige uke presenterte regjeringen sin vårlige budsjettjustering. Her skryter de rødgrønne av økt satsting på kollektivtransport. Men dette er ikke mer enn de pengene regjeringen i fjorårets budsjett mente storbyene ikke hadde behov for, som de dermed kuttet. Nå er de tilbake på null, der de startet.

På wap-nyhetene fikk jeg i går kveldmed meg at samferdselsministeren på et presseseminar i Førde har sagt at hun vil ha flere mennesker til å ta kollektivtrafikk, for hun har gitt opp å bygge seg ut av køproblemene i byene.

Tankene mine gikk tilbake til forrige uke, da jeg ruslet rundt regjeringskvartalet i påvente av den neste t-banen (den går sjeldnere på kvelden enn på ettermiddagen). Plutselig kom den politiske rådgiveren til samferdselsministeren ut døra fra departementet. Hm, da havner vi på samme t-bane hjem tenkte jeg, det skjer innimellom.

Men neida, han hadde tydeligvis ikke tid til å vente i tjue minutter. For rett i første taxibar det med rådgiveren til hun om vil at flere av oss skal reise kollektivt, mens jeg ruslet enrunde til og ventet på neste t-bane.

Kanskje trenger ikke samferdselsministeren gjøre noe annet ennå spørre sin egen rådgiver hvorfor han ikke ventet? Eller hun kan spørre noen av oss som ikke liker å stå som sild i tønne, slik mange av oss gjør på Oslos underdimensjonerte t-banenett hver eneste morgen og ettermiddag/kveld, eller de som har gitt opp å reise kollektivt på grunn av alt for dårlig tilbud.

Hva mener du er oppskriften for å få flere til å reise kollektivt, slik regjeringen vil? Eller er det ikke noe mål å få flere til å reise kollektivt? Hva savner du av transporttilbud der du bor?

22.mai.2007 @ 12:23av Paul – den lille

Dette er noe som også har irritert meg, som tidligere borger av Oslo. Alt snakket om kollektivtrafikk er bare blår i øynene på folk som opplever å stå som sild i tønne i t-banen; som ikke får lokaltog til flyplassen om morgenen, ei eller trikk til flytoget, etc.

For oss som nå bor ute i distriktene er det latterlig å høre snakk om kollektivtrafikk, som er ikke eksisterende, og samtidig betale i dyre dommer for bilbruk og veier som flikkes på hvert 5. år – om vi er heldige.

Jeg vil utfordre miljøvernere og kollektivforkjempere til å bo 2 til 3 kilometer utenfor et tettsted, levere barn i barnehage, gå på jobb selv, hente barna i barnehage og gjøre alt uten bil i -30 til -20 grader.

Eller slå av bilen utenfor daglivaren når man skal inn og kjøpe noe (tullete svensker har innført forbud mot tomganskjøring i byer hvor det er -30 grader store deler av vinteren).

I det hele tatt er miljøvern og kollektivtrafikk noe som er lett når man bor i en by hvor det skjeldent blir -20 grader, men utfordrene, om ikke umulig når man har store deler av vinteren med -20 eller enda lavere temperaturer.

22.mai.2007 @ 13:53av Jens O

Attraktiv T-bane – 13000 færre sitteplasser?
Kollektivtrafikken må være attraktiv for å trekke passasjerer over fra bil, og for i det hele tatt å være akseptabel. En studie fra TØI for noen år siden viste at avgangstider og sitteplass er det viktigste. De nye MX-vognene har sikkert mange gode egenskaper, men antall sitteplasser er redusert med vel 100 for et 6-vogns tog, sammenlignet med de gamle vognene. Det betyr omtrent 13000 færre sitteplasser daglig i morgen- og ettermiddagsrushet. Med bare 276 sitteplasser, er det i stedet frigjort stor golvplass, som åpenbart er beregnet til å fylle opp med stående rushtidspassasjerer. (Hva skal plassen ellers brukes til?)
Vi, de daglige sliterne, ønsker oss en god start på dagen og en behagelig reise hjem etter arbeidet, enten vi skal reise 10, 20 eller 30 minutter, enten vi er unge eller gamle, uansett om vi er friske eller har skavanker (skjulte eller synlige), uansett om vi vil bruke denne delen av dagens knapt tilmålte tid til å hvile, til naboprat eller lese aviser og bøker. Da T-banens prosjektgruppe i sin tid argumenterte med at gjennomsnittlig reisetid når ringbanen kommer, blir så kort at det er akseptabelt å la flere passasjerer stå, var det en grov hån mot oss, og signaliserer at passasjerene betraktes som stykkgods.
Sittekapasiteten i MX blir omtrent som et av dagens 4-vogns krisetog. Til og med dersom det blir innført 7,5 minutters rute på en eller to av de mest overbelastede linjene deler av dagen, blir antall seter (per kvarter) økt bare med 174 fra hva det er i dag, mens vogner med dagens setetall ville gitt en økning på 378. Da ville langt på vei alle passasjerene fått sitteplass. Det hadde vært en drøm ? og den er ikke umulig.
Det er opplagt at det går an å innrede de 1 meter lengre MX-vognene mer effektivt og oppnå samme antall sitteplasser som i dag, uten å gå særlig på akkord når det gjelder ulike hensyn som trekkes fram for å begrunne (kamulfere) satsingen på ståplasser, som evakueringsplass, rullestolbrukere, og hva det ellers måtte være. At “Oslopakke 2”, som finansierer mye av kollektivsatsingen, er presentert på internett med at den skal gi “moderne vognsett med flere sitteplasser”, kan vi jo også notere oss som et argument. Men tar T-baneledelsen og Oslos styrende politikere hensyn til det?

22.mai.2007 @ 16:06av Erik

Synes de nye T-banevognsettene er knallbra og det kommer heldigvis flere. Samtidig så er det viktig at man – som i Stockholm- ikke utfaser de gamle produsert fra 1967-1981som fortsatt er brukanes og kan øke kapasiteten.

Kjerneutfordringen er at det er sprengt i fellestunnelen. Da må man enten lage en virkelig circle lin
e/ring og akseptere overgang (at enkelte avganger i rushtiden ikke er gjennomgående) som antakelig er best
eller
forbedre litt og forlenge togene når alle de nye har kommet.

Jeg tror ingenting på at sosialistene og Oslo SP vil forbedre tilbudet noe særlig om de kommer til makten. Det er monopolkameratene.

Anbudsutsett gjerne flygeledertjenesten også så lenge det er samme krav som i dag!

Fra skole til sjef

Folkpartiet i Sverige får ny leder, han heter Jan Björklund og er i dag skoleminister i den svenske regjeringen.

image86Björklund har i kveld fått støtte fra flere av distriktspartiene, dermed ser det i følge nyhetsbyrået TT ikke lenger ut til å gå mot noen kampvotering om ledervervet i det liberale partiet i Sverige.

Cecilia Malmström som av mange har vært nevnt som mulig utfordrer blir av flere partilag nominert som første viseordfører i Venstres søsterparti i nabolandet.

Som tidligere omtalt på denne bloggen har Lars Lejonborg gitt opp å bli gjenvalgt som leder etter 10 år. Statsminister Fredrik Reinfeldt sa den gang at han håper Lejonborg blir sittende i regjeringen. Innen 25. mai skal alle distriktene i det svenske Folkpartiet ha levert sine forslag til valgkomiteen.

(Foto: Pawl Flato) Folkpartiet ble mest kjent i Norge etter spionskandalen som ble avslørt like før høstens valg i nabolandet. Etter skandalen nedsatte partiet en egen etikkommisjon Den skrev en rapport som ble et sviende oppgjør med kulturen i partiet.

Papirløst samfunn?

Facebook, nettblogg, e-post og trådløst.Ja i følge en interiørarkitekt jeg overhørte i vinter var det vel strengt tatt ikke nødvendig med så mange steder å oppbevare papir lenger. For samfunnet er vel snart papirløst?

Stortinget1
I ettermiddag har jeg sittet på verandaen og blant annet bladd iden elektroniske versjonen av Stortingets årsmelding. Rett nok er detvanskeligere å lese et slikt dokument på skjermen enn å bla i papirutgaven, men det var et eksperiment. Jeg lengtet tilbake til den trykte utgaven som ligger på jobben. Det kommer nemlig ganske mye papir fremdeles, i alle fall for oss som er interessert i politikk.

Statsbudsjettet er et eksempel. Rett nok har Finansdepartementet i flere år laget både nettversjoner og CD-rom av budsjettproposisjonen, men papirutgaven trykkes fremdeles, og er den enkleste å lese. Et statsbudsjett utgjør forresten omtrent en eske med kopipapir, om du vet hvor stor den er.

Stortingets eget hustrykkerikjøpte i 2006 inn 75 paller med papir, som hver inneholder rundt 100.000 ark. For å spare deg for regneoperasjonen gikk det med 7.500.000 ark, eller 40 tonn papir i hustrykkeriet i fjor. Rett nok ble det kopiert litt mindre enn året før, fordi det i følge årsrapporten var lavere sidetall i hvert kopioppdrag.

I tillegg kommer selvsagt store mender papir i dokumenter som blir produsert andre steder, for eksempel dokumenter fra regjeringskvartalet og andre eksterne kilder. (Beklager at jeg ikke nevnte at hustrykkeriet bare står for en liten del av papirproduksjonen, men det er nå rettet opp). Knapt190.000 kilo papir og pappble i følge årsmeldingen levert som returpapir, så noe papirløst samfunn snakker vi ikke om.

Vel, nå har regjeringen spart litt på papiret. I kapittelet Parlamentarisketall, står det at i den rødgrønne regjeringens første år ble det levert færre saker enn normalt til Stortinget. Vi kan dermed anta at det ble sendt mindre papir mellom regjeringskvartalet og Løvebakken. Derfor hadde Stortinget også færre møter enn vanlig i det første rødgrønne året.

Men selv om Stortinget som politisk organ har mindre å gjøre, forbrukes det altså ikke mindre papir. Detslår meg at spådommene om det papirløse samfunnet har et godt stykke igjen. i alle fall på Løvebakken. Dersom du vil lese Stortingets årsmelding ligger den elektronisk her.

Tror du at vi kommer til å oppleve et papirløst samfunn, eller er vi helt avhengige av papir også i fremtiden?

20.mai.2007 @ 19:28av Anders Svenneby

SPESIELT dokumenter som statsbudsjett eller annen sakprosa har jo en ulempe som gjør dem totalt uegnet for papirformat:
De er ikke søkbare!
Ikke-søkbare dokumenter innebærer ofte timer, dager eller t.o.m. uker med merkepenn, faneryttere og diverse Post-it-lapper før man har skaffet seg full oversikt over det man er ute etter.

I tillegg er det plass til både statsbudsjettet og mere til på PocketPCen, og DEN får plass i brystlomma.

20.mai.2007 @ 21:05av Kjetil

Vel, det kommer an på hvor vant man er til å lese denne type dokumenter. De fleste foretrekker nok fremdeles papir. I alle fall blier jeg ganske sliten i øynene etter noen hundre sider med dokumenter på skjerm.

20.mai.2007 @ 21:27av Tonje

Politiske dokument synes jeg er best lesbart på papir og mer praktisk fordi man kan gjøre notater. Likevel tror jeg at det i fremtiden vil bli mindre papir og mer elektronisk. Det er ingen “hårete” visjon (som Ingebrigt Steen Jensen ville definerte det) at politikere i kommunestyre, fylkesting og Storting om noen år sitter med hver sin bærbare pc isteden for en bunke papirdokumenter. Det er ressursbesparende, både for produksjon og distribusjon.

20.mai.2007 @ 22:15av Enkel mattematikk

Sitat : “Stortingets eget hustrykkeri kjøpte i 2006 inn 75 paller med papir, som hver inneholder rundt 100.000 ark. For å spare deg for regneoperasjonen gikk det med 7.500.000 ark, eller 40 tonn papir i hustrykkeriet i fjor. Rett nok ble det kopiert litt mindre enn året før, fordi det i følge årsrapporten var lavere sidetall i hvert kopioppdrag. Men knapt 190.000 kilo papir ble i følge årsmeldingen levert som returpapir, så et eller annet sted må jo papiret gjøre av seg.”
Mens du sitter på verandaen så kunne du kanskje ta opp igjen mattematikken fra grunnskolen… knapt 190.000 kilo = 190 Tonn … Så spørsmålet en kan stille seg må heller være hvor mange av de folkevalgte som tar med seg papir hjemmefra og leverer i returordningen …

20.mai.2007 @ 22:44av Kjetil

En presisiering: De 75 pallene med papir brukes til kopiering/trykk av interne dokumenter på Stortinget. Dette er bare en liten del av det papiret som brukes på Stortinget.

I tillegg kommer selvsagt alt papiret fra dokumenter fra regjeringskvartalet (for eksempel et stort antall dokumentsett med statsbudsjett), samt andre dokumenter som blir sendt til huset fra eksterne kilder.

Men rett skal være rett, det resirkuleres en del papir ja. Men de folkevalgte benytter nok neppe ordningen til å bære med papir hjemmefra, det er mer enn nok papir på kontorene.

21.mai.2007 @ 02:07av Quakeulf

Det flyter over av papir på Blindern. Folk (spesielt jenter) kopierer opp en masse, noen ganger hele bøker, og da kommer det en del blanke ark med (selv om systemet ikke skal la det ordnes, så greier folk mystisk nok ennå å få det til).

Når jeg får sjansen så samler jeg sammen alle blanke ark jeg kan finne og tar me med hjem og bruker de selv. Makan til sløseri skal du se lenge etter.

21.mai.2007 @ 08:04av DD

Det er ikke bare Statsbudsjettet dette gjelder. Dette gjelder i aller høyeste grad privat næringsliv. Alle IT systemer skal dokumenteres, ofte på papir. Også bedrifter har sine egne budsjetter på papirformat, selv om de også har dette i elektronisk format. Svært mange bedrifter arkiverer en ekstra papirkopi selv om de fleste dokumenter også finnes elektronisk. Selv om Efakttura eksisterer, er det svært mange bedrifter som fremdeles sender papirfaktura. Og bedriftene selv, de aksepterer ikke å få eFaktura, bedrifter forlanger selv å få alt i papirutgave, så de kan arkivere dokumenter i papirformat. So think again.

21.mai.2007 @ 08:33av YBN

Et sted mellom 2 o
g 5 mrd kroner går med hvert år kun på grunn av faktura i papirformat i norge. Ark + utskrift + arbeidstimer både hos avsender og mottaker + porto * antall fakturaer… You do the math. I Danmark har statlige og kommunale startet med å sende alt av papir-faktura i retur. Det godtar kun e-faktura. Et lignende initiativ i norge hadde vært fullt mulig! Det finnes så utrolig mange gode efaktura-løsninger både for privat, små og mellomstore og store bedrifter der ute, at det er ikke noe problem lenger. Skoler må bli mye flinkere til å bruke nettet til å legge ut forelesningsnotater på en fornuftig måte. Hvis man hadde hatt forelesningsnotater på nett på en slik måte at man ikke følte behov for å skrive ut, ville det også spart masse papir.

Dette er ikke så vanskelig! Og stortinget burde egentlig bare fjerne kopi-maskinene og printere dersom infoen i bloggen her er sann!

21.mai.2007 @ 10:51av Balle Chlorin

Det papirløse kontor er like sannsynlig som det papirløse toalett.

Skattelette og velferd

Har du hørt det før? Men det het jo skattelette eller velferd i den forrige norske valgkampen. Nå er eller byttet ut med og – det er et krav fra den konservative formannen i Danmark, Bendt Bendtsen, som vil ha skattelettelser samtidig som regjeringen setter av penger til en kvalitetsreform i offentlig sektor.

Bendtsen hevder at skattelettelser og velferd henger sammen, og vil derfor ha lavere inntektsskatt samtidig som det gjennomføres en svært dyr reform av offentlig sektor.

Det konservative partiet (som er Høyres søsterparti) er lillesøster i koallisjonen med det danske Venstre (som er et borgerlig parti i Danmark). Om Bendtsen får det som han vil kommer langtidsbudsjettet i Danmark til å inneholde begge deler. Det inneholder en fremskrivning av økonomien frem mot 2015 i Danmark, og kommer mot slutten av sommeren. Men det betyr at Dansk Folkeparti som sitter på vippen i Damark må støtte en slik reform.

Socialdemokratens finansordfører Morten Bødskov mener at velgerne i Danmark nå har et klart valg. Han sier skattelette eller velferd.

Den neste danske valgkampen blir kanskje en reprise på det vi opplevde i Norge høsten 2005, i alle fall slik partiene nå er i ferd med å possisjonere seg.

En ukjent faktor i dansk politikk er for tiden “Ny alliance“, et nystartet parti som på kort tid har samlet stor oppslutning på meningsmålingene. Les en analyse av min kollega Peter Lautrup-Larsen i dansk tv 2 her. Partiet er stiftet av blant annet Naser Khader som har brutt ut av Folketingsgruppen til det Radikale Venstre (som er søsterpartiet til Venstre i Norge). Les mer om hva Ny alliance står for her.

Giskomat blir valgkamp

Det kan ikke komme som noen overraskelse at innsatte i fengslene gjør opprør mot spilleautomater. Men kontrasten mellom historien til Tore Nordli som sitter inne i Drammen kretsfengsel og kulturminister Trond Giskes syn på automater er enorm.

image84
Så langt har over 200 ordførere sagt at de ikke ønsker spilleautomater i sin kommune. En samlet opposisjon mener at kommunene må få bestemme automatpolitikken selv.

Som jeg tidligere har skrevet på denne bloggen fikk kirke- og kulturminister Trond Giske nedkjempet et forslag om lokalt selvstyre i automatpolitikken på Arbeiderpartiets landsmøte. Etter dette har Stortingsgruppene i SV og Senterpartiet stilt seg bak den automatansvarlige i regjeringen, og Giskomatens far ser dermed ut til å slippe et pinlig politisk nederlag.

På opposisjonspartienes landsmøter har spilleautomater vært tema. På rekke og rad har opposisjonen sagt at det bør være lokalt selvstyre. Kommunene må få bestemme om de vil ha automater eller ikke.

Nå er det rett nok en viss avstand mellom KrFs Dagfinn Høybråten som ikke ønsker spilleautomater i det hele tatt til Fremskrittspartiet som gjerne vil ha mer spill, men bare om lokalpolitikerne ønsker det. På Frp-landsmøtet sa nestformann Per Sandberg at kommunene selv bør få bestemme hvilken spillpolitikk de vil ha, selv drømmer han om poker og casino, der lokalpolitikerne ønsker å ha det.

Tore Nordli fortalte sin historie på TV 2 Nyhetskanalen fredag. Han er en av seks spilleavhengige som sitter inne i Drammen kretsfengsel og fortalte en historie om hvordan han ble fristet av automatene, og spilte bort hele sosialtrygda på få minutter. I følge innslaget er det flere kriminelle i fengslene fordi de skulle skaffe seg penger til å bruke på spilleautomater.

Siste ord er imidlertid ikke sagt. Kristelig Folkeparti har levert inn et privat lovforslag i Stortinget hvor de går inn for å gi kommunene lokalt selvstyre, og mulighet til å nekte å plassere ut spilleatomatene.

Kulturminister Trond Giske sa i innslaget at han ikke ser noe behov for en kartlegging av problemene rundt spillavhengighet, fordi de gamle automatene skal bort, og erstattes av nye. De nye automatene, som vi kanskje kan døpe for Giskomater skal være snillere enn de gamle.

Men det er liten tvil om at det ikke er samsvar mellom hva svært mange lokalpolitikere og makta i regjeringskvartalet og Stortinget mener i denne saken. Derfor kan Giskomatene fort komme til å bli sentrale i høstens valgkamp. Kulturministeren er opptatt av automatene sikrer inntekter som kommer kulturlivet til gode.

Høyres Stortingsrepresentant Peter Gitmark skriver om statlig gambling i sin blogg om samme tema.

Mener du det bør være opp til kommunene å bestemme om de vil ha automater eller ikke, eller er det viktig med en nasjonal spillpolitikk? Tror du dette blir en viktig sak i valgkampen?

19.mai.2007 @ 11:41av Hans Kr.

Trond Giskes arroganse i denne saken er jo bare blit helt utrolig.
Her overkjører han alle andre synspunkter enn sine egne,og er det slik han mener at man skal opptre i en flertallsregjering, minner det mer om furting fra tidligere arbeid i mindretallsregjering dr han ikke har fått vedtatt enkelte av sine synspunkter.

Det blir litt sånn, nå som vi KAN bestemme da skal jeg bestemme, for det fikk jeg ikke lov til sist.

Etter min mening er det bare en beskrivelse som passer på Trond Giske for tiden.

Patetisk.

20.mai.2007 @ 02:24av En som ikke spiller på automat

Men blir det ikke litt rart dersom en kommune skal fjerne spilleautomater mens f.eks nabokommunen har.
Er vell da stor sannsynlighet at de som er spilleavhengige bare tar kjøreturen til neste bygd.

Synes videre at det blir litt feil at kommunepolitikere skal bestemme at vi ikke får spille på automat om vil vil gjøre det.
Så kanskje det ikke er så gale med fremgangsmåten til Giske. Å blir igjen litt feil av FRP som mener at lokalpolitikere skal få gi forbud mot automater, mens det kritiserer andre for at de opptrer som “overformyndere” ovenfor befolkningen.

20.mai.2007 @ 11:42av Sten M.

Jo flere kommuner som ikke har automater, jo lengre blir det å kjøre til nærmeste automatbygd.

Stortinget har f.eks vedtatt maksimale skjenke- og salgstider for alkohol. Men enhver kommune står fritt til å vurdere om man skal ha kortere salgs- og skjenketider. Dette truer ikke den nasjonale alkoholpolitikken, men en lignende ordning truer altså en nasjonal spillpolitikk. Forstå det den som kan.

21.mai.2007 @ 09:50av Odd

Èn ting er om kommunene skal få bestemme selv om de vil ha automater eller ikke, vel så relevant er spørsmålet om de kan få sin andel av tippemidlene dersom de ikke vil ha dem. Regnestykket er så godt som umulig ettersom hver enkelt kommune ikke får automatinntektene innenfor kommunegrensene. Som alltid er det utjevninger.

Vil man slippe automater må man sannsynligvis gi slipp på store tippemidler. Jeg tror Giske ikke har lyst til å gi kommunene valget mellom tippemidler og automater fordi det vil bli vinklet dithen at han driver utpressing av kommunene.

22.mai.2007 @ 10:01av JadedGamer

Jeg forstår ikke hvorfor Giske tror han dytte automater på de som ikke vil ha de: Som en eller annen fra NT påpekte er det det enkelte (potensielle) utplasseringssted som vil måtte kontakte NT og inngå avtale, NT driver ikke og plasserer ut på forhånd for så å inngå avtale. Hvis ingen steder i en kommune søker NT om å plassere ut automat vil ingen automater havne i den kommunen!

Slik feiret Stortinget

Pølser, is og grunnlov. Det har vært 17. mai feiring på Stortinget også. Utenfor så du Jagland som vinket til folket fra balkongen, som henger på veggen, bli med inn i maktens korridorer en nasjonaldag.

Jagland p? balkongen Stortingspresident Thorbjørn Jagland på balkongen (Foto: Kjetil Løset)

Han koste segpå balkongen der han vinket til barnetoget som passerte Stortinget på vei opp mot slottet. Ikke det at alle barna som passerte visste hvem mannen som hang der oppe på veggen var, men flere barn dro kjensel på ansiktene en etasje opp, der stod Carl og Eli Hagen sammen med familien i vinduet på visepresidentenes kontor.

Kongen har ingen stand-in, og Jagland vil heller ikke ha noe innhopp fra Stortingets visepresident på nasjonaldagen. Som hjelpemannhadde han Stortingets direktør Hans Brattestå som serverte litt grønn te til presidentenpå balkongen, slik at han ikke skulle fyse, eller kanskje det var for å slippe å forlate balkongen, slik at visepresidenten kunne ta over i noen minutter.

Synet av Jagland på balkongen og Hagen i vinduet i etasjen over fikk meg til å tenke tilbake påboka “elskerinne, sekretær og hustru” som Eli Hagen ga ut i fjor. Derbeskriver hun at Jagland på den første 17. mai ikke ville gi hennes mann den æresbevisningen det er å stå på Stortingets balkong og at knivingen mellom de to “pensjonistene” i politikken nok vil pågå så lenge de er med i det politiske liv.

Jeg passerer smilende sikkerhetsvakter som for anledningen har tatt oppstilling utenfor inngangen på Løvebakken. En nasjonaldag betyr nemlig åpne dører for alle som har sitt virke i huset, med gjester. Det ble en markering av nasjonaldagen som ikke var så veldig ulik en vanlig dag på Stortinget.

I restauranten serverte depølser, brus, is, jordbær, bløtkakeog kaffei år som i fjor. Lille Elise(bildet) som er datter av politisk rådgiver for Arbeiderpartiet Silje Grytten og tidligere rådgiver Ketil Lindsethsmakte sin første is, ved samme bord som arbeids- og sosialministerBjarne Håkon Hanssen med familie.Statsråd Hanssen var ikke alene om å representere regjeringen i Stortinget denne dagen, også kirke- og kulturminister Trond Giske var tilstede, det var også statssekretær Thorbjørn Giæver Eriksen.

SVs parlamentariske leder Inge Ryan og KrF-representanten Bjørg Tørresdal (bildet) skapte overskrifter da de giftet seg. I dag koste de seg i Stortingsbygningen uten å snakke politikk. SV-paret Olav Gunnar Ballo og Heidi Sørensenvar tilstede,det var også Høyre-paret Trond Helleland og Linda Cathrine Hofstad (tidl. repr.), Ap-paret Gunn Karin Gjul og Trond Jensrud (tidl. repr.), samt Lena Jensen fra SV (tidl. repr.) og Carsten Dybevig fra Høyre (tidl. repr.) som traff hverandre i forrige periode.

Trine Skei Grande fra Venstre, Trygve Magnus Slagsvold Vedum fra Senterpartiet, May Helen Molvær Grimstad fra KrF, Arild Grande og Truls Wickholm fra Arbeiderpartiet var blant dem jeg så, i tilleggtil rådgivere og andre ansatte på Stortinget.Ja det føltes nesten som om det var en helt vanlig dag, bortsett fra at alle smilte litt bredere til hverandre og gratulerte hverandre med dagen.I det hele tatt familie, venner, gamle og nye kjærester ble introdusert på løpende bånd, og barn og barnebarn vist frem, men mange av dem som var der kom også alene.

Jeg tok som lovet påinnlegget jeg skrev her på bloggen i formiddag også turen til historisk sal, som ligger i andre etasje i selve Stortingsbygningen. Her var detlangt bedre plass enn i Stortingsrestauranten.Det er herdu finnerporteretter avEidsvoldsmennene, og dokumenter som Grunnloven (bildet), Elverumsfullmakten og Menneskerettighetserklæringen. Det er jo tross alt Grunnloven vi feirer 17. mai.

Det kan jo være gunn til å mine om at Grunnloven ble opplest og deretter godkjent enstemmig av Riksforsamlingen på Eidsvoll 16. mai 1814, ogundertegnet dagen etter. I 1820-årene bar 17. mai-feiringen preg avmotstanden mot Sverige, og svenskekongen, Karl Johan ble ikke blidda Stortingetfeiret dagen i 1827, under antagelse av at kongenhadde gitt tillatelse. I 1836 feiret Stortinget igjen grunnlovsdagen, 1836regnessom innstiftelsen av 17. mai som Norges nasjonaldag

Vel ute Karl Johan er det litt mer støy, men akkurat like festkledde og glade mennesker som “innenfor murene” denne dagen. Jeg fortsatte najsonaldagen med et besøk i gardeleiren på Huseby, der H.M. Kongens Garde holdt en drilloppvisningog konsert som anbefales for fremtidige feiringer, til de som har anledning. Ha en fortsatt fin 17. mai!

Gratulerer med dagen!

Det er 17. mai, God morgen Norge redaksjonen har sørget for å sette stemningen for dagen, det henger flagg fra mange av balkongene og det er på tide å starte feiringen av Grunnlovsdagen.

For riktig å bli minnet om Eidsvoldsmennene denne dagen, tar jeg turen innom historisk sal i Stortinget (en sal som burde vært åpen for omvisning på en slik dag). Her ligger historiske dokumenter som menneskerettighetserklæringen, grunnloven, unionsoppløsningstraktaten og Elverumsfullmakten.

Uansett hva du gjør, ha en riktg fin grunnlovsdag, og gratulerer med dagen!

17.mai.2007 @ 21:27av Birger

Var du virkelig innom historisk sal i dag????

17.mai.2007 @ 22:41av Kjetil

Om du leser min neste post på boggen, får du svaret.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.