Category Archives: Journalistikk

Crowdsourcing: En aha-opplevelse

Ofte handler journalistikk om å fange tall i et regneark. Det kan være en tidkrevende prosess. Men tenk om tallene kunne samle inn seg selv?

Det høres ut som magi, men er faktisk mulig. For denne helgen kunne jeg sitte begeistret foran skjermen min mens det ene tallet etter det andre la seg på plass i regnearket – helt av seg selv.

Men la meg begynne med begynnelsen, som var en mail fra kollega og kveldsredaktør i TV 2, Aleksander Valestrand. Han oppfordret et knippe musikkinteresserte kolleger til å komme med sine fem aha-favoritter.

Siden journalister generelt elsker lister kom svarene raskt, og det begynte å danne seg et mønster. Knut Olav Aarsnes foreslo et poengsystem, og snart hadde undertegnede laget et enkelt regneark.

Arket dyttet jeg ut på Google Documents før jeg via Twitter ba folk fylle på. I utgangspunktet var jeg skeptisk – å invitere hele Norge inn i et regneark høres ut som selve oppskriften på kaos.

Men det gikk oppsiktsvekkende fint. I løpet av noen timer hadde et trettitalls mennesker fyllt inn sine favoritter i regnearket. Alle forstod poengsystemet. Ingen rotet det til, tvert i mot. Noen (aner ikke hvem) rydddet og organiserte regnearket bedre enn jeg hadde fått til.
Resultatet ble denne listen over de mest populære aha-låtene i vårt lille utvalg:

115 Hunting high and
78 The Sun Always
75 I’ve been losing you
64 Stay on these
52 Take on me
36 Manhattan skyline
22 Velvet
20 The Swing of
18 Lifelines
17 Living Daylights
16 Scoundrel Days
14 Crying in the rain
13 Forever not
13 Cry Wolf
12 Celice
8 Weight of
8 Touchy
6 Foot of the Mountain
6 Mother nature goes
5 Angel
5 Living a Boy’s Ad
5 Minor Earth
4 Summer Moved On
3 Slender Frame
2 Here I Stand and Face
1 And You Tell me
1 Birthright
1 Soft Rain

Listen er spennende i seg selv, i allefall for oss som er vokst opp med aha. Samtidig ga dette lille eksperimentet meg et par-tre viktige aha-opplevelser når det gjelder sosiale medier:

For det første – kombinasjonen av Google Documents og Twitter gir uante journalistiske muligheter. På kort tid kan jeg som reporter dele research eller få hjelp til å samle inn ny. Jeg kan følge med mens tallene detter inn og kontakte dem som til enhver tid er aktive.

For det andre: Avstanden mellom idé og gjennomføring er kort. Ingen forberedelser er nødvendig svarene kommer raskt. Det er ikke snakk om en vitenskaplig undersøkelse, men det er mulig å fange en trend eller en stemning.

For det tredje – og dette tror jeg langt på vei er en sannhet innen alle sosiale medier: De friske, overraskende ideene kommer ikke før du prøver, deltar og deler. For via Twitter forteller for eksempel Erik Holten meg at innsamlingen av data kan gjøres enda enklere gjennom Google Docs.

Og tvitreren Geir Lyngstad Strøm har fått det for seg at han kan bruke Google Docs til noe helt annet:

– Artig eksperiment. Hvis det lykkes, tror jeg vi gjennomfører neste års lokale lønnsforhandlinger i fylkeskommunen i Google spreadsheet.

Kjetil H. Dale on Facebook

Behind the scenes: Valgnatten

Jeg har lovet å komme med litt bilder fra kulissene – når jeg har dem. Her er et knippe fra valgnattsendingen på TV 2. Benytter samtidig anledningen til å takke for mange gode tilbakemeldinger.

Valgnatt1

Konsentrert i kontorlandskapet bak touch-skjermen like før sending. Og dette er IKKE kulisser. Hele uken før sending, og under sending, var våre mange dyktige utviklere og it-folk i sving. Dette er helt ny teknologi og vi presenterte nye løsninger når vi hadde dem. Det siste ble klart 20 minutter før sending. Nesten som å bygge en bil i fart. (Foto: Marit Espeland)

Valgnatt3

Sekunder før sending. Skjerpet stemning. Men noen har sagt noe forløsende, morsomt. Kan overhodet ikke huske hva det var.. (Foto: Marit Espeland)

Valgnatt2

Undertegnede legger opp det vi kaller “kortstokken”. Prosjektleder for grafikken, Ole Håvard Hermansen justerer og ordner. (Foto: Marit Espeland)

Og slik så det ut da skjermen kom fra USA like før sommeren. Et lastebil-lass. Produsent Eivind Halle tar i mot. (Foto: Kjetil)

Kjetil H. Dale

Promotér din side også

Politikere som ikke følger tilbake

www.twitter.com/khd

På oppfordring har jeg laget enda en liste over stortingskandidater som tvitrer. Denne gangen i et forsøk på å finne ut hvem som ikke følger tilbake. Kan man samtidig si at de er dårlige til å lytte?

Twitter-fuglen er liten og søt, mens løven som verner Stortinget ser litt overlegen og selvhøyttidlig ut. Og sistnevnte passer dårlig på nettsamfunnet Twitter. Her er det en vanlig holdning at brukere skal lytte, svare på spørsmål og delta aktivt i dialogen. Det er noe av poenget med sosiale medier. Å åpne opp, å dele.

Så hvor flinke er årets stortingskandidater til å lytte til velgerne sine?

Svaret er ikke helt enkelt å besvare, men ved å dele antall “followers” på “follows” får vi en slags idé. De øverst på listen har langt flere følgere enn de selv følger.

Les også:
93 stortingskandidater som tvitrer
Stortingskandidatene som tvitrer MEST

Men i den grad dette er en liste over lite lydhøre politikere – det er viktig å se nyansene. For eksempel kommer Erna Solberg “høyt opp”. Men det vil kanskje være urettferdig å kreve at høyrelderen skal følge mange flere enn 694 personer?

Samtidig følger Jens Stoltenberg hele 16 646 personer. Men er han like flink til å svare som Solberg?

Ta en kikk, listen er det den er. Merk at tallene ble hentet inn i forrige uke.

Navn Fylke Parti Followers Follows f/f
Arne Sortevik Hordaland FrP 26 1 26,0
Terje Lien Aasland Telemark Ap 88 4 22,0
Torbjørn Røe Isaksen Telemark H 1857 116 16,0
Eirik Sivertsen Nordland Ap 75 6 12,5
Helga Pedersen Finnmark Ap 2395 195 12,3
Ingrid Heggø Sogn og Fjordane Ap 132 11 12,0
Bård André Hoksrud Telemark FrP 72 8 9,0
Marianne Aasen Akershus Ap 104 17 6,1
Rigmor Aaserud Oppland Ap 107 18 5,9
Sigvald Oppebøen Hansen Telemark Ap 77 13 5,9
Hadia Tajik Oslo Ap 2800 492 5,7
Erna Solberg Hordaland H 3618 694 5,2
Afshan Rafiq Oslo H 129 26 5,0
Rigmor Andersen Eide Møre og Romsdal KrF 19 4 4,8
Jørund H. Rytman Buskerud Frp 239 51 4,7
Knut Arild Hareide Akershus KrF 645 141 4,6
Anna-Kristin Ljunggren Nordland Ap 271 74 3,7
Martin Henriksen Troms Ap 939 275 3,4
André Oktay Dahl Akershus H 419 124 3,4
Thonas Breen Hedmark Ap 118 35 3,4
Audun Lysbakken Hordaland Sv 1258 375 3,4
Anniken Huitfeldt Akershus Ap 1351 409 3,3
Heikki Holmås Oslo Sv 1101 341 3,2
Margaret Eide Hillestad Oslo Sp 56 18 3,1
Michael Tetzschner Oslo H 467 151 3,1
Anette Trettebergstuen Hedmark Ap 660 220 3,0
Trond Helleland Buskerid H 305 114 2,7
Eva Kristin Hansen Sør-Trøndelag Ap 328 131 2,5
Nikolai Astrup Oslo H 594 267 2,2
Hanne Maren Blåfjelldal Oppland Frp 157 80 2,0
Aksel Hagen Oppland Sv 148 77 1,9
Svein Flåtten Vestfold H 129 72 1,8
Line Holten Hjemdal Østfold Krf 92 52 1,8
Linda Cathrine Helleland Sør-Trøndelag H 448 274 1,6
Øystein Haga Aust-Agder V 37 23 1,6
Else-May Botten Møre og Romsdal Ap 111 69 1,6
Anja Kristin Hjelseth Telemark Sp 80 53 1,5
Irene Lange Nordahl Troms Sp 25 17 1,5
Anne Marit Bjørnflaten Troms Ap 404 277 1,5
Laila Davidsen Finnmark Frp 24 17 1,4
Kari Henriksen Vest-Agder Ap 57 41 1,4
Gunvor Eldegaard Akershus Ap 115 85 1,4
Torgeir E. Micaelsen Buskerud Ap 488 363 1,3
Gunn Karin Gjul Sør-Trøndelag Ap 584 444 1,3
Kåre Simensen Finnmark Ap 69 53 1,3
Håkon Haugli Oslo A 758 613 1,2
Trond Giske Sør-Trøndelag Ap 1286 1049 1,2
Heidi Grande Røys Sogn og Fjordane Sv 356 293 1,2
Jenny Klinge Møre og Romsdal Sp 94 78 1,2
Ketil Solvik-Olsen Rogaland FrP 162 135 1,2
Lars Joakim Hanssen Hedmark Frp 73 61 1,2
Abid Q. Raja Akershus V 2473 2093 1,2
Kristin Halvorsen Oslo Sv 1575 1339 1,2
Snorre Valen Sør-Trøndelag Sv 1050 933 1,1
Trond Martin Sæterhaug Nord-Trøndelag Sv 301 271 1,1
Eva Høli Buskerud KrF 351 317 1,1
Tonje Løwer Gurholt Telemark V 161 147 1,1
Siv Jensen Oslo FrP 2698 2477 1,1
Filip Rygg Hordaland KrF 862 798 1,1
Tove Lise Torve Møre og Romsdal Ap 146 136 1,1
Dag Terje Andersen Vestfold Ap 769 738 1,0
Bård Vegard Solhjell Akershus Sv 3821 3692 1,0
Joans Gahr Støre Oslo Ap 2039 1979 1,0
Jens Stoltenberg Oslo Ap 17080 16646 1,0
Tor Bremer Sogn og Fjordane Ap 134 131 1,0
Thorstein Dahle Hordaland Rødt 1558 1545 1,0
Stine Renate Håheim Oppland Ap 401 399

Hva er ditt første nyhetsminne?

Du glemmer aldri din første nyhet. Nå også bekreftet på Twitter.

Fredag kveld satt jeg og så en episode av den utmerkede dokumentarserien “Olje!” på nett-tv. Og slik verden er blitt, så diskuterte jeg programmet på nettsamfunnet Twitter underveis. Blant annet poengerte jeg at “Bravo”-ulykken er et av mine første nyhetsminner. Kollega Lars Laading svarte at han har Richard Nixions avskjedstale i 1974 som sitt første minne om en nyhet.

Slik begynte det, og nå har mange titalls Twitterbrukere fortalt om sine første, barnlige og sterke inntrykk av en nyhet.

Samlet gir alle disse små, personlige historiene et interessant bilde – her illustrert med en såkalt “sky”.

Skyen er hentet fra hashtags.no, et nettsted som analyserer hva folk diskuterer på Twitter. Oversikten viser tydelig at det stort sett er dramatiske hendelser og ulykker som setter spor først. Og går du inn i alle meldingene vil du se at vi stort sett er fem eller seks år når de første inntrykkene fester seg.

Som småbarnspappa synes jeg dette er interessant. Mitt eldste barn vil når som helst oppleve en nyhet som vil sitte i minnet live ut. Hun kan komme til å huske hvor hun var, og foreldrenes reaksjon. Bestemte lukter eller stemninger kan vekke minnene frem mange år seinere.

Føljetongen på Twitter forteller i allefall at mange har det sånn. Og psykologenes stadige oppfordringer om å snakke med barna når det skjer noe dramatisk virker helt klart fornuftige.

For min egen del kommer det første minnet fra det året jeg fylte seks. Da våknet jeg en stormfull morgen hos mine besteforeldre i Bergen. Leteriggen “Deep Sea Driller” hadde gått på grunn utenfor byen. Mine besteforeldre var tydelig bekymret, de hadde kjente ombord. Jeg husker frykten, Dagsnytt-meldingene og ikke minst tv-bildene av en stor borerigg på halvåtte i fjæresteinene.

Lånt av Stavanger Aftenblad.
Klikk for større versjon.

Hva er ditt første nyhetsminne? Bruk hashtag #MFNM på Twitter, eller bruk kommentarfeltet. Og hvis du ikke er kjent med Twitter, du kan likevel lete opp andres opplevelser her og her.

Jeg er khd på Twitter.

Sju dager på NK, sju bilder

Så takker denne ukens morgenteam på TV 2 Nyhetskanalen av. Her er noen bilder fra uken som gikk:

Kranz
Mandag: Dette bildet gikk ukommentert et par sekunder av gangen.
Gene Kranz følger 40-årsmarkeringen av månelandingen i Washington,
beskjedent i bakgrunnen. Med sin berømte hvite vest var Kranz flight-
manager under selve månelandingen. Og under den berømte
Apollo 13-ferden.

Fredag
Fredag: Høyres Torbjørn Hansen ( i studio) og Frps Ulf Leirstein (på linje
fra Oslo) kommenterer Stein Erik Hagens beslutning om å flagge ut.

Krasj
Lørdag: Et fjernstyrt kamera kommer ut av kontroll og kolliderer med
onair-kamera. Programlederen blir ettertrykkelig satt ut.


19248165
Fredag: Ulf Leirstein (Frp) intervjues utenfor TV 2. Gataartisten i bakgrunnen
stjeler all oppmerksomheten…

Paris
Søndag: Christian og Johan gjør skam på tv-utrykket “stand-up”. Gjør
en “sit down” i Paris med Triumfbuen i bakgrunnen.

Smittede
Lørdag: Fotograf Pål Schaatun med et av ukens beste bilder. Fanger
humøret til leirdeltagerne i Gloppen som er isolert med svineinfluensa.

Travelt
Onsdag: Typisk travelt, noen sekunder før 12-sendingen.

Noe dramatisk skjer

Stadig færre prioriterer papiravisen, viser fersk undersøkelse. Du kan se det på kafé.

Jeg var inne på det i en bloggpost for et års tid siden (“Nå dør kaffe latte-avisen”), og jeg ser det stadig oftere. Folk drar frem PC’en og surfer i vei på kafé. Under en fergetur sist helg talte jeg åtte personer med PC på kafébordet. På en hipp kaffebar i Bergen sentrum sist fredag satt tre personer fordypet i lap-topene sine.

Taperen er selvfølgelig papiravisen, og i dag bekrefter nye tall fenomenet. I en undersøkelse gjort for Nordiske Mediedager sier 19 prosent av de spurte at papiravisen dekker deres behov best. Det er en nedgang på 17 prosentpoeng sammenlignet med 1999.

– Det ble for mye papir og for dårlig tid til å lese, sier den 23 år gamle studenten Adam Tumidajewicz til Dagens Næringsliv i dag. Han sitter på utekafé og leser nyheter på laptop’en.

Onsdag starter Nordiske mediedager. Jeg leder programkomiteen, og gleder meg veldig. Diskusjonen om papiravisenes eventuelle død blir tema i flere sesjoner. Fullstendig program finner du her.

Bak kulissene, foran storskjermen

Dagen i dag har jeg tilbragt foran storskjermen i TV 2s nyhetsstudio. Mange arbeidstimer ligger bak når vi flyr lavt over Washington D.C.

Det vi kaller storskjermgrafikk er et flott verktøy når vi ønsker å plassere en begivenhet som presidentinnsettelsen på kartet. Som alle andre ting begynner det med en idé og grundig research.

Følg meg på Twitter – @khd

Så tar TV 2s dyktige grafikere med Helge Knudsen i spissen over. Helge finner først fram et satellittbilde fra Microsoft Virtual Earth. Så kjøper han de 3D-modellene han trenger på nettet. Denne gangen fikk han Det hvite hus billig, bare 90 dollar..

20012009014

Så skal elementene settes sammen. Det skjer i dataprogrammet VizArtist, fra bergensselskapet vizRt. Her genererers animasjonen – og mulighetene er mange. Vi beveger oss innover, bortover – oppover og nedover. De ulike elementene plasseres på en tidslinje med såkalte start- og stoppunkter. Det er også sånn at de ulike typene informasjon legges på i flere “lag”.

20012009015

Til en såpass stor jobb trenger Helge hjelp, denne gangen fra Astrid N. Wærdahl og Marcelo Riffo. Programmerer David Hoff har også vært innom for å lage en “template” som gjør det mulig å stoppe og starte grafikken underveis. Dette er en fordel for undertegnede, som slipper å holde seg til et fast manus. Teamet i regirommet følger ganske enkelt mitt tempo.

Regi

En presentasjon som denne blir aldri helt ferdig. Vi finner alltid noe vi vil endre på og legge til. Etter den første sendingen på TV 2 Nyhetskanalen morges bestemte vi oss for eksempel for å ta en sving BAK Capitol – for å vise hvor George W. Bush hentes med helikopter og fraktes bort fra byen. En idé om å animere inn helikopteret ble forkastet..

Regi2

Nederst her finner video fra en av de mange sendingene foran storskjermen i formiddag. Ut over kvelden er det planen å bruke flyturen igjen – men da er det viktig å skifte til preteritum:)

Studio

Hvor lang tid det tok? To dager. Og da med arbeidsinnsats fra seks personer, i større eller mindre grad.

1284

Hvor kom kidsa fra?

Først var det “barna” eller “ungene”. Nå kaller snart hele Norge de håpefulle for “kidsa”. Hvor kom det fra?

Jeg husker veldig godt første gang jeg hørte noen bruke ordet “kidsa” helt konsekvent, i stedet for å si ungene eller ungdommene. Det var da jeg intervjuet den übercoole fotografen Virre Dahl til en dokumentarfilm om snowboard i 1997.

Da var det litt hipt og fremmed for folk flest, men Virre var nok forut for sin tid. For nå snakker alle om “kidsa”. Eventuelt “kidsene” i Bergen, der jeg bor. Selv i konservative Aftenposten er ordet godkjent for bruk på førstesiden.

Kidsa1

Et nyhetssøk på “kidsa” i Sesam.no gir noen artige svar på når ordet begynte å bre om seg, og hvorfor. For eksempel er det bare 13 treff i 2003. Først de siste par årene tar det av, særlig i år – i forbindelse med det nye albumet til Gatas Parlament, “Kidsa har alltid rett”.

Ellers er det morsomt å merke seg at Aftenposten har flest treff blant de tradisjonelle avisene, nemlig 42. Dagbladet følger tett etter – og så kommer nettstedet Dingz.

Og ofte er det sånn at “kidsa” ikke nødvendigvis betyr “ungdom”, ordet brukes heller når det er snakk om “kul ungdom”. I avisene, vel og merke. For nå merker jeg at alle bruker det. Kidsa er nå mainstream for “ungdom”. Eller?

23062008365

Republikanere er røde, men hvorfor det?

Over det meste av verden er rødt de radikales farge. Kommunistenes farge. Men i USA har – av alle – republikanerne tatt patent på rødfargen. Og forklaringen er ferskere enn du tror.

Nbc

Bildet over viser Tim Russert og Tom Brokaw under NBCs valgnattsending fra 2000. Legg merke til fargene på skjermen i bakgrunnen. George Bush’ stater er røde, Al Gores blå. Begynnelsen på et 36 dager langt drama. Og i løpet av disse dagene ble amerikanske medier enige om at “røde stater” er republikanske mens “blå stater” er demokratiske.

Spørsmålet er hvorfor. For helt siden det ble vanlig med farge-tv og fargetrykk hadde amerikanske medier brukt fargene i hytt og pine. Noen ganger var Demokratene blå, andre ganger røde. Kartet under viser for eksempel valget i 1976, da Jimmy Carter ble president. Her er fargebruken mer i tråd med europeisk tankegang.

800px-Electoralcollege1976-Large

Så hva skjedde i år 2000? Ingen vet sikkert, men valget varte uvanlig lenge. Fem uker tok det før thrilleren var avgjort. I mellomtiden snakket kommentatorer og komikere om røde og blå stater. Ifølge The Washington Post var en av David Lettermans vitser viktig for at fargene fikk sette seg:

– Make George W. Bush president of the red states and Al Gore head of the blue ones!

I dag er terminologien dypt forankret i amerikansk samfunnsliv. Det snakkes om rødt og blått. Lyserødt og lyseblått. Og lilla. Som er vippestatene der du vil se mye til Obama og McCain.

Fargene representerer også sosiale skillelinjer og stigmatiserer ulike grupper i en slik grad at Barack Obama i sin berømte tale fra 2004 forsøkte å ta avstand fra hele terminologien.

Jesuslandmap

– There’s not a black America and white America and Latino America and Asian America; there’s the United States of America. The pundits like to slice-and-dice our country into Red States and Blue States; Red States for Republicans, Blue States for Democrats. But I’ve got news for them, too. We worship an awesome God in the Blue States, and we don’t like federal agents poking around our libraries in the Red States. We coach Little League in the Blue States and have gay friends in the Red States.

Den rituelle Stoltenberg

Det nærmer seg valgkvelden. En kveld som for mange politikere er som julaften. Mange gleder seg, ingen vet helt hva de får – og tradisjonene og ritualene står i kø. Og mest tradisjonsbunden er Jens Stoltenberg.

Det begynner klokken sju, en time før valglokalene stenger. Da stiller partilederne gjerne foran fjernsynskameraene. De er rause med hverandre og tydelig glade for at valgkampen er over. Men så, klokken åtte kommer valgdagsmålingene. Da går partilederne i dekning.

Nå overtar nestledere og andre “løytnanter”. Dette er deres time. Velbrukte formuleringer sitter løst. “Kvelden er ennå ung” og “nå synes jeg vi skal telle stemmene først” er gjerne noe man sier hvis valgdagsmålingen er dårlig. “Nå skal vi ikke ta noe på forskudd” sier kanskje de som har fått gode tall. Og uansett hoier og klapper forsamlingen når de ser seg selv på tv. Det er også en del av tradisjonen.

Når partilederne vender tilbake fra bakrommet varierer fra parti til parti, men rekkefølgen er som regel den samme. Allerede den første timen dukker lederen i KrF opp, gjerne fulgt av Senterpartiet. Den neste timen kalles gjerne “superprimetime” på tv-språket – og dette har vært Carl I. Hagens time. De siste to årene har han tordnet inn på Frps valgvake klokken 21.20 og 21.32 – til overdøvende jubel. Hver gang har han kunnet skryte av det beste valgresultatet i partiets historie. Når kommer Siv i år?

Hagen05
2005: Carl I. og Eli Hagen ankommer
Frps valgvake (Foto: TV 2)

Høyre og Arbeiderpartiets ledere venter som regel lengst før de tar steget opp på talerstolen. Tregest i avtrekkeren, og dermed mest “important” – er Jens Stoltenberg. Han har ventet helt til det er på tide å dra til partilederdebatten på Stortinget. Og han har sagt det samme to valg på rad:

Folkets hus 2003: – Kjære venner. Alle resultatene er ikke klare, vi kjenner ikke det endelige valgresultatet. (..) Vi er fornøyd med valgresultatet fordi vi har snudd tilbakegang til framgang (..) Vi er også fornøyd med valgresultatet fordi Arbeiderpartiet igjen er det ubestridt største partiet i Norge.

Folkets Hus 2005: – Kjære venner. Vi kjenner ikke enda ikke det endelige valgresultatet. Men det vi vet er at Arbeiderpartiet har gjort et fantastisk godt valg. (..) Vi får den største fremgangen blant alle partier, og vi blir det desidert største partiet på Stortinget.

Stoltenberg03
2003: – Kjære venner… (Foto: TV 2)

Stoltenberg05
2005: – Kjære venner… (Foto: TV 2)

I det hele tatt har Stoltenberg de to valgnettene han har ledet Arbeiderpartiet avslørt en beundringsverdig evne til å holde seg til budskapet. Eller “stay on message“, som det heter på amerikansk. Legg merke til dette intervjuet med kollega Trude Teige fra valgnatten 2003. Uansett hvilket spørsmål han får – så holder Jens seg til hovedbudskapet fra talen: “vi har snudd tilbakegang til fremgang”.

– Du må vel føle lettelse og glede?
– Jeg føler lettelse og glede fordi vi har snudd tilbakegang til fremgang?
– Men du må ha vært under et umenneskelig press?
– Det er en lettelse fordi vi har tatt et første skritt videre og har snudd tilbakegang til fremgang, vi skal gjenreise Ap som det dominerende partiet..

Men hva skal Jens si hvis han for første gang som leder av Arbeiderpartiet opplever tilbakegang? At det koster å sitte i regjering? At resultatene av to års hardt arbeid vil vise seg i tiden som kommer, og at alt skal bli bedre i 2009? Eller vil han simpelthen – som Valgerd Svarstad Haugland – takke sine mange fantastiske valgkampmedarbeidere og dele ut blomster? Følg med. Statsministerens tale valgnatten er alltid spennende. Og husk: Ingenting av det han sier er tilfeldig.

Krf03
2003: Valgerd Svarstad Haugland
tapte valget og delte ut blomster. (Foto: TV 2)

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.