Category Archives: Internett og data

Tanker om iPad

Det er omtrent ti år siden jeg fikk bredbånd og kjøpte min første leilighet. Siden har jeg vært opptatt av datamaskinens reise fra kontoret til stuen. I kveld ble reisen på mange måter avsluttet – med Apples iPad.

I 1999 var en datamaskin fortsatt et arbeidsverktøy, en gedigen kasse man gjerne plasserte på arbeidsrommet eller i avsindig stygge furupulter med heismekanisme fra Bohus. Det var i allefall ikke noe du hadde i stuen.

Med mindre du bodde i en liten leilighet på 59 kvadrat. Og de av oss som bodde slik merket raskt effekten av bredbånd. Maskinen stod på døgnet rundt og vanene endret seg raskt. Det første jeg sluttet med var å sjeke kinoannonsene i avisen. Det ordnet jeg på nett samtidig som jeg bestilte. Nettbank. En kjapp sjekk for å avgjøre en diskusjon når man hadde gjester.

Så et hopp til 2002.

Damen i kjøkkenbutikken kikket forundret på meg. Så kikket hun på min kone, liksom for å få en bekfreftelse på at ektemannen var på viddene. Fjerne et helt skap for å gjøre plass til en laptop og en barkrakk?

Ja visst! Vi stod på vårt, og da vi kom tilbake til kjøkkenbutikken fortalte kjøkkeneksperten oss begeistret at nå hadde enda et par bedt om å få tegnet inn plass til en pc.

Laptop på kjøkkenet ble en kjempesuksess hos oss. Alltid på, alltid rask tilgang til alt fra mail til web-tv og oppskrifter.

I 2006 gikk vi trådløs, og siden den gang har laptopen,eller laptopene, flyttet seg rundt i huset omtrent som aviser og blader. Jeg er sikker på at de fleste har det sånn nå.

Med mindre du har en iPhone. For de fleste jeg har snakket med som har en forteller det samme: Plutselig kan det gå flere dager mellom hver gang an åpner laptopen hjemme. Det meste kan fikses på verdens mest berømte smartphone.

I mitt tillfelle har internett altså flyttet seg fra gjesterommet, via kjøkkenet, inn i stua – og ned i lomma.

Dette har på alle måter gått fryktelig fort, og for meg er Apples iPad et helt logisk skritt tilbake. Hvis folk sitter der og leser lange artikler og ser filmer på iPhonen – hvorfor ikke lage en stor en? En laptop uten mus og tastatur?

Vil jeg kjøpe en? Kanskje.

For det er en ting som bekymrer meg. I løpet av hele Steve Jobs presentasjon i kveld var det ingenting som tydet på at iPaden kan multitaske. Kan jeg se Nyhetskanalen og lese New York Times samtidig?

Og kan jeg henge dingsen på kjøleskapet? Der vil jeg hver morgen ha et vindu med tv, et vindu med vær- og trafikkinfo, et vindu med et veikamera og et vindu med skolens timeplan. Og så videre.

Først da er vi i nærheten den perfekte hverdagstouch. Og der ser jeg en mangel. Foreløpig.

Den beste mediesenter-løsningen (Eller: Hurra for Twitter!)

Å prøve ut nye dataløsninger i heimen fører gjerne til stigende blodtrykk og ukvemsord. Med mindre man spør på Twitter først.

Jeg har et skap fullt av CD’er, et skap jeg godt kunne brukt til andre ting. Den naturlige da er selvfølgelig å digitalisere alt sammen. Vi skriver tross alt 2009.

Alt er egentlig klart. Mye av musikken er allerede lagret i en Mac mini som står under tv’n. Med Apples egen fjernkontroll henter jeg fram musikken mens platecoverne flyter elegant over tv-skjermen.

Macmini

Problemet er at Mac minien på bildet er blitt noen år gammel. Og harddisken er full.

Så hva gjør jeg da? Kjøper Apple tv som strengt tatt er Apples spesialprodukt for tv-stua? Kjøper en billig ekstern hard-disk? Eller oppgraderer til en større, nyere Mac mini?

Det typiske nå ville være ørkesløse nettsøk, en hektisk samtale i Apple-butikken mens køen vokser – og til slutt kostbar prøving og feiling.

Det ville i allefall vært typisk meg. Denne gangen la jeg heller ut følgende spørsmål på Twitter:

Macmini_twittersporsmal

Twitter er uten tvil befolket av mange hyggelige og kunnskapsrike mennesker. Jeg fikk raskt mange og svært oppklarende svar.

Appletv

La oss begynne med Apple tv. Produktet ser veldig fristende ut på Apples hjemmesider, men responsen jeg fikk var entydig negativ.

Helge Bro Matland i Haugesund er ikke fornøyd, han anbefaler heller Mac mini. Fra Helge Gårdsvoll og Eivind Motland får jeg vite at Apple tv er restriktiv med formatene og at det ikke er mulig å hente ut filer fra boksen.

Espen Seland sier det enkelt, Apple tv er ikke ferdig som produkt. Den er ikke “out of the box enda”.

Så da glemmer vi den løsningen.

375639

Flere anbefaler en ekstern harddisk. Det vil bety enda en boks og enda noen ledninger under fjernsynet, men virker alt i alt som den billigste og mest fornuftige løsningen.

Alex Iversen og Helge Bro Matland er blant dem som kjører med ekstern harddisk og er fornøyd med det.

Det er også dem som anbefaler nettverkslagring. Eler NAS, som står for “network attached storage”, forteller Peter Haza. En slags hard-disk server. Jeg er sikker på at det ikke er så komplisert som det høres ut, og kommer nok til å finne mer info. Thomas Hansen anbefaler også det samme.

Men OBS! Øyvind Berekvam forteller at FrontRow – det innebygde Mac-programmet som viser fram musikken på skjermen – fungerer dårlig mot ekstern hard-disk.

For meg kan dette siste være avgjørende, jeg liker FrontRow og den lille hvite fjernkontrollen. Alternativt iPhonen.

Minimac2

Dermed nærmer jeg meg den dyreste løsningen – ny Mac mini. Siste utgave av maskinen er kraftig oppdatert. Nå får du plass til 4 GB minne og 320 GB lagring inne i den samme lille boksen. Prisen ligger dog rundt stive 8000 kroner.

Men her er også flere fordeler: Jeg får samlet all musikken min på ett sted, lett tilgjengelig via den lille fjernkontrollen og FrontRow. Ja, jeg skal ta en kikk på nettverksløsninger, men er ikke mer avansert enn at det virker enklest og tryggest å samle alt på et sted.

Dessuten viser Johan Høgåsen Hallesby til en blogg som beskriver hvordan nye Snow Leopard fungerer bedre mot HD-tv.

Cnnplex

Og så er de alle de som har anbefalt Plex. En mer avansert utgave av FrontRow, som lar deg sjonglere langt mer enn musikk og bilder. Med fjernkontrollen kan du spille av alt fra YouTube og videopodcaster til spesialtjenester fra CNN og Fox.

Alex forteller meg begeistret at han – ved hjelp av fjernkontrollen – lett henter opp filer også fra eksterne disker på nettverket.

André Lorentzen er også happy, men understreker at Plex krever en fulspekka Macmini og kablet nettverk.

Plex anbefales også av Håvard Myklebust.

Dermed har jeg en foreløpig konklusjon: Siden jeg allerede er fornøyd med Mac mini og FrontRow som mediasenter, så tenker jeg nå å kjøpe en ny. Den koster litt, men jeg får god plass, kjapp, direkte og problemfri betjening. Trådløst og nettverk går tross alt LITT tregere.

Og jeg kan møte fremtiden med Plex.

Til slutt: Ja, jeg har Spotify. Ja, det er helt fantastisk. Og ja – jeg kjøper mindre musikk på iTunes enn før. Men et sted skal jeg jo ha musikken jeg har kjøpt i 25 år.. Så mye stoler jeg ikke på Spotify at jeg kaster alt sammen.

Takk til alle på Twitter. For et medium. Og kom gjerne med kommentarer, her er sikkert mye å lære fortsatt.

Google – ikke til å stole på..

Jeg oppdaget noe pussig i dag. Mesteparten av praktfulle Skrova i Lofoten er simpelthen fjernet fra Google Maps.

Jeg pusler litt med med nye iPhoto for Mac, der du kan plassere bilder på kart fra Google. Og da jeg kom til ferien i Lofoten for noen år siden oppdaget jeg at noe ikke stemmer. Sjekk sammenligningen med kartet fra Gule Sider. Google Maps til venstre.

Hele den største øya på Skrova – Storskrova – er borte, markert med en sirkel til venstre. Og med to streker har jeg markert et par sund som har blitt fastland.

Hvordan kan sånt skje? Selve satellitt-bildet på Google er forresten i orden:

De kalte det “disketter”

For litt siden åpnet jeg luken til loftet, og fikk nittitallet i hodet. Det var på tide med en loftsrydning.

Obs, denne bloggposten er oppdatert en gang – nederst.

Nostalgien melder seg gjerne når man går i gang med slike skippertak. Enkelte ting er det simpelthen umulig å kaste. Gamle tegneserieblader, for eksempel. LP-plater. Eller den gamle bretteslangen fra 80-tallet (noen som husker den?).

twitter.com/khd

Men denne gangen handlet det altså om utrangert datautstyr fra 90-tallet. Og da snakker vi ikke om gode minner. Ingen kan vel ha gode minner om et knirkete 28.8-modem? Eller en utslitt lap-top fra 1996?

Eller 120 disketter?

På listen over ting vi aldri savner må vel diskettene komme høyt opp? Det ble fort mange av dem, og det ble til slutt umulig å beholde oversikten.

På bildet ser du altså 120 av dem. Til sammen kunne det lagres stusselige 168 MB på disse fire tårnene. Til sammenligning rommer minnepinnen (så vidt synlig øverst på den ene bunken) 512 MB. Verden går faktisk fremover.

Før jeg kunne kaste diskettene måtte det selvfølgelig kopieres og slettes. Heldigvis fant jeg en laptop nummer to på loftet, en Dell fra 2002. Den hadde BÅDE diskettstasjon og USB-port. Og slik satt jeg en hel kveld, mens diskettstasjonen knirket og surret. (Akkurat det var forsåvidt en nostalgisk, smått koselig lyd. Omtrent som å høre på peisen.)

Blant tingene jeg fant var en halvferdig hovedfagsoppgave og en database med hele researchgrunnaget for radioprogrammet “Tidsmaskinen” på P4. En gang samvittighetsfullt lagret, nå i akutt fare for å bli borte. Hadde jeg ventet et par år til måtte jeg nok oppsøkt teknisk museum for å få ut filene..

SISTE: Takk til Ellen, som i kommentarfeltet gjorde meg oppmerksom på en rekke tenkelige og utenkelige bruksmåter for de gamle diskettene. Penneholderkopp, for eksempel…

Enda flere eksempler finner du på Instructables.com. For meg er det for seint, fikk beskjed om å dumpe alle diskettene i restavfall-containere på gjenbruksstasjonen..

Spranget fra PC til Mac

Jeg har skiftet til Mac igjen etter 12 år. Og merker at jeg ikke er alene. Hva er det som skjer?

Bilde av Macintosh fra 1990.

Her ser du min første datamaskin fra 1990, før den gikk på dynga. En Macintosh SE 1/20. Jeg trivdes med Mac, og i 1993 fulgte jeg opp med en lekker Powerbook med fantastiske 16 gråtoner i skjermen.

I 1996 ga jeg imidlertid etter for presset og skiftet til PC. Valget ga seg selv. Med PC kunne jeg velge fargeskjerm, CD-spiller, større kapasitet og mye bedre ytelse – til lavere pris. Og jeg kunne mye lettere dele innhold med venner.

Her ser du “vidunderet”.

Bilde av Toshiba laptop PC fra 1996.

Mac hadde, slik jeg opplevde det, priset seg ut i 1996. Og det kan umulig ha vært tilfeldig at bladet MacWorld Norge gikk inn samme år. Mac var rett og slett ikke i støtet.

Når jeg nå gjør et begeistret comeback til Mac er det faktisk litt tilfeldig. Tre problemer presset på i heimen: Hva skulle jeg gjøre med alle mp3-filene? Hvordan kunne jeg enklest tagge og lagre de mange tusen bildene? Og hvordan gjøre back-up med minst mulig hassle?

http://www.twitter.com/khd

Jeg surfet mye rundt og diskuterte mange muligheter både her og der. Til slutt kunne jeg bare konstatere at Mac hadde de – for meg – beste løsningene på alle problemene.

Så langt har det vært et lykkelig, problemfritt gjensyn. Og hovedproblemene fra 1996 er borte: Prisen overkommelig, maskinkraften imponerende – og jeg deler sømløst med Windows-verdenen.

Og mye tyder på at jeg ikke er alene som nyfrelst. For eksempel er MacWorld Norge tilbake. Og beinharde PC-folk rundt meg skifter nå til Mac.

– Jeg har aldri blitt så godt behandlet av et produkt før, sa en av de nyfrelste. Hun hadde kjøpt en Macbook.

En Apple-forhandlet jeg snakket med forleden ser ut til å bekrefte det som må være en opptur for Apple i Norge:

– Vi bare ler av finanskrisen. Det eneste vi merker er at det gjennomsnittlige kunnskapsnivået til kundene går litt ned.

Det betyr at Mac er i ferd med å bli folkelig. Blir alle like begeistret? Og hva skjer når Windows 7 kommer? Noen som har skiftet fra Mac til PC i det siste?

Språk og kortautomater

Hva tenker næringsdrivende når de setter opp kort-terminalene sine? Tenker de i det hele tatt?

Sånne ting lurer jeg på. I allefall når jeg skummer gjennom kontooversikten i nettbanken. Hvor har jeg vært når det bare står “Parkering”? Og hvorfor står det “Carpark Oslo” – når jeg aldri parkerer i hovedstaden?

Følg meg på Twitter – @khd

Det er tydeligvis plundrete å få dette riktig. Hos min lokale Deli de Luka endte de opp med varianten “DELL DE LUKA”. Enda verre hos Nama Sushi and Noodles. Der ga installatøren opp og gikk hjem etter å ha tastet inn “Nama Sushi Nodd”.

Og på en bensinstasjon i Sunnhordland kom de borti mellomromsknappen,
med “Shell L eirvik” som resultat.

Pytt. Litt verre når det er umulig å finne ut hvem som har forsynt seg av kontoen.

Forleden stod det bare “VAREKJØP” på oversikten. Flere hundrelapper rett ut av konto. Etter en sjekk med banken viste det seg at alt var i orden, en anerkjent restaurant skjulte seg bak gåten. De hadde slurvet under installasjonen.

Jeg stusset også over et trekk til “Tfl Mfm” i London. Innfødte londonere kunne imidlertid avsløre at “Transport for London” står bak.

Et trekk til “BI” aner jeg fortsatt ikke hva er. Det eneste jeg er sikker på er at jeg aldri har handlet på handelshøyskolen med samme navn.

Og “Parkering”? Jeg tror Klostergarasjen i Bergen skjuler seg bak.

Moralen til dere som installerer kort-terminaler er klar: En kortterminal er et massemedium. Vi ser dere!

Flere eksempler?

Wolfram kommer. Hype eller revolusjon?

Denne måneden lanseres søkemotoren Wolfram Alpha. Som Google, men forskjellig. – Den største internett-revolusjonen på en generasjon, skrev den britiske avisen The Independent i søndag.

Dermed er hypen i gang. Artikkelen i The Independent er fortsatt den mest leste på nettstedet, to dager etter publisering. Og søker du på Wolfram” i Twitter må du regne med 40-50 kommentarer i timen. Forventningene er enorme.

Dr. Stephen Wolfram, britisk fysiker bosatt i USA, står bak. Han har utviklet en søkemotor som lynraskt henter inn og sammenligner data. Vil du vite hvordan været var i London da John F. Kennedy ble drept, så får du svaret. Søkemotoren trekker både på det totale tilfanget av nettsider og private databaser. Treff som kan bekreftes hos autoritative kilder prioriteres og du får et vell av kurver og tabeller opp på skjermen.

“Computational knowledge engine” er de tre ordene Wolfram selv bruker for å beskrive tjenesten. Utgangspunktet er vitenskaplig. – Søkemotoren tar tak i akkumulert kunnskap for å gi svar på konkrete spørsmål, forklarer Wolfram i dette intervjuet (55 minutter).

Her kan du se Wolfram selv presentere deler av tjenesten på video. Legg merke til at Wolfram Alpha ikke nødvendigvis returnerer linker, men heller “hard facts”.

Wikipedia og “the wisdom of the masses” er blitt en dominerende trend på nettet. Ut fra forhåndsomtalen kan det virke som Wolfram Alpha slår et slag for gammeldagse, verifiserbare fakta.

http://Wolframalpha.com er adressen. Og her finner du bloggen til Stephen Wolframs institutt.

Dette kan bli spennende.

Noe dramatisk skjer

Stadig færre prioriterer papiravisen, viser fersk undersøkelse. Du kan se det på kafé.

Jeg var inne på det i en bloggpost for et års tid siden (“Nå dør kaffe latte-avisen”), og jeg ser det stadig oftere. Folk drar frem PC’en og surfer i vei på kafé. Under en fergetur sist helg talte jeg åtte personer med PC på kafébordet. På en hipp kaffebar i Bergen sentrum sist fredag satt tre personer fordypet i lap-topene sine.

Taperen er selvfølgelig papiravisen, og i dag bekrefter nye tall fenomenet. I en undersøkelse gjort for Nordiske Mediedager sier 19 prosent av de spurte at papiravisen dekker deres behov best. Det er en nedgang på 17 prosentpoeng sammenlignet med 1999.

– Det ble for mye papir og for dårlig tid til å lese, sier den 23 år gamle studenten Adam Tumidajewicz til Dagens Næringsliv i dag. Han sitter på utekafé og leser nyheter på laptop’en.

Onsdag starter Nordiske mediedager. Jeg leder programkomiteen, og gleder meg veldig. Diskusjonen om papiravisenes eventuelle død blir tema i flere sesjoner. Fullstendig program finner du her.

Obama “fra Xbox til Atari”

Barack Obamas møte med Det hvite hus ble en nedtur på minst et felt: It-anlegget i det ærverdige bygget er som hentet fra forrige årtusen.

Tenk deg at du farter USA rundt. Ny teknologi er en sentral del av din suksess. Du er avhengig av e-post på mobilen (Blackberry). Og dine mange, yngre medarbeidere er utstyrt med det aller siste, være seg iPhone, Zune eller Macbook Air.

For en nedtur det må være å flytte inn i bygningen med USAs mest konservative IT-avdeling.

– Som å gå fra Xbox til Atari, sukker Obama-talsmannen Bill Burton.

For i Det hvite hus kjører fortsatt en seks år gammel versjon av Windows XP, forteller The Washington Post.

Tiden har stått stille det siste tiåret. Chatteprogrammer som Microsoft Messenger er forbudt. Det samme gjelder Facebook, Twitter, MySpace og YouTube.

Trådløst nettverk finnes ikke.

President Bush hadde ikke mobiltelefon, og han sendte aldri e-post. Han hadde rett nok en iPod, men han fikk ikke bruke iTunes. En ung assistent lastet ned musikk.

Nå stilles det selvfølgelig helt spesielle sikkerhetskrav til it-systemet i Det hvite hus. Men nettmagasinet Wired har flere forslag til Obama.

* For det første bør han gå over til Mac. Som er mindre utsatt for virus. Og som ble foretrukket av alle Obamas medarbeidere under valgkampen.

* Det finnes chatteprogram som krypterer alt du taster inn, for eksempel Adium.

* Obama har allerede en Twitter-konto. Hvor farlig kan DET være?

* Og hvis det er sånn at Det amerikanske forsvaret får all den kule teknologien først – det må da finnes en topphemmelig måte å beskytte trådløse nettverk på?

Dessuten: Om ikke noen hacker seg inn på Obams e-post, så blir mesteparten offentliggjort noen år fram i tid likevel. Sånn er loven.

Dermed må Obama og hans folk uansett tenke seg om før de sender noe avgårde. Som Obama sa da det ble klart at han får beholde sin Blackberry – se for eksempel VG:

– Så lenge jeg tar høyde for at hver eneste melding KAN nå offentligheten, så er ikke dette et problem.

Bak kulissene, foran storskjermen

Dagen i dag har jeg tilbragt foran storskjermen i TV 2s nyhetsstudio. Mange arbeidstimer ligger bak når vi flyr lavt over Washington D.C.

Det vi kaller storskjermgrafikk er et flott verktøy når vi ønsker å plassere en begivenhet som presidentinnsettelsen på kartet. Som alle andre ting begynner det med en idé og grundig research.

Følg meg på Twitter – @khd

Så tar TV 2s dyktige grafikere med Helge Knudsen i spissen over. Helge finner først fram et satellittbilde fra Microsoft Virtual Earth. Så kjøper han de 3D-modellene han trenger på nettet. Denne gangen fikk han Det hvite hus billig, bare 90 dollar..

20012009014

Så skal elementene settes sammen. Det skjer i dataprogrammet VizArtist, fra bergensselskapet vizRt. Her genererers animasjonen – og mulighetene er mange. Vi beveger oss innover, bortover – oppover og nedover. De ulike elementene plasseres på en tidslinje med såkalte start- og stoppunkter. Det er også sånn at de ulike typene informasjon legges på i flere “lag”.

20012009015

Til en såpass stor jobb trenger Helge hjelp, denne gangen fra Astrid N. Wærdahl og Marcelo Riffo. Programmerer David Hoff har også vært innom for å lage en “template” som gjør det mulig å stoppe og starte grafikken underveis. Dette er en fordel for undertegnede, som slipper å holde seg til et fast manus. Teamet i regirommet følger ganske enkelt mitt tempo.

Regi

En presentasjon som denne blir aldri helt ferdig. Vi finner alltid noe vi vil endre på og legge til. Etter den første sendingen på TV 2 Nyhetskanalen morges bestemte vi oss for eksempel for å ta en sving BAK Capitol – for å vise hvor George W. Bush hentes med helikopter og fraktes bort fra byen. En idé om å animere inn helikopteret ble forkastet..

Regi2

Nederst her finner video fra en av de mange sendingene foran storskjermen i formiddag. Ut over kvelden er det planen å bruke flyturen igjen – men da er det viktig å skifte til preteritum:)

Studio

Hvor lang tid det tok? To dager. Og da med arbeidsinnsats fra seks personer, i større eller mindre grad.

1284

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.