Category Archives: Diverse

Google – ikke til å stole på..

Jeg oppdaget noe pussig i dag. Mesteparten av praktfulle Skrova i Lofoten er simpelthen fjernet fra Google Maps.

Jeg pusler litt med med nye iPhoto for Mac, der du kan plassere bilder på kart fra Google. Og da jeg kom til ferien i Lofoten for noen år siden oppdaget jeg at noe ikke stemmer. Sjekk sammenligningen med kartet fra Gule Sider. Google Maps til venstre.

Hele den største øya på Skrova – Storskrova – er borte, markert med en sirkel til venstre. Og med to streker har jeg markert et par sund som har blitt fastland.

Hvordan kan sånt skje? Selve satellitt-bildet på Google er forresten i orden:

Hva er ditt første nyhetsminne?

Du glemmer aldri din første nyhet. Nå også bekreftet på Twitter.

Fredag kveld satt jeg og så en episode av den utmerkede dokumentarserien “Olje!” på nett-tv. Og slik verden er blitt, så diskuterte jeg programmet på nettsamfunnet Twitter underveis. Blant annet poengerte jeg at “Bravo”-ulykken er et av mine første nyhetsminner. Kollega Lars Laading svarte at han har Richard Nixions avskjedstale i 1974 som sitt første minne om en nyhet.

Slik begynte det, og nå har mange titalls Twitterbrukere fortalt om sine første, barnlige og sterke inntrykk av en nyhet.

Samlet gir alle disse små, personlige historiene et interessant bilde – her illustrert med en såkalt “sky”.

Skyen er hentet fra hashtags.no, et nettsted som analyserer hva folk diskuterer på Twitter. Oversikten viser tydelig at det stort sett er dramatiske hendelser og ulykker som setter spor først. Og går du inn i alle meldingene vil du se at vi stort sett er fem eller seks år når de første inntrykkene fester seg.

Som småbarnspappa synes jeg dette er interessant. Mitt eldste barn vil når som helst oppleve en nyhet som vil sitte i minnet live ut. Hun kan komme til å huske hvor hun var, og foreldrenes reaksjon. Bestemte lukter eller stemninger kan vekke minnene frem mange år seinere.

Føljetongen på Twitter forteller i allefall at mange har det sånn. Og psykologenes stadige oppfordringer om å snakke med barna når det skjer noe dramatisk virker helt klart fornuftige.

For min egen del kommer det første minnet fra det året jeg fylte seks. Da våknet jeg en stormfull morgen hos mine besteforeldre i Bergen. Leteriggen “Deep Sea Driller” hadde gått på grunn utenfor byen. Mine besteforeldre var tydelig bekymret, de hadde kjente ombord. Jeg husker frykten, Dagsnytt-meldingene og ikke minst tv-bildene av en stor borerigg på halvåtte i fjæresteinene.

Lånt av Stavanger Aftenblad.
Klikk for større versjon.

Hva er ditt første nyhetsminne? Bruk hashtag #MFNM på Twitter, eller bruk kommentarfeltet. Og hvis du ikke er kjent med Twitter, du kan likevel lete opp andres opplevelser her og her.

Jeg er khd på Twitter.

Når kortselskapene blir overforsiktige

– Life flows better with Visa, heter det i reklamen. Mye tyder på at den tiden snart er forbi.

I sommer tok vi med noen engelske venner på Ulriksbanen. Som engelskmenn flest var min kompis kjapt ute med å spandere, men han endte med skjegget i postkassen.

Billettautomaten avviste kortet.

I gondolen på vei opp til Bergens høyeste fjell ringer telefonen. Det er banken som ringer fra England. De har registrert “mistenkelig bruk” av kortet på eksotiske steder som Bergen og Ålesund, og en alarm er utløst.

– Dette vil jeg gjerne unngå neste gang, sier min kompis
– Det er nok best dere melder fra før dere reiser til utlandet neste gang, var det utrolige svaret fra banken.

Banken/kortselskapet erstatter selv mange former for kortsvindel, og episoden ved Ulrikens fot kan bare bety at dette begynner å bli ubehagelig kostbart.

Dermed er overvåkingen skrudd kraftig til, og i dag kommer nyheten om at du kan sperre kortet ditt for bruk i deler av verden. Det høres greit ut, men kan fort bli et problem. På nettbutikken Amazon kan det for eksempel være vanskelig å få med seg om man handler i Storbritannia eller USA. Har du sperret kortet i et av landene er det lett for at man setter krokfot på seg selv.

Alle de store kredittkortselskapene bruker frihet og fleksibilitet som salgsargumenter. Hvis trenden nå er intens overvåking og geografisk begrensing er jeg ikke så sikker på om det argumentet holder særlig lenge.

For min venn endte for øvrig historien med at kortet ble åpnet igjen dagen derpå. 24 irriterende timer.

Til slutt: Tror kanskje Visa hadde stanset kortet til denne fyren lenge før han nådde fram til kirken?

De kalte det “disketter”

For litt siden åpnet jeg luken til loftet, og fikk nittitallet i hodet. Det var på tide med en loftsrydning.

Obs, denne bloggposten er oppdatert en gang – nederst.

Nostalgien melder seg gjerne når man går i gang med slike skippertak. Enkelte ting er det simpelthen umulig å kaste. Gamle tegneserieblader, for eksempel. LP-plater. Eller den gamle bretteslangen fra 80-tallet (noen som husker den?).

twitter.com/khd

Men denne gangen handlet det altså om utrangert datautstyr fra 90-tallet. Og da snakker vi ikke om gode minner. Ingen kan vel ha gode minner om et knirkete 28.8-modem? Eller en utslitt lap-top fra 1996?

Eller 120 disketter?

På listen over ting vi aldri savner må vel diskettene komme høyt opp? Det ble fort mange av dem, og det ble til slutt umulig å beholde oversikten.

På bildet ser du altså 120 av dem. Til sammen kunne det lagres stusselige 168 MB på disse fire tårnene. Til sammenligning rommer minnepinnen (så vidt synlig øverst på den ene bunken) 512 MB. Verden går faktisk fremover.

Før jeg kunne kaste diskettene måtte det selvfølgelig kopieres og slettes. Heldigvis fant jeg en laptop nummer to på loftet, en Dell fra 2002. Den hadde BÅDE diskettstasjon og USB-port. Og slik satt jeg en hel kveld, mens diskettstasjonen knirket og surret. (Akkurat det var forsåvidt en nostalgisk, smått koselig lyd. Omtrent som å høre på peisen.)

Blant tingene jeg fant var en halvferdig hovedfagsoppgave og en database med hele researchgrunnaget for radioprogrammet “Tidsmaskinen” på P4. En gang samvittighetsfullt lagret, nå i akutt fare for å bli borte. Hadde jeg ventet et par år til måtte jeg nok oppsøkt teknisk museum for å få ut filene..

SISTE: Takk til Ellen, som i kommentarfeltet gjorde meg oppmerksom på en rekke tenkelige og utenkelige bruksmåter for de gamle diskettene. Penneholderkopp, for eksempel…

Enda flere eksempler finner du på Instructables.com. For meg er det for seint, fikk beskjed om å dumpe alle diskettene i restavfall-containere på gjenbruksstasjonen..

Fotografen som bommet ble en historie for fotografen som traff

Litt krøkkete tittel, men bildet er egentlig historien her.

Kollega Tommy Aase var på jobb i Stavanger i dag, han dekket biskop Baaslands avskjed med Stavanger Domkirke.

Etter gudstjenesten løfter den avtroppende biskopen opp prestekjolen foran nesen på en fotograf.

Fotografen lurer på om Baasland kan gjøre det igjen.

– Nei, du var for sein, sier Baasland
– Nå får ikke jeg sove i natt, sier fotografen.

Dermed oppstår den en vittig situasjon foran vårt kamera. En av fordelene med tv er jo at vi lar kamera gå. Fotografens kroppsspråk er tydelig. Kunne jo blitt et kjempebilde..

N-Baaslandfarvel-070609-Tfo-1830-1 Copy

Derfor falt Lahlum av stolen

For å si det med Ludvig Holberg, alle vet at Hans Olav Lahlum falt av stolen, men ingen spør hvofor. Jeg har en teori.

Det ser utrolig klønete ut når Lahlum blir borte, og klippet er blitt en hit på nettet. Kommentarene hagler på Twitter: “Lahlum stunt vist 6-7 ganger på kontoret”, “har ledd så jeg selv falt av stolen, “ler fortsatt av Lahlum som klønete falt av stolen”.

Følg meg på twitter/khd

Det er lett å tenke seg at den noe eksentriske Lahlum er klønete, men kikker du nøye etter på dette klippet vil du se at det skjer noe etter 2-3 sekunder. Noe faller fra øret til historikeren.

Tipper det dreier seg om en øreplugg av den nye typen. En bitteliten “gullfisk” du putter i øret. Grisedyr og diskret teknologi til mer enn 20 000 kroner stykket, men med den bieffekt at den lett faller ut…

Phonak

Her skjer det på et dårlig tidspunkt, og dette unner jeg ingen: Lahlum mister kontaken med Oslo akkurat når det gjelder som mest. Han forsøker desperat å plukke opp ørepluggen – med verst tenkelige resultat.

All mulig sympati! Og – hvis jeg har rett da – neste gang bør NRK gi Lahlum en øreplugg av den gamle typen som festes bak øret:)

Hva skjer egentlig her?

Jeg rydder i mailboksen, og da dukker det gjerne opp små saker som aldri ble noe av. Tenkte å dele noen av dem her på bloggen.

Følg meg på Twitter – @khd

Begynner med dette bildet som ble tatt av kollega Torbjørn Brandeggen fra nyhetsredaksjonen i Bergen.

Slep

Datoen er 2. september 2005. En russisk marineskip er på vei inn til Bergen. En taubåt bistår. Det så virkelig dramatisk ut da den lille båten basket med det tunge skipet. Men ikke lenge etter at bildet ble tatt rettet taubåten seg opp. Avstanden til krigsskipet økte betraktelig.

Tipper trossen ble kuttet?

Så hendelsen ble kjapt en ikke-sak. Ingenting skjedde. Men var det nære på? Eller er det vanlig at taubåter krenger så kraftig? Noen som har meninger?

Språk og kortautomater

Hva tenker næringsdrivende når de setter opp kort-terminalene sine? Tenker de i det hele tatt?

Sånne ting lurer jeg på. I allefall når jeg skummer gjennom kontooversikten i nettbanken. Hvor har jeg vært når det bare står “Parkering”? Og hvorfor står det “Carpark Oslo” – når jeg aldri parkerer i hovedstaden?

Følg meg på Twitter – @khd

Det er tydeligvis plundrete å få dette riktig. Hos min lokale Deli de Luka endte de opp med varianten “DELL DE LUKA”. Enda verre hos Nama Sushi and Noodles. Der ga installatøren opp og gikk hjem etter å ha tastet inn “Nama Sushi Nodd”.

Og på en bensinstasjon i Sunnhordland kom de borti mellomromsknappen,
med “Shell L eirvik” som resultat.

Pytt. Litt verre når det er umulig å finne ut hvem som har forsynt seg av kontoen.

Forleden stod det bare “VAREKJØP” på oversikten. Flere hundrelapper rett ut av konto. Etter en sjekk med banken viste det seg at alt var i orden, en anerkjent restaurant skjulte seg bak gåten. De hadde slurvet under installasjonen.

Jeg stusset også over et trekk til “Tfl Mfm” i London. Innfødte londonere kunne imidlertid avsløre at “Transport for London” står bak.

Et trekk til “BI” aner jeg fortsatt ikke hva er. Det eneste jeg er sikker på er at jeg aldri har handlet på handelshøyskolen med samme navn.

Og “Parkering”? Jeg tror Klostergarasjen i Bergen skjuler seg bak.

Moralen til dere som installerer kort-terminaler er klar: En kortterminal er et massemedium. Vi ser dere!

Flere eksempler?

Savner du Himmelblå?

Det er bare å gratulere NRK med strålende seertall på suksessen Himmelblå. Her kan du lese og se litt av historien bak serien. Som i motsetning til hva man skulle tro IKKE er norsk.

Under tv-bransjens prisgalla Gullruten hadde jeg i fjor gleden av å slå følge med skuespiller Line Verndal opp den røde løperen. Da vi passerte fotografene var det ingen som reagerte på skuespilleren i blå kjole. Hvilken forskjell et år gjør..

Line var vår gjest under Nordiske Mediedager, konferansen som danner opptakten til Gullruten. Vi som utgjør programkomiteen inviterte Line og flere av bakmennene i “Himmelblå” fordi vi var nysgjerrige.

For “Himmeblå” er altså ikke norsk. Den er skotsk, og heter egentlig “Two Thousand Acres of Sky”.

Under sin sesjon på Nordiske Meidedager fortalte Line om hvordan det artet seg å flytte en hel tv-serie fra Skottland til Nord-Norge.

Her kan du se et utdrag av sesjonen – og blant annet sammenligne klipp av den samme scenen fra den norske og fra den britiske serien. Scroll ned til “Himmelblå”.

Bak kulissene, foran storskjermen

Dagen i dag har jeg tilbragt foran storskjermen i TV 2s nyhetsstudio. Mange arbeidstimer ligger bak når vi flyr lavt over Washington D.C.

Det vi kaller storskjermgrafikk er et flott verktøy når vi ønsker å plassere en begivenhet som presidentinnsettelsen på kartet. Som alle andre ting begynner det med en idé og grundig research.

Følg meg på Twitter – @khd

Så tar TV 2s dyktige grafikere med Helge Knudsen i spissen over. Helge finner først fram et satellittbilde fra Microsoft Virtual Earth. Så kjøper han de 3D-modellene han trenger på nettet. Denne gangen fikk han Det hvite hus billig, bare 90 dollar..

20012009014

Så skal elementene settes sammen. Det skjer i dataprogrammet VizArtist, fra bergensselskapet vizRt. Her genererers animasjonen – og mulighetene er mange. Vi beveger oss innover, bortover – oppover og nedover. De ulike elementene plasseres på en tidslinje med såkalte start- og stoppunkter. Det er også sånn at de ulike typene informasjon legges på i flere “lag”.

20012009015

Til en såpass stor jobb trenger Helge hjelp, denne gangen fra Astrid N. Wærdahl og Marcelo Riffo. Programmerer David Hoff har også vært innom for å lage en “template” som gjør det mulig å stoppe og starte grafikken underveis. Dette er en fordel for undertegnede, som slipper å holde seg til et fast manus. Teamet i regirommet følger ganske enkelt mitt tempo.

Regi

En presentasjon som denne blir aldri helt ferdig. Vi finner alltid noe vi vil endre på og legge til. Etter den første sendingen på TV 2 Nyhetskanalen morges bestemte vi oss for eksempel for å ta en sving BAK Capitol – for å vise hvor George W. Bush hentes med helikopter og fraktes bort fra byen. En idé om å animere inn helikopteret ble forkastet..

Regi2

Nederst her finner video fra en av de mange sendingene foran storskjermen i formiddag. Ut over kvelden er det planen å bruke flyturen igjen – men da er det viktig å skifte til preteritum:)

Studio

Hvor lang tid det tok? To dager. Og da med arbeidsinnsats fra seks personer, i større eller mindre grad.

1284

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.