Dette bildet lyver

Dette bildet av familien Nixon har fascinert meg i sommer. Ingenting av det du ser er sant.

Jeg har vært opptatt av Nixon og Watergate siden jeg var 12, men dette bildet var nytt for meg. Det står trykket midt i Bob Woodward og Carl Bernsteins “The Final Days”. Boken beskriver i detalj de siste ukene før Richard M. Nixon går av, og er en oppfølger til mer berømte “All The President’s Men”. Og la meg advare om at jeg “røper” et par detaljer her nå.

Bildet er tatt 7. august 1974, bare minutter etter at Nixon har informert sin nærmeste familie om at det er over. Underveis i boken har jeg stadig bladd frem bildet og stusset på hvor det gode humøret kommer fra.

For Nixon var dypt deprimert de siste ukene før han gikk av. Flere av rådgiverne og svigersønnen Edward Cox (til venstre) fryktet at Presidenten skulle ta sitt eget liv. Stabssjef Alexander Haig forlangte faktisk at Secret Service ryddet bort alle Nixons sovepiller de siste dagene.

Så igjen – hva er det med smilene?

I tredje siste kapittel kommer historien om hva som egentlig skjedde. Begge Nixons døtre brøt sammen i gråt da faren fortalte om sin avgjørelse. Stemningen var elendig. Fotograf Ollie Atkins måtte ta en lang rekke bilder før det lyktes å få alle til å smile samtidig.

Det finnes også et bilde som viser hvor elendig stemningen faktisk er, det kan du se her.

Det er et fascinerende øyeblikk, et totalt mislykket forsøk på å gå av med stil. Og det ble bare verre den kvelden. Under et møte, under fire øyne, med utenriksminister Henry Kissinger brøt Presidenten helt sammen, på gulvet i boligdelen i Det hvite hus:

He was weeping. And then, still sobbing, Nixon leaned over and struck the carpet, crying “What have I done? What has happened?” Kissinger touched the president, and then held him, tried to console him, to bring rest and peace to the man who was curled on the carpet like a child. The President of The United States.

Øyeblikket sier noe et voldsomt fall for verdens mektigste mann. Og det at den ydmykende, svært private situasjonen blir nådeløst utlevert til Woodward og Bernstein i ettertid sier også sitt: Nixon forlot Det hvite hus fullstendig venneløs.

God bok, forresten.

Følg meg på twitter.com/khd