Når kortselskapene blir overforsiktige

– Life flows better with Visa, heter det i reklamen. Mye tyder på at den tiden snart er forbi.

I sommer tok vi med noen engelske venner på Ulriksbanen. Som engelskmenn flest var min kompis kjapt ute med å spandere, men han endte med skjegget i postkassen.

Billettautomaten avviste kortet.

I gondolen på vei opp til Bergens høyeste fjell ringer telefonen. Det er banken som ringer fra England. De har registrert “mistenkelig bruk” av kortet på eksotiske steder som Bergen og Ålesund, og en alarm er utløst.

– Dette vil jeg gjerne unngå neste gang, sier min kompis
– Det er nok best dere melder fra før dere reiser til utlandet neste gang, var det utrolige svaret fra banken.

Banken/kortselskapet erstatter selv mange former for kortsvindel, og episoden ved Ulrikens fot kan bare bety at dette begynner å bli ubehagelig kostbart.

Dermed er overvåkingen skrudd kraftig til, og i dag kommer nyheten om at du kan sperre kortet ditt for bruk i deler av verden. Det høres greit ut, men kan fort bli et problem. På nettbutikken Amazon kan det for eksempel være vanskelig å få med seg om man handler i Storbritannia eller USA. Har du sperret kortet i et av landene er det lett for at man setter krokfot på seg selv.

Alle de store kredittkortselskapene bruker frihet og fleksibilitet som salgsargumenter. Hvis trenden nå er intens overvåking og geografisk begrensing er jeg ikke så sikker på om det argumentet holder særlig lenge.

For min venn endte for øvrig historien med at kortet ble åpnet igjen dagen derpå. 24 irriterende timer.

Til slutt: Tror kanskje Visa hadde stanset kortet til denne fyren lenge før han nådde fram til kirken?