De kalte det “disketter”

For litt siden åpnet jeg luken til loftet, og fikk nittitallet i hodet. Det var på tide med en loftsrydning.

Obs, denne bloggposten er oppdatert en gang – nederst.

Nostalgien melder seg gjerne når man går i gang med slike skippertak. Enkelte ting er det simpelthen umulig å kaste. Gamle tegneserieblader, for eksempel. LP-plater. Eller den gamle bretteslangen fra 80-tallet (noen som husker den?).

twitter.com/khd

Men denne gangen handlet det altså om utrangert datautstyr fra 90-tallet. Og da snakker vi ikke om gode minner. Ingen kan vel ha gode minner om et knirkete 28.8-modem? Eller en utslitt lap-top fra 1996?

Eller 120 disketter?

På listen over ting vi aldri savner må vel diskettene komme høyt opp? Det ble fort mange av dem, og det ble til slutt umulig å beholde oversikten.

På bildet ser du altså 120 av dem. Til sammen kunne det lagres stusselige 168 MB på disse fire tårnene. Til sammenligning rommer minnepinnen (så vidt synlig øverst på den ene bunken) 512 MB. Verden går faktisk fremover.

Før jeg kunne kaste diskettene måtte det selvfølgelig kopieres og slettes. Heldigvis fant jeg en laptop nummer to på loftet, en Dell fra 2002. Den hadde BÅDE diskettstasjon og USB-port. Og slik satt jeg en hel kveld, mens diskettstasjonen knirket og surret. (Akkurat det var forsåvidt en nostalgisk, smått koselig lyd. Omtrent som å høre på peisen.)

Blant tingene jeg fant var en halvferdig hovedfagsoppgave og en database med hele researchgrunnaget for radioprogrammet “Tidsmaskinen” på P4. En gang samvittighetsfullt lagret, nå i akutt fare for å bli borte. Hadde jeg ventet et par år til måtte jeg nok oppsøkt teknisk museum for å få ut filene..

SISTE: Takk til Ellen, som i kommentarfeltet gjorde meg oppmerksom på en rekke tenkelige og utenkelige bruksmåter for de gamle diskettene. Penneholderkopp, for eksempel…

Enda flere eksempler finner du på Instructables.com. For meg er det for seint, fikk beskjed om å dumpe alle diskettene i restavfall-containere på gjenbruksstasjonen..