Derfor falt Lahlum av stolen

For å si det med Ludvig Holberg, alle vet at Hans Olav Lahlum falt av stolen, men ingen spør hvofor. Jeg har en teori.

Det ser utrolig klønete ut når Lahlum blir borte, og klippet er blitt en hit på nettet. Kommentarene hagler på Twitter: “Lahlum stunt vist 6-7 ganger på kontoret”, “har ledd så jeg selv falt av stolen, “ler fortsatt av Lahlum som klønete falt av stolen”.

Følg meg på twitter/khd

Det er lett å tenke seg at den noe eksentriske Lahlum er klønete, men kikker du nøye etter på dette klippet vil du se at det skjer noe etter 2-3 sekunder. Noe faller fra øret til historikeren.

Tipper det dreier seg om en øreplugg av den nye typen. En bitteliten “gullfisk” du putter i øret. Grisedyr og diskret teknologi til mer enn 20 000 kroner stykket, men med den bieffekt at den lett faller ut…

Phonak

Her skjer det på et dårlig tidspunkt, og dette unner jeg ingen: Lahlum mister kontaken med Oslo akkurat når det gjelder som mest. Han forsøker desperat å plukke opp ørepluggen – med verst tenkelige resultat.

All mulig sympati! Og – hvis jeg har rett da – neste gang bør NRK gi Lahlum en øreplugg av den gamle typen som festes bak øret:)

Hva er egentlig resesjon?

I går var det offisielt. Den norske økonomien er i en resesjon. Men hvorfor sier vi “resesjon”? Ordet var ikke bruk sist vi opplevde det samme, i 1988.

La oss begynne enkelt: Siden andre verdenskrig har norsk økonomi vokst. Den samlede produksjonen av varer og tjenester (BNP) har økt år for år. Kaken vi baker er blitt større og større.

Følg meg på Twitter – @khd

Det finnes to unntak. I 1988 ble kaken mindre. Og det samme skjer nå. Denne gangen bruker vi det amerikanske begrepet “resesjon” for å beskrive det som skjer. Det var ikke tilfelle i 1988.

fuck you recession by Tom T.
(Foto: Tom Taylor)
(CC BY 2.0 Generic jf:
http://www.flickr.com/photos/scraplab/3466245485/)

– Beste norske ord synes vi er lavkonjunktur eller nedgangsperiode, det siste tror jeg vi brukte for 20 år siden, sier direktør Egil Herman Sjursen i Holberg Fondene.

Resesjon og lavkonjunktur er altså mye av det samme, men ikke helt. Amerikanerne har en strengere definisjon. De baserer seg på det klassiske konjunkturbegrepet, forklarer Rolf Brunstad ved NHH:

– Da passerer du toppen når veksten i BNP går over fra å være positiv til negativ.
– Altså når kaken begynner å bli mindre?
– Riktig oppfattet.

I Europa snakker økonomer gjerne om lavkonjunktur og nedgangstider selv om økonomien fortsatt er i vekst. Det sentrale er om veksten ligger under trendveksten.

Enkelt sagt: Kaken øker mindre enn normalt. Hvorfor denne forskjellen?

– Bruker man den amerikanske definisjonen slavisk vil det føre til at i Europa, hvor konjunkturbevegelsen normalt er mildere enn i USA, vil mindre kraftige konjunkturtilbakeslag ikke bli registret som konjunkturnedgang fordi veksten ikke blir negativ, forklarer Brunstad.

Dermed kommer vi fram til følgende forsøk på ordliste:

resesjon = negativ vekst i BNP to kvartaler på rad
konjunkturnedgang = når veksten bilr lavere enn trendveksten (“mot normalt”)

– Men Brunstad, hvilket ord brukte dere i 1988, da det faktisk var negativ vekst?
– Jeg tror ikke ordet resesjon stavet på norsk måte var i allmenn bruk den gangen. Vi snakket vel helst om kraftig konjunkturnedgang.

File:Bay Adelaide Centre stump 2005.jpg
Symbol på resesjon: Denne bygnigen i Toronto ble stående uferdig i mange år etter resesjonen i 1990. (Foto SimonP/Wikipedia Commons)

Hva skjer egentlig her?

Jeg rydder i mailboksen, og da dukker det gjerne opp små saker som aldri ble noe av. Tenkte å dele noen av dem her på bloggen.

Følg meg på Twitter – @khd

Begynner med dette bildet som ble tatt av kollega Torbjørn Brandeggen fra nyhetsredaksjonen i Bergen.

Slep

Datoen er 2. september 2005. En russisk marineskip er på vei inn til Bergen. En taubåt bistår. Det så virkelig dramatisk ut da den lille båten basket med det tunge skipet. Men ikke lenge etter at bildet ble tatt rettet taubåten seg opp. Avstanden til krigsskipet økte betraktelig.

Tipper trossen ble kuttet?

Så hendelsen ble kjapt en ikke-sak. Ingenting skjedde. Men var det nære på? Eller er det vanlig at taubåter krenger så kraftig? Noen som har meninger?

Språk og kortautomater

Hva tenker næringsdrivende når de setter opp kort-terminalene sine? Tenker de i det hele tatt?

Sånne ting lurer jeg på. I allefall når jeg skummer gjennom kontooversikten i nettbanken. Hvor har jeg vært når det bare står “Parkering”? Og hvorfor står det “Carpark Oslo” – når jeg aldri parkerer i hovedstaden?

Følg meg på Twitter – @khd

Det er tydeligvis plundrete å få dette riktig. Hos min lokale Deli de Luka endte de opp med varianten “DELL DE LUKA”. Enda verre hos Nama Sushi and Noodles. Der ga installatøren opp og gikk hjem etter å ha tastet inn “Nama Sushi Nodd”.

Og på en bensinstasjon i Sunnhordland kom de borti mellomromsknappen,
med “Shell L eirvik” som resultat.

Pytt. Litt verre når det er umulig å finne ut hvem som har forsynt seg av kontoen.

Forleden stod det bare “VAREKJØP” på oversikten. Flere hundrelapper rett ut av konto. Etter en sjekk med banken viste det seg at alt var i orden, en anerkjent restaurant skjulte seg bak gåten. De hadde slurvet under installasjonen.

Jeg stusset også over et trekk til “Tfl Mfm” i London. Innfødte londonere kunne imidlertid avsløre at “Transport for London” står bak.

Et trekk til “BI” aner jeg fortsatt ikke hva er. Det eneste jeg er sikker på er at jeg aldri har handlet på handelshøyskolen med samme navn.

Og “Parkering”? Jeg tror Klostergarasjen i Bergen skjuler seg bak.

Moralen til dere som installerer kort-terminaler er klar: En kortterminal er et massemedium. Vi ser dere!

Flere eksempler?

Wolfram kommer. Hype eller revolusjon?

Denne måneden lanseres søkemotoren Wolfram Alpha. Som Google, men forskjellig. – Den største internett-revolusjonen på en generasjon, skrev den britiske avisen The Independent i søndag.

Dermed er hypen i gang. Artikkelen i The Independent er fortsatt den mest leste på nettstedet, to dager etter publisering. Og søker du på Wolfram” i Twitter må du regne med 40-50 kommentarer i timen. Forventningene er enorme.

Dr. Stephen Wolfram, britisk fysiker bosatt i USA, står bak. Han har utviklet en søkemotor som lynraskt henter inn og sammenligner data. Vil du vite hvordan været var i London da John F. Kennedy ble drept, så får du svaret. Søkemotoren trekker både på det totale tilfanget av nettsider og private databaser. Treff som kan bekreftes hos autoritative kilder prioriteres og du får et vell av kurver og tabeller opp på skjermen.

“Computational knowledge engine” er de tre ordene Wolfram selv bruker for å beskrive tjenesten. Utgangspunktet er vitenskaplig. – Søkemotoren tar tak i akkumulert kunnskap for å gi svar på konkrete spørsmål, forklarer Wolfram i dette intervjuet (55 minutter).

Her kan du se Wolfram selv presentere deler av tjenesten på video. Legg merke til at Wolfram Alpha ikke nødvendigvis returnerer linker, men heller “hard facts”.

Wikipedia og “the wisdom of the masses” er blitt en dominerende trend på nettet. Ut fra forhåndsomtalen kan det virke som Wolfram Alpha slår et slag for gammeldagse, verifiserbare fakta.

http://Wolframalpha.com er adressen. Og her finner du bloggen til Stephen Wolframs institutt.

Dette kan bli spennende.

Noe dramatisk skjer

Stadig færre prioriterer papiravisen, viser fersk undersøkelse. Du kan se det på kafé.

Jeg var inne på det i en bloggpost for et års tid siden (“Nå dør kaffe latte-avisen”), og jeg ser det stadig oftere. Folk drar frem PC’en og surfer i vei på kafé. Under en fergetur sist helg talte jeg åtte personer med PC på kafébordet. På en hipp kaffebar i Bergen sentrum sist fredag satt tre personer fordypet i lap-topene sine.

Taperen er selvfølgelig papiravisen, og i dag bekrefter nye tall fenomenet. I en undersøkelse gjort for Nordiske Mediedager sier 19 prosent av de spurte at papiravisen dekker deres behov best. Det er en nedgang på 17 prosentpoeng sammenlignet med 1999.

– Det ble for mye papir og for dårlig tid til å lese, sier den 23 år gamle studenten Adam Tumidajewicz til Dagens Næringsliv i dag. Han sitter på utekafé og leser nyheter på laptop’en.

Onsdag starter Nordiske mediedager. Jeg leder programkomiteen, og gleder meg veldig. Diskusjonen om papiravisenes eventuelle død blir tema i flere sesjoner. Fullstendig program finner du her.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.