Kan renten knuse Obama?

Barack Obama frir til velgerne og lover skattelette og milde gaver. Nøyaktig som Bill Clinton gjorde det i 1992. Men gjett som skjedde da?

I sommer pløyde jeg gjennom Bob Woodwards bok om Bill Clintons første år som president. Det er en fascinerende historie om en mann som tvinges til å kaste alle sine fagre løfter over bord.

The Agenda: Inside the Clinton White House

– Så hele min plan, og mine sjanser til å bli gjenvalgt, avhenger av sentralbanksjefen og noen helvetes obligasjonsmeglere? Skrek Bill Clinton til sine rådgivere etter bare noen dager i Det hvite hus.

George Bush hadde kuttet skatter, startet en krig og skapt et formidabelt budsjettunderskudd. Dette finansierte han ved å ta opp stadig større lån. Nå var problemet at rentene i obligasjonsmarkedet steg faretruende.

– Clinton ble rammet av å love alt for mye. Det medførte at obligasjonsmeglerne gikk i mot ham. Wall Street liker ikke store underskudd eller de enorme investeringene som presidentkandidater har for vante å gi løfter om. Dermed truet de med å kjøre opp de tiårige statsobligasjonsrentene, forteller Magnus klever i NA24 til meg.

Festen var over, og nå hadde obligasjonsmeglerne makten.

Så i stedet for å innfri løfter begynte Bill Clinton å kutte i budsjettene. Det var smertefullt, og det var et nederlag. De fleste husker Clintons første to år i Det hvite hus som en katastrofe.

Nå kan det være Obamas tur. En mann som lover det samme som Clinton: Skattelette for mellomklassen, mer penger til helse, utdanning og infrastruktur. Hvis alt gjennomføres vil budsjettunderskuddet øke med 300 milliarder kroner, ifølge Tax Policy Center.

Stadig flere slår nå fast at dette ikke går lenger. Fortsetter underskuddene å øke, så stiger rentene. I dag er 10-årsrenten omkring 4 prosent, den er ventet å stige opp mot fem i løpet av det neste året.

Fortsatt er det langt igjen til 8 prosent, som var situasjonen på nittitallet. Likevel mener altså ekspertene at budsjettunderskuddet MÅ ned. Og at Obama er mannen som må gjøre det. Innlegget avsluttes under figuren.

Figuren over viser økning og reduksjoner i USAs enorme gjeldsbyrde. Demokratiske presidenter betaler ned, republikanere låner opp.

Tilbake til Magnus i NA24: – Rentene på de tiårige statspapirene steg kraftig de første året i Clintons periode. Dette er i ferd med å gjenta seg nå.

Trøsten for Obama må være at Clintons bitre medisin virket. 10 års-renten falt fra åtte til fire prosent, og nittitallet endte opp som ett av de mest lukrative i amerikansk økonomi.