For lite, Obama?

Demokrater og republikanere har fulgt spent med denne helgen. Får Obama det forspranget han trenger før republikanernes landsmøte? Mye tyder på at svaret er nei.

Meningsmålerne i Gallup oppdaterer sin landsdekkende meningsmåling hver dag. Til grunn for den rullerende undersøkelsen ligger til en hver tid tre dager med målinger.

I den siste målingen beholder Obama et forsprang på åtte prosentpoeng. Målingen inkluderer Obamas allerede berømte tale i Denver – OG utnevnelsen av Sarah Palin som John McCains visepresidentkandidat.

Obama får 49 prosent, hans beste resultat i Gallups målinger til nå. Og McCain har ikke tatt innpå. Men som jeg var inne på i den forrige målingen, en ledelse på åtte prosentpoeng etter landsmøtet garanterer ingenting. Tvert i mot – mange mener det er for lite.

For det er en tendens her. Ifølge Gallup gjorde Obama det bedre på enkeltdagene før utnevnelsen av Palin – enn han gjorde akkurat den dagen.

På mandag braker det løs i Twin Cities.

PS! Obama har under landsmøtet økt sin gjennomsnittlige oppslutning fra 0.8 til 3.9 prosentpoeng på RealClearPolitics sitt snitt av alle målingene i USA. Målingene som går inn i snittet er imidlertid ikke alle like hyppige som Gallups.

Hvor stor blir bumpen?

Først skjedde det ingenting. Men nå som Demokratenes landsmøte er over stiger Barack Obama på meningsmålingene. Hvor stort forsprang trenger han for å stå i mot neste ukes angrep?

Det kalles for convention bounce eller bump. Forspranget en presidentkandidat gjerne opplever etter et landsmøte. Under har jeg funnet fram tallene for noen demokrater.

1988: Michael Dukakis +17 ppt
1992: Bill Clinton + 22 ppt
2000: Al Gore + 8 ppt
2004: John Kerry + 6 ppt

Tidligere denne uken må meningsmålingene fra Gallup ha skuffet Obama-leiren. Lanseringen av Joe Biden som visepresidentkandidat ga ingen effekt. Tvert i mot, mandag denne uken lå Obama BAK John McCain på Gallups måling. For første gang siden juni.

Men nå begynner Demokratenes landsmøteshow å gjøre inntrykk på velgerne. Den siste målingen fra Gallup fanger opp Michelle Obamas tale på mandag, og Hillary Clintons tale tirsdag.

Og nå leder Obama med seks prosentpoeng på John McCain.

Så får vi se hva som skjer når Bill Clintons tale, og ikke minst nattens acceptancespeech, kommer med i målingen.

Dermed er vi tilbake til spørsmålet som innleder dette innlegget: Hvor stort forsprang må Obama ha, nå som republikanerne overtar tv-skjermene?

Ta en kikk på tabellen igjen øverst. Selv om tallene kan variere avhengig av hvilken meningsmåling som brukes, så tegner det seg et mønster. Man bør ha mer enn ti prosentpoengs ledelse.

Så må raskt legge til at vi her snakker om nasjonale målinger. En type måling som nå i tiden som kommer blir mindre og mindre relevant. Nå kommer meningsmålerne mer og mer til å rette oppmerksomgeten mot de enkelte statene. Det er som kjent der slaget avgjøres.

Lykke til, John McCain. Nå er det din tur!

SISTE: Sent fredag kveld melder Gallup at de har Obama foran med åtte prosentpoeng på sin måling. Da er Bill Clintons tale med, men knapt nok Obamas.

Obamas ni liv

Det er som hentet ut av en film – politiet i USA kan ha avslørt attentatplaner mot Barack Obama. Har USA virkelig ikke kommet lenger på 40 år?

I dagene rundt 40-årsmarkeringen for drapet på Robert F. Kennedy kladdet jeg et blogginnlegg om valgkampens store tabuemne: De mange spekulasjonene om at Barack Obama kan komme til å bli skutt.

Jeg la innlegget til side. Det ble liksom litt feil å skrive at akkurat Obama skulle bli skutt. Ideelt sett burde ingen tenke på sånt. Og ideelt sett burde rasistisk motiverte drap på politiske ledere være et tilabakelagt tema i 2008.

Men i morges fikk vi vite at det som ser ut til å være langt fremskredne attentatplaner er avslørt. Og offeret skulle være Barack Obama.

Frykten har ligget der hele tiden. Barack Obama fikk flere secret service-agenter enn de andre presidentkandidatene, og han fikk dem tidligere.

En meningsmåling referert i The Washington Post viser at særlig den svarte befolkningen i USA frykter at Obama skal miste livet i et attentat.

At det bobler i visse miljøer viser dette skremmende artikkelen fra Scotland on Sunday.

Og Nobelpris-vinner Doris Lessing har utrolig nok slått fast at “Obama ville ikke vare lenge som president, de kommer til å skyte ham” i et intervju med svenske Dagens Nyheter.

Bare en gang har denne tabubelagte diskusjonen virkelig kommet til overflaten i USA. Det var da en desperat Hillary Clinton kom på å trekke inn Robert F. Kennedy da hun skullle beskrive årets primærvalgkamp:

“My husband did not wrap up the nomination in 1992 until he won the California primary somewhere in the middle of June, right? We all remember Bobby Kennedy was assassinated in June in California.”

Det ble kjempebråk. Og de sterke følelsene understreker for alle hvor tungt nyere amerikansk historie hviler over nåtiden. Raskeskillene finnes fortsatt. Skiller som blir ekstra synlige når det er valg. For etniske grupper stemmer forbløffende likt i USA.

Skulle noen lykkes med å skyte Obama vil USA på mange måter bli satt 40 år tilbake i tid. Det ville være en tragedie – også langt, langt utenfor de nærmeste pårørendes krets. Det ville være et nederlag USA som samfunn simpelthen ikke har råd til.

Barack Obama har allerede fått ros for en bredt anlagt tale om USA og rase. Kommer temaet opp igjen?

Kan renten knuse Obama?

Barack Obama frir til velgerne og lover skattelette og milde gaver. Nøyaktig som Bill Clinton gjorde det i 1992. Men gjett som skjedde da?

I sommer pløyde jeg gjennom Bob Woodwards bok om Bill Clintons første år som president. Det er en fascinerende historie om en mann som tvinges til å kaste alle sine fagre løfter over bord.

The Agenda: Inside the Clinton White House

– Så hele min plan, og mine sjanser til å bli gjenvalgt, avhenger av sentralbanksjefen og noen helvetes obligasjonsmeglere? Skrek Bill Clinton til sine rådgivere etter bare noen dager i Det hvite hus.

George Bush hadde kuttet skatter, startet en krig og skapt et formidabelt budsjettunderskudd. Dette finansierte han ved å ta opp stadig større lån. Nå var problemet at rentene i obligasjonsmarkedet steg faretruende.

– Clinton ble rammet av å love alt for mye. Det medførte at obligasjonsmeglerne gikk i mot ham. Wall Street liker ikke store underskudd eller de enorme investeringene som presidentkandidater har for vante å gi løfter om. Dermed truet de med å kjøre opp de tiårige statsobligasjonsrentene, forteller Magnus klever i NA24 til meg.

Festen var over, og nå hadde obligasjonsmeglerne makten.

Så i stedet for å innfri løfter begynte Bill Clinton å kutte i budsjettene. Det var smertefullt, og det var et nederlag. De fleste husker Clintons første to år i Det hvite hus som en katastrofe.

Nå kan det være Obamas tur. En mann som lover det samme som Clinton: Skattelette for mellomklassen, mer penger til helse, utdanning og infrastruktur. Hvis alt gjennomføres vil budsjettunderskuddet øke med 300 milliarder kroner, ifølge Tax Policy Center.

Stadig flere slår nå fast at dette ikke går lenger. Fortsetter underskuddene å øke, så stiger rentene. I dag er 10-årsrenten omkring 4 prosent, den er ventet å stige opp mot fem i løpet av det neste året.

Fortsatt er det langt igjen til 8 prosent, som var situasjonen på nittitallet. Likevel mener altså ekspertene at budsjettunderskuddet MÅ ned. Og at Obama er mannen som må gjøre det. Innlegget avsluttes under figuren.

Figuren over viser økning og reduksjoner i USAs enorme gjeldsbyrde. Demokratiske presidenter betaler ned, republikanere låner opp.

Tilbake til Magnus i NA24: – Rentene på de tiårige statspapirene steg kraftig de første året i Clintons periode. Dette er i ferd med å gjenta seg nå.

Trøsten for Obama må være at Clintons bitre medisin virket. 10 års-renten falt fra åtte til fire prosent, og nittitallet endte opp som ett av de mest lukrative i amerikansk økonomi.

Au da, McCain

For en liten time siden kom de første meldingene om at Barack Obama nå slår kraftig tilbake mot John McCain. Han utnytter det faktum at John McCain ikke kunne huske hvor mange hus han eier…

Her er sitatet fra Obama, slik det er gjengitt på Huffington Post kl. 17.45 norsk tid:

– “Yesterday, [John McCain] was asked again what do you think about the economy, he said I think the economy is fundamentally strong,” said Obama. “Now this puzzled me. I was confused what he meant. But then there was another interview where somebody asked John McCain how many houses do you have and he said ‘I’m not sure. I’ll have to check with my staff.’ True quote. ‘I’m not sure ill have to check with my staff.’ So they asked his staff and they said, ‘at least four.’ At least four. Now think about that. I guess if you think that being rich means you make $5 million and if you don’t know how many houses you have then it is not surprising that you think the economy is fundamentally strong. But if you are like me and you’ve got one house, or if you are like the millions of people struggling now to keep up with your mortgage payments, you might have a different perspective. By the way the answer is John McCain has seven homes.”

Her er en hastig sammensatt reklame fra Obamaleiren. Tydelig at silkehanskene er av..

Her er McCain-kampanjens svar, sitert på The Caucus: “Does a guy who made more than $4 million last year, just got back from vacation on a private beach in Hawaii and bought his own million-dollar mansion with the help of a convicted felon really want to get into a debate about houses?

Og nå koker det i alle slags debatter, sjekk denne linken: 181 innlegg på 30 minutter.

Kan Hillary kuppe landsmøtet?

I 1976 ble Gerald Ford med knapp margin valgt til republikanernes presidentkandidat. Problemet var at han som ble nummer to stjal hele landsmøtet. Kan Hillary gjøre det samme som Ronald Reagan?

Her ser du coveret på Time i 1976 – da oppkomlingen Ronald Reagan utfordret sittende president Gerald Ford. Kampen mellom de to var akkurat så tett og intens som tegningen antyder, omtrent som oppgjøret mellom Obama og Clinton i år.

Oppgjøret mellom Reagan og Ford endte med en “broken convention”. Et landsmøte der ingen visste hvem vinneren var før alle delegatene hadde avgitt sine stemmer.

Noe av det samme er i ferd med å skje i år, selv om alle vet at Obama har vunnet. Hillary har nemlig insistert på at delegatene faktisk skal stemme under landsmøtet. I stedet for at Barack Obama blir “klappet inn” som demokratenes presidentkandidat. Dermed blir det tydelig at halvparten av forsamlingen egentlig ønsker seg Hillary Clinton som presidentkandidat.

I 1976 vant Gerald Ford med hårfin margin. Men da landsmøtet gikk mot sluttet begynte publikum å rope på Ronald Reagan. Og de ga seg ikke før mannen gikk opp på podiet sammen med Gerald Ford.

Der holdt Ronald Reagan en improvisert tale som er blitt berømt. Det ble helt stille i salen, og mange forteller at de tenkte: – Søren, vi har falgt feil fyr!

Se på bildet. Ifølge den offisielle versjonen var dette øyeblikket da Ford og Reagan begravde stridsøksen og samlet det republikanske partiet foran valgkampen.

Men vi vet hva som skjedde. Ford klarte ikke å mobilisere velgerne og tapte for Jimmy Carter. Fire år seinere ble Ronald Reagan president.

Her kan du se en liten filmsnutt om det som skjedde. Ta med følgende baktanke: Kan noe sånt skje igjen? Kan hende Hillary skulle blitt visepresidentkandidat?

Er Obama antikrist?

Nører John McCain opp under de ville spekulasjonene om at Barack Obama er Antikrist? Noen mener det.

Googler du “Obama antichrist” får du 1,2 millioner treff. Tilsynelatende forbløffende sammentreff med gamle profetier er, som vanlig, grepet ut av løse luften.

Debatten har gått på nettet ganske lenge, uten at noen har brydd seg. Men nå blir diskusjonen omtalt av medier som Time og CNN. Årsaken er John McCains reklamefilm “The One”, som jeg har omtalt tidligere her på bloggen. Innlegget fortsetter under.

Filmen er morsomt laget, og har i utgangspunktet et tydelig budskap.

Men nå mener mange amerikanere at her også finnes referanser til dommedagsbøkene “Left Behind”, som er solgt i 70 millioner eksemplarer. Bøkene handler om en ung senator som blir berømt på grunn av én enkelt tale. Han blender pressen – som ikke forstår at han er Antikrist.

Flere av virkemidlene i McCains film skal spille direkte på bøkene, blant annet den oransje fargen og trappene som leder opp til himmelen. – Språkbruken er også den samme, sier Tony Compalo til Time

Compalo og flere demokrater mener de ville teoriene om at Obama er Antikrist faktisk kan skade presidentkandidaten blant evangelisk kristne.

– Disse bøkene har et underbevisst språk, og jeg tror folk ubevisst har dette med seg når de skal vurdere Obama, sier Compalo.

Så da er spørsmålet: Er dette tilfeldig? Eller har John McCain helt bevisst nøret oppunder en debatt som er egnet til å gjøre Obama litt skremmende for enkelte evangelisk kristne velgere? En velgergruppe som var avgjørende for George Bush.

Men som John McCain ikke har det samme grepet om.

Mareritt-OL

Se på kartet under. Om drøyt fem år skal vinter-OL arrangeres i Sochi. Bare 20 minutter fra krigshandlingene i Georgia. I dag virker det rett og slett farlig.

Sotchi 2014

En ting er at det bare er 20-30 kilometer å kjøre fra selve Sochi til Georgia og/eller utbryterprovinsen Abkhazia. Enda kortere er det fra arenaene for skøyter, alpin og hopp. De ligger i praksis PÅ grensen.

Selv om det er mer enn fem år til lekene begynner, så er krigføringen i Georgia allerede et problem. Det skal investeres enorme summer i Sochi, og 80 prosent av OL-anleggene skal bygges fra grunnen av. I følge Reuters skal mye av byggematerialene fraktes fra utbryterprovinsen Abkhazia. Krig betyr selvfølgelig forsinkelser.

Enda verre er det at byen de siste ukene er blitt rammet av flere mystiske eksplosjoner. Fire mennesker har mistet livet og mange er skadet. Det er mistanke om at separatister fra nettopp Abkhazia står bak.

Og når vi snakker om terror – det er ikke lenge siden de blodige gisselaksjonene i Beslan og i Dubrovka-teateret i Moskva. Begge tragediene kan knyttes til de mange konfliktene i Kaukasus. Og gemyttene og hatet har ikke dempet seg den siste uken.

IOC har altså valgt å legge OL til det Jonas Gahr Støre denne uken har kalt en krutt-tønne. Når gikk et OL så nær en krigssone sist?

Jeg kommer ikke på noen steder etter andre verdenskrig. Det nærmeste må være Seoul i 1988. Teknisk sett er jo Nord- og Sør-Korea fortsatt i krig.

Derfor virker IOCs valg av Sochi for 2014 i overkant dristig. Og det er før vi begynner å diskutere Russlands omdømme i verden, og faren for en boikott.

Allerede i går var to amerikanske senatorer på banen. De krever at IOC fratar Sochi OL. – Det er praktisk og finansielt uhørt å arrangere et OL 30 kilometer fra en krigssone, skriver Allyson Schwartz og Bill Shuster.

– Det er et lite problem, innrømmet tidligere aplpinist Jean-Claude Killy da han fikk spørsmål om krigen. Han er IOC-medlem og ansvarlig for å følge opp Sochi.

Samtidig er det liten tvil om OL er viktig for Russland. I 2014 kan landet feire sin gjeninntreden i det gode selskap som en av verdens ledende nasjoner. Kan vi håpe at det vil virke konfliktdempende i Kaukasus i tiden som kommer?

Russerne angrep først – på nettet

En dataentusiast i USA sitter kanskje med noe av forklaringen på krigen i Georgia. Han kan i allefall bevise at Georgia ble angrepet allerede i juli.

På flere måter virker Georgias handlemåte i Sør-Ossetia meningsløs. Hva trodde Mikheil Saakashvili? At russerne skulle sitte stille? At amerikanerne skulle komme med fly? Selv har presidenten flere ganger hevdet at russerne hadde planlagt invasjonen. At dette kom til å skje uansett. Aviskommentatoren Ralph Peters i New York er blant dem som mener at russerne må ha planlagt dette lenge.

Men tilbake til datamannen. I en av de mest leste artiklene i Dagens New York Times kommer det frem at noen lanserte et voldsomt dataangrep mot Georgia allerede i juli. Da ble serverne til georgiske myndigheter pepret med en intens datastrøm, bestående av ordene “win+love+in+Russia”. Jose Nazario satt selv og fulgte angrepene direkte.

Andre eksperter i USA forteller at angrepene begynte allerede 20. juli. Da ble georgiske servere bombardert med en bestemt type forespørsler – kalt D.D.O.S-angrep. Resultatet var at serverne til georgiske myndigheter gikk ned for telling. (Innlegget fortsetter under bildet)

Faksimile fra New York Times. Dette bildet skal ha blitt “hacket” inn på hjemmesidene til den georgiske regjeringen.

Du kan lese hele historien i New York Times. Hva alt dette betyr er vanskelig å forstå rekkevidden av foreløpig. Men tenk tanken. Tenk hvor avhengig myndighetene i et hvert land er av nettet – være seg internett eller intranett.

Selvfølgelig vil fremtidens invasjonsstyrker først sette fiendens servere ut av spill, før selve krigen. Billig er det også.

Milli Vanilli-OL

Vi har etterhvert blitt vant til å lese om sensur og maktovergrep i forbindelse med OL i Beijing. Nå spørs det om ikke kinesiske myndigheter har overgått seg selv.

For det blir knapt tristere enn dette: Like før åpningsseremonien skal et medlem av Kinas styrende Politbyrå ha grepet inn fordi den vesle jenta i den røde kjolen ikke sang pent nok. Dermed endte niåringen Lin Miaoke opp med å mime til en annen jentes stemme under den spektakulære seremonien.

Historien sprer seg nå med lynets hastighet etter at musikalsk ansvarlig for åpningsserempnien, Chen Qigang, bekreftet det hele i et intervju med Beijing Radio. Nyhetsbyrået AP melder også nyheten.

– Publikum vil forstå at det var til det beste for nasjonen, sier Chen Qigang.

Og han går lenger. I følge denne oversettelsen sier han rett ut at barnets utseende var det aller viktigste når Kina skulle vise frem sin yngste generasjon for verden:

– Regissørens viktigste betingelse var at bildet skulle være veldig søtt.

Lin Miaoke, top, and Yang Peiyi
Bilde fra The Times/China.com.cn. Lin Miaoke øverst.

Den som faktisk sang på fredag var sju år gamle Yang Peiyi . Hun var tydeligvis ikke søt nok. Eller som Qigang sier:

– Vi måtte gjøre det valget. Vi kombinerte den perfekte stemmen med den perfekte fremførelsen.

Burma og menneskerettigheter til tross. Skal vi tippe at denne “lille” detaljen ender opp med å bli det folk husker fra Beijing-OL? For har noen tilgitt Milli Vanilli ennå?

PS! Her er bloggen til Lin Miaoke. En slags Myspace på kinesisk. Her kan du høre hvordan hun egentlig synger.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.