Kjøper styrtrike Obama presidentvervet?

Nylig erklærte Barack Obama at han ikke ønsker offentlig støtte til sin valgkamp. Han har mer enn nok penger allerede. Er presidentembetet dermed til salgs for høystbydende? Og hvor mye penger har Kjell Inge Røkke brukt på amerikanske valgkamper?

Barack_587658i

Vi kommer tilbake til Røkke. Men først: Hadde Barack Obama takket ja til 85 millioner skattedollar i valgkampstøtte måtte han forholdt seg til en rekke regler. Enkelt fortalt kunne han ikke brukt mer enn akkurat de pengene.

Når han nå takker nei betyr det at Obama tror han kan skaffe mye, mye mer penger på egenhånd. Alt tyder på at han vil kjøpe tv-reklame og drive valgkamp i alle de 50 statene. Det har ingen hatt råd til før ham.

John McCain er sur, og det er ikke vanskelig å forstå.For i fjor var Barack Obama en varm tilhenger av offentlig valgkampfinansiering. Systemet er laget for å hindre at sterke økonomiske interesser skal kunne kjøpe seg innflytelse. Og dermed er pengedebatten i gang, igjen.

Men så er spørsmålet: Er det virkelig sånn at den med flest penger vinner? – Nei, svarer den kjente økonomen Steven D. Levitt i boken “Freakonomics”. – Etablerte sannheter er ofte feilaktige, sier han.

Freakonomics

Levitt har undersøkt nærmere tusen kongressvalg der de samme kandidatene stiller opp mot hverandre for andre gang. Slik kan han undersøke om økt eller redusert pengebruk gjør noe utslag i forholdet mellom kandidatene. Og svaret er nei.

Det vil si: Hvis en svak kandidat bruker mye mer penger øker oppslutningen kanskje med 1 prosent. Hvis en populær kandidat bruker vesentlig mindre penger, så mister hun 1 prosent av stemmene.

– Noen politikere har en nærmest medfødt velgerapell, mens andre ikke har det, og selv om man bruker aldri så mye penger, så er det ikke noe å gjøre med det, konkluderer Levitt.

Noe som kanskje bringer tankene til den suverent rikeste kandidaten i Republikanernes primærvalg. Mitt Romney manglet velgerapell, og var sjanseløs – tross alle sine millioner.

Mener Levitt. Men uansett er penger og politikk et tema amerikanerne tar på stort alvor. Hver eneste stat har mange og velmente regler som skal sørge for kontroll og full åpenhet. Særlig det siste er imponerende, det finnes et utall nettsider som avslører hvem som har støttet hva.

Inkludert Kjell Inge Røkke, som åpenbart er Demokrat. I allfall var han det da han bodde i Staten Washington på begynnelsen av 90-tallet. Her kan du se hvor mye penger han bladde opp til sin kandidat.

Fantastiske UEFA?

Det er ikke ofte man hører noen skryte av pampene i UEFA og FIFA. Men har du sjekket nettsidene til fotball-EM?

Euro2008

Jeg satt med PC’en i fanget da kampen mellom Italia og Spnaia startet på søndag. Kampen hadde jo en litt treg start, så jeg ble sittende og klikke litt. Og sjekket altså www.euro2008.com.

Som regel er ikke sånne offisielle sider spesielt spennende, og tilbudet her hjemme er jo mer enn bra nok. Sånn virket det i allefall før jeg sjekket UEFAs livestatistikk.

Uefa

For her kan du minutt for minutt sjekke hvor langt de enkelte spillerne har løpt. Hvor mange firspark hver enkelt av dem har laget eller har fått tildelt. Du får en grafisk fremstilling av hvor frisparkene idømmes, og hvor skuddene fyres av.

For eksempel ble det mange frispark på Italias venstreside i første omgang, der Grosso og Ambrosini herjet.

Da Alsaker og Semb poengerte at Spania ikke ville låne bort ballen i starten av kampen kunne jeg kjapt sjekke fasit: 72 prosent ballbesittelse.

Og da kommentatorene slo fast at Alberto Aguilani hadde vært mest usynlig i første omgang fortalte statistikken at midtbanespilleren i allefall var den som løp mest av alle. Hvis det er noen trøst..

Mest imponerende er kanskje varmekartet, som viser hvor hver enkelt spiller beveger seg. Rødt på steder med mye aktivitet, gult på steder med litt mindre.

Imponerende. Men hva skal vi med det? Underveis mener jeg? For jeg gikk jo glipp av alle de fantastiske repetisjonene på tv! Så i går kveld lot jeg PC’en ligge. (Bare for å oppleve at tv’n gikk i svart, men det er en annen historie…!)

Sjekk selv her. Dette er Italia – Spania. Sjekk under kampreferatet, trykk for eksempel på “tactical”, og så på spillerne.

Kanskje vi tåler at litt flere av UEFA-tallene dukker opp på tv-skjermen litt oftere?

Hva har Obama i lomma?

The New York Times har en utmerket blogg som går under navnet ‘The Caucus’. I går fanget de opp et sjeldent Obama-øyeblikk.

Presidentkandidatene følges meget tett av amerikanske medier. Knapt et minutt går uten at det er en journalist i nærheten. Og som Michael Powell skriver i sin blogg, så er kandidatene “på” hele tiden. Det meste som blir sagt er nøye planlagt og memorert på forhånd.

Derfor er øyeblikkene da kandidatene vakler litt interessante. Som da Obama fikk spørsmålet som fikk ham til å vrenge lommene.

Barack Obama's Good-Luck Charms

For det viser seg altså at Barack Obama går rundt med en masse dingser og lykketroll i lomma. Ting han får fra de mange hundre velgerne han møter hver dag. Folk som stoler på ham, ønsker lykke til og – mest av alt – ønsker seg et bedre liv.

Obama følte for å vise fram tingene da han ble satt ut av et vanskelig spørsmål fra en ung kvinne. Hun hadde merket seg alt Obama lover menneskene han møter.

– Hvordan begrenser du deg? Hvordan sørger du for at du står inne for alt du sier?

Som du kan lese i bloggen er ikke svaret spesielt godt. Men ved å vise fram innholdet i lommene sine bekrefter Obama at han føler presset. Og ansvaret.

</

Stoltenbergs vestlands-blitz

Midt under Haga-saken begynte Regjeringen sin valgkamp sist uke. Mens statsrådkabalen fortsatt var uklar prioriterte statsministeren og flere statsråder en sjarmørturné på Vestlandet.

Stoltenberg
Jens signerer ung, håpefull karmøybu i pannen (Foto: TV 2)

Både Åslaug Haga, Jens Stoltenberg og Anne-Grete Strøm-Erichsen hadde meldt sin ankomst til Bergen. En kilde bemerket tørt at regjeringen omsider hadde oppdaget at det var misnøye på Vestlandet.

Åslaug Hagas besøk ble naturligvis avlyst. Men Jens Stoltenberg, Anne-Grete Strøm-Erichsen og Liv Signe Navarsete gjennomførte sitt nøye planlagte vestlandsstunt:

Navarsete
Navarsete har trøbbel med paraplyen på vindfulle Karmøy (Foto: TV 2)

** Torsdag slapp Jens Stoltenberg og Liv Signe Navarsete gladnyheten om at det skal bygges en tunnel i Hardanger, eksklusivt i Bergen Tidende.
** Neste dag signerte Stoltenberg og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen en kronikk i samme avis. De to lovet at marinebasen Haakonsvern skal “styrkes som et kraftsentrum i fremtidens forsvar”.
** De to besøkte så Haakonsvern, før de inspiserte den nye Bybanen i Bergen. Det ble også tid til et besøk på Haukeland universitetssjukehus, og til slutt lovet statsministeren nytt tannlegebygg for studenter og ansatte ved Universitetet i Bergen.
** Så dro Stoltenberg til Karmøy der han møtte Liv Signe Navarsete. De feiret det lenge planlagte veiprosjektet “T-forbindelsen”.

Alt dette skjedde mens det kokte i Oslo, og flere har reagert på prioriteringen – som her i Adresseavisen.

Samtidig sutrer altså vestlendingene. Kritikken har haglet mot det mange mener er en historisk Oslo-fokusert Regjering. Regjeringen er “ikkje ei regjering for heile landet” skriver Olav Kobbeltveit i Bergens Tidende. Og nederst i dette innlegget kan du i ettermiddag se Ap-politikeren Ruth Grung kline til mot sin egen Regjering i programmet “iNyhetene” på TV 2 Nyhetskanalen.

Jeg er blitt fortalt at Jens Stoltenberg misliker denne typen kritikk, særlig når den kommer fra egne rekker. Han opplever dessuten kritikken som urettferdig. Og det er kanskje grunnen til at han prioriterte distriktene og lot Kongen vente på fredag?

TV-legende døde

For noen måneder siden skrev jeg et innlegg om en ny vane: Å se videopodcaster med NBCs “Meet the press”. Jeg ble raskt fan av programmet og den lune men skarpe programlederen, Tim Russert. I kveld døde han plutselig, 58 år gammel.

Russert

Jeg skvatt skikelig da jeg så nyheten nå i kveld. Tim Russert ble et ukentlig høydepunkt gjennom hele primærvalgkampen på min iPod. Som programleder for “Meet the press” har han hatt alle de store navnene i studio. Diskusjonene har vært humørfylte, og som nevnt skarpe.

Russert var på jobb og hadde akkurat lest inn kommentarer til et av innslagene foran søndagens program, da han falt om i Washington.

For noen uker siden sendte Russert en spesiell hilsen til alvorlig syke Ted Kennedy via tv-skjermen, og ønsket god bedring. Plutselig er det Russert som er borte.

Han var på luften så seint som søndag, i strålede humør, med en slags Arne Scheie’sk begeistring for det nylig tilbakelagte primærvalget. Programmet – som altså ble det siste – kan du se på NBCs hjemmesider. Eller på podcast via iTunes.

Obama suser i fra

Barack Obama øker nå sitt forsprang på John McCain. Noe var ventet. Samtidig må en grønn vegg og en mislykket tale ta skylden for at forspranget er blitt så stort.

Det kalles gjerne a bump. Et hopp oppover på meningsmålingene etter en periode med positiv oppmerksomhet. John McCain opplevde det da han ble nominert, og alle visste Obama ville oppleve det da han var klar. Og ganske riktig, ifølge en måling fra Gallup har Obama de siste dagene skaffet seg en ledelse på så mye som seks prosentpoeng. Innlegget fortsetter under.

080609dailyupdategraph1_jkhyrfg

John McCain visste at Obama kom til å få et løft. Noe 71-åringen forsøkte å motvirke ved å gå til angrep på sin motstander i en tv-sendt tale. Dette skjedde samme kveld som Obama feiret seg selv som tidenes første svarte presidentkandidat.

Greenmccain

Talen har forlengst fått navnet “the green speech” og kritikerne mener det meste gikk galt. Den grønne veggen giruklare politiske signaler. Og mens Obama talte til 18 000 mennesker ser det ut som McCain står og snakker med seg selv. Han kritiseres for et fårete glis. Forsøket på å latterliggjøre Obamas slagord “a change we can believe in” falt dødt til bakken.

– Smertefullt å høre på, sa Fred Barnes på konservative FoxNews.
– Sist jeg sjekket var ikke dette en talekonkurranse, takk gud, sa Alex Castellanos, republikansk ekspertkommentator på CNN.
– Patetisk, sa Jeff Toobin, CNN.
– Finnes det en måte han kan drive presidentvalgkamp uten å holde taler? Jonathan Martin, Politico.

Og når vi er inne på saftige kommentarer. Ingen kan fremføre den slags mer slagferdig en John Stewart. Ta en kikk.

(Trøbbel med å embed’e her, prøv denne linken: http://www.thedailyshow.com/video/index.jhtml?videoId=171106&title=headlines-obama-makes-history )

Republikanere er røde, men hvorfor det?

Over det meste av verden er rødt de radikales farge. Kommunistenes farge. Men i USA har – av alle – republikanerne tatt patent på rødfargen. Og forklaringen er ferskere enn du tror.

Nbc

Bildet over viser Tim Russert og Tom Brokaw under NBCs valgnattsending fra 2000. Legg merke til fargene på skjermen i bakgrunnen. George Bush’ stater er røde, Al Gores blå. Begynnelsen på et 36 dager langt drama. Og i løpet av disse dagene ble amerikanske medier enige om at “røde stater” er republikanske mens “blå stater” er demokratiske.

Spørsmålet er hvorfor. For helt siden det ble vanlig med farge-tv og fargetrykk hadde amerikanske medier brukt fargene i hytt og pine. Noen ganger var Demokratene blå, andre ganger røde. Kartet under viser for eksempel valget i 1976, da Jimmy Carter ble president. Her er fargebruken mer i tråd med europeisk tankegang.

800px-Electoralcollege1976-Large

Så hva skjedde i år 2000? Ingen vet sikkert, men valget varte uvanlig lenge. Fem uker tok det før thrilleren var avgjort. I mellomtiden snakket kommentatorer og komikere om røde og blå stater. Ifølge The Washington Post var en av David Lettermans vitser viktig for at fargene fikk sette seg:

– Make George W. Bush president of the red states and Al Gore head of the blue ones!

I dag er terminologien dypt forankret i amerikansk samfunnsliv. Det snakkes om rødt og blått. Lyserødt og lyseblått. Og lilla. Som er vippestatene der du vil se mye til Obama og McCain.

Fargene representerer også sosiale skillelinjer og stigmatiserer ulike grupper i en slik grad at Barack Obama i sin berømte tale fra 2004 forsøkte å ta avstand fra hele terminologien.

Jesuslandmap

– There’s not a black America and white America and Latino America and Asian America; there’s the United States of America. The pundits like to slice-and-dice our country into Red States and Blue States; Red States for Republicans, Blue States for Democrats. But I’ve got news for them, too. We worship an awesome God in the Blue States, and we don’t like federal agents poking around our libraries in the Red States. We coach Little League in the Blue States and have gay friends in the Red States.

Hillary staying on message

Obama erklærer seier, men Hillary gir seg ikke. Og det er imponerende hvor konsekvente de er i Clinton-leiren nå.

For noen uker siden skrev jeg et innlegg om Hillary Clintons desperate strategi. Flere ting måtte skje:

– Michigan og Florida måtte telle med i primærvalgene
– Hillary måtte ende opp med flest stemmer totalt
– Superdelegatene måtte – basert på de to punktene over – ombestemme seg

Så langt har ingenting av dette lykkes 100 prosent. Men drar du i strikken, så er det fortsatt teoretisk mulig.

storskjerm
Storskjermen i TV 2s nyhetsstudio viser
delegatfordelingen kl 07.00 i morges.

– Michigan og Floridas delegater får i allefall en halv stemme hver, så nå kan Hillary telle med stemmene totalt i de statene.
– Litt avhengig av hvordan du regner, så kan Hillary nå hevde at hun har flest stemmer totalt
– Og superdelegatene – de kan faktisk ombestemme seg akkurat når de vil.

Men for å ta det siste. Hvorfor i all verden skal superdelegatene ombestemme seg? Trenden er stikk motsatt, bare i natt har over 50 nye superdelegater erklært sin støtte til Barack Obama. Noen har trukket sin støtte til Hillary Clinton.

hillary


Så hvorfor i all verden vil hun ikke gi seg? Jeg har tre teorier:

– Hun forstår ikke at det er over. Hun var så ufattelig nær. Hun trenger noen dager nå.
– Hun er en veteran i politikken, og hun vet at Obama knapt nok har fått kjørt seg. Hva venter? En sex-skandale, en avsløring fra fortiden? En pengesak?  Ingen vet i politikkens verden.
– Hun vil bli visepresident. Og Obama kan ikke si nei, ikke så lenge Hillary fortseter å fortelle sine nesten 18 millioner velgere at hun ikke gir seg.

Dette har ikke vært kjedelig. Og det blir det ikke på en stund heller!

For spesielt interesserte, her er fire ulike modeller som viser at både Clinton og Obama kan hevde at de har fått flest stemmer totalt.

Først kommer det offisielle stemmetallet. Men så er problemet at caucus-statene Iowa, Nevada, Washington og Maine ikke har offentliggjort sine stemmetall ennå. På linje to i tabellen har jeg tatt med et estimat fra RealClearPolitics.

På linje tre legger vi inn stemmetallet i Michigan i tillegg. Dette er kontroversielt, fordi Obamas navn ikke stod på stemmesedlene.  Imidlertid stemte mange "blankt", de stemte som "uncomitted". På linje fire ser vi hva som skjer hvis vi gir disse stemmene til Obama.

  Obama Clinton
Offisielt stemmetall 17.495 17.461
Ink caucus-stater 17.829 17.685
Ink Michigan 17.829 18.013
Ink "uncommitted" Michigan 18.067 18.013
Kilde: RealClearPoltics. OBS! Tallene vil fortsette å endre seg utover dagen.    

Fluen og meg

Fluene er tilbake, og det er jo en akseptabel pris å betale for sol og sommer. Det er verre når en av de aller feiteste tar opphold i TV 2s nyhetsstudio.

Allerede klokken 15 i ettermiddag merket kollega Sturla Dyregrov og jeg den store fluen i nyhetsstudio i Bergen. Selvfølgelig spøkte vi med muligheten for at den skulle sette seg på en av oss.

Heldigvis lot fluen være i den sendingen. Den ventet til hovedsendingen..

Jeg merket den i nakken da jeg leste en av de siste sakene i sendingen. Og var lettet over at den ikke hadde satt seg i pannen.  Det var først etter sending jeg skjønte at jeg ikke var så heldig. For ute på desken stod hele kveldsteamet og så om igjen opptaket fra sendingen:

Joda, der er fluen på jakkeslaget mitt.  Heldigvis hadde jeg svart jakke på.. OBS! Oppdatering under..


Fluen har nå krepert. Like før klokken ni i kveld ble den funnet av Gina i studio. Fluen hadde krasjet med en gloheit lyskaster.

flue

02.jun.2008 @ 14:22av Intrikat

Lar tv2 alle få komme med ytringer i form av private blogger? I så fall, slutt med det. Hva pokker er dette for et innlegg fra en tv-kanal som påberoper seg å være en akiv bidragsyter til samfunnsdebatten? Neste gang håper jeg en sverm med veps tar turen til studioet. Fjott.

03.jun.2008 @ 11:31av Frode

Bloggen gir et fint bilde av hverdagen i nyhetsstudio. Og du har jo alltid tiltrukket deg det som kan krype og gå, Kjetil – og nå også de flygende…

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.