Redde miljøet? Nei takk?

Det mangler ikke på ideer som kan bøte på klimakrisen. Og for hver ide finnes det motforestillinger. Her er sju eksempler.

atomkraft

Løsning: CO2 fra kullkraftverk og gasskraftverk fanges og deponeres under bakken.
Motforestilling: Deponering av CO2 i Nordsjøen vil øke presset i oljereservoarene slik at mer olje kan utvinnes.  Vinningen går opp i spinningen.

Løsning: Hurtigtog mellom Øst- og Vest-Norge. Utslippene på en av europas travleste flystrekninger reduseres.
Motforestilling: Nye jernbanetraseer vil bli en belastning for tradisjonelle dyretrekk og biologisk mangfold.

Løsning: Kraftig utbygging av vindmøller og høyspentledninger. Norge slipper å importere kullkraft.
Motforestilling: Er visuelt forsøplende og ødelegger opplevelsen av verdifulle naturlandskap. Truer fugler.

Løsning: Forbud mot den tradisjonelle glødelampen. I Canada reduserer sparepærer klimautslippene med sesk millioner tonn.
Motforestilling: Sparepærer inneholder kvikksølv og er dermed spesialavfall. Vi må ikke skape nye problemer.

Løsning: Massiv produksjon av ulike former for biobrensel, for eksempel bioetanol for biler.
Motforestilling: Når biobrensel utvinnes av sukker, hvete og mais bruker vi i praksis mat til drivstoff.

Løsning: Bygg ut atomkraft i stabile land. Frankrike henter allerede 80 prosent av sin energi fra atomkraft.
Motforestilling: Atomkraft skaper radioaktivt avfall i mange hundre år.  Kraftverkene kan aldri bli 100 prosent sikre.

Løsning: Bygge ut energiprodujsjon i verdensrommet, som Will Whitehorn fra Virgin Galactic tar til orde for.
Motforestilling: Hæ? Har du feber?

Enkelte miljøvernere mener den beste løsningen er å bruke mindre, å gå ned i levestandard.

– Løsningen på klimaproblemet knyttet til transport er ikke bare å reise mer miljøvennlig, men rett og slett å reise betydelig mindre –  i tillegg til at vi må forbruke langt mindre, sier Kurt Oddekalv.

Tar jeg feil, eller snakker Oddekalv om å stanse den økonomiske veksten i verden? Arbeiderpartiets Martin Kollberg har vært inne på det samme i VG:

– Vår generasjon og den neste må bryte med denne tradisjonelle økonomiske tenkningen. Verden vil møte veggen, sier Kolberg.

Det er luft over tanken. Oddekalv og Kolberg rokker ved det som nærmest blir sett på som en naturkraft. For tenk over det: Akkurat nå er hele verdensøkonomien i ulage – fordi veksten i USA kanskje er negativ (resesjon). Slike perioder er sjeldne, og forbindes gjerne med økende arbeidsledighet og sosial nød. (Se de grå feltene i figuren fra Norges Bank, viser perioder med resesjon. Innlegget avsluttes under.)

figutdypr41

Kan den økonomiske veksten reverseres uten at vi opplever arbeidsledighet og sosial nød? Eller bør vi satse på fortsatt vekst – og at miljøkrisen kan løses ved hjelp av teknologi og utvikling?

29.apr.2008 @ 14:27av Petter

Det er jo egentlig revnende likegyldig hva Kolberg og Oddekalv mener. Det er uhyre få som lytter til hva akkurat de og likesinnede mener.

Verden går fremover, det vil den fortsette med. Det eneste som kan redde oss på sikt er teknologien. Det er umulig å få med verden på en tilbakegang økonomisk og ‘finne tilbake til naturen.’ Vi er alt for mange på denne kloden som vi er, og med mindre vi skal bruke all mat vi i vesten ikke spiser selv på biobrensel. Da vil folketallet bare øke.

Norge burde definitivt benytte mange flere milliarder på forskning, da spesielt på energi. Og utbygging av miljøvenlig energi må få høyeste prioritet. Om det går med noen havørn og diverse andre arter er det å foretrekke fremfor vår egen død som art.

29.apr.2008 @ 21:03av Vidar

Du er vel ved kjernen til miljøvernerene nå. De sier nei til alt, og kommer ikke med konstruktive innspill til alternativer. Det er veldig lett å si nei, og holde sin ideologi ren, men det betyr bare at alt skurer og går.

Problemet med dagens klimadebatt, er at det for de troende har tatt helt over og nærmest blitt en religion, hvor intet middel er for sterkt for å forsvare moder jord. Hallo! Vi har påvirket jorda og klima siden vi klatra ned fra trærne.

Når det gjelder fremtiden så er jeg enig med ham som sa at det er ingeniørene som er de sanne revolusjonære, de har brakt verden langt mere framover enn noen Che.

30.apr.2008 @ 12:37av Sondre Båtstrand

En økonomi basert på evig økonomisk vekst er et farlig luftslott. Vi må redusere forbruket i rike land om det skal være mulig å øke forbruket i fattige land. Det handler om å dele innenfor en begrenset klode. Miljøkrisen lar seg ikke løse ved teknologi alene.

02.mai.2008 @ 01:15av Flatout

Mange gode poenger om at det ikke er bare bare å hive seg rundt og følge alle venstresidens dogmer. Selvfølgelig sitter ingen med gylne løsninger allerede nå.

Men å avfeie hele debatten og alle forsøkene, bare fordi man finner noen snags langs veien? Det blir for dumt, feigt og fatalistisk. Her er det høyresiden som har svin på skogen.

Bare et par løse kommentarer:

Når det gjelder lyntog og vindmølleparker: her er motforestillingen et svakere argument enn det man prøver å bøte på. Ingenting løses totalt, men ordet “prioritering” skulle vel ikke være helt ukjent? Feks. mht vindmølleparker:

– Fortsatt høyt energiforbruk.
– Reduksjon i CO2-utslipp.
– Vakker utsikt.

Velg to.

Om miljøbevegelsen og religion: det er faktisk miljøbevegelsen som har vitenskapen på sin side i denne saken. Overvekten er massiv, og voksende. Det de mesat standhaftige/krampaktige skeptikerne har å komme med er antakelser (“det løses bedre ved å vente på teknologi som løser det”, det er umulig å vite, altså en ren gambling, med litt for høy innsats til at jeg er bekvem med det), eller løsrevne fragmenter som ikke forandrer noe ved helheten. Og de fortsetter å blodholde på meningene selv i møte med helheten av fakta. Så hvem er de religiøse?

Og når det gjelder dette med at vi alltid har påvirket miljøet:

Ja. Og A. det har kontinuerlig ført oss til punktet vi er ved nå: at vi ser at det går ikke lenger. Klimakrisen er ikke engang den første. Husker noen alt snakket om ozonlaget og at det ble satt bremser på utslippene av KFK? B. Vi har aldri påvirket miljøet i så stor skala som nå. C. Hva er den underliggende antakelsen? At naturen har uendelig kapasitet til å bufre det vi tilfører systemet?

02.mai.2008 @ 01:22av Flatout

Forresten…

Støtter ikke Oddekalv i at økonomisk vekst er et onde. Er enig i at det går an å finne bedre løsninger som gir pose og sekk.

Men det er et faktum at historisk sett er det ikke resesjonene som er unntaket. Regelen er at alle imperier, noensinne, har kollapset – kulturelt, militært eller økonomisk (og gjerne en kombinasjon).

Det er så klart ikke umulig at vi er tårnet som vokser inn i himmelen. Men så langt er det den lange økonomiske framgangen de siste 150 årene som er unikt – ikke omvendt. Vi skal bare være forsiktig med å ta det for gitt. Ord for dagen: hybris, og vanlige konsekvenser av det.

Kunsten å begå forbrytelsen

Jeg har sansen for Otto Jespersen, og har vært fast seer. Men de siste par sesongene har sjelden mange fortalt meg at det er helt gal prioritering av tv-kvelden. Nå kommer produsenten av "Forbrytelsen" til Nordiske Mediedager i Bergen. Kanskje kan hun overtale meg til å kjøpe DVD-boksen?

Hvem drepte Nanna Birk Larsen? Selv om hele Danmark og halve Norge nå vet svaret etter 20 episoder med åndeløs spenning, så slutter ikke produksjonen "Forbrytelsen" å fascinere oss. Danskene lykkes ofte med drama i alminnelighet. Og DR Drama har i særdeleshet en egen evne til å legge gatene øde når deres produksjoner ruller over danske tv-skjermer.

Hva er det danskene gjør? Det håper jeg Piv Bernth kan forklare. Hun er produsent for "Forbrytelsen" og flere andre danske suksesser.

Og hun kommer til Nordiske Mediedager i Bergen. Som del av programkomiteen må jeg innrømme at spenningen stiger nå. Vi har satt sammen et program vi er stolte av og gleder oss til å ta i mot halve medie-Norge fra 7. til 10 mai i Bergen.

Hva er det med "Forbrytelsen"?

En heftig krangel om lyntog

I år 2000 møtte jeg Jørg Westermann, som vil bygge lyntog over Haukeli. To timer og 25 minutter fra Oslo til Bergen.   Westermann ble stort sett latterliggjort. Åtte år senere er mye i ferd med å forandre seg.  

I dag er NSB-sjefen Einar Enger ute i media og advarer mot lyn-tog. NSB har lenge vært negative. Men at konsernsjefen nå sier det høyt blir regnet som en seier for tilhengerne. Nå blir de tatt på alvor. Og debatten lever.

ice3ffmbig

Situasjonen var motsatt i 2000. Da holdt Jørg Westermann og Norsk Bane pressekonferanse. Et tysk konsulentselskap hadde gått god for planene deres.

Dette skjedde i  et kjellerlokale på Hotel Terminus i Bergen. Oppmøtet var dårlig, og politikerne ville ikke ta i saken. Jeg ringte til flere. En velkjent stortingspolitiker lo høyt:

– Du får ikke meg ut på enda en sak om jernbane. Nå er vi akkurat ferdig med Gardermobanen, og du så hvordan det gikk, sa mannen og la på.

Her kan du se hvordan saken ble på tv den kvelden. Innlegget fortsetter under.

Lyntog er selvfølgelig grisedyrt. Westermanns planer koster i underkant av 30 milliarder kroner. Omtrent det samme som 48 jagerfly, eller et veldig dyrt Tromsø-OL.

Det spesielle er at Westermann sier prosjektet er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Det har han stått på i mer enn ti år. Detaljerte planer ligger offentlig tilgjengelig. Bærebjelkene i argumentasjonen er – om ikke annet – fascinerende:

* Det er ikke dyrere å bygge jernbane gjennom fjell enn over grønne enger i Tyskland. Snarere tvert  i mot.

* Flystrekningen mellom Øst- og Vestlandet er en av de mest trafikkerte innenriksstrekningene i Europa. I underkant av tre millioner passasjerer flyr mellom øst og vest hvert år. Like mye som mellom New York og Washington. Et lyntog vil forsyne seg med halvparten av denne trafikken.

Motstanden er fortsatt stor i det noen kaller "det norske jernbanemiljøet".   Men nå har Norsk Bane inngått en kontrakt med Deutsche Bahn om videreutvikling. Aksjekapitalen skal utvides. Entusiastene mener de har vind i seilene. Og da er det kanskje ikke uventet at sterke motstandere gir lyd fra seg.

Men hvem får rett til slutt? Enger eller Westermann?

Kan noen banke Google?

Er det bare meg, eller blir søkene i Google mindre relevante? Og konkurrentene bedre? Noen som husker hva som skjedde med Altavista?

altavistalogo copy

Jeg googlet et selskap jeg trodde het "Fjell Consult". Blant treffene var katalogsider av typen Nettkatalogen.no, finnalle.no, click24.no, freshnews.no og bedriftsdatabasen.no.  Greit nok, hvis sidene var til hjelp. Men sjekk denne siden fra et av treffene: En meningsløs oppramsing av selskap med Fjell i navnet.

Googles grunnide er enkel og genial: Den siden som er lenket til flest ganger, er også den mest relevante siden. Problemet er at dette kan omgås – noe reiselivsnæringen forlengst har oppdaget. Søker du på hotell og Dubrovnik får du ganske sikkert kommersielle treff. Å manipulere selskap oppover på trefflisten er blitt milliardindustri ifølge denne artikkelen.

netscapeclassiclogo copy

Netscape var en gang den dominerende nettleseren. Altavista den dominerende søkemotoren. Begge var giganter i noen år, før de gikk av moten.

Kan det samme skje med Google? Hvis mange nok synes søkemotoren ikke funker? Spør du investorene på Wall Street er svaret nei. De satser på at selskapets imponerende produksjon av tilleggstjenester som Gmail, Picasa og Google Earth skal sikre fortsatt vekst. Men ifølge Newsweek er Google mer sårbare enn man skulle tro. 60 prosent av selskapets inntekter kommer nemlig fra salg av annonser på den originale søkemotoren, og 80 prosent av overskuddet genereres her.

Dermed står slaget fortsatt om det grunnleggende søket. Så hvordan står det til med utfordrerne?

Er Yahoos gjetting på søkeord løsningen?
Hva med Quinturas mulighet til å "plukke" søkeord fra et "tre"?
Og gode gamle Altavista?
Og når det gjelder ferie: Er det tryggest å gå rett til anbefalte steder som venere.com, booking.com og hrs.de? (Iflg. Jan Gunnar Furuly i Aftenposten)

Forslag? Erfaringer? Anbefalinger?  Hva er de beste alternativene?

22.apr.2008 @ 13:41av Jan Erik

Googles genialitet var at de hadde et veldig godt produkt og som de enkelt tjente penger på. Nå er de et gigantselskap som skal levere penger til aksjonærene. Da blir nok penger viktigere enn før.

22.apr.2008 @ 14:47av Tarjei

Altavista lever i beste velgående. Kall meg utrendy, men jeg både bruker og foretrekker altavista. Mer oversiktlig, troverdig og pålitelig.

22.apr.2008 @ 15:17av Kjetil

Så klart finnes Altavista, legger inn en link i innlegget over! Og hva fjellog
consult angår – mye renere treff nettopp på Altavista!

22.apr.2008 @ 21:53av Bentemor

Nå må du gi deg, Google får jo opp Fjell Consult som første treff! Og den “meningsløse siden” du viser til gir jo link til Fjell Consult, hvis du bare gidder å bruke “søk på siden” funksjonen!

22.apr.2008 @ 22:31av Kjetil

Bentemor: Poenget er jo at det er veldig mange treff på Fjell Consult i Google, men ingen treffene på første side forteller meg hva selskapet driver med.
Telefonnummeret dukker opp noen steder, andre steder kan du bestille info om selskapet per sms etc.

Men ofte er det sånn at vi ikke vet sikkert hva vi søker etter. Samme her – jeg ville finne et konsulentselskap som er eksperter på sikring av fjell. Kanskje Fjell Consult? Eller noe sånt? På Altavista får jeg mer varierte forslag – og skjønner kjapt at det er MULTI CONSULT jeg bør snakke med!

Tenk å få 200 millioner i gave

Det skjer ikke hver dag. At en markant kulturpersonlighet donerer 200 millioner kroner til en hjelpeorganisasjon. Tenk deg øyeblikket da advokaten til avdøde Haaken Christensen for noen dager siden ringte Leger uten grenser med det utrolige budskapet!

I går fikk kollega Tom Bundli og jeg ta bilder i Frogner kirke, en time før bisettelsen til Haaken Christensen.  Kirkerommet var vakkert pyntet av Finn Schøll. Dronning Sonja og Morten Sig. Bergesen hadde sendt kranser. Og  ved inngangen stod et portrett av den avdøde, malt av Ludvig Eikaas.

haakeneikaas

Eikaas var en av mange kunstnere i det som fikk navnet "Stall Haaken". Et miljø som oppstod rundt den fargerike kunstsamleren på Oslos vestkant.  Mange gir Haaken æren for at folk som Jacob Weidemann og Jens Johannessen i dag er betydelige navn i kunstverden.

Jeg må innrømme at jeg bare kjenner Haaken Christensen fra tilfeldige oppslag i media. Men de siste dagene har jeg fått sjansen til å lære mer om en fascinerende kulturpersonlighet. Det har vært givende.

haakenchristensen567978m

Givende var det også å besøke Leger uten grensers hovedkvarter på Youngstorget. Der hersket en slags behersket jubel – men også et stort alvor. Å motta så mye penger ut av det blå skjer trolig bare en gang. Og det blir lagt merke i hele Leger uten grenser, verden rundt.

Midt oppe i det hele finnes også spor av en vond konflikt. For Haaken drømte om et eget hus for sin samling. Han var en god venn av Rolf Stenersen, og hadde kanskje merket seg at "Stenersen-samlingen" forlengst er blitt et begrep?

Haaken fikk sitt hus.  "Sal Haaken" ble bygget på Henie-Onstad kunstsenter. Dronningen åpnet bygget – og som selvsagt står der fortsatt, som et monument.
 
Avtalene som ble inngått den gangen virker uklare nå, men det er ingen tvil om at det oppstod en smertefull konflikt mellom Haaken og kunstsenteret.  En konflikt som endte med at Haaken trakk kunstskatten i 2005.

Da sier det litt om en sterk personlighet at han lar samlingen komme Leger uten grenser til gode.  Det raust. Og kanskje litt lekent?  Et lite takk for sist?

tv2nyhetene.no kan du se innslaget fra 21-nyhetene torsdag kveld, og i tillegg se et portrett kollega Kari Birkeland laget på Haaken vinteren 2000. 

Mr. Undercover og mannen han ødela

I ett år arbeidet journalist Donal MacIntyre undercover i gjengen til narkobaron Wayne Hardy. Så utleverte han sin "venn" nådeløst på tv.   Nå kommer begge til Nordiske Mediedager i Bergen. Sammen.

Donal MacIntyre

Det er et nesten utenkelig par som inntar scenen i Grieghallen fredag 9. mai. Ikke bare følte kriminelle Wayne Hardy seg sveket av det han trodde var sin venn for ti år siden.  Han har fått betale for det med flere år i fengsel også. Og mens han satt inne tok hans kone livet av seg selv og parets baby.

Men til tross for trusler og sterke følelser – da de to møttes igjen etter ti år ble resultatet en oppsiktsvekkende dokumentarfilm – "Wayne's World".   Et til tider rørende møte med en hardbarket kriminell som utleverer sine følelser og tragedier. En film som blir vist for deltagerne på Nordiske Mediedager før den offisielle åpningen onsdag 7. mai. Her kan du se et klipp. (Innlegget fortsetter under)

Her kan du lese en av de mange positive anmeldelsene av "Wayne's World"

Donal MacIntyre er født i Dublin  1966.  Han er oppvokst både i Irland og USA, og ble som journalist raskt kjent for sine noen ganger livsfarlige undercover-prosjekt.   Til sammen har han benyttet seg av fire ulike identiteter – i perioder har han vekslet mellom flere av dem på en og samme dag.

En rekke av menneskene MacIntyre har avslørt har havnet i fengsel. MacIntyre og hans famile har i perioder levd med politibeskyttelse og har vært tvunget til å flytte.

I dag er han megakjendisk og forlengst avskåret fra muligheten til å gå undercover i hjemlandet igjen.  Og selv om han nyter stor ankerkjennelse som journalist, så er det dem som oppfatter ham som i overkant breial, macho og selvsikker.

Selv blåser den fortsatt topptrente, tidligere landslagspadleren av anklagene. I'm not a hard man, I'm just a bloke pretending to be hard".

Nye videoklipp fra arkivet

På grunn av en intern omlegging har flere av videoklippene på denne siden lidd en ublid skjebne. Men nå er alt på plass igjen, i bedre og mer stabil kvalitet.

* Her  kan du se hvordan det var da Solskjær og Johnsen signerte for United (1996)

* Her er reportasjene fra Solskjærs første trening i Manchester (1996)

* Her kan du se Daniel Francks hysteriske parodi på Bjørn Dæhlie (1997)

* På denne siden ser du hvordan det var da Mjelde kom hem (1996) – og ikke minst parodien Monsamjelden (nederst, under den første videoen).

Lyden av fotball

Hvem fant på at trompeter er gøy på en fotballarena? Eller trommer? Her er de aller verste lydene på et fotballstadion.

Selv bortesupportere som var innom Brann stadion i høst måtte innrømme at nakkehårene reiste seg da hele arenaen sang "Gullet skal hem" mot slutten av kampene. Som Nils Johan Semb sa, det minnet litt om stemningen på de største arenaene i England.

kopynwabanner

Alle som har vært på for eksempel Anfield vet hva Semb mener, og alle aktive fotballsupportere drømmer vel innerst inne om å oppnå noe av det samme på sin hjemmebane. Men hva er hemmeligheten?

Det er i allefall ikke trompeter. Hvem fant på at det er festlig å høre dæ-daa, dæ-daa, dæ-daa gjennom en hel fotballkamp? Sist hørt under Norges bortekamp mot Bosnia, for øvrig. Om og om igjen i 90 minutter.  Det er som å høre en kran dryppe.

Og hva er det med trommer? Akkurat som med trompeten betyr den monotone lyden bare en ting: Her er det en fyr som ikke følger med på kampen.

Heldigvis har vi ikke hørt kubjeller på en norsk fotballbane siden Bryne kom til cupfinalen. Lyden gir mest assosiasjoner til alpinrenn i Østerrike (hop-hop-hop!)

Og så har vi dem som synes det er en god ide å spille en låt når det scores mål.   Hvorfor det?  Hvorfor akkurat da? Når selv det treigeste publikum faktisk reiser seg og jubler av full hals?

Banking på reklameskilt er en annen slager.  Aluminiumsskramling, helst like ved tv-mikrofonene.

Og til slutt badestrand-lyden. Eller vip-lyden. For min del tydeligst under VM-finalen i Los Angeles i 1994. Lyden av mange tusen uinteresserte mennesker som småpludrer, spiser og soler seg i godværet, uten noen felles reaksjoner på noe.  Komplett med små enmotors fly med reklamebannere som durer over det hele..

Nei – når det skal skapes skikkelig stemning tror jeg svaret er enkelt, la oss bruke Anfield som et eksempel igjen: Publikum er kompetent og fokusert. Ingenting er som å høre mange titalls tusen mennesker reagere samtidig på en bra takling, eller en gal dommeravgjørelse.  Og så er det sangene, så klart. Når alle synger det samme. Samtidig. 

Da snakker vi nakkehår.

PS!  Vinteren 2001 deltok det norske landslaget i en turnering på La Manga i Spania.   Jeg stod på sidelinjen, like ved innbytterbenken.   På tribunen på motsatt side hadde det samlet seg hundrevis av norske pensjonister.   De sang, om og om igjen på den litt utdaterte "Heia Norge, olé olé, olé".  Det ble kanskje litt ensformig, og midt i andre omgang plasserer en av de mer kjente spillerne på benken hodet mellom hendene.  Han sukker tungt og sier: "Herregud, jeg blir gal av den gjengen!" 

10.apr.2008 @ 13:49av Netrom Olso

Ja la oss bruke Anfield som eksempel a du. Sånn helt tilfeldigvis. Så mange triste anglofile nordmenn, og så mange billige flybilletter. La nå engelskmennene ha stadion for seg selv

10.apr.2008 @ 13:56av Roy boy

Hold nå kjeft morten, din sjalu jævel,

10.apr.2008 @ 14:14av Erlend

Ja, Anfield er fasiten!

-Anfield, hvor jeg personlig har opplevd å høre en enslig unge med skralle lage lyd på 70 meters avstand fordi absolutt hele resten av stadion var dønn stille.
-Anfield, hvor den ene frustrerte Kop-gjengeren etter den andre spør hvor stemningen fra gamle dager ble av og man etter eget utsagn kun klarer å lage liv når det er CL-kamp.

Ja, la oss virkelig se til Anfield!

…av alle snevre, trangsynte, elendige blogger jeg har lest – den her tar kanskje ikke kaka, men den tok et stort stykke av den!
I tillegg skal man oppleve å få den servert av en nyhetsreporter, som i kraft av sin stilling burde inneha et minimum av åpenhet overfor at det er flere veier til Rom, ha en viss evne til å se objektivt på ting og kanskje til og med bedrive bittelittegrann research før man hamrer løs på tastaturet med boksehansker.

10.apr.2008 @ 14:34av Brewcastle

Oi, du har vært på Anfield du også?
-Men tydeligvis ikke på St. James’ Park….

10.apr.2008 @ 17:02av Zadig (nick)

Det sprer seg en digital forurensing på nettet, der nettsider med innhold av mer eller mindre tvilsom kvalitet blir publisert for å oppnå et høyere antall klikk til annonsene de promoterer.

13.apr.2008 @ 14:24av Netrom Olso

Hei Roy BOy. Der avslørte du meg! Er selvsagt sjalu på dere som heier på hele utkantNorges Liverpool og kan kose dere med stemning gjennom TVen hver Lørdag.

Eller nei. Tror jeg foretrekker virkeligheten jeg. I dag skal Hamar få deng. Koz

Haga må svare om kraftkabel

Konflikten om de mange kraftledningene som planlegges her i landet står høyt på dagsorden blant stortingsrepresentantene. Onsdag denne uken krever Venstres Gunnar Kvassheim svar i spørretimen.

Ikke lenge etter at jeg la ut den forrige bloggposten fikk jeg en henvendelse fra Kvassheim.   Han har fått med seg TV 2s sak om en ny, og billigere type kraftkabel som kan graves ned i bakken. Teknologien er et brennhett alternativ til mer synlige høyspentmaster. Saken er seinere blitt omtalt i Bergens Tidende.  

Nå vil Kvassheim vite hvorfor i all verden den tekniske nyvinningen ikke kan brukes, for eksempel i Hardanger. Der planlegges en høyspentledning fra Samnanger til Sima.

"Det synes å være ulike syn i fagmiljøene på om den nye teknologien er et aktuelt alternativ til planlagte luftspenn. Hvordan vurderer statsråden de mulighetene ny teknologi åpner i forhold til planlagt linjeutbygging?"

Spør Kvassheim.

Og svar får han altså i den ordinære spørretimen i morgen. At ansvarlig statsråd Åslaug Haga representerer distriktspartiet Sp gir saken en ekstra spiss. Frank Aarebrot har allerede hevdet at det pågår et slags distriktsopprør på Vestlandet.  Og man skal ikke snakke lenge med kraftlinjemotstandere i Hardanger før temaet dukker opp. Den nye typen jordkabel skal nemlig bare prøves ut på Østlandet…

Frå Nesheimshorgi. Alt. 1.0 kryssar under oss, og over Mikkjelstøl (Grøn flekk til venstre for venstre person) før den vinklar utover langs fjorden.

Ved Nesheimshorgi i Hardanger.  Her skal den planlagte høyspentledningen komme. 
(Foto: Folkeaksjonen i Hardanger)

Kraftkonflikt med sprengkraft

Skal en høyspentledning få brøyte seg vei gjennom vakre Hardanger? Saken er betent – og NVE har nok en gang utsatt sin avgjørelse.

Et Norge i sterk vekst trenger mer energi – fort. Det er bakgrunnen for planene om mange hundre kilometer med nye høyspentledninger. Linjene er helt nødvendige – det vet ikke minst politikerne. En regjering som i fremtiden blir ansvarlig for "blackouts" av den typen vi har sett i USA og Sør-Afrika, vil ikke sitte trygt.

Samtidig reiser det seg et opprør.  Aller sintest er innbyggerne i Hardanger. Med en rekke ordførere i spissen forlanger de at den planlagte kraftledningen fra Sima til Samnanger legges i jord- og sjøkabel i stedet.   Sjekk saken vi sendte på TV 2 Nyhetene i fjor (bloggposten fortsetter under).

Som det går frem av saken, kostnadene knyttet til jord- og sjøkabel har vært alt for høye. Derfor var det en god nyhet da Statnett i vinter annonserte verdens første forsøk med en billig type jordkabel.  Men se på saken under. Milliard-teknologien skal først skal prøves ut på Østlandet… Er det noen som husker Frank Aarebrots varsel om at "helvete vil være løs" med et eget Vestlandsparti? (Bloggposten fortsetter under).

Behovet for et mer solid kraftnett er åpenbart. Samtidig er motstanden sterk.  Og vi snakker ikke bare om ordførere på Vestlandet. NHO Reiseliv og Turistforeningen med Kristin Krohn-Devold i spissen er også sterkt i mot. Det samme er sentrale politikere i Høyre og Venstre. 

Men først skal saken ferdigbehandles av Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE).  Og de utsetter stadig sin avgjørelse. Først skulle saken være klar til påske. Nå skjer det neppe noe før nærmere sommeren. 

For øvrig venter motstanderene også spent på Arbeiderpartiets sentralstyre.  Som også skal også behandle saken.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.