Gladnyhet om korrupsjon

Den norske organisasjonen Fadderbarnas Framtid ble offer for korrupsjon og tapte 4,7 millioner kroner i India. Nå er pengene betalt tilbake.

Saken ble kjent i februar 2006. Den sterkt voksende organisasjonen Fadderbarnas Framtid hadde ansvar for over 5000 fadderbarn på landsbygda utenfor Mumbai. Men nå viste det seg at den indiske samarbeidspartneren hadde underslått 4,7 millioner kroner.

SE VIDEO NEDERST I SAKEN

Situasjonen var alvorlig. Pengene var delvis innsamlede milder fra vanlige nordmenn, og delvis tilskudd fra Norad. Og Norad krevde sine penger tilbake.

– Når så store beløp forsvinner over en lengre tidsperiode, så har man ikke gjort jobben godt nok, sa avdelingsdirektør Kristin Sverdrup i Norad.

– Men la meg minne om at det var vi som oppdaget det, og det er vi som nå forsøker å få skuta på rett kjøl, sa daglig leder Lars-Johan Johnsen i Fadderbarnas Framtid (FaF).

dagliglederlarsj241086s

I de snart to årene som er gått har Lars-Johan Johnsen brukt mye tid i India. Han har tatt et oppgjør med den gamle samarbeidspartneren og har opprettet en egen, norsk driftsorganisasjon i India. Og sakte men sikkert er de underslåtte midlene faktisk blitt tilbakebetalt.

fadderbarna

Brevet over er en kvittering fra Norad der det bekreftes at saken er avsluttet. Den siste innbetalingen lyder på nesten 387 000 kroner.  "Norad vil igjen gi honnør for innsatsen i forhold til å få disse midlene tilbakebetalt" skriver Underdirektør Gunvor W. Skancke i det siste brevet til Fadderbarnas framtid.

fadderbarna01

fadderbarna02

Jeg har snakket med Lars-Johan Johnsen i dag. Han forteller at de har fått tilbake 90% av det underslåtte beløpet.  Av dette er 750 000 kroner betalt tilbake til Norad.  Johnsen mener nå at Fadderbarnas Framtid nå er bedre rustet til å drive sin virksomhet videre – og han tror organisasjonen har gjenopprettet sin tillit.

– I fjor fikk vi 500 nye faddere, sier Johnsen..

Pepsi-Gros troverdighet

Politikere og eksperter har stått i kø for å kritisere Pepsi-Gro. Men ingen har nevnt at toppsjefen i Pepsi er som snytt ut av nesen på vår tidligere statsminister: En tøff kvinne med et tilsynelatende stort engasjement for bedre helse – og mindre fedme.

Gro Harlem Brundtland står altså på lønningslisten til sukkerverstingen Pepsi. Paradokset – og nyheten virket åpenbar.

Derfor skvatt jeg da jeg leste Indra Nooyis innlegg i The Economists årlige utgivelse "The World in 2008". Toppsjefen i PepsiCo slår kontant fast at for tidlig død som følge av fedme er et alvorlig problem i den vestlige verden.
Indra

– The morbidity associated with obesity
will remain a problem
Indra Nooyi

Under overskriften  "The responsible company" spår Nooyi at store selskap er i ferd med å oppdage at det er lønnsomt å opptre ansvarlig – i forhold til ansatte, miljøet og produktene som tilbys. Derfor er Pepsi i gang med å endre sin produktfamilie slik at den skal bestå av flere sunne produkter.

Med andre ord, så henger Gro Harlem Brundtlands engasjement på greip. Hvis Pepsi virkelig ønsker å utvikle seg i en sunnere retning, er det bare logisk at selskapet knytter til seg eksperter.

En annen mulighet er selvfølgelig at PepsiCo er akkurat så smarte som skurkete selskap gjerne beskyldes for å være: De har på seg de riktige klærne og sier de riktige tingene, men fortsetter i bunn og grunn som før.   Eller som professor Marion Nestle ved Universitetet i New York sier til Market Watch: – De bare mimer til musikken.

Uansett kan vi slå fast at Gro Harlem Brundtlands troverdighet nå henger nøye sammen Indra Nooyis troverdighet – en kvinne som pussig nok ikke blir nevnt i de mange artiklene som er skrevet om Pepsi-Gro.

Indra Nooyi ble ansatt i PepsiCo i 1994 og gikk helt til topps i selskapet i 2006. Hun er både styreleder og konsernsjef, og ble i høst kåret til verdens mektigste kvinnelige toppleder av magasinet Fortune.

Hun blir ansett som ekstremt dyktig og ble erstattet av to menn i sin forrige stilling da hun rykket opp som toppsjef. Hele sin karriere i Pepsi har hun tatt grep for å gi selskapet flere bein å stå på. Hun stod bak oppkøpet av juiceprodusenten Tropical – og Quaker, produsent av frokostblandinger.

Fjernet transfett
Nå leder hun et selskap som skryter av å ha vært blant de første til å fjerne det farlige transfettet fra sine produkter. Hun har også frontet en rekke kampanjer som skal lære folk å være i mer aktivitet. Kritikken fra alle som mener at Pepsi ikke er ærlige er hun vant til:

– Dette handler om kalorier inn, og kalorier ut. Vi jobber med å bli bedre på vår del (kalorier inn). Men vi klarer ikke dette alene. En av utfordringene våre er å lære folk hvordan de skal bli kvitt kaloriene sine også, sier hun til Market Watch.

03.jan.2008 @ 14:57av Realist

I stedet for å skylde på Gro, hvorfor ikke bare overbevise folk om å drikke mindre brus? Du skal være ganske isolert i den vestlige verden for å ikke å vite hva som er skadelig og ikke. Mener mediene og til en viss grad politikere at den menige mann er for dum til å gjøre sine egne valg på godt og vondt og at vi alle må få puter sydd under armene?

03.jan.2008 @ 15:24av Atonra

Enig med Realist. Brus er pyton med sukker, og er enda verre uten – dvs med surrogatsukker. Vann er best, og det er som regel gratis. Så hva skal vi med Pepsi, CocaCola og andre i dette markedet?

03.jan.2008 @ 17:44av Gry Nerløkken

Er det sant at Gro har “flagget ut” og ikke lenger betaler skatt i Norge?
Hvor går hun når hun trenger det norske servidetilbudet, f.eks operasjoner, rehabilitering osv.
Noen som vet?

04.jan.2008 @ 09:45av JP

Det er ikke rart at det drikkes mye brus her i landet.
Postkassene flyter jo over med brus på tilbud.
Du kan kjøpe 1.5 liter brus for 7 kroner, mens en liter melk koster 12 kr
I tillegg klarte regjeringen det kunststykket å legge en ekstra avgift på melkekartonger fordi alle ikke var flinke nok til å resirkulere dem.
Hvorfro ikke innføre en panterodning på melkekartonger istedenfor. Jeg er av den oppfatniing at gulerot er bedre enn straff i slike tilfeller. Det som skjer nå er at regjeringen straffer alle, også de som er flinke til å resirkulere.
Er kollektiv straff det som er best? Er det dette som skaper likhet for alle? Alle skal ha det like jævlig uansett hva du gjør? Ikke rart folk velger brus.

05.jan.2008 @ 12:02av Astrid Brekke

Svar til Gry Nerløkken:
Det er lenge siden den damen gjorde noe annet enn å sørge for seg selv. Null skatt og null formue, kunne skattelistene avsløre da hun sist beæret oss med sitt nærvær.
Men både hun og mannen har nylig vært i Norge for medisinsk behandling, operasjon og rehabilitering. Og ingen i verden må komme å fortelle meg at den kontroll-damen ikke visste hva slags regler som gjaldt i Frankrike, før hun pakka kofferten og tok Arne-Olav under armen og emigrerte.
Gjør som jeg sier, og ikke gjør som jeg gjør, har vært motto der i gården i alle år.
Først meg sjøl, og så meg sjøl, og så min neste, men kun hvis det er til mitt eget beste.

05.jan.2008 @ 18:32av SnylteGRO

Hu er ei skikkelig luremus !

06.jan.2008 @ 11:15av Nullskatteyter Pepsi-Gro

Jeg har aldri forstått hvorfor norske journalister har hausset denne Gro så høyt opp i skyene. Dama har ikke hatt annet for øye enn seg selv og sin egen karriere. Først meg selv, og så meg selv, er nok slagordet til nullskatteyter Pepsi-Gro. Huff, for ei kjerring!

06.jan.2008 @ 12:57av K. Rød

Husk at vi sosialister mener at alle er like (men noen er selvsagt likere enn andre).

06.jan.2008 @ 18:01av Joster

Gry Nerløkken.
Gro og hennes mann bruker det norske helsevesen, til operasjoner og rehabilitering.
Så enkelt og så vanskelig.
Moralen er: Betal minst mulig i skatt og bruk mest mulig av
fellesgodene.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.