Dublin i trøbbel

(Dublin/Bergen) Irland er mindre enn Norge, men i hovedstaden er det så trangt at du må til London eller Tokyo for å finne maken. Europas raskest voksende økonomi er i ferd med å kvele Dublin.

ireland-flag

Det er et par uker siden jeg begynte på denne bloggen, men fortsatt sitter inntrykket av en fullstendig overbefolket by. Jeg ble faktisk overrasket. Vel visste jeg at den irske økonomien er i rask vekst, men vi har jo høykonjunktur her hjemme også.

Jeg forventet med andre ord en slags blanding av Bergen og Oslo når det gjelder menneskemengde, men kunne ikke tatt mer feil.  Dublin koker av mennesker.  Berømte gater som Grafton Street og O'Connell Street er så fulle av folk at jeg først trodde publikum nettopp var sluppet ut av et stort stadion. Men her er det skulder til skulder nær sagt døgnet rundt.

DSC00190

Grafton Street i lunsjtiden.  Trangt om plassen i Dublin. (Foto: Kjetil H. Dale)


Byen minner mer om London – med en viktig forskjell: Selv om London er overbefolket, så er det skjelden noe problem å få kjapp servering og et bord på Starbucks. Det kan du glemme når det er lunsjtid i Dublin. Byen mangler simpelthen infrastruktur til å takle en økonomisk vekst ingen i Europa kan vise maken til. Resultatet er at hele byen oppleves som en kø.

I et gamelt leksikon fra 80-tallet står det at Dublin har 570 000 innbyggere. I dag er tallet 1,3 millioner – og byen bærer på folkemunne kjælenavnet "boomtown. En ting er folkemassene. Du kan også merke det på trafikken og alle heisekranene. Det koker.

La oss ta noen tall: Folketallet i Irland vokser med eksplosiv kraft, 1,3 prosent per år det siste tiåret. Det er nesten tre ganger så mye som neste EU-land på listen, Frankrike. Økonomisk ventes en vekst i år på 5,3 prosent. Her i Norge lander vi like over 2,2 prosent, i følge The Economist.

Det er selvfølgelig bra at det som var et av Europas fattigste land raskt blir rikere. Samtidig har det noen konsekvenser. En ting er at det blir mer folksomt. En annen er at Dublin blir en verdensby i et bittelite land, mye større enn noen annen irsk by. Om ikke lenge vil halvparten av alle irer bo i Dublinområdet. Enkelte har spurt seg om landet er i ferd med å utvikle seg til en ren bystat.

Så langt går det nok ikke, men neste gang jeg drar til Irland velger jeg meg heller Kilkenny. Det er visstnok fortsatt en trivelig, ekte irsk landsby. Med et velklingende navn!

26.nov.2007 @ 09:13av b.c.

Irland har gått gjennom den samme økonomiske utviklingen på 20 år som vi har brukt 40 år på i Norge.
Når tempoet blir for forsert, rekker ikke infrastrukturen å henge med.
En ire jeg pratet med på puben beskrev ganske bra hvordan han følte det: “We don’t live in a country anymore – we live in an economy!”

Donal Ruane “I’m Irish – get me out of here!” har skrevet anekdotisk underholdende om hvordan hverdagslivet kan arte seg: Bakrusen etter den økonomiske galoppen, drikkekulturen, rusende eiendomspriser, korrupsjonen blant politikerne, den utilslørte rasismen og elendig infrastruktur:

www.books.co.uk/donal_ruane/i39_m_irish/9780717138616/

Men ja, støtter deg fullt ut der: hvis man vil se det virkelige Irland, må man komme seg ut av heksegryta Dublin.
En tur til vestkysten, ut til Inishmore, hvor det gæliske språket ennå lever, er en opplevelse, ikke minst på grunn at den lokale gjestfriheten.
Bare fortell at du er norsk, da blir du betraktet som ekte viking, og får påspandert øl resten av kvelden:)

26.nov.2007 @ 16:31av Tidligere utvekslingsstudent

Da jeg gikk på skole i Cork fortalte en av lærerne i geografi at grunnen til at mange av byene, slik som Dublin, Cork og Limerick hadde så store infrastruktursproblemer skyltes den store korrupsjonen på 1980-tallet. Byplanleggerne fikk penger for å la den og den bygherren føre opp hva han ville hvor han ville. Derfor endte det gjerne med at store kjøpesenter og andre bygninger som trekker mange mennesker ble liggende i områder uten tilstrekkelig veistruktur. I Cork gikk det en vei hvor 40 000 mennesker pendlet inn til sentrum. Den hadde to felt og minnet om en vei man kan forvente å finne mellom boliger i en forstad.

Angående fortettningen av Dublin har trenden begynt å snu nå. I sommer da jeg besøkte noen venner i Cork og Galyway hadde flere av vennene deres flyttet tilbake til hjembyen fra Dublin, rett og slett pga boligprisene. For å sette det litt på spissen tjener man 10 % mer i Dublin, men boligene er ca dobbelt så dyre. Hørte at en ganske standard bolig i en litt bedre del av hovedstaden gikk for 2 000 000 ?. For samme bolig i landets nest største by, i en liknende bydel, ville man kanskje betalt 4-500 000 ?.

I tillegg har de planer om å bygge en t-baneløsning i Dublin, samt forbedre det nasjonale jernbanenettet, noe som vil gjøre det lettere å pendle i dette knøttlille landet.