Begynnelsen på slutten for Wæhler

Etter sin debut på landslaget mot Sveits i 2005, har Kjetil Wæhler spilt 31 landskamper for Norge. Det blir kanskje ikke flere.

I den meget viktige VM kvalifiseringskampen borte mot Sveits, måtte Kjetil Wæhler nok en gang kaste inn håndkleet, noe jeg tror fort kan ha fremskyndet et mulig farvel på landslaget for Kjetil Wæhler.

Gjennom en lang karriere kan Wæhler se tilbake på klubbspill i Frigg, Lyn, Wimbledon, Moss, Vålerenga, Aab og nå IFK Gøteborg.  I takt med stabile prestasjoner som klubbspiller, fikk Wæhler også muligheten på A-landslaget, dog i noe voksen alder.

For Drillo har hurtigheten til Wæhler åpenbart vært en viktig faktor når han stadig har fått tillit på landslaget. Gjennom nettopp denne hurtigheten har han kunnet ufylle en Brede Hangeland som ikke har det samme tempoet, men en lang rekke andre sterke egenskaper.

Jeg har ikke inngående kjennskap til Wæhler sin spesifikke skadehistorikk, men jeg har registrert over tid, en lang rekke forfall i siste liten, det være seg på klubb eller landslag. Dette er selvfølgelig ikke positivt og er en vesentlig årsak til at Wæhler ikke har flere enn 31 landskamper.

For mange kom det overraskende at Wæhler ble kalt inn i landslagstroppen igjen, etter at han hadde signalisert at han ikke var disponibel for spill noe tidligere. Men i takt med Demidov sin manglende tillit i Bundesliga, og det faktum at hverken Demidov eller Rogne har imponert veldig når de har fått sjansen, var veien tilbake til landslaget kort for Wæhler.

I dagene før matchen mot Sveits, så det ut som Wæhler skulle starte ved siden av Hangeland og gjennom dette få en ny mulighet til å legge beslag på den ene stopperplassen. Men Wæhler måtte nok en gang melde avbud, denne gangen med sykdom, noe som åpnet for Vegard Forren, formspilleren i Tippeligaen.

Som alle vet leverte Forren bunnsolid spill mot Sveits, et landslag på godt europeisk nivå. Forren var ikke bare god rent defensivt, men viste seg også som farlig på offensive dødballer. I tillegg evnet Forren å kamuflere sin noe manglende toppfart med klokskap og posisjoneringsevne, noe som er avgjørende viktig på landslagsnivå i kamp mot offensive spillere med høyt tempo.

Gjennom prestasjonen mot Sveits, er det naturlig nok ingen grunn til å gjøre et bytte på stopperplass, Forren bør få fornyet tillit mot Kypros.

I køen bak Hangeland mener jeg vi finner et knippe stoppere som er med og fighter. De åpenbare er Forren, Wæhler, Rogne og Demidov. Men jeg vil også nevne Kim Andre Madsen og ikke minst Fredrik Semb Berge, som jeg har stor tro på.

Håvard Nordtveit er en annen som jeg bestemt mener har et ennå større potensiale på stopperplass (enn som def. midt, selv om det også er høyt), noe jeg med selvsyn har sett gjennom spill i Bundesliga. Nordtveit er bedre når han har spillet foran seg, og med mer rutine og spill på stopperplass, har han forutsetninger for å bli en bauta i den rollen

Men akkurat nå handler det helt fortjent om Vegard Forren. Med sine 24 år og fremtiden foran seg, vil han være et naturlig valg foran Kjetil Wæhler, selv om jeg ikke er overbevist om at det nettopp blir Forren som er fast landslagsmann de neste ti årene.

Wæhlers sykdom før Sveits kampen, kombinert med lysende Forren spill, er etter min mening starten på slutten for Kjetil Wæhler på det norske landslaget.

Enig ? Uenig ? Kom gjerne med dine kommentarer eller spørsmål i kommentarfeltet, jeg svarer!

Følg på twitter:  TV2kimrhaugen