Se opp for disse 10 i Tippeligaen!

Tunge og stive bein fra en lang oppkjøring er snart historie, snart skal de samme beina dra nytte av et godt treningsgrunnlag og øse ut løpsstyrke og lekenhet – forhåpentligvis! I skrivende stund er det bare timer igjen til det braker løst i Tippeligaen, først ut er Molde – Vålerenga og i de påfølgende dager går det slag i slag.

En trener vil alltid være diplomatisk og fremheve kollektivet som nøkkelen til suksess, noe som er helt riktig. Men det er alltid noen enkeltspillere som er viktigere enn andre og det er noen som går i bresjen med strålende prestasjoner. Jeg har tatt en titt på lagene i Tippeligaen og på et helt subjektivt grunnlag trekker jeg frem 10 spillere man skal se opp for i vår øverste divisjon. En rekke er kjente og allerede etablerte, men allikevel mener jeg at utviklingen vil fortsette. Andre er kanskje litt mindre omtalt, men med så store kvaliteter at de bør nevnes. Det er en lang rekke svært gode spillere som ikke er med på listen, slik vil det alltid være. Dette er ingen rangering i rekkefølge – så er det sagt!

1: Vieux Yakhya Sane – 24 år – Bodø/Glimt og Senegal

I Vieux Sane har Bodø/Glimt stopperen med størst potensiale av alle i tippeligaen. Sane har rett og slett alt som skal til for å dominere på stopperplass i tippeligaen og etterhvert ta det berømte skrittet ut til en større klubb. Sane er svært sterk i lufta med sine 191 cm og eminente spenst. Han er tacklingssterk, har rå fysikk og en slepen pasningsfot, spesielt når han får litt tid på seg. Når man kombinerer dette med stoisk ro og evnen til ta med seg ballen forbi et ledd, er ikke Sane bare en ren forsvarsmann, men også en viktig spiller i det oppbyggende spillet. Tidligere kunne man se Sane operere fra midtbaneplass, men tidligere Bodø/Glimt trener Cato Hansen gjorde  fullstendig rett når han ga Sane spilletid på stopperplass og utviklet han i den posisjonen. Et “ankerpunkt” har tidligere vært Sane sin litt uvørne spillestil, hvor han har gjort unødvendige feil, samt at han har pådratt seg mange kort. Men man har den siste sesongen sett en klar modning i spillet til Sane, både i form av disiplin, men også rent taktisk. Her kan vi nevne av Sane i 2012 sesongen pådro seg 9 gule og 2 røde på 24 kamper, i fjorårssesongen var dette redusert til 3 gule på 28 kamper!  Rent kvalitetsmessig defensivt, ligger Sane helt i toppen av norsk fotball og hvis Bodø/Glimt fungerer som lag i årets tippeliga, ja så vil Sane fremstå som en klippe.

2: Bjørn Bergman Sigurdarson – 23 år – Molde og Island

En “gammel” kjenning er tilbake i tippeligaen og det skal vi være glade for! Bjørn Bergman Sigurdarson er rett og slett en klassespiss i norsk målestokk. Sigurdarson hadde en litt “slow start” i Lillestrøm, mye grunnet skader, før han virkelig eksploderte i 2012 sesongen og banket inn 7 mål på 13 kamper. På dette tidspunktet så jeg en Sigurdarson som lyste av spilleglede og fandenivoldskhet, et mareritt og møte for enhver forsvarsspiller. Dette storspillet førte han ut av norsk fotball og til Wolverhampton. I motsetning til en hel del andre som reiser utenlands, hadde jeg oppriktig tro på at Sigurdarson skulle lykkes og slå igjennom på den internasjonale arena, både for klubb og landslag, men dette skjedde ikke. Sigurdarson har en voldsomt arbeidskapasitet, bra tempo, fin teknikk og kan kombinere dette med å være en direkte angriper som ikke er redd for å utfordre, noe som selvfølgelig gjør han til en lei spiss og forsvare seg mot. Når Sigurdarson nå er tilbake har han alle forutsetninger for å lykkes. Jeg tror Sigurdarson på ny blir en hit i tippeligaen og at han i en alder av 23 igjen vil få ordentlig fart på karrieren, denne gangen i Molde.

3: Morten Gamst Pedersen – 32 år – Rosenborg og Norge

Gjennom Morten Gamst Pedersen sitt comeback i norsk fotball, har Rosenborg kanskje den største stjernen i tippeligaen. Selv om Gamst Pedersen tidvis har vært et yndet “mobbeobjekt” etter en tidligere svak periode på landslaget, ja så skal vi huske på at det er en særdeles merittert spiller som nå kommer tilbake til norsk fotball. Ikke i form av trofeer, men gjennom vedvarende spilletid på høyt nivå i utlandet og drøssevis av landskamper. Vi skal huske på den laaaange rekken av norske spillere som har søkt lykken i utlandet, i samme tankeprosess kan vi tenke på hvor mange som har falt fullstendig igjennom og ikke fått spilletid, rett og slett fordi de ikke har vært gode nok. Gamst Pedersen ankom Blackburn i 2004/05 og fikk frem til 2012/13 288 kamper for den engelske klubben, samt at han dunket ballen i kassa 35 ganger. Når vi i tillegg kan smelle på med 79 landskamper og 18 mål, ja så er det meget imponerende. Gamst Pedersen har et klokt fotballhode, en svært fin passnings/innleggsfot, stor arbeidskapasitet, fin nærteknikk og ro med ballen. Tempoet og maksfarten til Gamst Pedersen er ikke skremmende, men han har så mange andre kvaliteter at han vil være en dominerende skikkelse i tippeligaen – tror jeg!

4: Joackim Jørgensen – 25 år – Viking – Norge

Joakim Jørgensen er tilbake i norsk fotball og det skal Viking fansen være glade for! Jeg har fulgt Jørgensen i flere sesonger og venter egentlig bare på det store gjennombruddet. Nå kan man på mange måter si at han fikk dette i Sarpsborg 08, hvor han i 2011 var svært imponerende og ble hentet til Elfsborg av tidligere Stabæk trener Jørgen Lennartsson. Men samtidig føler jeg at Jørgensen er en litt “glemt” spiller, hvor mange faktisk ikke er klar over hvor god Jørgensen er. I Jørgensen har Viking hentet en midtbanesjef, en spiller som er i stand til å dominere kamper og diktere spillet med sine pasninger og evne til å gjøre seg spillbar. Jørgensen kan dekke en stor radius og man ser tydelig i spillet hvordan har ofte slipper seg ned fra sin midtbaneplass for å motta ball og deretter søke kreative eller for den saks skyld enkle løsninger som gjør at laget beholder ballen. Med spilletid i kamp etter kamp etter kamp og med gode medspillere rundt seg, har Jørgensen alle forutsetninger for å bli en dominerende kraft på midtbanen i tippeligasesongen.

5: Mohammed Abu – 22 år – Strømsgodset og Ghana

Mohammed Abu er nok et eksempel på en spiller som er tilbake i norsk fotball. Med Abu i permanent spill for Strømsgodset, vil han være et viktig bidra til at Strømsgodset fortsatt skal vinne fotballkamper, men samtidig er det ikke til å stikke under en stol at overgangen igjen kan sette ordentlig fart på karrieren til den eminente midtbanespilleren. Abu er bare 22 år gammel, men har hatt en noe “uryddig” klubbkarriere, det er ikke å ta for hardt i. Abu ble hentet til selveste Manchester City i 2010/11 sesongen fra Sporting Club Accra i hjemlandet Ghana og har etter dette vært innom en lang rekke klubber på lån, her kan nevnes Strømsgodset (1 periode), Eintracht Frankfurt, Strømsgodset (2 periode), Rayo Vallecano, Lorient og AGF, før han nå tar fatt på sitt tredje opphold i Strømsgodset, men denne gangen på permanent basis. Abu har så mange kvaliteter at han rett og slett vil være en av de beste på sin plass i tippeligaen. Abu har en motor som dekker en stor radius og som stadig gjør han spillbar. Abu har en fin fin pasningsfot som gjør han i stand til å dominere og diktere spillet. Abu er flink til å vende spillet og slå presise forløsende langpasninger. Hvis Strømsgodset fortsetter å levere som lag, Abu holder seg skadefri, ja da vil det ikke ta lang tid før agentene igjen setter seg ned på Marienlyst for å studere midtbanemannen fra Ghana.

6: Sivert Heltne Nilsen – 22 år – Vålerenga og Norge

Nok en midtbanemann kommer inn på listen, denne gangen Sivert Heltne Nilsen, en mulig fremtidig landslagsmann for Norge! Etter flere gode sesonger i nest øverste divisjon og Hødd, var det helt naturlig og riktig at Heltne Nilsen tok steget videre til tippeligaen. Vålerenga sin signering av Heltne Nilsen er helt riktig. Dette er en sulten spiller med gode holdninger og ferdigheter, en spiller som kan vise seg å bli svært viktig og god for Vålerenga. Det ser ut som tiden hvor Vålerenga til stadighet hentet dyre (i form av lønninger) spillere fra utlandet er forbi og at man i langt større grad har en edruelig tilnærming i forhold til klubbdrift. Vålerenga har hatt mange gode spillere på midtbanen de siste sesongene. Fegor Ogude var et godt eksempel på en i utgangspunktet svært god spiller. Jeg er ikke i det minste tvil om at en Ogude i kampform og motivert, var flere hakk bedre enn Heltne Nilsen. Men når disse betingelsene sjelden var oppfylt, ja da var det helt riktig å satse på nye krefter og hente noe av det mest spennende norsk fotball har å by på i den posisjonen. Heltne Nilsen har stor arbeidskapasitet og en lederskikkelse som er i stand til å dominere kamper. Jeg kan ikke forstå annet enn at Grindheim og Heltne Nilsen skal holde taktpinnene sentralt og at Hæstad blir permanent henvist til benken. Fortsetter Heltne Nilsen utviklingen vil han aspirere til en plass i Høgmo`s fremtidige landslagstropper, det er jeg ganske sikker på.

7: Fredrik Semb Berge – 24 år – Odd og Norge

Fredrik Semb Berge er Norges beste midtstopper i hjemlig serie. Enkelte vil straks vri seg i stolen og rope…Hva med Reginiussen ? Strandberg ? Forren ? Hovland ? Madsen ? Horn ? Demidov ? Tollås Nation ? Svaret er 8 ganger nei! Forren ( i kampform), Demidov (i kampform) og Madsen (skadefri) er de nærmeste, så følger Reginiussen og Horn. Strandberg, Hovland og Tollås Nation er ikke i nærheten. Mange vil bestride dette, men det er fint å kunne være uenige. Semb Berge har egentlig alt som midtstopper. Han er rask, god i lufta, duellsterkt, smart, hardtarbeidende og med et bra tilslag. Semb Berge har et internasjonalt snitt og det vil ikke overraske meg om han etterhvert går tilen utenlandsk klubb. Det som dog er alfa & omega for Semb Berge er at han holder seg skadefri og får spille kamp etter kamp etter kamp. Nettopp skadene har forsinket hans utvikling noe, men får han kontroll på dette er Semb Berge en klar landslagsstopper for Norge.

8: Papa Ndiaye – 23 år – Bodø/Glimt og Senegal

Nok en spiller flasket opp i Diambar akademiet, slik som Vieux Sane og tidligere Tromsø spiller Kara. Ndiaye kommer 100% til å bli en håndfull for mange midtbane / forsvarsspillere i tippeligaen. Jeg så potensialet og kvalitetene for flere sesonger siden og har egentlig bare ventet på at en større klubb skal komme på banen. Heldigvis for Bodø/Glimt har de klart å beholde han, men det tror jeg blir vanskelig på lengre sikt. Ndiaye markerte seg kraftig i 2013 sesongen til Bodø/Glimt, en sesong som ble kronet med et svært fortjent opprykk til tippeligaen. Ndiaye var helt instrumental i angrepsspillet til Glimt og hamret inn 12 mål på 27 matcher. Ndiaye har åpenbare kvaliteter. Han beveger seg godt, er spillbar, har svært god nærteknikk og ikke minst er han målfarlig. 2013 sesongen kan bli sesongen hvor Ndiaye både slår fullstendig igjennom i Norsk fotball, men også forlater denne!

9: Kasper Skaanes -19 år – Brann og Norge

Skaanes er en av norsk fotballs største talenter, en spiller som nye Brann trener Richard Norling kan få stor glede av. Skaanes har allerede en rekke aldersbestemte landskamper og ser ut til å være en spiller som Brann ønsker å satse på, både gjennom å gi han spilletid, samt tid til å prøve/feile. Skaanes har gode basisferdigheter, godt pasningsspill, forflytter beina fort og er samtidig god i det defensive arbeidet. For Skaanes handler det om å få regelmessig spilletid og holde seg skadefri. Blir disse betingelsene oppfylt er jeg sikker på at Skaanes kan levere varene for Brann i kommende sesong.

10: Elbasan Rashani – 20 år – Odd og Norge

2014 sesongen kan bli sesongen hvor Rashani virkelig slår igjenom i Norsk fotball. Han har på mange måter gjort det allerede, men jeg føler samtidig at også han har gått under radaren til mange supportere. Talentet til Rashani er det ingen tvil om og han kan se tilbake på flere aldersbestemte landskamper. 2013 sesongen ga 2 mål og 4 assist på 21 kamper for Rashani, på ingen måte store tall, men dette kan fort “forvandles” denne sesongen. Rashani kan selvsagt gjøre mye på egenhånd. Han har fart, er flink til å utfordre og har gode ferdigheter, samtidig tror jeg at han er avhengig av at Odd som lag presterer jevnt godt for at han selv skal ta det kvantesteget jeg mener han har inne. Med de rette pasningene og hvor han slipper seg løs og tør utfordre/feile, mener jeg Rashani kan vise seg frem på en utmerket måte i kommende sesong.

Dette var min liste, som nevnt ovenfor kunne jeg hatt med mange andre. Jeg kan i den sammenheng f. eks nevne navn som: Ibba, Chatto, Demidov, Badji, Orlov, Gytkjær, Cvetinovic, Lundemo, Fofana, Nyland, Singh, Hestad, Elyounoussi, Skjelvik, Midtsjø (stor tro på han!), Samuel, Adu, Johansen (Timmi), Acosta, Ovenstad, Wikheim, Ogunjimi (hvis klar), Sverrison, Iqbal, Trondsen og James.

Enig ? Uenig ? Kommenter gjerne – jeg svarer!

Følg på @TV2Kimrhaugen

 

 

 

 

 

 

Begynnelsen på slutten for Wæhler

Etter sin debut på landslaget mot Sveits i 2005, har Kjetil Wæhler spilt 31 landskamper for Norge. Det blir kanskje ikke flere.

I den meget viktige VM kvalifiseringskampen borte mot Sveits, måtte Kjetil Wæhler nok en gang kaste inn håndkleet, noe jeg tror fort kan ha fremskyndet et mulig farvel på landslaget for Kjetil Wæhler.

Gjennom en lang karriere kan Wæhler se tilbake på klubbspill i Frigg, Lyn, Wimbledon, Moss, Vålerenga, Aab og nå IFK Gøteborg.  I takt med stabile prestasjoner som klubbspiller, fikk Wæhler også muligheten på A-landslaget, dog i noe voksen alder.

For Drillo har hurtigheten til Wæhler åpenbart vært en viktig faktor når han stadig har fått tillit på landslaget. Gjennom nettopp denne hurtigheten har han kunnet ufylle en Brede Hangeland som ikke har det samme tempoet, men en lang rekke andre sterke egenskaper.

Jeg har ikke inngående kjennskap til Wæhler sin spesifikke skadehistorikk, men jeg har registrert over tid, en lang rekke forfall i siste liten, det være seg på klubb eller landslag. Dette er selvfølgelig ikke positivt og er en vesentlig årsak til at Wæhler ikke har flere enn 31 landskamper.

For mange kom det overraskende at Wæhler ble kalt inn i landslagstroppen igjen, etter at han hadde signalisert at han ikke var disponibel for spill noe tidligere. Men i takt med Demidov sin manglende tillit i Bundesliga, og det faktum at hverken Demidov eller Rogne har imponert veldig når de har fått sjansen, var veien tilbake til landslaget kort for Wæhler.

I dagene før matchen mot Sveits, så det ut som Wæhler skulle starte ved siden av Hangeland og gjennom dette få en ny mulighet til å legge beslag på den ene stopperplassen. Men Wæhler måtte nok en gang melde avbud, denne gangen med sykdom, noe som åpnet for Vegard Forren, formspilleren i Tippeligaen.

Som alle vet leverte Forren bunnsolid spill mot Sveits, et landslag på godt europeisk nivå. Forren var ikke bare god rent defensivt, men viste seg også som farlig på offensive dødballer. I tillegg evnet Forren å kamuflere sin noe manglende toppfart med klokskap og posisjoneringsevne, noe som er avgjørende viktig på landslagsnivå i kamp mot offensive spillere med høyt tempo.

Gjennom prestasjonen mot Sveits, er det naturlig nok ingen grunn til å gjøre et bytte på stopperplass, Forren bør få fornyet tillit mot Kypros.

I køen bak Hangeland mener jeg vi finner et knippe stoppere som er med og fighter. De åpenbare er Forren, Wæhler, Rogne og Demidov. Men jeg vil også nevne Kim Andre Madsen og ikke minst Fredrik Semb Berge, som jeg har stor tro på.

Håvard Nordtveit er en annen som jeg bestemt mener har et ennå større potensiale på stopperplass (enn som def. midt, selv om det også er høyt), noe jeg med selvsyn har sett gjennom spill i Bundesliga. Nordtveit er bedre når han har spillet foran seg, og med mer rutine og spill på stopperplass, har han forutsetninger for å bli en bauta i den rollen

Men akkurat nå handler det helt fortjent om Vegard Forren. Med sine 24 år og fremtiden foran seg, vil han være et naturlig valg foran Kjetil Wæhler, selv om jeg ikke er overbevist om at det nettopp blir Forren som er fast landslagsmann de neste ti årene.

Wæhlers sykdom før Sveits kampen, kombinert med lysende Forren spill, er etter min mening starten på slutten for Kjetil Wæhler på det norske landslaget.

Enig ? Uenig ? Kom gjerne med dine kommentarer eller spørsmål i kommentarfeltet, jeg svarer!

Følg på twitter:  TV2kimrhaugen

 

 

Hangeland er ikke god nok for Manchester United

I takt med store skadeproblemer på stopperplass i Manchester United, har det blitt diskutert flittig hvorvidt Manchester United skal/bør hente en stopper. Min kollega i TV2, Lars Bohinen, gikk søndag ut med følgende påstand i forbindelse med en mulig Brede Hangeland overgang, jeg siterer:

” Det er ingen tvil om at han er god nok”.

I dette forstår jeg Bohinen slik at han mener Brede Hangeland er god nok i den faktiske situasjonen Manchester United befinner seg i, nemlig med store utfordringer på stopperplass i form av skader.  Normalt sett, med stopperalternativene Vidic, Ferdinand, Evans, Jones og Smalling skadefrie og i form, ville naturlig nok ikke Brede Hangeland vært et tema.

Men så tilbake til påstanden fra Bohinen. Jeg er totalt uenig i hans vurdering, og ville selv omformulert utsagnet slik:

“Det er ingen tvil om at Brede Hangeland ikke er god nok for Manchester United”

Jeg høres kanskje vel negativ ut, og i den sammenheng vil jeg si at Hangeland er en viktig og god spiller for Norge og Fulham, derom hersker ingen tvil. Men fra å være det, til å kunne spille for Manchester United, ja så er det et for stort steg for Hangeland. Hvilke egenskaper eller mangel på disse,mener jeg er utslagsgivende for min vurdering ? Hangeland har over tid, både på landslag og klubblag ikke vært på samme nivå som tidligere. En faktor er at han taper flere avgjørende dueller som fører til baklengsmål, dette har vi bl. annet sett i flere landskamper. En klassestopper på topp europeisk nivå skal være stabil i kamp etter kamp og ha en særdeles lav feilprosent i det defensive arbeidet.

Jeg har ved flere anledninger sett Hangeland slite når han blir utfordret langs bakken rundt beina sine av fintesterke og raske spillere. Videre taper han flere avgjørende dueller inne i egen boks. Om det kan tilskrives mangel på konsentrasjon, eller det faktum at Hangeland ikke er like “sharp” som jeg mener å ha sett han tidligere, det er jeg ikke sikker på. Når jeg “måler” Hangeland opp mot spill i en klubb som Manchester United, er det også andre faktorer som spiller inn i min vurdering. Manchester United vil mot de fleste lag, det være seg hjemme eller borte, stå høyt i banen med forsvarsleddet sitt. Dette er naturlig, all den tid United styrer mange av sine kamper. Ved nettopp og stå høyt i banen vil det berømte bakrommet åpne seg, og her mener jeg Hangeland er sårbar og har svakheter. Hangeland er ikke spesielt rask og fotrappe spillere vil kunne straffe Hangeland synlig i en slik setting.

Hangeland ble hentet til Fulham i 2008 og har med det en rekke sesonger bak seg i premier league. Hangeland kan se tilbake på en fin karriere i Fulham trøya, og det er ingen tvil om at han har vært en god innvestering.  Men vi skal samtidig huske at det er en grunn til at han spiller i Fulham og ikke en større og bedre klubb. Hver eneste uke i flere sesonger har klubber som f. eks United, Chelsea, City, Arsenal og Liverpool sett Hangeland i aksjon. Man må ikke tro et sekund at slike klubber ikke får med seg prestasjoner og til enhver tid vurderer nye spillere. Hvis det hadde vært slik som Bohinen beskriver, så ville det vært naturlig at han på et eller annet tidspunkt, av en eller annen toppklubb hadde blitt hentet. Når Wenger tar med seg lommeboka og kjøper en duellsterk men temposvak Mertesacker, ja så er det en grunn til det, han gjør det ikke for moro skyld! Hvis Wenger hadde ment at Hangeland var en bedre stopper, ja så hadde han prøvd å hente vår norske landslagsstopper før den tyske.

Selv om en mulig argumentasjon fra Bohinen vil være at Hangeland kunne gått inn og gjort en god jobb på kortere sikt i United, ja så mener jeg alikevel at en klubb som United ville sluppet seg ned et nivå ved å hente Hangeland.  Selvfølgelig kunne han spilt gode kamper også,  det betviler jeg ikke. Men jeg mener altså at han ville vært et svakt ledd på dette absolutte toppnivået og at United eventuelt bør se etter andre alternativer, gitt at det er hold i ryktene rundt Hangeland.

United kan se tilbake på mange strålende stopper prestasjoner i klubben de siste årene, det være seg fra Bruce/Pallister eller Vidc/Ferdinand. Det er på dette nivået stoppere i United skal ligge på, og da holder det ikke med Brede Hangeland, selv om han fortsatt er en god kubbspiller i Fulham, og en strålende kaptein for Norge.

Topp 10 norske midtstoppere

Sesongen er ennå ikke over i Norge, men her kommer en kåring av de 10 beste norske midtstopperne, i norsk klubbfotball. I slike kåringer vil det alltid være mange forskjellige meninger og like stor uenighet, men det hører til. Etter kåringen vil dere kunne se hvilke spillere som var med i diskusjonen. Jeg presiserer at dette altså er norske stoppere som spiller i Norge.
1: Vegard Forren – Molde
 
Kanskje ikke helt overraskende troner Vegard Forren øverst på denne listen. Gjennom strålende spill i årets sesong, er Forren et udiskutabelt valg på stopperplass for Molde, samt en brennhet kandidat til å spille stopper ved siden av Brede Hangeland på landslaget. Forren ble hentet fra KIL/Hemne i 2007, og gjorde en imponerende debutsesong for Molde i 2008 sesongen, noe som gjorde at både landslagsledelsen og utenlandske klubber fikk øynene opp for Forren. Tidligere har jeg dog syntes at Forren har slitt litt med å vise stabilt toppspill i kamp etter kamp. Det har ikke vært noe tvil om toppnivået, men fra tid til annen har prestasjonene vært noe varierende. Når han nå troner på toppen av denne kåringen, er det fordi jeg synes han har tatt steget til å levere kanonkamp etter kanonkamp, og vist seg som en klassespiller på høyt nivå over tid.
Forren er rolig og nærmest litt majestetisk med ballen, litt “Laurent Blanc” aktig i spillestilen – dog uten sammenligning forøvrig. Videre er han god i lufta, leser spillet bra og har stort sett gode langpassninger. Farten til Forren sprenger ingen grenser, og skulle man ønsket seg noe mer, ville det vært høyere max fart. Men det finnes utallige eksempler på stoppere med helt greit tempo som har vært strålende i sin posisjon.
Forren har bevist sine kvaliteter i norsk fotball, og når han nå skal se fremover, blir naturlige å søke gode prestasjoner på den internasjonale arena. På landslaget er det etter min mening spørsmålstegn på stopperplass. Brede Hangeland er fortsatt et naturlig førstevalg, men Hangeland har vært langt bedre tidligere og må heve sine prestasjoner. Ved siden av Hangeland mener jeg det er helt åpent, og det er her Forren må sikte seg inn. Han vil først og fremst kjempe mot en Demidov og Wæhler. Førstnevnte sliter benken i bundesliga, og kan fort bli et offer for dette. Når det gjelder Wæhler har han hatt en svak sesong i IFK Gøteborg, og jeg tror det er et tidsspørsmål før Wæhler har spilt sin siste landskamp.
Fortsetter Forren med gode prestasjoner i tippeligaen og i E-cup, vil han banke hardt både på landslagsdøra, og ikke minst hos klubber ute i Europa (midtsjiktet), noe som bør være et naturlig neste steg for Forren!
 
2: Kim André Madsen – Strømsgodset
 
Nummer to på listen finner vi den meget gode Strømsgodset stopperen Kim André Madsen. Til tross for at han bare er 23 år, føles det ut som han har vært med i gamet lenge, noe som forsåvidt stemmer. Madsen debuterte i tippeligaen for Lyn allerede som 17 åring, tilbake i 2006. På den tiden var Lyn en glimrende arena, all den tid unge spillere stadig fikk prøve seg på øverste nivå. Det var heller ingen ulempe at Madsen fikk gå i “lære” hos den meget gode Tommy Berntsen. I takt med Lyn sine problemer utenfor banen, forsvant en rekke lovende spillere til andre klubber. Det var derfor ingen bombe at Madsen gikk til Strømsgodset i 2009, og etterhvert har blitt en nøkkelspiller i Ronny Deila sitt spennende mannskap. 
 
Etterhvert har Madsen virkelig satt sitt preg på forsvaret til Strømsgodset, og gjort seg til en aktuell landslagsspiller. Uten de mange skadene Madsen har slitt med, tror jeg han ville tatt dette steget faktisk ennå tidligere. Madsen har stor fart, leser spillet bra, er flink til å avskjære farlige situasjoner og vanskelig å passere 1 mot 1. En av utfordringene til Madsen, slik at han kan utvikle seg til å bli veldig stabil, er faktisk hans mange skader i ung alder. Madsen trenger kamp etter kamp etter kamp i beina, da er han kanongod. Madsen har også noe å hente på ren duellkraft og i lufta. Duellkraften vil bare kunne bli bedre og bedre, når det gjelder luftspillet har timing mye å si ( dere husker Roberto Ayala), men med sine 182 vil nok det uansett aldri bli hans sterkeste side. 
 
Madsen er en særdeles spennende stopper som leverer meget godt spill for et lag som kjemper om seriegullet. Holder han seg skadefri, vil Madsen spesielt med sin fart være i gruppen av stoppere sammen med Demidov,Wæhler, Forren og Rogne, som aspirerer til en plass ved siden av Hangeland i midtforsvaret til Norge.
 
3: Alexander Aas – Strømsgodset
 
Dette er kapteinen med stor K – Alexander Aas. Aas har rukket og bli 34 år og ser selvfølgelig en karriere gå mot slutten. Men før den tid har Aas mulighet til å føre Strømsgodset til seriegull, med kapteinsbindet rundt armen. Ser man statistisk på det er det ingen tvil, Godset med eller uten Aas i midtforsvaret, er vesentlig i forhold til baller i egen kasse. Etter å ha spilt aldersbestemt fotball for Skiens Grane, var det i Odd Grenland han virkelig skulle gjøre seg bemerket. Aas debuterte for Odd som 17 åring, og har siden det ikke sett seg tilbake. I mange år var Aas plassert på høyreback og laget hans profiterte på hans voldsomt lange innkast. Under Odd sin debutsesong i tippeligaen 1999, kom 9 av deres 42 scorede mål som en følge av innkastene!
 
Et av de store høydepunktene til Aas i løpet av sin karriere i Odd, var utvilsomt cup gullet i 2000. I 2004 gikk ferden videre til dansk fotball og Odense, hvor han leverte sterkt spill på stopperplass. Det ble med noen sesonger i Odense før han returnerte til norsk fotball og Strømsgodset. Som klubbspiller har han vært aldeles strålende. Aas er sterk i duellspillet, god i lufta og har utpregede lederegenskaper som gjør han til en samlende kraft, ikke bare i det bakre leddet, men også i selve laget. Tempoet til Aas kunne selvfølgelig vært større, men med en meget rask Kim Andre Madsen ved sin side, har de to vist stopperspill på høyt nivå. 
 
Aas står med en rekke u-landskamper og 8 a-landskamper, noe jeg er sikker på at han blir stående med. Jeg betviler ikke et sekund at han kunne kommet inn og gjort en god jobb fortsatt, men Norge har flere på vei opp og frem, som f. eks Madsen og Rogne, og da blir det uaktuelt å kjøre inn Aas. Men uansett er Aas en av de desidert beste stopperne i Norge, så blir det spennende å se om han kan krone en fin karriere med seriegull for Strømsgodset.
 
4: Andre Muri – Vålerenga
 
Vålerenga stopper Andre Muri har bare blitt bedre og bedre med årene, og er soleklar på denne listen. Muri`s karriere tok virkelig fart i Stabæk. Her gikk han i kyndig lære hos stoppere som Inge Andre Olsen, Andre Flem, John Arvid Skistad, Mike Kjølø og Petur Marteinsson for å nevne noen. I 2005 gikk ferden videre til Vålerenga, hvor karrieren har vært som en liten berg og dalbane før det satte seg skikkelig for noen sesonger siden. I en periode var Muri ute i den ytterste kulden i Enga, og jeg tror han må ha følt seg direkte uønsket på et tidspunkt. Etter benkesliting og null tillit, ble Muri sendt på lån til Odd. Men Muri bet tenna sammen, kom tilbake til Vålerenga og leverte meget godt spill. Så godt at han fra nesten å være ferdig i klubben, fikk både ny kontrakt, og har vært inne i den norske landslagstroppen. Denne sesongen har dog ikke vært stor for Muri, men han har vist at han er helt instrumental i det bakre leddet, all den tid Enga har slitt med å finne en makker ved hans side. De varierende prestasjonene i årets sesong, henger selvfølgelig også sammen med at Enga har prestert jevnt over dårlig som lag.
 
Muri er meget sterk i lufta, god til å lese spillet og har utviklet seg til å bli ganske trygg med ballen. Vi ser stadig hvordan Muri tar med seg ballen fra det bakre leddet og avanserer oppover i banen, noe som en periode fungerte svært godt for Vålerenga. Når Muri nå går inn i sine siste sesonger som aktiv spiller, er det i visshet om at han er et udiskutabelt valg som stopper i Vålerenga, og blant de beste på sin plass i Norge.
 
5: Per Verner Rønning – Rosenborg
 
Valget av Per Verner Rønning kommer antagelig overraskende for de fleste, men det bør det etter mitt syn ikke gjøre. Karrieren til Rønning startet i Levanger, hvor han etter en lang rekke gode kamper ble hentet til Kongsvinger i 2006. Oppholdet i Kongsvinger ble en suksess, Rønning storspilte og vekket interessen fra en rekke andre klubber. Noe overraskende ble neste stoppested Sverige og AIK, et opphold som for Rønning ikke ble en minnerik opplevelse, i hvertfall ikke på banen. Bodø/Glimt var rask ute og sikret seg Rønning sine tjenester, samtidig som legenden Erik Hoftun la opp som spiller. Perioden i Glimt var en skikkelig opptur for Rønning, etter hans tunge tid i Sverige. I midtforsvaret til Glimt leverte Rønning solide prestasjoner og var sammen med Johan Lædre Bjørdal en formidabel kraft i det defensive spillet.
 
Når Rosenborg valgte å hente Rønning til Lerkendal, tror jeg det var mange som rynket på nesen. Ser man litt bakover i tid og frem til Rønning ble hentet, ser vi navn som Hoftun, Koppinen, Stadsgaard, Demidov og Jim Larsen. Dette er sterke navn, og der hvor jeg tror både “eksperter” og supportere mener at en Rosenborg stopper bør ligge rent nivåmessig. Men om mange eventuelt rynket på nesen over signeringen av Rønning, behøver de ikke tenke på dette lenger. I sterk konkurranse med Tore Reginiussen og Stefan Strandberg, danner Rønning i øyeblikket stopperpar med sistnevnte.
 
Rent defensivt har Rønning stor rekkevidde, han er svært god i lufta og har et meget god tilslag på ballen. Nettopp det faktum at Rønning med sitt venstrebein kan slå lange oppspill/crossere fra sin posisjon bak i banen, tror jeg bestemt er viktig for Jønsson. Således utfyller han også Strandberg godt, som på samme måte er i stand til å slå lange presise oppspill med sitt høyrebein.
 
Rønning går nå inn i sine beste år som stopper, og jeg tror Rosenborg kan få stor glede av han, men bare hvis han får skikkelig tillit. Jeg føler dog at det skal lite til før Rønning blir vraket, og at han således kan følge litt i sporene til Alejandro Lago. Selv med gode prestasjoner, er jeg ikke 100% sikker på at Rosenborg kommer til å satse helt og fullt på Rønning, men jeg håper at jeg tar feil, for Rønning er i dag en av de beste norske stopperne i tippeligaen.
 
6: Tore Reginiussen – Rosenborg
 
Hadde jeg satt opp denne listen når Reginiussen kom tilbake til norsk fotball og Rosenborg, uten å ha spilt en kamp, er jeg jammen ikke sikker på om han ville vært med. Til tross for at Reginiussen har vært mye skadet i løpet av sin karriere, må jeg si at han har skuffet stort, det være seg i Tyskland, Italia eller Danmark. Nå kan man argumentere med at han som sagt har vært mye skadet, men det er faktisk slik at hvis man er god nok, ja da får man spille og blir satset på når man er frisk.
 
Men nok om Reginiussen sin vanskelige tid i utlandet, for her hjemme har han vist seg som meget solid for Rosenborg. I RBK har Reginiussen fungert godt sammen med både Rønning og Strandberg. Reginiussen har skikkelig punch i duellene og er full av innsats. Jeg synes også Reginiussen ser bedre ut med ball enn tidligere. Om det skyldes at Rosenborg ofte er det styrende laget som ikke alltid får mye press på seg er usikkert, men han ser mer komfortabel ut med ball, det er jeg sikker på.
 
Hvis Reginiussen holder seg skadefri og opprettholder sitt gode spill, vil også han melde seg på i kampen om en landslagsplass, selv om jeg ikke tror han vil klare å etabelere seg i 11`eren. Reginiussen blir en viktig man for Rosenborg i serieinnspurten, men kanskje litt overraskende for seg selv og andre, har han fått knallhard kamp om plass i start 11`eren av Strandberg og Rønning.
 
7: Frode Lafton – Hønefoss
 
Mr. Hønefoss er soleklar på denne listen, ingen tvil! Med over 500 kamper for klubben etter sin ankomst i 1994, er Frode Lafton en virkelig legende. Som en kuriositet var Kim Andre Madsen 5 år gammel når Lafton tok steget fra Ådal IL til Hønefoss. 
 
Men legendestatus gir ikke automatisk plass på denne listen, man må være en virkelig god forsvarsspiller, noe Lafton til de grader er. Han er ikke spilleren som stjeler de store overskriftene, og det er sikkert mange som ikke tenker på han blant de ypperste stopperne vi har i dag. Man har lett for å se mot de som får mye omtale, de som er innom landslag (på ulike nivåer), og de som spiller for større lag. Men hvis man evner å se på Lafton som det han er, den rene stopperen som løser sine defensive oppgaver, da gjør han jobben sin godt – veldig godt.
 
Lafton er svært sterk i duellene og meget god i lufta. Han er en samlende kraft i midtforsvaret gjennom sine utpregede lederegenskaper, hvor både ren kommunikasjon og evnen til å organisere det bakre leddet er av prima kvalitet. For Hønefoss er Lafton svært viktig. Han representerer kontinuitet og holdninger som er avgjørende for at en liten klubb med knappe ressurser skal kunne holde seg på det øverste nivået i Norge – noe som alene er ganske så imponerende. Til tross for sitt fortsatt meget gode spill er det ingen tvil om at karrieren til Lafton går mot slutten, all den tid han er 36 år. Men uten sammenligning forøvrig, husker sikkert mange av oss spillere som f. eks Vierchowood, McGrath, Gough og Weir. De leverte alle strålende prestasjoner selv om de var rundt 40 år, så Lafton kan fortsatt ha noen gode sesonger igjen, selv om faktorer som skader, motivasjon, og faktisk hvordan kroppen holder seg er avgjørende. Det jeg vet helt sikkert, er at det blir vanskelig å erstatte en spiller som Lafton, for han er rett og slett en uhyre viktig og god spiller for Hønefoss.
 
8: Even Hovland – Molde
 
Molde stopper Even Hovland er av mange ansett som en av tippeligaens beste stoppere og en mulig landslagsstopper. Jeg nøyer meg med å konstantere at Hovland er en god stopper i norsk målestokk, som naturlig hører til på denne listen, dog i nedre sjiktet. 
 
Gjennom strålende og dominerende spill for Sogndal gjennom flere sesonger, ble Hovland hentet til Molde. For Solskjær og Molde tror jeg denne signeringen var både viktig og riktig, all den tid Børre Steenslid forsvant ut av laget med en alvorlig skade. Hovland har utpregede lederegenskaper, er god i lufta, rolig med ballen og har et veldig godt tilslag. Flere av nettopp disse kvalitetene gjorde at han ble hentet på prøvespill i Manchester United i 2009/10. Hovland fikk ingen kontrakt med Manchester United, og det skyldes selvfølgelig at han ikke var god nok, men det er det også veldig mange andre som ikke er !
 
Hovland har tidvis vist godt spill for Molde, men jeg har savnet det virkelige toppnivået fra Hovland, før han dessverre forsvant ut med en alvorlig skade. Hovland har en utfordring i tempoet, og når det går fort rundt sine egne bein. Jeg mener det er avgjørende at han har en rimelig temposterk stopper ved sin side, og således er jeg ikke sikker på om kombinasjonen Hovland/Forren er optimal. Men for all del, Hovland er en god spiller som kan nå langt ved å spille på det han er god på, samt minimere risikoen i eget spill forbundet med tempo. Med rett utvikling skal Hovland ta ytterligere steg opp på denne listen.
 
9: Fredrik Semb Berge – Odd Grenland
 
En Fredrik Semb Berge i form er spennende, meget spennende. Når jeg sier i form, er det fordi Semb Berge har slitt endel med skader, noe som kanskje har bremset utviklingen litt, men samtidig også forhindret stabilt gode prestasjoner over tid. Semb Berge er nå et helt naturlig valg i midtforsvaret til Odd. Morten Fevang ser en karriere gå mot slutten, og stabile Steffen Hagen mener jeg ikke er på samme defensive nivå som Semb Berge. 
 
Semb Berge er sterk i lufta med sine 193, god i duellspillet, har bra spillerforståelse og brukbar fart. For Semb Berge mener jeg det viktigste er at han rett og slett holder seg skadefri og spiller kamp etter kamp, for å fortsette sin utvikling som midtstopper.Gjør han dette, mener jeg Semb Berge har alle muligheter til å ta steget videre, både til en større og bedre klubb, men også kunne aspirere til å bli en fremtidig a-landslagsspiller.
 
10: Stefan Strandberg – Rosenborg
 
Jeg er 100% sikker på at mange vil ha Strandberg høyere opp på listen, men det vil ikke jeg. Vålerenga var flinke når de hentet Strandberg fra lavere nivå og Mandalskameratene. I en klubb hverdag med vanskelig økonomi er det viktig å treffe på sine investeringer, og ikke minst kunne ha nese for gode lovende spillere fra lavere divisjoner. Her skylder mange klubber kunnskap, og velger langt oftere å søke etter utenlandske spillere, eller mer navngjetne og dyrere spillere her i Norge.
 
Starten på Strandberg sin karriere i Vålerenga var ikke stor, og tilliten fra Martin Andresen virket svært liten. Vi husker alle at Andresen kjørte seg selv inn i midtforsvaret før Strandberg, noe som nok var tungt for Strandberg å svelge. Etter kort tid ble han også sendt på lån til Bryne, noe som enkelte trodde var begynnelsen på slutten i Oslo klubben. Men Strandberg kom tilbake og fikk etterhvert tillit av Andresen, noe han viste å ta vare på. Sammen med Andre Muri var Strandberg svært god i et “moderne og spillende” forsvar som høstet annerkjennelse for spesielt det oppbyggende spillet bakfra.
 
Strandberg er god med ballen, leser spillet bra og har gode pasninger, det være seg korte eller lange. Men han har samtidig svakheter som gjør at han såvidt kommer med på denne listen. Når Strandberg behandler ballen upresset og får slå sine lange baller, ja da kan han se ut som 100 millioner, en stjernespiller! Men det er spesielt i duellspillet i egen boks, særlig etter innlegg fra kantene, jeg mener Strandberg har et vesentlig forbedringspotensiale. Hans rene duellkraft/hodespill er ikke på toppnivå, men med sine 189 er dette selvfølgelig noe han har alle muligheter til å utvikle. 
 
Strandberg er en spillende type med ballen i beina, litt arrogant i spillestilen, litt “Demidov aktig” i sin fremtoning! Ser man på Demidov førte dette han fra lavere nivå i Norge (MS, Hønefoss) og til langt bedre klubber, og noe av det samme kan skje med Strandberg (Mandalskameratene, Vålerenga, Rosenborg).
 
Oppsummering:
 
I mitt første grovuttak av mulige spillere til topp 10 listen over stoppere, satt jeg med 27 navn. Det skal sies at mange av disse enkelt og raskt kunne strykes, det handlet i første omgang å finne de antatt beste stopperne i Norge. På denne listen hadde jeg følgende spillere: Steenslid, Vatshaug, Hovland, Forren, Ødegaard, Madsen, Aas, Reginiussen, Rønning, Strandberg, Wangberg, Bjørdal, Bjørnbak, Muri, Lafton, Tollås, Fevang, Semb Berge, Kippe, Østli, Nystuen, Horn, Dure, Valsvik, Karadas, Andersen (Start) og Gabrielsen (Sandefjord).
 
Uten å rangere, var følgende spillere nærmest en plass i topp 10 listen: Steenslid, Bjørdal, Horn, Fevang og Andersen.

Får Portugal sin revansje ?

Den første semifinalen i Europamesterskapet er bare drøye 3 timer unna. En ting er jeg 100% sikker på før det braker løs, Portugal ønsker revansje for 1-0 nederlaget mot nettopp Spania i VM 2010.

Jeg tror de færreste egentlig tenker på det hinderet Spania møtte i nettopp Portugal for rundt 2 år siden. Hvis noen blir spurt om selve mesterskapet, ja så husker de sikkert en ting. Spania hentet hjem bøtta!

Men jeg husker kampen som den var i går, i hvertfall nesten 🙂 Portugal imponerte voldsomt rent defensivt og det mot et lag som viste pasningsspill, bevegelse og gjennvinning i ultraklassen. Et lag spekket med vanvittig gode spillere, møtte et Portugal som nesten tok luven av de spanske stjernene – men bare nesten. Det må ha vært uhyre bittert for Portugal å tape på den måten de gjorde, etter å ha levert vanvittig godt forsvarsspill. Den eneste scoringen i matchen ble signert av David Villa etter 63 minutter, men den skulle så absolutt vært vinket av for offside. Jeg sier ikke at det var katastrofe av linjemannen og ikke se den, for det var rimelig tight, men likefullt var det offside.

Forsvarslinjen med Ricardo Carvalho og Bruno Alves som anførere, drev til tider gjøn med Torres, Villa og etterhvert innbytter Llorente.  Men nå skal det også sies at Portugal ikke klarte å sette ballen i kassa iløpet av 90 minutter + tillegg, og da pleier man sjelden å vinne fotballkamper. Puyol og Pique leverte rimelig greit forsvarsspill de også, for hverken Ronaldo, Almeida, Liedson eller noen andre klarte å trenge igjennom den spanske muren.

Men nok om historien, la oss ta en titt på dagens match! Jeg tror ikke vi får se de store overraskelsene i lagoppstillingene, men enkelte forandringer vil det bli. Postiga er ute med skade for Portugal og erstattes av Besiktas spiss Almeida. Ofte har det kommet kritikk mot at Portugal ikke har en skikkelig “target man” som hamrer inn mål på bestilling. Jeg er til dels enig i det, men en spiss som Almeida, med rundt 40 landskamper for Portugal, ja han har scoret i ca 3 hver landskamp. Jeg kjenner til mange spisser som har svakere snitt enn det!

Når det gjelder Spania er det store spørsmålet om Fabregas fortsetter på “topp”, eller om det er duket for Torres. Jeg tror egentlig Torres blir valgt, mest for å matche den enorme fysikken til Portugal stopperne Alves og Pepe, og således kunne være både et oppspillspunkt hvor fotrappe spanske midtbanespillere kan bevege seg rundt, men også en spiss som skal lure i bakrommet og stikke når han får sjansen.  En annen forklaring på at jeg tror nettopp Torres blir valgt, er det faktum at Portugal nok vil legge seg noe lavt med forsvaret sitt, og at Spania trenger en litt mer fysisk spiller en Fabregas som kan gi og ta litt juling. Jeg ser dog fordeler med å bruke Fabregas også, han er fotrapp oog hvis man finner noen svakheter på stopperne Pepe og Alves, ja så er det hvis de blir utfordret i fart, rundt sine egne bein. Nå må jeg legge til at Pepe er en meget rask forsvarer, og Alves ser bare bedre og bedre ut, så vi snakker uansett ikke om store svakheter.

Det er egentlig bøttevis med dueller og poenger i denne kampen, jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal begynne, eller avslutte. Men det er ikke til å komme fra at Ronaldo blir særedeles viktig for Portugal. Han er rett og slett en fenomenal spiller. Han har fart, rykk, godt skudd, sterk i lufta, og han har ikke akkuratt noen problemer med o2 opptaket.

I møte med stopperne Ramos og Pique er jeg 100% sikker på hvilken stopper han bør utfordre, det er Pique. Ikke fordi han er svak, han er tross alt en av verdens beste stoppere, men de få svakhetene han har, ja de kan Ronaldo bedre utnytte mot han enn Ramos. Pique er litt “treg”, en Ronaldo som setter fart rettvendt mot en ryggende Pique, hvor det samtidig er hurtig bevegelse rundt beina til Pique, er etter mitt syn en god oppskrift. Her er Ramos en hel del bedre. Han har bra tempo i kroppen og er flink til å komme tidlig opp i motstanderene og hindre at de får utfordre skikkelig.

Når jeg nå begynner å avslutte, ber jeg dere ta en ekstra titt på Pepe og Alves i midtforsvaret til Portugal, for det er virkelig klasse. Pepe er sikkert de fleste av dere klar over, men hans makker Alves ser virkelig bra ut og har imponert meg til de grader. Han har et fantastisk luftspill, det sterkeste jeg har sett i EM. Han kan bli meget farlig på offensive dødballer.

Skal jeg driste meg til et lite tips i dag, så tror jeg Portugal sin defensive kraft kombinert med kontringsstyrke, slår ut Spania. Men det kan godt hende jeg tar feil…..:-)

 

 

 

 

Mektige Tyskland

Tyskland  – Nederland er historisk sett en klassiker av dimensjoner. Begge nasjoner har gjennom årenes løp fostret opp fantastiske fotballspillere, og med sine landslag vært fremtredende og  dominerende i både kvalifiseringer og mesterskap.

Rent geografisk er det ingen bombe at en slik kamp ofte blir betegnet som et hatoppgjør, men det er også et like viktig faktum at begge nasjoner gjennom mange år har levert på øverste nivå, og gjennom dette ha møtt hverandre i mange store kamper.

Hvem husker ikke de legendariske duellene mellom van Basten og Kohler, eller hva med de saftige spyttklysene som Rijkard sendte i den fyldige hårmanken til Völler. Slike dueller / episoder (og det har vært mange andre) er gode illustrasjoner på hvorfor disse oppgjørene ofte har gått inn i historiebøkene.

Jeg gledet meg som en unge til gårsdagens kamp. Her var det så mange potensielle poenger, at det nesten var ulidelig å vente til 20.45.

– Ville Mathijsen og Heitinga stoppe Gomez ?

– Kunne Hummels fortsette sitt storspill og nekte van Persie scoring ?

– Hvem ville vinne midtbanekampen, Bommel/de Jong eller Schweinsteiger/Khedira ?

Dette var selvfølgelig bare et fåtall av eksempler på hva vi kunne glede oss til! Mektige Tyskland er overskriften, og selv om en 2-1 seier høres knapp ut, er jeg intet annet enn imponert over det Tyskland viste frem i går. Joda, Nederland er gode de også, men her møtte de rett og slett overmakten.

Jeg vil i hovedsak fokusere på Tyskland sitt lag, men vil også ta for meg enkelte i det nederlandske laget.

Mange ville tro at arven etter Oliver Kahn ville bli vanskelig – meget vanskelig. Jeg skal ikke si at Neuer er helt der ennå, til det må han prestere over veldig lang tid, og helst hente hjem noen bøtter. Men han er jammen på god vei. Neuer ser rett og slett vanvittig god ut. Han har et veldig godt tilslag, sikker i feltarbeidet, gode refleksredninger, sterk 1 mot 1, og har en naturlig autoritet. Et godt eksempel på Neuer sin klasse er avslutningen til van Persie etter rundt 57 minutter i går. Kaster seg lynraskt ned til høyre og får avverget en veldig god avslutning fra nederlenderen.

I forsvaret kan jeg trekke frem mye, men jeg starter med en fantastisk blokkering av Boateng etter ca 70 minutter. Han kaster seg ned og tar i mot en knallhard ball i mageregionen. Alt annet enn godt, men han hindrer kanskje en baklengs. Det er slik du skal gjøre det Steven Gerrard, ikke være feig å snu rumpa til (slapp av Liverpool supportere, ikke noe personlig, bare et faktum).

Midtstopperne Hummels og Badstuber er igjen lysende. De er ursterke i duellene og er anførerer i en stram og god defensiv organisering. Vi må ikke glemme at de møter vanvittig gode spillere, vi snakker ikke om Carew og Braathen, vi snakker om van Persie og Huntelaar. Hvis Hummels og Badstuber i tillegg begynner å score, ja da blir det nesten perfekt. Muligheten til Badstuber etter 36 minutter og dobbeltsjansen til Hummels etter 50 minutter er kjempestore. Man kan velge å fokuse på at de ikke scoret, men man kan se det andre veien også – se hvordan Hummels kommer til sin sjanse!

Men man skal også evne å se potensiale for forbedring, eller kanskje bare hylle angriperen! Etter 72 minutter viser van Persie virkelig hvordan det skal gjøres. Han mottar ballen, vender vekk Hummels, setter fart og scorer. Her må Hummels tidlig og hardt i kroppen på van Persie, slik at han slipper en løpsduell, for den taper han. Jeg synes også Badstuber skal komme ut i 110 for å støte på van Persie. Jeg ser på kroppsspråket til Badstuber at han mener han ikke kan støte ut, fordi han han en angriper til venstre for seg. Uansett er en sideback inne og kan ta seg av dette, samtidig som jeg bestemt mener at van Persie er den farligste spilleren her, noe vi vel også fikk se 🙂

Beveger vi oss litt frem i banen, til de 2 såkalte “sittende” defensive midtbanespillerne i Schweinsteiger og Khedira, da snakker vi klasse. Førstnevnte er egentlig alt, han er hardtarbeidende med stor løpskapasitet, dekker store rom, og ikke minst har han 2 fantastiske assist. Det er ikke alle som tenker på Schweinsteiger som tilretteleggeren, men i går viste han de andre hvordan man skulle tre baller igjennom motstanderens forsvar. Legger vi til hans naturlige autoritet blir det nesten komplett. Schweinsteiger er 27 år, og har snart 100 landskamper, ikke for Norge, ikke for Østerrike, ikke for Slovenia, men for stormakten Tyskland!

Jeg kan egentlig nevne mange flere på Tyskland, men jeg må innom Mesut Özil. Trollmannen på 23 år har snart 40 landskamper, og jeg er overbevist om det det blir minst det dobbelte. Han er drivende god på å føre kula i fart, geniale pasninger, og ikke minst er han meget god på små flater og evner å løse opp spillet når det trengs. Helt til slutt kommer vi IKKE utenom målmaskinen Mario Gomez. 3 kasser på 2 matcher er rimelig greit. Det er egentlig kort vei mellom himmel og helvete. I kampen mot Portugal sliter han mot Pepe og Alves, er i ferd med å bli byttet ut for legenden Klose. Men så scorer han rett før bytte skal komme – vips så er han i gang. Denne selvtilliten tar han med seg til det fulle mot Nederland, og med 2 nye scoringer har han fått en perfekt start på mesterskapet. Tidvis kan de se ut som han er mest opptatt av håret sitt, men uavhengig av litt forfengelighet, kan han slå til når som helst. 2-0 scoringen er utrolig imponerende. Jeg vet om mang en spiss som hadde hamret det skuddet rett på keeper, jeg vet om like mange som hadde tatt på seg tidenes ryggsekk og skutt himmelhøyt over. Det gjorde ikke Gomes, han limte den høyt opp i hjørnet fra skrått hold, nesten litt Gabriel Batistuta aktig!

Alt dreide seg ikke om Tyskland, Nederland var også med på leken. Jeg har tidligere nevnt van Persie sin klassescoring, for det var det virkelig. Men jeg tar også med et par andre poenger. Tyskland sin 1-0 scoring kommer etter 24 minutter, og det må ha vært en smule bittert. Frem til det føler jeg nemlig at Mathijsen & co har rimelig god kontroll. Når Schweinsteiger kommer med sin stikker i bakrommet, ligger nemlig Mathijsen, Heitinga og Willems helt perfekt! De ligger på en sylskarp linje som vil sette Gomez i offside. Det er bare så synd det er en spiller som ikke følger med i timen, nemlig Gregory van der Wiel. Han ligger ikke mye bak resten av backrekka, men faktisk nok til at han opphever offsiden og dermed scoring for Tyskland. I denne situasjonen er dette faktumet, det er faktisk det som gjør at det ikke blir offside og dermed annulert scoring.

Ellers er jeg som dere kanskje har fått med dere rimelig opptatt av det defensive spillet. Det er derfor gledelig å se det Heitinga gjør etter ca 34 minutter. Özil er på vei inn i feltet, og her kan det bli scoring. Heitinga screener (tar vekk) Özil på fortreffelig måte og viser hvordan rutinert stopperspill skal utføres. Jeg kunne nevnt endel til, som f. eks enkelte klassebrytninger av de Jong, men jeg velger å begynne å avslutte. For dette var Tyskland sin kamp, de var gjennomgående solide i alle spillets faser, og jeg satt igjen med en bestemt følelse etter kampen, mektige Tyskland kan fort vinne dette Europamesterskapet.

 

 

DU TAR OPP ARVEN, HUMMELS!

ARVEN ETTER KOHLER: Mats Hummels imponerte stort mot Portugal.

Gårsdagen var nok en spennende dag i EM, med det vi kan kalle en dansk skrell mot Nederland, og en sterk 1-0 seier til Tyskland over Portugal. Jeg skal ikke si altfor mye om den danske seieren, men scoringen til Krohn-Dehli er rett og slett klasse. Spilleren som ble vraket fra troppen til VM i 2010, dro den berømte skuddfinta og sendte den ellers meget solide stopperen Heitinga ut i tidenes pølsebod. Et mulig sikringsspill av stoppermakker Vlaar forsvant også i samme drag, og vips så fikk Danmark en strålende start på en ursterk gruppe.

Derimot skal jeg snakke mer om prestasjonene til henholdsvis Pepe/Alves og Badstuber/Hummels, for de lå på skyhøyt nivå. Før kampen begynte enkelte å antyde at kanskje Alves var et svakt punkt i midtforsvaret til Portugal. Gratulerer tenkte jeg. Selv om Alves hverken spiller i Manchester United, Liverpool, Chelsea eller Barcelona, ja så spiller det gode stoppere i andre klubber også, “selv” i FK Zenit. Portugal hadde gjort hjemmeleksen sin, lå kompakte og forsvarte seg mesterlig, anført at Real stopper Pepe, og makker Alves. I Pepe finner vi rett og slett en stopper på høyeste nivå. Han er sterk i lufta, leser spillet bra, har skikkelig punch i duellene og ikke minst har han stor fart. I Alves har han en rutinert makker med flere av de samme egenskapene og som viste seg fra en mesterlig side i går. Dette blir selvfølgelig en fattig trøst når man taper 1-0, og det faktisk er Pepe som taper den avgjørende duellen mot målsniken Gomez. Det er så enkelt, men samtidig så gjennomført det Gomes gjør på scoringen, et rykk frem, drar med seg Pepe, så rygger han tilbake og får heade alene mot målet – dermed 1-0.

Men jeg skal bevege meg videre mot mannen som virkelig stod frem i går, nemlig Mats Hummels (i slekt med Jens Jeremies!?). Før mesterskapet ble det spekulert frem og tilbake, hvem blir stoppere ? Mertesacker, Hummels, Badstuber, Boateng ? Når Joachim Low landet på Hummels og Badstuber, ja så kan det fort være et vinnertrekk av dimensjoner. Boateng ble plassert på høyreback, mye for å matche Ronaldo sine egenskaper – det var en jobb Boateng gjorde med bravur. I midtforsvaret leverte Mats Hummels stopperspill i ultraklassen. Det er ganske så imponerende av en spiller som spilte sin første a- landskamp i 2010, for dette nivået er noe av det ypperste som finnes på den internasjonale arenaen. Tyskland har vært bortskjemt med klassestoppere i mange mesterskap, først og fremst personifisert gjennom Jurgen Kohler. Med seg på landslaget hadde han en generasjon enormt gode markeringsstoppere som f. eks Thomas Berthold, Guido Buchwald, Klaus Augenthaler og Thomas Helmer. Legger vi til at en libero bak disse enten het Lothar Matthaus, Mathias Sammer eller Olaf Thon, da trenger man ikke være rakettforsker for å skjønne at det var gjennomsyret av kvalitet, gamle eller ei.

Men så kom man på mange måter i et slags vakum, etter at de ovennevnte kastet hansken og trakk seg tilbake fra landslagsfotball. Selvfølgelig har det vært gode stoppere etter dette også, men spillere som f. eks Nowotny, Friedrich, Metzelder, Ramelow og Worns, har liksom aldri klart å ta opp hansken og etablert seg som strålende midtstoppere på det tyske landslaget. Men det aner meg at gårsdagen kan ha vært starten på en tysk stopper av virkelig format, denne gangen i et lag med soneforsvar og ikke det tidligere markeringsorientere tyske forsvaret med libero. En kollega i et mediehus ved Bjørvika begynte å messe om tempoet til Hummels. Gratulerer sier jeg igjen. Svakheter kan man alltids finne, men samtidig er det mange som er flinke til å kamuflere dette. Kohler og Buchwald var ikke raske, men f… så gode de var. At Portugal kom til sjanser, enten i et bakrom eller rundt beina på stopperne Badstuber / Hummels er ikke overraskende på 90 minutter, det skal ekstremt mye til for å unngå dette totalt. Men kampen sett under ett var Hummels på det høyeste nivået jeg har sett av en tysk stopper i et mesterskap på mange år. Prestasjonen var så sterk at jeg tror Hummels er klar for å ta opp arven etter de virkelig store!

Feigt og svakt forsvarsspill.

Man kan fokusere på mye etter åpningsdagen i fotball EM, men jeg skal ta for meg 2 episoder i kampen mellom Tsjekkia – Russland. Når overskriften er feigt og svakt forsvarsspill, er ikke det ensbetydende med at dette var gjennomgangsmelodien i kampen. Særlig Russland viste frem solid i spill i de bakre rekker, og imponerte tidvis stort i sitt spill.

FEIGT AV ROMAN HUBNIK:

Vi beveger oss til 1-0 målet til Russland. Jeg er ganske sikker på at svært få reagerte på noe her, de fleste husker sikkert scoringen og ikke hvordan den eventuelt kunne vært avverget. Etter at ballen først blir headet i stolpen, får Alan Dzagoev ballen på rundt 7-8 meter og hamrer den inn i garnet bak en sjanseløs Chech. Midtstopper Roman Hubnik derimot, han mener jeg med 110% oppofrelse kan blokkere denne ballen – men det vil antagelig gjøre vond, skikkelig vondt.

Når ballen går ut fra stolpen begynner nemlig Hubnik å få halvveis kontroll på at ballen vil lande hos Dzagoev. I et lite øyeblikk, og jeg har spilt av situasjonen noen ganger, kan man se at Hubnik er på vei ut for å presse Dzagoev maksimalt. Men så velger han å stoppe opp litt, for å kaste seg ned i en slags blokkering. Hvorfor han gjør dette vil jeg tro er en vurdering av at han ikke kommer til å rekke helt frem til Dzagoev, isolert sett en vurdering som kan være riktig. Det er dog måten han velger å blokkere på som er sjanseløs. Man ser klart at Hubnik kaster seg ned, ganske skrått med kroppen og rumpa, slik at han ikke skal få så veldig vondt, dette ser vi forøvrig hos veldig mange forsvarsspillere. Dette er ikke løkkeserie Hubnik, ei heller er det bedriftskamp mot Tufte. Vi snakker om et EM, og da skal du ta i mot juling og smerte for å avverge et mål. Hvis det betyr at du får ballen der det gjør mest vondt for oss gutta, eller sågar i magen eller ansiktet, ja så får det bare være.

Ved å kaste seg ned på den måten han gjør, ved å snu seg og vende noe av ryggen til, gjør han seg faktisk en hel del mindre enn om han hadde kastet seg ned med kroppen riktig vei. Det er også rimelig klart at han hadde tid til å kaste seg ned den andre veien, og ikke til venstre, noe han klart gjør for å minimere den eventuelle smerten han “står ovenfor”. Mitt råd til Hubnik: Ta deg et kurs i blokkering hos Colin Hendry.

SVAKT FORSVARSSPILL:

Jeg skal nå ta for meg 2-1 scoringen til Tsjekkia, et kroneksempel på dårlig press og hasardiøst forsvarsspill, denne gangen hos Russland. Tsjekkia`s midtbanemann Jaroslav Plasil mottar ballen på rundt 35 meter. Totalt upresset får han slå en nydelig stikker i bakrommet til Russland, hvor Vaclav Pilar har startet på et flott løp. Hva er det egentlig Russland driver med ? For det første er presset mot Plasil helt fraværende, men så kommer det mest graverende. Det russiske forsvaret velger å stå, prøver å sette Pilar i offside, selv om nevnte Plasil upresset får slå sin pasning. Den største synderen i det bakre leddet er Aleksandr Anyukov som faktisk ligger litt bak de andre i forsvaret og et øyeblikk har et lite forsprang på målscorer Pilar. Anyukov kunne bare valgt å slippe seg ytterligere ned, for å avskjære Pilar, men nei da, han prøver å storme ut og sette linja sammen med de andre for å sette  Pilar i offside. Mitt råd til Anyukov: Ta deg et kurs i sonespill og offsidefelle hos Franco Baresi.

Avslutningsvis er dette selvfølgelig kritiske betraktninger, kampen var tross alt strålende fra Russland sin side. Men jeg har et haukeblikk mot alle forsvarsspillere i dette EM, så det kommer sikkert mere 🙂

 

 

Tre stoppere du skal se opp for!

3 stoppere du skal se opp for!

Så har dagen endelig kommet, det er straks klart for åpningskampen i det 14 Europamesterskapet i fotball. Et mesterskap har gjerne det meste hva angår spillere, fra de som skuffer stort – til de som får sitt definitive gjennombrudd. Men hva er ofte felles for de som får mest spalteplass i mediene ? Jo, de er ofte utpregede offensive spillere med målteft og tekniske ferdigheter. Men hvis vi beveger oss bort fra spillerne med enorme mengder vox i håret, og tar en titt på det det bakre leddet – de kompromissløse midtstopperne, ja da finner vi både nye og gamle travere i dette mesterskapet. Jeg har tatt en titt på 3 av disse, klassespillere med store kvaliteter. Vi starter med spilleren som vi forhåpentligvis får se allerede i åpningskampen.

Kyriakos Papadopoulos:

I en ellers mørk hverdag for grekerne, har de i hvertfall et definitivt lyspunkt i det bakre på landslaget, personifisert gjennom den meget talentfulle Kyriakos Papadopoulos. Bare så det er sagt, den godeste Papadopoulos er bare 20 år gammel, og allerede etablert i Schalke 04. Papadopoulos startet sin vei mot stjernehimmelen i gresk fotball og Olympiakos. I en alder av 15 år og 283 dager! debuterte Papadopoulos i den greske toppserien. I takt med god utvikling i klubblaget, viste han seg tidlig frem på aldersbestemte landslag og interessen fra utenlandske klubber bare vokste. I 2010 gikk ferden videre til Schalke 04 og tysk bundesliga, en liga ikke akkurat kjent for enorm hjertevarme blant medspillere, snarere en konkurransesituasjon i klubblaget som er voldsom, og hvor du må slå deg frem på alle mulige måter. Papadopoulos har virkelig tatt steget og fremstår som en av de mest spennende spillerne på sin plass i Europa. Han har brukbar fart, god med ballen og viker ikke en tomme i duellene. Til tross for sin unge alder er han selvskreven i det greske landslaget, hvor han allerede har vist seg som en målfarlig herremann fra sin defensive posisjon. Hvis landslagstrener Santos gir Papadopoulos tillit på stopperplass, er jeg overbevist om at fotball Europa vil kunne se konturene av noe stort. Han vil fortsatt variere noe i prestasjonene, men det er helt naturlig med tanke på hans unge alder, og bare en læringsprosess frem mot å bli en etablert verdensstjerne på stopperplass.

Joris Mathijsen:

Kanskje en overraskende spiller for mange – hvem er Joris Mathijsen vil mange si. For meg kommer ikke et slikt utsagn overraskene. I Norge handler det ofte om premier league, og da er det gjerne type Terry, Ferdinand osv som får omtale. Enkelte ganger høres det knapt ut som det finnes gode forsvarsspillere i andre land. Så var vel også gjennomgangsmelodien da Norge møtte Nederland til kamp på Ullevål i 2008. Jeg husker godt pressen skrev om mulige svakheter i det nederlandske forsvaret, er Mathijsen og Ooijer gode nok mot vår Carew ? Her er det store muligheter! En ting er sikkert, det var ikke store muligheter, vi tapte 0-1 og Carew ble fullstendig avkledd av den godeste Joris Mathijsen. Til daglig er 32 år gamle Mathijsen å finne i spansk fotball og Malaga, etter en lengre periode bak seg i HSV og tysk fotball. Mathijsen er fotballsmart, god langs bakken, og har en fin fin timing i luftspillet med sine 183 cm. Det oser rutine av Mathijsen med sine 80 landskamper, og jeg mener det blir avgjørende viktig at forsvarklippen rister av seg skadeproblemene og blir klar til åpningskampen mot Danmark.

Gerard Piqué:

I en alder av 25 år begynner Barcelona stopper Piqué allerede å få bøttevis med rutine, både gjennom klubb og landskamper, men også gjennom å løfte trofeer! Det hele startet i Barcelona på yngres nivå, mest som defensiv midtbanemann. Men Piqué forlot klubben i sitt hjerte og ankom Manchester United i 2004, som var starten på et opphold som varte til 2008. Piqué utviklet seg utvilsom til å bli en virkelig klassespiller i Manchester United, men han fikk sparsomt med tillit og var sågar utlånt til Real Zaragoza en periode. Til tross for champions league gull med Manchester United i 2007/08, tok karrieren virkelig fart da Guardiola hentet Piqué tilbake til Barcelona i 2008. I Barecelona har Piqué tatt kvantesteg og etablert seg som en av verdens desidert beste midtstoppere. Med sine 192 cm er Piqué lei å bryne seg på i lufta. Han er rolig og komfortabel med ballen (nesten litt Laurent Blanc aktig), og har et godt pasningsspill. Skal man peke på noen utfordringer kan det selvfølgelig være når han bli utfordret 1 mot 1 langs bakken og det går fort rundt beina hans. Uansett blir dett flisespikkeri i den store sammenhengen, all den tid han er en av de beste i verden på sin plass. Som er kuriositet er det verdt å nevne at den godeste Piqué vant champions league med Barcelona i 2008/09 sesongen, altså er han en av veldig få som har vunnet med 2 forskjellige lag, 2 sesonger etter hverandre. I EM vil Piqué være ekstremt viktig, all den tid lagkamerat Puyol er ute med skade. Så får vi se om Pique med U-19 em i beltet fra 2006, og ikke minst VM tittelen i 2010, klarer å hente hjem en ny tittel med sitt Spania – selv med litt vox i håret!

NYT HVERT SEKUND AV EM!

Kim Robin Haugen

Hvordan ser det ut på stopperplass ?

I skrivende stund er det bare timer til seriestart i den norske tippeligaen. For mange av lagene er forsvarsarbeidet et nøkkelord frem mot seristart. Et trygt og godt forsvar er selve “grunnfundamentet” for de fleste lag.
 
I hjertet av forsvaret finner vi ofte bautaene og ryddeguttene, de kompromissløse midtstopperne som er selve limet i den defensive organiseringen, ofte personifisert gjennom en rutinert lederskikkelse. Men hvordan ser det egentlig ut på stopperplass hos de forskjellige klubbene før sesongstart. Jeg har tatt en liten titt og rullet terningen. I min vurdering har jeg lagt mest vekt på de 2 spillerne jeg antar vil utgjøre stopperduoen, men også hva slags “cover up” de har på stopperplass.
 
Brann: Til tross for at Brann gjorde en god 2011 sesong og havnet på 4 plass, var det kun 4 lag som slapp inn flere mål (49 mål) i tippeligaen. Man skal selvfølgelig ikke bare skylde på forsvaret, all den tid laget skal forsvare seg sammen. Men det sier i hvertfall at Skarsfjord har en jobb å gjøre med det bakre leddet. Zsolt Korcsmar er utvilsom en bra stopper. Han er god i lufta, duellsterk og en ruvende skikkelse, men han har også sine begrensninger på bakken. Har er langtfra rask, og jeg aner visse utfordringer, både når Brann står høyt og når Korcsmar blir utfordret “rundt beina” sine. Brann gjorde lurt i å hente Lars Grorud til klubben. Han er en kompromissløs stoppertype med både “punch” og grei fart, noe man ikke kan si om alle stoppere. Selvfølgelig har Grorud sine begrensninger også. Han vil aldri bli den spillende typen som er flink til å dra av et ledd, men det er heller ikke noe absolutt must. Christian Kalvenes er en annen stopper i Brann troppen, også han med duellstyrke og innsats som sine fremste egenskaper. Men Kalvenes synger på det siste verset, derom hersker ingen tvil. Han fyller 35 år, er treg, og blir garantert ikke raskere. Den siste tilveksten på stopperplass i Brann er den 30 år gamle straffesparkeksperten Markus Jonsson fra Sverige. Den tidligere AIK spilleren kommer sist fra greske Panionios, og blir et spennende bekjentskap i tippeligaen. Jonsson har a-landskamper for Sverige og har spilt på et bra nivå i flere år, noe som bør borge for bra kvalitet. Før Jonsson ankom Brann ville jeg helt klart sagt at Korcsmar og Grorud var det ideele stopperparet. Begge kompromissløse og hardtspillende, samtidig som Grorud kan kompensere litt for Korcsmar sin manglende fart. Men uten å ha sett Jonsson noe særlig fra tidligere, kan det fort hende at svensken med sine lederegenskaper, er mannen å satse på i midtforsvaret, fortrinnsvis ved siden av Korcsmar. Det jeg dog er helt sikker på, er at Brann ikke må bruke Kalvenes på backplass. Hvis han først skal spille, så må det være som midtstopper. Hvis ikke, er benken det mest egnede stedet.
 
Alt i alt blir dette egentlig ganske så bra. Med Korcsmar og Jonsson som stoppere og cover – up i Grorud og Kalvenes, ser det brukbart ut på stopperplass.
 
Karakter: 4/6
 
Fredrikstad: Mange vil kanskje ikke tro det, men det vare bare 6 lag som slapp inn færre mål enn Fredrikstad i fjor. Men ting har forandret seg siden fjorårets sesong. Høvdingen i midtforsvaret, maskinen Raio Piiroja gikk til Vitesse halveis i sesongen, etter 7 år i plankebyen. En annen stopper, Jan Tore Ophaug, la opp etter 2011 sesongen, noe som sportslig sett var helt riktig. I skrivende stund ser det helt klart ut som Jørgen Horn og Kevin Dure blir stoppermakkere kommende sesong. Signering av Horn var jeg en av de første til å applaudere, rett og slett fordi han er en god midtstopper. Bra i lufta, gode langpasninger, kompromissløs og ikke minst en spillende stoppertype. Svært få stoppere er uten svakheter, og Horn er intet unntak. Tempoet vil neppe utløse noen trafikkbot i det Horn svinger ut på E6 etter Mosseporten. Tenningsnivået er en annen ting jeg setter ørsmå spørsmålstegn ved. Ikke misforstå, det er viktig med tenning og punch, men jeg har sett Horn ved flere anledninger pådra seg både kort for filleting hvor han ikke klarer å lukke igjen nebbet, men må komme med kommentarer til kamplederen. Horn er en så viktig brikke i forsvaret, at det er tvingende nødvendig å ha han i spill hele tiden. Ved sin side vil han etter alle solemerker få Kevin Dure. Dette er en spennende type som jeg tror kan utvikle seg til å bli veldig god. Dure er en spillende type, selv om han kan se litt keitete ut. Videre ser han ut til å være en oppofrende spiller som leser spillet bra. Begrensningene slik jeg ser det umiddelbart, er hans mangel på rutine. Men for all del, jeg har sett 19 åringer spille fast i langt bedre ligaer enn den norske, så det er ikke et veldig tungtveiende argument. Vidar Martinsen blir cover-up for de to ovennevnte, det er jeg ganske sikker på. I Martinsen vet Tom Freddy Aune at han får innsats og hengivenhet, men han vet samtidig at Martinsen ikke er topp tippeligaklasse. I enkeltkamper synes jeg Martinsen kan være god, men han er for variabel og gjør endel feil som man fort blir straffet for på dette nivået. Martinsen er etter min mening en veldig god adecco stopper, men en middels tippeligastopper. Ole A. Strømsborg er den siste av stopperen i Fredrikstad jeg vil ta for meg. Strømsborg er bare 18 år gammel og har talent, seriøsitet, duellstyrke, tungt skudd og en fin pasningsfot. Klarer Strømsborg å jobbe med tempoet sitt, har han gode forutsetninger for å lykkes – men ikke så tidlig som i 2012 sesongen.
 
Oppsummert har Fredrikstad 2 gode stoppere, hvor de er avhengige av at Dure fortsetter utviklingen. Bak de 2 synes jeg det ser tynt ut, såpass tynt at karakteren såvidt blir midt på treet.
 
Karakter: 3/6
 
Haugesund: Jeg har sett svært lite av Haugesund i oppkjøringen til årets sesong, og således er det noen nye stoppere som ikke er gransket inngående. Bautaen Are Tronseth har forsvunnet fra Haugesund. Trist vil enkelte si, all den tid en skadefri og i form Are Tronseth leverte varene stabilt for Haugesund. Men fornyelse er alltid viktig og med fyllte 30 år og skadeplaget, var det kanskje riktig å satse på nye krefter i midtforsvaret. Jeg har valgt å se nærmere på Vegard Skjerve, Derek Decamps, Chris Pozniak og Martin Bjørnbak. Nå vet jeg at det er andre alternativer, som f. eks Bangura, men jeg holder med altså til de førstnevnte. Skjerve er en stopper som er godt likt av mange. Oppofrende og ærlig i spillestilen. For noen år siden så jeg han som en litt klønete back, men fra den gangen har han tatt store steg etter å ha blitt satset på som midtstopper. Skjerve er dog ingen topp tippeligastopper, til det synes jeg han gjør litt for mange feil, samt at han er litt for avhengig av en styrende og dominerende stopper ved sin side. Pozniak er en spiller som kan fungere i flere posisjoner, men primært er han best som sideback – mener jeg. Men Pozniak har kvaliteter som stopper og kan levere greie prestasjoner i denne posisjonen, uten at han glimrer. Den franske midtstopperen og pokerspilleren Decamps kom til Haugesund under fjorårets sesong, etter å ha reist litt rundt i den store verden som fotballspiller, med spill i Hellas, Spania og Sør-Afrika. Decamps er sterk i lufta og har åpenbare kvaliteter som stopper, uten at jeg føler at han har 100% lagt beslag på en fast stopperplass, og er en spiller som kommer til å spille drøssevis av kamper for Haugesund i årene fremover. Martin Bjørnbak er den siste av stopperne jeg skal ta for meg, uten å ha sett han veldig mye. Bjørnbak blir rett og slett veldig spennende å se, for dette er en midtstopper med potensiale. Det er ikke lenge siden Bjørnbak spilte i Stålkameratene, men det forhindret ikke den lovende stopperen å levere varene for Bodø/Glimt etter at han ble hentet til klubben. Nå ble ikke eventyret i Bodø langvarig, for Haugesund så potensialet og hentet 19 år gamle Bjørnbak med sin mini “Sinisa Mihajlovic” skuddfot.
 
Jeg er ikke trygg på hvilken stopperduo Haugesund faller ned på når alvoret starter, men jeg føler meg ganske trygg på at Decamps nå får tillit fra start. Hvem han eventuelt får ved sin side er høyst usikkert, og det vil uansett ikke være en stopperduo som kjenner hverandre a`la Baresi/Costacurta. Selv om Haugesund ikke kan skilte med de store sjernene på stopperplass, er jeg trygg på at innsats og organisering vil gjøre de brukbare bakover på banen.
 
Karakter: 3/6
 
Hønefoss: Tippeligasesongen 2012 blir tøff for Hønefoss, og da er det viktig at forsvaret fungerer på best mulig måte. Ser vi på stopperne i klubben, er det en fin miks fra den 36 år gamle klubblegenden Frode Lafton, 31 år gamle Kristian Ørn Sigurdsson og 21 år gamle Vegar Gjermundstad. Lafton er kompromissløs i duellspillet og en utpreget ledertype. Men han har sine begrensinger. Lafton er ingen tryllekunstner med ballen, og han er heller ikke rask. At han er begrenset med ballen er ikke veldig avgjørende, det bør heller ikke hans temporoblemer være. For ved sin side er jeg ganske sikker på at vi vil finne Kristian Ørn Sigurdsson, og han kan kompensere en hel del hva angår tempo. På sitt beste i Brann trøya, var Sigurdsson outstanding. Han var rett og slett en klassestopper i norsk målestokk. Men så stoppet det litt opp for Sigurdsson som etterhvert havnet i Hønefoss. Men jeg er rimelig trygg på at Sigurdsson vil bli en viktig mann for Hønefoss så lenge han spiller midtstopper. Jeg mener det vil være en kardinalfeil å skyve Sigurdsson ut på en backplass, hvor han etter mitt syn ikke har noe å gjøre. Gjermundstad er en annen stopper i Hønefoss stallen, og til tross for bare 21 år, er han et velkjent navn etter å ha slått tidlig igjennom som Lyn spiller. Gjermundstad er sterk i lufta med sine 193 cm, tøff i duellene og er rett og slett en klassisk midtstopper. For Gjermundstad er det viktig med spilletid, han er i en alder hvor han må fortsette utviklingen, noe man ikke gjør fra benken. Alikevel tror jeg det blir hardt for Gjermundstad å få spilletid, såfremt Lafton og Sigurdsson holder seg skadefrie og ikke slipper seg ned på et lavt nivå. Til slutt vil jeg nevne Tor Øyvind Hovda som et annet alternativ, selv om han har fått mininalt med tillitt i sesongoppkjøringen. I sine beste kamper syntes jeg Hovda var veldig spennende som midtstopper, men det kan se ut som Hovda bare blir vurdert opp mot en midtbaneplass.
 
Alt i alt ser det helt ok ut på stopperplass for Hønefoss, men ikke noe mere. I Lafton og Sigurdsson får de rutine, det er ihvertfall helt sikkert. Så får vi håpe at de fortsatt er sultne, og at en spiller som Gjermundstad puster de i nakken og kan komme inn og levere gode kamper.
 
Karakter: 3/6
 
Lillestrøm: Den gamle kjempen Lillestrøm skal prøve å reise seg under den nye svenske treneren Magnus Haglund. Oppkjøringen til årets sesong har ikke vært av den beste sorten, og jeg tror ikke Haglund er helt komfortabel med valgmuligheten på stopperplass. Frode Kippe er den ubestridte lederen i det bakre leddet. Kippe har bøttevis av rutine gjennom en lang karriere, hvor han kan se tilbake på opphold i både Liverpool og Stoke, samt flere kamper for den norske landslaget, uten at han klarte å etablere seg der. Kippe er utrolig sterk i lufta, leser spillet bra og har et skikkelig tilslag. At han er temposvak og pådrar seg en hel del høstfarger i løpet av en sesong er velkjent, men det rokker ikke ved det faktum at han er en veldig solid midtstopper. Isak Scheel er utvilsomt en talentfull midtstopper, men jeg synes alikevel han er noe uferdig. Scheel har vært involvert i en rekke baklengsmål i oppkjøringen og har ikke vist ordentlig defensiv trygghet. Superrutinerte Steinar Pedersen er en annen mann som kan brukes som midtstopper, og det vil ikke overraske meg et sekund om han blir flyttet inn i midten hvis Scheel ikke bedrer sine prestasjoner. Man vet hva man får av Pedersen, ikke noe spektakulært, men alikevel trygghet, noe som kan være mer enn godt nok for Lillestrøm. Pedersen har tross alt, tidligere gått i “skole” hos Jurgen Kohler i B. Dortmund. For kort tid siden ble tidligere KIL og Sandefjord spiller Espen Nystuen klar for LSK. Jeg tror mange rynket litt på nesen og tenke..Hva skal vi med Espen Nystuen ? Vel, det kan jeg si dere med en gang. Espen Nystuen er en bra midtstopper som absolutt er god nok for LSK stallen. Nystuen er en majestet i luftrommet, han er faktisk helt enorm og en av tippeligaens beste, til tross for at han “bare” er 183. I tillegg er han knalltøff i duellene og har klare egenskaper. Enkelte tror kanskje han er veldig treg, men det er han faktisk ikke. Jeg sier ikke at Nystuen er rask, men det er absolutt mange som har større problemer med tempo. For Nystuen blir det nok viktig å ikke sette seg i for mange situasjoner hvor dommeren er fristet til å dra opp høstfargene. Med tillit tror jeg Nystuen kan bli en veldig fin tilvekst for LSK:
 
Kippe og Nystuen blir etter min mening et godt stopperpar. Med cover – up i Scheel og Pedersen, ser dette helt ok ut, men ikke noe mer.
 
Karakter: 3/6
 
Molde: Jeg er ganske sikker på at Molde blir et topplag også i år, og for styrende lag pleier ofte midstoppere å se ganske så gode ut. I rosenes by har man flere klassespillere å velge mellom, men det vil overraske meg stort om ikke Even Hovland og Vegard Forren blir stoppermakkere. Hovland er klasse, så enkelt er det. Han har stor autoritet, en glimrende pasningsfot, god i lufta og spiller med stoisk ro. Hadde Hovland hatt stor toppfart tror jeg han kunne spilt klubbfotball på høyt nivå i Europa. Vegard Forren er en annen veldig god midstopper som jeg syntes tok kvantesteg under Ole Gunnar Solskjær, og som vokste med oppgaven som den forventede dominerende skikkelsen etter at Børre Stenslid ble langtidsskadet. Forren er elegant når han lykkes, godt tilslag og bra i lufta. Ankerpunktet kan være at han enkelte ganger, i sin “søken” etter å spille som legenden Laurent Blanc, mister ballen i farlige situasjoner. Kristoffer Paulsen Vatshaug var det nok ikke mange som hadde sett for seg som fast midtstopper hos seriemesteren, men det er bare å ta av seg hatten for det Vatshaug presterte under fjoårets sesong. Vatshaug var god, og jeg syntes han viste seg om en særdeles klokk stopper med glimrende evne til å lese spillet og posisjonere seg riktig, noe som var viktig all den tid han ikke er like fysisk sterk i duellene som andre stoppere. For Børre Stenslid ser det veldig tungt ut. Den veldig gode stopperen røk ut med en alvorlig korsbåndsskade tidlig, og skal få en blytung oppgave med å komme tilbake på laget. Men blir Stenslid skadefri og kommer i form, da er han en spiller som ville gått inn på de fleste lag i Norge. Spesielt hurtigheten til Stenslid mener jeg hadde vært perfekt i kombinasjon med Hovland.
 
Det ser lyst ut på stopperplass for Molde. De ovennevnte spillere er gode kort, samtidig som også andre spillere kan komme inn å gjøre en god jobb. Stopperparet Forren/Hovland er etter min mening kanskje tippeligaen beste. Blir Stenslid ordentlig skadefri og kommer i form, ville karakteren gått helt til topps.
 
Karakter: 5/6
 
Odd Grenland: Starten av fjorårets sesong så bekmørk ut for Odd, med mediåkre prestasjoner over hele linja. Men da alle hadde begynt å avskrive Skien`s laget, ja da begynte de å levere resultater på løpende bånd. Fra fjoråret er det ikke store forandringer på stopperplass hos Odd. Stopper alternativet Torjus Hansen har lagt opp, uten at det har veldig stor innvirkning på min vurdering. Morten Fevang er selve grunnfundamentet i Odd forsvaret. Den rutinerte stopperen har blitt 37 år, men fortsatt holder han høy klasse. Fevang er ikke rask, men det kompenserer han til det fulle med fotballforståelse og erfaring i bøtter og spann. Videre er Fevang sterk i lufta, tøff i duellspillet og har et godt tilslag. Som makker til Fevang finner vi 22 år gamle Fredrik Semb Berge. Dessverre har Semb Berge slitt endel med skader, men endelig ser det ut som han går mot kommende sesong skadefri og godt forberedt. Semb Berge er lei og bryne seg på, spesielt i lufta. På offensive dødballer vil han kunne utgjøre en stor trussel mot alle lag i tippeligaen. Dette blir bare forsterket når andre lag også må konsentrere seg om gode hodespillere som Frode Johnsen og Morten Fevang. Som cover – up vil jeg tro at Steffen Hagen er mannen å bruke, selv om han til “daglig” er å finne på høyre back. Hagen er “bare” 26 år gammel, men har allerede en anseelig mengde rutine. Hagen slo igjennom allerede i 2006 sesongen, og kan se tilbake på mange kamper som midtstopper. Hagen har et helt greit tempo, er brukbar i lufta, leser spillet godt og er en dønn seriøs spillertype.
 
Stopperduoen Fevang og Semb Berge holder godt tippeliganivå. Nøkkelen blir å holde Semb Berge skadefri. Et lite minus for helheten er alternativene ved eventuelle skader og suspensjoner. Hagen er nevnt, men foruten han er det ikke all verden.
 
Karakter: 4/6
 
Rosenborg: Man trenger kun å ta en rask titt på navnene i det bakre leddet til Rosenborg for å forstå at valgmuligheten på stopperplass er mange – og gode. Jim Larsen er den ubestridte nestoren som stopper. Larsen er et soleklart førstevalg og innhar en rekke kvaliteter som gjør han til en av tippeligaens beste stoppere. Med sine 190 cm er Larsen en formidabel kraft i lufta, noe han har vist ved flere anledninger. Men til tross for sin størrelse har han også hurtighet, noe ikke alle stoppere er forsynt med. Jeg vil anta at Stefan Strandberg er tiltenkt plassen ved siden av Larsen, men selv er jeg ikke overbevist om at det er rett mann. Strandberg er en spillende stoppertype som jeg synes er spesielt god i kamper hvor laget hans er førende. Han er rolig med ballen, slår stort sett gode pasninger og spiller med ro og tidvis arroganse. Han har en litt Demidov “aktig” utstråling i væremåten på banen, selv om jeg synes han er endel hakk unna rent kvalitetsmessig. Mitt ankerpunkt i forhold til Strandberg er hans duellkraft, spesielt på innlegg fra kantene i duell mot gode hodespillere inne i boksen. Jeg har sett han tape en rekke avgjørende dueller nettopp i slike situasjoner. Men for all del, Strandberg er en spennende type, som meget vel kan bli et fast innslag som midtstopper. Simen Wangberg er en annen mann som svært gjerne vil legge beslag på en stopperplass. Jeg har sans for Wangberg, selv om han enkelte ganger kan fremstå litt uryddig. Wangberg har bra punch i duellene, men bør søke å utvikle seg offensivt. Holder Wangberg seg skadefri og luker unna “smågrums”, skal han ikke være veldig langt unna en plass som stopper i Rosenborg. Per Verner Rønning ble for mange, undertegnede inkludert, overraskende hentet til Rosenborg. Jeg så tidlig for meg at de ville hente en stopper med venstrebein, men jeg trodde altså ikke at dette skulle bli Rønning. Når det er sagt, så skal det sies at Rønning er en brukbar tippeligastopper. Han er uhyre sterk i lufta og har et brukbart tilslag som kan brukes til lange oppspill bakfra. Dog er ikke Rønning veldig sterk når han utfordres raskt langs bakken. Han har visse problemer når det går fort rundt beina sine. Jon Inge Høiland kan selvfølgelig også spille midtstopper, noe han har gjort mange ganger før. Jeg skal ikke si altfor mye om Høiland, all den tid jeg tror det er minimum 3 spillere som står foran han i køen på stopperplass. Høiland vil nok mest bli å finne på høyreback, noe jeg tror er helt riktig i forhold til hvilke midstoppere man har i klubben.
 
Rosenborg har store valgmuligheter på stopperplass, og høy kvalitet i spesielt Jim Larsen. Ved hans side blir det Strandberg eller Wangberg, uansett 2 lovende stoppere som kan ta gode steg i kommende sesong. Kombinasjonen gode Larsen og sterk dekning, gjør at dette blir en god karakter.
 
Karakter: 5/6
 
Sandnes Ulf: Med en imponerende 2011 sesong rykket Sandnes Ulf opp i tippeligaen, overraskende for mange, undertegnede inkludert. Jeg har sett og kommentert laget en rekke ganger i oppkjøringen til denne sesongen, og har tidvis blitt imponert. Spesielt i det offensive spillet har de levert gode prestasjoner. Ser man på stopperne i klubben, finner vi et par ringrever, først og fremst personifisert gjennom Ronny Espedal og Edier Frejd, som begge har mye rutine. Men det er ikke alltid rutine er nok, for ser man på nettopp Frejd og Espedal, så er det begrenset hva de har levert av gode prestasjoner over lang tid i toppdivisjonen. Espedal med sine snart 37 år, kan se tilbake på en lang og fin karriere hvor jeg først og fremst husker han fra Bryne. Espedal er sterk i lufta og god i duellene og er en klassisk stoppertype. Frejd er noe av den samme typen, men noe mer atletisk. Frejd har ikke alltid hatt en like glamorøs hverdag som profesjonell fotballspiller og kan se tilbake på opphold i flere svenske klubber, samt Raufoss og Kongsvinger her i Norge. At colombianeren også har vært i Las Palmas, er selvfølgelig hyggelig å se på sin CV noen tiår etter at man har lagt opp, uten at det teller noe som helst når Viking står på motsatt banehalvdel i serieåpningen. Som utfordrer til de 2 nevnte, har Sandnes Ulf hentet inn Avni Pepa fra Start. Pepa slet lenge med å få skikkelig spilletid på sørlandet, men etterhvert fikk han en rekke kamper på stopperplass ved siden spillere som Jesper Mathisen og Clarence Goodson. Pepa er kvikk i føttene, har god timing og fin innsats, men jeg føler alikevel han er bedre som sideback og at det er plassen han har størst muligheter til å gjøre det godt. Etter Espedal, Frejd og Pepa har man noen andre alternativer, uten at jeg skal gå inn på disse, de vil uansett ikke gjøre stor forskjell på min karakter.
 
Frejd og Espedal blir stoppere, og med innsats og flyt kan det bli brukbart. Men jeg synes alikevel det ser noe tynt ut, og særlig med tanke på hvilke andre alternativer de har.
 
Karakter: 2/6
 
Songdal: Forrige sesong starter som et maretitt for Harald Aabrekk og Sogndal. Så ille at man etter kort tid valgte å legge om til en 5`er i forsvaret. Dette ga gode resulater og var etter min mening helt avgjørende for at Sogndal klarte seg i tippeligaen. De kunne selvsagt valgt å gjøre som Sarpsborg 08, holde på sin spillestil og dyrke denne uansett hvor tungt det gikk, men det gjorde de altså ikke. Men mye har skjedd siden forrige sesong, og dessverre ikke til det bedre hva angår forsvarsspillere. Nestorene Even Hovland har forsvunnet til Molde, Isak Scheel til LSK, Vegar Gjermundstad til Hønefoss og Mats Solheim til Kalmar og svens fotball. Dette svekker helt klart Sogndal, uavhengig om nye spillere nå får muligheten til å vise seg frem. Jonas Olsson har rett og slett en formidabel jobb å gjøre med laget, særlig defensivt. Jeg skal ikke si at treningskampen mot Sandnes Ulf gir et helt riktig bilde av hvilken problemer de har i det bakre leddet, men det nærmet seg tosifret baklengs i den kampen, og forsvaret så helt maktesløse ut. Det er ikke lett å si hvem som blir stoppermakkere i Sogndal, men at en av de heter Hannu Patronen er jeg overbevist om. Det er avgjørende viktig for Sogndal at Patronen leverer stabilt spill, det er de helt avhengige av. Patronen har rutine og erfaring fra klubber som Honka og Helsingborg, samt at han har fått et par landskamper. For kort tid siden hadde Sogndal makedonske Jasmin Mecimovic på prøvespill. Den 194 høye forsvarsspilleren viste seg frem på en god måte i kampen mot Strømsgodset, og med tanke på hvilke alternativer Sogndal har, og skadesituasjonen i klubben, hadde jeg ikke nølt et sekund med å hente Mecimovic. Makedoneren er bra i lufta, har et godt venstrebein og er rolig med ballen. Uten at jeg har sett hva som har skjed rundt Mecimovic de siste dagene, vil jeg tro det handler om økonomi i forhold til om de kan hente spilleren. En ørliten utfordring rundt makedoneren, er at han er vant til mann – mann spill i forsvaret, men dette tror jeg absolutt er en overkommelig utfordring. Ser man på andre alternativer er det flere som kan brukes som stoppere i Sogndal. U-19 landslagsspillere som fysisk sterke Gustav Valsvik og Eivind Daniel Røed er spennende spillere, men sistnevne sliter mye med skader. Jeg går ikke nærmere inn på andre spillere, da jeg bestemt mener at de ikke vil utgjøre en veldig stor forskjell.
 
Patronen blir stopper, forhåpentligvis sammen med Mecimovic. Med disse 2 har Sogndal et bra stopperpar, som dog er svært lite samspilt. Ser man på hvilke andre muligheter man har i posisjonen, synes jeg det ser relativt tynt ut. Karakteren er svak og nærmer seg pinnen.
 
Karakter: 2/6
 
Stabæk: Det har stormet i lang tid rundt Stabæk, og hovedfokuset har til tider ikke vært det sportslige. Nyansatt trener Petter Belsvik har dermed fått arbeide litt i det skjulte, med sultne spillere som ser for seg muligheten til mye spilletid. Det er mange alternativer på stopperplass i Stabæk, og flere av de er gode. Jørgen Hammer, Tor Marius Gromstad og Sean Cunningham er de som først og fremst konkurrerer om en plass. Harris Skenderovic, som jeg hadde gledet meg til å se i en slags “comeback” sesong for Stabæk, forsvant nylig tilbake til svensk fotball og Syrianska. Litt synd, for en Skenderovic med tillit, er en bra spiller. Ricardo Clark er en annen spiller som kan bekle stopperposisjonen med bravur, men han vil først og fremst være en midtbanemann. Skal jeg våge meg til et tips, så blir det Gromstad og Hammer på stopperplass, såfremt ikke Hammer skyves ut i en annen posisjon. Gromstad er sterk i duellene og en type for fremtiden. Det samme kan man si om både Cunningham og Hammer, hvor sistevnte, med mere bruk av gele i håret, kombinert med hårbånd, vil gå Phillipe Mexes en høy gang! Fra spøk til alvor synes jeg Hammer er god. Han er rolig med ballen, og spiller med autoritet, til tross for sin alder. Med mer erfaring og “tyngde” vil han kunne bli meget god. Cunningham har til tider vært god i oppkjøringen og ønsker selvsagt å legge beslag på en startplass, uten at jeg vet godt nok hvor god han egentlig er.
 
Stabæk vil stille et brukbart stopperpar på beina, men vil ha utfordringer i forhold til erfaringen på dette nivået. Klubber har ofte en rutinert skikkelse ved siden av en yngre spiller. Dette er ikke tilfellet i Stabæk. En karakter såvidt midt på treet
 
Karakter: 3/6
 
Strømsgodset: Jeg har sett Ronny Deila sitt mannskap mange ganger, og føler meg rimelig trygg på kvalitetene til stopperene i Strømsgodset. Glenn Andersen har forsvunnet fra Godset, men det er flere spillere som er gode nok til å erstatte rutinerte Andersen. Alexander Aas, Kim Andre Madsen, Lars Sætra og Ole Amund Sveen er nok de som står først i køen når Deila vurderer sine stoppere. Skadefrie er jeg rimelig trygg på at Aas og Madsen blir stoppere, og i det paret er det massevis av kvalitet. 34 år gamle Aas kan se tilbake på en lang og fin karriere. Aas er en utpreget lederskikkelse som er god i lufta og sterk i duellene. Kim Andre Madsen er fortsatt ung, selv om han har vørt med en stund, og tilfører viktig hurtighet i midtforsvaret. Madsen har allerede vært inne i A-troppen til Drillo, og kan med fortsatt utvikling nå veldig langt. For Madsen blir det viktig å holde seg skadefri og spille kamp etter kamp, da kommer han til å bli virkelig god. Lars Sætra kom som en lite komet i tippeligaen og den høyreiste stopperen er ikke god å skubbe seg på. Ettersom Strømsgodset har mange alternativer i posisjonen, ble han i fjor utlånt til Sandefjord, noe jeg mener var helt riktig. Jeg tror ikke Sætra tar en startplass ennå, men det begynner å nærme seg slutten som spiller for Aas, og da kan Sætra gripe muligheten. I tillegg vil det overraske meg mye om ikke Madsen er endel ute av spill med skader. Ole Amund Sveen var nok av mange sett på som en midtbanemann, men Strømsgodset vil prøve han som midtstopper og har gitt han endel tillit på denne plassen i oppkjøringen. Sveenhar vært noe varierende, men potensialet er der. Dog er jeg helt sikker på at Sveen ikke tar en startplass som stopper hos Strømsgodset i 2012, hvis alle er skadefrie.
 
Karakter: 4/6
 
Tromsø: Det bugner over av rutine i midtforsvaret til Tromsø, personifisert gjennom Fredrik Bjørck og Mika Koppinen. Dette stopperparet er kanskje tippeligaens beste og tryggeste. Nå var det vel slik at Koppinen ønsket seg tilbake til Tromsø fra Rosenborg, og det skal klubben være veldig glad for. Koppinen har landskamper for Finland, massevis av rutine, stor duellkraft, god i lufta og har fine lederegenskaper. At han ikke har så stor fart betyr ikke veldig mye for Koppinen, han er uansett en av tipppeligaens beste midstoppere. Solide Bjørck utfyller Koppinen på en fin måte, selv om han på mange måter er en ganske lik spiller, også han med visse tempoproblemer. Men dette kamuflerer Bjørck godt med godplaseringsevne og skikkelig duellkraft. Saliou Ciss er et annet alternativ som er nesten like bra som de 2 førstnevnte. Ciss har et voldsomt tilslag på ballen, og er lei å bryne seg på i duellene. Spilleren fra Diambar akademiet er dog litt mer uvøren i spillestilen og har ikke like stor defensiv trygghet, etter min mening. Men for all del, han har høy tippeligaklasse. Alikevel tror jeg ganske så sikkert at det er Koppinen / Bjørk som spiller stoppere, så vil Ciss kunne spille back, og komme inn i midten ved behov. Foruten de 3 jeg har nevnt, kan de trekke Kara ned som stopper. Hvis Kara vil og har rett innstilling, er han på et blunk en av Norges desidert beste spillere, enten han spiller def. midt eller på stopperplass.
 
Koppinen og Bjørk, kombinert med gode alternativer, sender Tromsø nesten helt til topps på karakterskalaen.
 
Karakter: 5/6
 
Viking: Det forventes alltid mye av Viking, med rette. På stopperplass har klubben flere kvalitetspillere og er etter mitt skjønn godt forspent. Islandske Idridi Sigurdsson synes jeg ser veldig bra ut om dagen, og med den rette flyten er Sigurdsson en av de beste stopperne i tippeligaen. Johan Lædre Bjørdal er en annen mann jeg har stor sans for, og jeg venter egentlig bare på at han skal ta nye sted. I yngre dager var Bjørdal sett på som et skikkelig talent, men dessverre har alvorlige skader ødelagt en hel del for Bjørdal. Nå er han derimot skadefri og spiller kamp etter kamp, noe som bare vil gjøre han bedre og bedre. Nettopp det etterhvert gode samspillet mellom Bjørdal og Sigurdsson, har vært “banen” til svenske Bjørn Andersson som ble hentet fra GAIS. Jeg er ganske sikker på at Andersson så for seg mye spilletid som nøkkelspiller i Viking, men slik har det ikke blitt. Andersson er veldig god i lufta og rimelig rolig med ball. Selv om han presterer bra i de kampene han får mulighet, virker hans fremtid i Stavanger som ganske usikker. Skulle man bruke andre spillere enn de 3 nevnte, kan selvfølgelig Håkon Skogseid flyttes inn i midten, uten at han er en klassespiller i den posisjonen.
 
Sigurdsson og Bjørdal blir makkere og får god cover – up i Andersson. Det ser bra ut for Viking i denne posisjonen.
 
Karakter: 4/6
 
Vålerenga: Overraskende for mange forsvant Stefan Strandberg til Rosenborg. Jeg forstår godt at Strandberg tok utfordringen, selv om jeg ikke er like overbevist om at han vil lykkes i Trondheim. Men selv om Strandberg forsvant, har fortsatt Vålerenga gode spillere i posisjonen. Andre Muri er klasse i norsk målestokk, og jeg er mektig imponert over hvordan han har utviklet seg. Muri var ute i den ytterste kulden i Vålerenga, utleid til Odd. For mange andre spillere ville dette vært kroken på døra, men ikke for Muri. Tilbake i Vålerenga kjempet han seg tilbake til på laget, fikk etterhvert ny kontrakt og har hatt kapteinsbindet i mange kamper. Som om ikke det var nok, har han også vært inne i troppen til Drillo. Muri er knallsterk i lufta, og har tatt store steg med ballen. Man ser stadig Muri avansere opp i banen, forbi et pressledd, for deretter å frispille andre. Jeg vil tro at Andreas Nordvik blir makker til Muri, selv om Vålerenga har flere andre muligheter. Nordvik er faktisk bare 25 år gammel, selv om han har vært med i gamet ganske lenge. Den tidligere Rosenborg spilleren er rask, tacklingssterk og brukbar med ball. Av andre jeg vil nevne er Nicolai Næss. 19 åringen med fortid i Klemetsrud, er en mann og se opp for. Næss har et veldig godt tilslag og gode holdninger som kan føre han langt på banen. Fegor Ogude kan selvfølgelig også brukes i midtforsvaret, og han ville sannsynligvis vært en meget dominerende skikkelse. Men nå tror jeg ganske sikkert at Martin Andresen ønsker hans tjenester på midten. Men det er selvfølgelig behagelig å ha valgmuligheten hvis det skulle knipe i de bakre rekket.
 
Muri og Nordvik blir stoppermakkere med god tippeligastandard. De andre alternativene er spennende og gode.
 
Karakter: 4/6
 
Ålesund: Man vet så og si aldri hvilket lag Kjetil Rekdal tar ut, men en ting er jeg sikker på, Daniel Arnefjord spiller stopper. Svensken har vært solid for Ålesund etter at han ble hentet fra AIK. Arnefjord er en fin spillertype som er sterk i duellene både langs bakken og i lufta, i tillegg til gode lederegenskaper. En kollega i Bjørvika, mente at Jonathan Tollås Nation er en mulig a – landslagsspiller på stopperplass om noen år, dette er jeg ganske så uenig i. På sitt beste er han utvilsom god, men jeg synes at det forsatt er for mange “barnefeil”, og selv om disse lukes vekk, har han fortsatt endel å gå på. Ikke misforstå, han har gode egenskaper, jeg mener bare at han fortsatt ikke er topp tippeligaklasse. Selv ville jeg foretrukket å bruke finske Ville Jalasto, som jeg synes har levert flere gode kamper på denne plassen. Jalasto har bra punch i duellene og jeg synes han har mindre av de ovennevnte feilene som jeg ser hos Tollås Nation. Foruten de jeg har nevnt er det flere andre som kan gå inn og gjøre en god jobb. Eks Follo spiller Edvard Skagestad er en av de, Hugues Wembangomo som ble hentet fra Sarpsborg 08 er en annen. Faktisk mener jeg at Wembangomo, eller Ygg som han kalles, har det største potensialet på stopperplass. Han har stor hurtighet, og med litt mer rutine, samt at småfeil lukes vekk, ja da mener jeg han altså har et større potensiale som stopper, enn på en backplass.
 
Arnefjord blir stopper, antagelig sammen med Tollås Nation. Valgmuligheten er ellers gode for Rekdal i denne posisjonen.
 
Karakter: 4/6