Tidenes reise

I det man tror at man endelig får rett, og Blackpool forsvinner ned igjen, slår Ian Holloways gutter tilbake.

Sjelden har Premier League hatt en større nedrykksfavoritt enn det Blackpool var denne sesongen. Det ble snakket høyt om at Derbys rekord med kun 11 sankede poeng fra 2007/08-sesongen med relativt stor sannsynlighet kom til å bli slått.

Men Holloways gutter startet med et brak. 4-0 borte mot Wigan. Smilet var fortsatt påklistret selv etter å ha tapt 6-0 på Emirates runden etter.

“This is the best trip I’ve ever been on” sang Tangerine Army. Og det har vært mottoet siden. De startet 2011 på 8. plass i Premier League – Så kom nedturen.

Til tross for sesongens andre seier mot Liverpool, sank Blackpool som en stein på tabellen. Og alle som hadde spådd Blackpool rett ned, kunne slå seg på kassa og si “hva sa jeg?”.

Meg selv inkludert.

Men Blackpool og Ian Holloway ville ikke vært Blackpool og Ian Holloway uten å sette kritikere på plass. Som Premier Leagues dårligste hjemmelag tok de i mot et Tottenham med tre strake ligaseirer og med siste opplevelse fra San Siro der de slo AC Milan i Champions League. Og man kan slå sjansestatistikker og offsidemål så hardt man vil i bordet. Holloway, Adam, Campbell, Ormerod og resten av guttene reiste seg og slo laget som siktet seg inn på tredjeplassen i Premier League 3-1.

Og supporternes sang om den beste reisen de noen gang har vært på, runget om mulig enda høyere på Bloomfield.

For øyeblikket har The Seasiders 32 poeng. Forrige sesong hadde de altså allerede vært sikre alle den tid ingen av de tre som rykket ned skrapte sammen mer enn 30. Men jeg har sagt hele sesongen at det trengs flere nå, og det kan også bli Blackpools bane.

For jeg er blant dem som fortsatt ikke er overbevist og som tror Blackpool går ned.

Men det er som supporterne sier – en fantastisk reise.

Og Holloway har motbevist skeptikere før.

Skulle han klare å berge plassen med Blackpool, stemmer jeg i med Harry Redknapp og flere.

Da er Ian Holloway årets manager i Premier League.

Tror du Blackpool overlever i Premier League denne sesongen?
Si din mening i kommentarfeltet under.

Følg meg gjerne på Twitter: @TV2Wikestad

Premier League-managernes karakterbok

Med cup-pause i Premier League er det på tide å vurdere managerne. Tre av dem har allerede fått sparken, og flere kan det bli i nærmeste fremtid. Dessuten har overgangsvinduet åpnet, og flere av dem trenger forsterkninger – noen raskere enn andre.

Her er Premier League-managernes karakterbok når sesongen har passert halvveis:

Ian Holloway (Blackpool) Terning_6

Før sesongen ble det snakket om at Derbys rekord på 11 opptjente poeng i Premier League-sesongen 2007/08 kunne bli slått. Ingen levnet Holloways menn en sjanse. Men The Seasiders har angrepet fullstendig uten respekt. Holloways filosofi går nemlig ikke på å forsvare seg til fornyet kontrakt. I stedet pøser han på fremover, og får også betalt. Seieren på Anfield det forløpige høydepunktet.

Alex Ferguson (Manchester United) Terning_5

For andre gang i Premier League-historien har et lag gått ubeseiret til jul. Det snakkes om at Manchester United ikke har spilt opp mot forventet, det har lite å si så lenge poengene kommer, og man er umulige å slå. Spillerstallen til Ferguson er ikke like fryktinngytende som i stormaktsdagene. Desto mer imponerende det man har vist til nå.

Harry Redknapp (Tottenham) Terning_5Terning_5

Har etablert Tottenham som et lag å regne med i toppen av Premier League. Spiller til tider fantastisk angrepsfotball. Har også truffet med signeringene sine. Gallas gratis og ikke minst Rafael van der Vaart som har tatt engelsk fotball med storm. Har i tillegg prestert i Champions League, og ligger godt an til å kvalifisere laget til turneringen igjen. Med maks flyt herfra og inn kan man til og med være med å kjempe om en ligatittel.

Owen Coyle (Bolton) Terning_5

Coyle tok over et lag som spilte alt annet enn fin fotball, og som heller ikke tok poeng. Skotten har gjort så store omveltninger at laget ikke er til å kjenne igjen. Med spillende fotball har man spilt seg til øvre halvdel av tabellen. I tillegg har man klart å gjøre en stjerne ut av Johan Elmander. Det får stå som den største prestasjonen med tanke på det svensken har prestert de to foregående sesongene på Reebok.

Arsene Wenger (Arsenal) Terning_4

På sitt beste er det ingen som spiller så vakker fotball som Wengers lag. Men det blir for ustabilt. Har tapt hjemme mot to av de nyopprykkede lagene, og der de fleste ser at Arsenal trenger forsterkninger, lar Wenger være å kjøpe. Kan nesten virke som det er for å være vrang. Uansett er Arsenal fortsatt med i kampen om ligamesterskap.

Roberto Mancini (Manchester City) Terning_4Terning_4

Med de ressursene Mancini har til rådighet, skulle det bare mangle at man kjemper i toppen. Italieneren har derimot utfordringer på et helt annet nivå. Sjelden ser man så mye interne uroligheter hos et lag som presterer, slik de lyseblå faktisk har gjort. Slik blir det dog ofte der det er mange individualister, svært høye lønninger og ikke minst store lønnsforskjeller. Likevel – Mancini har plassert City i en posisjon som kan ende med ligagull.

Steve Bruce (Sunderland) Terning_4Terning_4

Har gjort det bra i ligaen, men har fått noen riper i lakken på veien. 1-5-tap i TyneWear-derbyet mot Newcastle og cup-exit mot Notts County. Når Sunderland presterer som de har gjort, skal man ikke glemme at Bruce har brukt mer penger enn flere av sine konkurrenter i sommer. Har også satset på lånespillere, og har i flere kamper hatt fire mann som er andre klubbers eiendom blant i elleve utvalgte.

Carlo Ancelotti (Chelsea) Terning_4

Startet sesongen forrykende, og det ble allerede i september murret om at Premier League var avgjort. Så feil kan man ta. Italieneren mistet sin assistent Ray Wilkins, og siden har Chelsea kun vunnet én av åtte ligakamper. Fortsatt har man til en viss grad heng på ligatittelen, men det synes klart at Ancelottis tropp er altfor tynn i en lang sesong. Har også måttet slite med skader og sykdom på sentrale spillere, og han må treffe med spillerkjøpene i januar om han skal være med helt inn.

Roberto Di Matteo (West Bromwich Albion) Terning_4

Startet sesongen forrykende, og lå en periode helt opp på femteplass. Har møtt hverdagen den senere tiden, men fortsetter å spille sin fotball. Sesongen kan fortsatt ende med nedrykk, men dette laget virker å ha en del mer ved seg enn den forrige årgangen som gikk rett ned. Di Matteo er en talentfull manager, og klarer han å styre WBA til ny kontrakt, er det en stor prestasjon. Vant på Emirates, og hadde fortjent poeng hjemme mot Manchester United. 4-1-seieren på Goodison Park er likevel kanskje det mest overbevisende resultatet.

Tony Pulis (Stoke) Terning_4

Det er ikke vakkert, men det er effektivt. Fikk en elendig sesongstart, men har klart å snu trenden. Skapte også et magisk øyeblikk på Britannia da han dukket opp etter pausen kun timer etter morens bortgang. Laget hans gikk hen å snudde kampen, sågar med seiersmålet på overtid. Ser ut til å styre Stoke-skuta trygt og godt midt på tabellen.

Chris Hughton (Newcastle – sparket) Terning_3

Var i realiteten sjanseløs allerede fra sesongstart. Var tydelig at klubbeier Mike Ashley ville ha en annen mann ved roret, men 5-1-seier i TyneWear-derbyet med påfølgende trepoenger på Emirates, gjorde det vanskelig for Ashley å sparke den tidligere Tottenham-forsvareren. Da Newcastle gikk på fem kamper uten seier, var veien kort til arbeidsledighetskøen for Hughton.

Sam Allardyce (Blackburn – sparket) Terning_3

Da Allardyce fikk sparken, var Blackburn faktisk kun ett poeng fra åttendeplassen i Premier League. Likevel valgte de nye indiske eierne å kvitte seg med den tyggisspisende manageren. Innførte en spillestil ikke engang den mest ihuga supporteren kunne elske, men fikk til en viss grad resultater. Erstatter Steve Kean kommer i alle fall ikke til å få noen enkel oppgave fremover.

Alex McLeish (Birmingham) Terning_3

Overrasket forrige sesong da Birmingham hanket inn en topp 10-plassering som nyopprykket. Problemene med å score har imidlertid forplantet seg videre til denne sesongen, og McLeich’ menn har fått det tøft med å gjenskape de gode resultatene. Kun poenget over nedrykksplass, og man har ingen grunn til å føle seg for trygge på St. Andrews. Ikke vært helt heldige med forsterkningene som ble hentet i sommer, men kanskje kan Hleb få en ny vår nå som kampformen begynner å nærme seg.

Roberto Martinez (Wigan) Terning_3

Har den dårligste stallen i Premier League, og har måttet tåle at de få gode spillerne han har til rådighet, stadig prater seg vekk fra klubben. Fikk en mareritt-aktig start på sesongen med 0-10 på de to første kampene, men tok grep, og har fortsatt mulighet til fornyet kontrakt. Lånet av Tom Cleverley og bytte av førstekeeper til Ali Al-Habsi har slått heldig ut. Ingen enkel oppgave for spanjolen.

Mick McCarthy (Wolverhampton) Terning_2

Overlevde med ganske grei margin etter hvert i fjor. Har brukt penger i sommer, men spillere som Steven Fletcher, som satte overgangsrekord i Wolves, har ikke slått til. Potensialet finnes. Har slått både Manchester City og Chelsea, og var nære poeng på Old Trafford. Har likevel ikke vunnet de kampene man bør og må vinne om man skal berge plassen.

David Moyes (Everton) Terning_2

Everton har hatt en tendens til å åpne tregt, men denne sesongen har de dårlige resultatene forplantet seg. Har ingen målscorer, og i januar vi han også måtte klare seg uten den eneste som faktisk treffer nettmaskene med jevne mellomrom, Tim Cahill. Var forventet å kjempe langt høyere oppe enn de har gjort, men seieren over Liverpool i Merseyside-derbyet varmet supporternes hjerter.

Mark Hughes (Fulham) Terning_2

Tapte ikke, men vant heller ikke da han tok over. Kom etter hvert inn i en blindgate, og fikk dessuten spissen Bobby Zamora skadet. Har vist tegn til bedring, men Fulham hadde ikke planlagt å ligge i nedrykksstriden før sesongstart. Selvsagt ute etter en spiss i overgangsvinduet, og Zamora er meldt tilbake i februar. Kanskje snur lykken da, ellers er veien til arbeidsledighetskø kort.

Gerard Houllier (Aston Villa) Terning_1

Når sant skal sies har ikke franskmannen hatt det lett. Forgjenger Martin O’Neill har nytt suksess i flere sesonger, og trakk seg overraskende rett før sesongstart. Caretaker Kevin MacDonald var en populær figur blant spillerne, mens flere av de eldre i stallen har vært skeptiske til Houllier fra første dag. Franskmannen forandrer mye når han kommer til ny klubb, han har et tøft treningsregime samtidig som man management ikke er hans styrke. Har havnet på kant med deler av spillergruppa, og prestasjonene har vært begredelige.

Avram Grant (West Ham) Terning_1

En forferdelig første halvdel på sesongen for Grant og West Ham. Fikk etter sigende kniven på strupen like før jul og responderte med åtte poeng på fire kamper, før man deiset ned på jorda igjen på St. James’ Park. Har en stall som burde kunne klare seg av nedrykk, og juleformen skulle også tilsi at man hadde noe på gang, men West Ham virker å måtte kjempe i bunnen av tabellen helt inn.

Roy Hodgson (Liverpool – sparket) Terning_1

Alt gikk galt nærmest fra første dag for den tidligere Viking-treneren. Bommet med spillerkjøp, taktikk som spillerne virket ukomfortable med, merkelige laguttak og uttalelser som ikke havnet i god jord verken hos spillere eller supportere. Feil mann til feil tid for Liverpool, og fikk ikke uventet sparken.

For kort tid i stolen til å få karakter:

Alan Pardew (Newcastle)
Steve Kean (Blackburn)
Kenny Dalglish (Liverpool)

Enig eller uenig? Si din mening i kommentarfeltet under.

Følg meg gjerne på Twitter: @TV2Wikestad

Sesongens lag i Premier League – til nå

Boxing Day står foran oss, og etter den engelske fotballens høytidsdag følger et meget stramt kampprogram. Det betyr at man kan bruke tiden før romjulskampene til å dvele litt ved sesongen som har vært til nå.

Jeg har satt opp det jeg mener er halvsesongens lag i Premier League. Mange vil sikkert savne noen spillere, slik som Rafael van der Vaart og Carlos Tevez, men jeg har prøvd så godt jeg kan å sette opp spillere som passer inn i posisjonene, derfor har også noen, som kanskje har vært blant de ti beste utespillerne denne sesongen, falt ut. Innbyttere har jeg ikke med. Det blir feigt.

Her er uansett sesongens lag når Premier League er nær halvspilt:

Keeper: Paul Robinson (Blackburn)

Var lei av å ikke være førstevalg for England, og sa seg ferdig med landslaget for godt før denne sesongen. Kanskje synd for Fabio Capello all den tid Robinson har spilt meget god. Innledet sesongen strålende, har vært litt mer ujevn utover, og da spesielt på Old Trafford hvor han hadde en forferdelig dag. Men alt i alt har Robinson vært Premier Leagues beste keeper til nå.

Høyreback: Nedum Onouha (Sunderland)

Dro i sommer på lån nordover ettersom spilletiden i Manchester City så ut til å bli begrenset. Har forsterket Sunderland på høyrebacken, og har også vikariert i midtforsvaret. Er inne i sin syvende sesong i Premier League, men nå, hvor han får all tillit i verden, responderer også 24-åringen veldig bra. Høydepunktet er definitivt den fantastiske scoringen på Stamford Bridge.

Midtstopper: Gary Cahill (Bolton)

Bolton har overrasket positivt denne sesongen, og Gary Cahill spiller sin beste fotball på lang tid. Det gode spillet i hjertet av Boltons forsvar har også ført til 25-åringens landslagsdebut. Fikk den siste drøye halvtimen i EM-kvalifiseringskampen mot Bulgaria. Fikk oppmerksomhet på grunn av blodpropp i fjor – I år kommer oppmerksomheten som en av Premier Leagues beste stoppere.

Midtstopper: Vincent Kompany (Manchester City)

Ikke en av de spillerne man snakket høyest om da man plasserte Manchester City i utfordrerrollen i forhold til ligatittelen. Likevel har belgieren vært fantastisk i de lyseblås midtforsvar – om man ser bort fra den siste kampen før jul mot Everton. Kun ett lag har sluppet inn færre enn City. Kompany er en av de største grunnene til det.

Venstreback: Leighton Baines (Everton)

Everton har skuffe, men på venstrebacken har de hatt Leighton Baines som alltid er interessert i å bli med framover i banen. Venstrefoten er strøken, og den har en tendens til å finne Tim Cahills hode. Står med seks målgivende pasninger denne sesongen. Er ikke helt på god fot med Fabio Capello, men om Baines fortsetter storspillet, blir det vanskelig for italieneren å komme utenom Evertons venstreback.

Høyre midtbane: Nani (Manchester United)

United har ikke tapt en kamp der Nani har startet siden april 2008 (41 kamper). Var fantastisk i fjor, og har fortsatt i samme sporet denne sesongen. Er i ferd med å ta det siste steget helt opp i Premier Leagues stjernehimmel. Tilrettelegger og avslutter. Har ferdigheter til å avgjøre kamper nærmest på egenhånd. Halvsesongens beste spiller.

Sentral midtbane: Samir Nasri (Arsenal)

Har etter hvert fått opp dampen for alvor. Er en spektakulær spiller, og noen av nettkjenningene hans denne sesongen har vært rene kunstverk. Har fire scoringer på de siste fire ligakampene, og i Arsenal frykter man ikke Cesc Fabregas eventuelle overgang til Barcelona like mye lenger. Har vært London-lagets beste spiller til nå.

Sentral midtbane: Scott Parker (West Ham)

I et West Ham-lag som knapt får noe til å fungere, lyser likevel Scott Parker på midtbanen. Har vært så god at Avram Grant (eller hvem som er manager i klubben i januar) skal slite med å få beholde ham gjennom overgangsvinduet som kommer. Uten Parker vil i alle fall laget, som ligger sist i Premier League, få ytterligere problemer. Sannsynligvis få i ligaen som er viktigere for sitt lag.

Venstre midtbane: Gareth Bale (Tottenham)

Det hvilte lenge en forbannelse over Gareth Bale. Tottenham vant ikke kamper med waliseren på banen. Nå er det slik at Spurs sliter om han ikke kan spille. Dominerer kamper så voldsomt at motstanderne setter flere mann på han, og prøver med alle midler å stoppe han. Det har gjort at Bale har forsvunnet litt, men det har også åpnet rom for kantspillerens lagkamerater.

Angriper: Kevin Davies (Bolton)

Sammen med Johan Elmander på topp, har Kevin Davies drevet motstandernes forsvar til vanvidd i perioder. Ekstremt vanskelig å stoppe. Ingen lager flere frispark enn Davies, men ingen får heller flere. Hans gode spill medførte også landslagsdebut i en alder av 33 år, og han ble med det den eldste England-debutanten siden Lee Crompton for seksti år siden.

Angriper: Andy Carroll (Newcastle)

Ble Newcastles toppscorer i League Championship forrige sesong, og spørsmålet var om han skulle ta nivået ett hakk opp. Svaret var det ingen tvil om. Andy Carroll scoret hat-trick mot Aston Villa i sesongens første hjemmekamp, og kun Dimitar Berbatov har scoret flere mål enn Carroll til nå denne sesongen. Også Carroll har fått sin landslagsdebut denne sesongen, og til tross for utenomsportslige problemer, har 21-åringen klart å levere på banen.

Enig eller uenig? Si din mening i kommentarfeltet under.

Følg meg gjerne på Twitter: @TV2Wikestad

Topp og flopp – så langt

Jula nærmer seg med stormskritt. Premier League er hvert øyeblikk halvspilt, og som seg hør og bør kommer det selvsagt noen kåringer.

Halvsesongens lag: Manchester United

Har kun i enkeltkamper spilt opp mot sitt potensial, men virker likevel bunnsolide. Venter fortsatt på Wayne Rooneys første spillemål, men der de var avhengige av Rooneys scoringer i fjor, får de i år resultater med spissen som tilrettelegger. Kan få en ny dimensjon den dagen det løsner for Rooney foran mål igjen. Er per i dag klare Premier League-favoritter.

Halvsesongens overraskelse: Blackpool

Var ikke levnet noen som helst mulighet på forhånd, og man snakket om kanskje tidenes dårligste lag i Premier League. Vel – Derby klarte kun å skrape sammen 11 poeng i 2007/08-sesongen. Blackpool har allerede det dobbelte på sesongens 16 første kamper. I fjor hadde det holdt med 31 poeng for å overleve i Premier League. I år tyder mye på at man trenger noe mer, men The Seasiders er på god vei.

Halvsesongens skuffelse: Aston Villa

Sesongen startet på verst mulig måte. Manager Martin O’Neill, som har levert strålende resultater på Villa Park, sa opp like før ligastarten. Likevel vant laget seriepremieren på overbevisende måte hjemme mot West Ham med caretaker Kevin MacDonald ved roret. Gerard Houllier ble ansatt, men franskmannen har ikke klart å få fasong på laget. Under Houlliers ledelse har Villa kun vunnet tre av ti ligakamper. Per i dag er laget som skulle utfordre i toppen av tabellen fire poeng over streken.

Halvsesongens spiller: Nani (Manchester United)

United har ikke tapt en kamp der Nani har startet siden april 2008 (41 kamper). Var fantastisk i fjor, og har fortsatt i samme sporet denne sesongen. Er i ferd med å ta det siste steget helt opp i Premier Leagues stjernehimmel. Tilrettelegger og avslutter. Har ferdigheter til å avgjøre kamper nærmest på egenhånd.

Halvsesongens flopp: Stephen Ireland (Aston Villa)

Da James Milner ble solgt til Manchester City og Ireland kom motsatt vei, var det enkelte røster som hevdet at Aston Villa ikke bare tjente på handelen økonomisk, men også sportslig. Det har vist seg å ikke være tilfelle. Startet på verst mulige måte med 0-6-tap borte mot Newcastle i debuten – attpåtil i sin egen bursdag. Mye tyder på at midtbanespilleren, som har kostet Villa £2000 per spilte minutt, forsvinner allerede i januar.

Halvesongens scoring: Luke Varney (Blackpool)

Målet hans før tre minutter var spilt mot Wolverhampton var et rent kunstverk. Fra skrå vinkel, over tjue meter ut i banen, skrudde han ballen utagbart i lengste hjørne bak en sjanseløs Marcus Hahnemann.

Halvsesongens miss: Carlos Tevez (Sunderland – Manchester City 1-0)

Får ballen perfekt servert på fjorten meter. Keeper er utspilt, og argentineren kan bare sette ballen i det gapende buret. Tevez setter ballen utrolig nok over.

Halvesesongens redning: Craig Gordon (Sunderland – Bolton 1-0)

Betegnelsen er nok ikke helt presis. Vi snakker her ikke bare om halvsesongens redning – snarere tiårets redning. Selv har jeg aldri sett noe liknende “live”. Fra corner blir ballen headet tilbake av Gary Cahill til Zat Knight. Sistnevnte kan bare sette foten til fra en meter, men den skotske landslagskeeperen får snudd seg, reagert og kastet ut armen i løpet av hundredeler. Ikke nok med det, men Gordon klarer også, nærmest fra streken, å få slått ballen over tverrligger. Premier Leagues største prestasjon så langt.

Halvsesongens kamp: Bolton – Birmingham 2-2

Mange kamper å velge i allerede. Blant andre Evertons 3-3-kamp mot Manchester United der The Toffees scoret to på overtid og Arsenal som mistet sin 2-0-ledelse i derbyet mot Tottenham. Faller likevel ned på denne. Birmingham, cruiset mot en grei seier mot et Bolton-lag som hadde fått utvist keeper Jussi Jääskelainen. Plutselig endrer atmosfæren seg. Først på tribunen, deretter på matta. Spillere og supportere drar hverandre inn i kampen, og Reebok Stadium eksploderer i det Robbie Blake utlikner på frispark. En magisk ettermiddag nordvest.

Enig eller uenig? Si din mening i kommentarfeltet.

Følg meg gjerne på Twitter: @TV2Wikestad

Det brenner under føttene

Hvem er neste manager ut i Premier Leagues stol-lek?

Det var lenge rolige tider i årets Premier League. Kun to ganger tidligere siden oppstarten i 1992/93 hadde det gått lenger tid uten en manager-sparking. Så kom avskjedigelsen av Chris Hughton i Newcastle overraskende. Rett nok hadde det vært prat tidligere i sesongen, men etter å ha slått lokalrival Sunderland 5-1 og Arsenal på Emirates helga etter, så det ut til at den ballen var lagt død.

Det var den ikke. Hughton måtte gå.

Etter forrige runde kom nok en meget overraskende beskjed. Sam Allardyce var løst fra sine oppgaver i Blackburn.

Og nå ser det ut til at snøballen har begynt å rulle. Det kan gå mot et snøskred, og mange Premier League-managere kan møte julehøytiden med nedbitte negler.

  • Avram Grant (West Ham) skal ha fått beskjed om at han har tre kamper på å redde jobben. Minst en av dem må vinnes. Og det blir ikke lett for et mannskap med kun to ligaseirer på sytten kamper nå motstanden heter Blackburn (b), Fulham (b) og Everton (b). Sannsynligvis holder det ikke med kun en seier heller for mannen som ikke har tilbragt en dag over nedrykksstreken siden han tok over Portsmouth for et drøyt år siden.
  • Gerard Houllier (Aston Villa) overtok etter sesongstart. Likevel skal det allerede ha spredd seg et spilleropprør i klubben. Ledet an av ikke ubetydelige Richard Dunne. Dunne ble vraket til forrige helgs lokaloppgjør mot West Bromwich. Og det er den tilbakevendende av franske Houllier. Treningsmetoder. Også Carew har hatt sin feide med den tidligere Liverpool-manageren som selv nekter for at det finnes noe opprør.
  • Roy Hodgson (Liverpool) har klart å gjøre seg veldig upopulær blant store seksjoner av supporterne på rekordtid. Ikke vinner laget hans borte, og mange mener taktikken er negativ. Har muligheten til å vinne noen tilbake med et (på papiret) svært enkelt juleprogram. Stallen virker tynn, og Hodgsons posisjon ble ikke akkurat styrket av at man for første gang i klubbens historie hentet inn en sportsdirektør. Damien Comolli skal ha mer enn en finger med i spillet om forsterkninger skal hentes, og det synes mer eller mindre klart allerede at Liverpool-manager for sesongen 2011/12 ikke heter Roy Hodgson. Spørsmålet er mer når han forsvinner.
  • Carlo Ancelotti (Chelsea) Hos de regjerende dobbeltmesterne så alt ut til å være fryd og gammen. Chelsea feide all motsand til side og toppet Premier League. Men så kom motgangen. Assistentmanager Ray Wilkins ble løst fra sin stilling, og plutselig var ikke alt like rosenrødt lenger. Ancelotti gikk langt i å antyde at han var uenig avgjørelsen om å la Wilkins gå, og han var vel heller ikke altfor fornøyd med å få speider Michael Emenalo ved sin side. Uansett – Laget har ikke vunnet en ligakamp siden, og sklir nedover på tabellen.
  • Mark Hughes (Fulham) begynte forholdsvis greit i sin nye klubb. Men tapet av Bobby Zamora har vært stort, og Fulham klarer rett og slett ikke avgjøre kamper. Hughes har ledet londonerne til to seirer på sytten kamper, men har hele ti poengdelinger. Også i London begynner snart tålmodigheten å bli tynnslitt.
  • David Moyes (Everton) har en enorm posisjon i Everton. Han har ledet klubben siden 2002, og har bygget et solid fundament som har skapt gode resultater. Ofte har sesonginnledningene ikke vært all verden, og derfor har det heller ikke blitt trykket på noen panikk-knapper i den blå delen av Liverpool. Men nå er sesongen snart halvspilt og laget befinner seg to poeng over nedykksstreken. Moyes trenger resultater i jula.
  • Roberto Mancini (Manchester City) er i ferd med å utfordre toppen av tabellen for alvor. Kanskje så det styggere ut for italieneren tidligere i sesongen, men eierne kan fort bli utålmodige igjen. De vil ha underholdning og resultater. Foreløpig har de kun fått noe av det ene.
  • Wigan og Wolverhampton var ventet å kjempe i bunnen. Men ligger man under streken halvveis i sesongen, sitter manageren aldri trygt. Mick McCarthys Wolves har slått både Sunderland og Birmingham i løpet av den siste tiden, og det gir håp. Også Wigan med Roberto Martinez ved roret har skrapt sammen poeng her og der etter en forferdelig sesongstart. Men ingen vil bli overrasker om det skjer noe i en eller begge klubber.

Lista illustrerer godt hvilket press nesten halvparten av Premier Leagues managere lever under for tiden. Det holder ikke nødvendigvis lenger å være på tabellens øvre halvdel. Eiere som sprøyter penger inn i klubbene vil ha avkastning umiddelbart – Fotballkompetansen er heller ikke alltid disse folkenes sterke side.

Bookmakerne gir ikke mange penger for at Avram Grant eller Roy Hodgson er neste Premier League-manager på vei ut portene.

For Hodgson (eller Mark Hughes) har jeg et dårlig omen å komme med. Jeg kommenterte nemlig Newcastles kamp mot WBA for to uker siden – dagen etter fikk Chris Hughton sparken.

Sist helg kommenterte jeg Boltons seier mot Blackburn – dagen etter fikk Sam Allardyce fyken.

Til helgen kommenterer jeg Liverpool – Fulham. Trenger jeg si mer?

Hvem tror du er neste manager til å få sparken? Si din mening i kommentarfeltet under

Følg meg gjerne på twitter: TV2Wikestad

Kan Tottenham vinne Premier League?

Alt er visst mulig denne sesongen.

Snart er Premier League halvspilt. Og ligaen er åpnere enn på lang tid selv om fire lag har fått en ørliten luke. Men det er nå det begynner. Denne helgen er startskuddet til et kamp-program der det gjelder å henge med.

Spurs-manager Harry Redknapp har allerede proklamert at et ligagull kan være innen rekkevidde. Selvsagt har han rett. Laget er seks poeng bak et mildt sagt ustabilt Arsenal. De har vunnet på Emirates, slått Liverpool og vist at de egentlig ikke står tilbake for noen – når de spiller på topp. Men også for Tottenham har tiden nå kommet til å bevise at de faktisk kan utfordre i toppen.

Til helgen kommer et formsvakt Chelsea på besøk til White Hart Lane. Et Chelsea der manager Carlo Ancelotti etter hvert har fått kniven på strupen. Vinner Redknapps menn den, er de plutselig kun poenget bak laget mange allerede hadde utropt til seriemestere i september.

Juleprogrammet består av kamper man skal vinne om man skal kjempe om ligagull, men som er alt annet enn enkle. Blackpool (b), Aston Villa (b), Newcastle (h) og Fulham (h). Fire kamper – Være eller ikke være.

Kampen de fleste snakker om denne fredagen er likevel oppgjøret på Old Trafford. Klassikeren mellom Manchester United og Arsenal. United kan skaffe seg et alvorlig overtak i løpet av en uke. For neste utfordring heter Chelsea på Stamford Bridge. Om de to kampene vinnes, har de skaffet seg et perfekt utgangspunkt før juleprogrammet som består av Sunderland (h), Birmingham (b) og West Bromwich (b).

Premier League blir aldri avgjort ved nyttår, men de røde djevlene skal bli vanskelige å ta igjen om de gjør jobben nå.

Også Arsenal skal møte Chelsea i løpet av jula. De er avhengige av å plukke poeng mot de beste.

Så – I løpet av romjula skal de tre topplagene møte hverandre. Og tape poeng mot hverandre. Det åpner veien for en enda jevnere liga. Ubemerket under topplagene ligger overraskelseslaget Bolton sammen med Sunderland, kun tre poeng bak Tottenham. Poenget bak der lurer Liverpool.

Glem heller ikke Manchester City. Med det kamp-programmet de har de kommende ukene, kan plutselig de lyseblå være med helt i toppen.

Om et av de lagene klarer å skrape sammen en rekke seiere i julehøytiden, kan de plutselig blande seg inn.

Det man har sett i Premier League de siste årene er at to lag har dratt i fra rundt februar/mars og gjort opp seg i mellom.

Drømmen må jo være at fire, kanskje fem, lag kjemper om ligatittelen helt inn. Der hvert poeng blir avgjørende helt inn til siste serierunde. Det hadde vært fantastisk.

I tillegg skal man ikke glemme nedrykksstriden. Tett og spennende, og med lag man ikke trodde skulle bli involvert i den, står plantet med begge beina. I fjor hadde det holdt med 31 poeng for å klare seg. Slik blir det ikke i år.

Det blir en fantastisk jul – Og den starter allerede til helgen.

Det kan tette seg enda mer til, men det laget som benytter muligheten som nå ligger der, kan skaffe seg et solid overtak.

Per nå virker Manchester United som det sterkeste laget. På vei mot sitt 19. ligagull. Det vil kanskje være blant de beste ligagullene for United – og ikke minst sureste for Liverpool som i så fall blir passert som det mestvinnende laget av verdens beste liga.

Det er bare å stålsette seg.

Hvem vinner Premier League og hvem rykker ned? Skriv din mening i kommentarfeltet.

Sommerens beste Premier League-kjøp

Om en drøy måned åpner overgangsvinduet på nytt. Spillere skal kjøpes og selges. Lag som kjemper i toppen eller lag som vil overleve, må forsterke for å holde følge. Blackpool-manager Ian Holloway frykter å miste et helt knippe av spille fordi hans klubb ikke kan være med på lønnsgaloppen i Premier League.

Jeg har tatt en liten titt på sommerens overganger i verdens beste liga, og kåret de ti beste kjøpene som ble gjort. Jeg har også sett på noen låneoverganger – og selvsagt et par flopper helt til slutt.

Her er de ti beste kjøpene som ble gjort i Premier League i sommer etter min mening;

1. Rafael van der Vaart Real Madrid – Tottenham £8 millioner

To timer før transfervinduet lukket dro Harry Redknapp van der Vaart opp av hatten. Til £8 millioner har han vært et kupp. Hjemmedebuten mot Wolves ble kronet med straffescoring og hans første mål på fremmed gress var selvsagt hos erkerivalen på Emirates. Har vært helt sentral i Tottenhams jakt på fornyet Champions League-spill, og også i Europa har han gjort seg bemerket for en klubb som har imponert. Har scoret åtte og har seks assists i liga og Champions League. Gitt Spurs en ny dimensjon. Må sies å være sesongens kjøp til nå.

2. Cheikh Tiote FC Twente – Newcastle £3.5 millioner

En relativt ukjent spiller, og en av få Chris Hughton fikk tak i med et begrenset overgangsbudsjett. Ivorianeren med 15 landskamper for sitt hjemland viste allerede fra første spark på ballen mot Everton at han kom til å bli sentral. Ekstremt pasningssterk, bommer så å si aldri. Lar seg aldri stresse, og rydder opp foran backrekka til Newcastle samtidig som han er flink til å starte kontra. En sjelden glipp har det vært, da han forærte Morten Gamst Pedersen Blackburns ledermål på St James’ Park tidligere denne måneden. Spiller på grensen, og har seks gule kort på sine ti første ligakamper. Kun 24 år, og kan vise seg å bli en meget god investering.

3. Ben Foster Manchester U. – Birmingham £6 millioner

Veldig store hansker å fylle. Joe Hart, som var på utlån fra Manchester City i fjor, ble ekstremt populær blant hjemmefansen og ble kåret til årets spiller sist sesong. Foster har imidlertid ikke latt seg affisere, og sisteskansen har vartet opp med den ene strålende kampen etter den andre. Sprer trygghet bakerst. Relativt ukjent med å være førstevalg på dette nivået, og det var knyttet en viss usikkerhet til Foster før sesongstart. Det har vist seg å være ubegrunnet, og Foster sto den seneste landskampen til England mot Frankrike.

4. Marouane Chamakh Bordeaux – Arsenal Gratis

Marokkanerens overgang var klar allerede flere måneder før han flyttet til London. Å få en spiss av dette kaliberet uten å måtte betale overgangspenger, er en strålende handel for Arsene Wenger. Har aldri tidligere scoret hauger med mål, men har nå syv ligamål på fjorten starter, hvorav fire på de fire siste, for londonerne. Spesielt viktig var overgangen med tanke på skadene Arsenal har hatt på offensive spillere i Walcott, van Persie og Bendtner. Tilfører i tillegg en dimensjon Wenger har trengt med sin fysiske tilstedeværelse, spesielt i lufta.

5. Javier Hernandez Chivas de Guadalajara – Manchester U. £6 millioner

Alex Ferguson skal ha for sitt øye, og det var genialt å signere han før sommerens VM. Hadde han ventet, måtte han sannsynligvis punget ut langt mer enn de £6 millionene han etter rapportene ga. Fikk unna sin første nettkjenning allerede i debuten i Community Shield, og har bidratt med entusiasme og smartness i angrepsspillet. Scoringen med bakhodet mot Stoke viste med all tydelighet hvor lur han er. I et lag der målgarantisten og stjernespilleren ikke har levert og har vært skadet, og der andre har vært opp og ned, har “Chicharito” bidratt. Gutten er 22 år, og ser allerede ut som et stjernekjøp.

6. Peter Odemwingie Lokomotiv Moskva – WBA £2.5 millioner

Baggies-fansen visste nok ikke helt hva de hadde i vente da angriperen ankom fra russisk fotball. Men Odemwingie brukte ikke lang tid på å presentere seg, og ble matchvinner mot Sunderland i debuten. Premier League-starten hans var så imponerende at han ble kåret til “Barclays Player of the Month” i august.

7. William Gallas Arsenal – Tottenham Gratis

Det var de som spurte seg om hva Harry Redknapp tenkte på da han hentet franskmannen, men Gallas har vist seg svært viktig for Tottenham til nå. Med skader på Dawson og King hadde de vært i trøbbel, og Gallas har vokst seg bedre og bedre utover i sesongen.

8. Sebastien Squillaci Sevilla – Arsenal £3.2 millioner

Kommer fra en god sesong i Sevilla, men Arsene Wenger trengte likevel ikke grave dypt i lommeboka. Franskmannen har vært stabilisatoren med en litt ujevn Koscielny ved sin side. Kommer til å vokse enda mer når Thomas Vermaelen kommer tilbake.

9. Titus Bramble Wigan Athletic – Sunderland £1 million

Har et lurvete rykte, og det har gjort at få la merke til den meget gode sesongen han hadde for Wigan. Steve Bruce var blant dem som så det, og Bramble har, til tross for noen feil her og der, vært veldig god.

10. Craig Cathcart Manchester U. – Blackpool £500,000

Hoppet på sjansen til fast spill i Premier League da den dukket opp. Blackpool har riktignok sluppet inn mange mål, men det kommer ikke kun av forsvaret, Cathcart er kun 21 år, og kan ha en meget god framtid foran seg.

Noen lån som har vist seg å være gull…

Luke Varney (Derby – Blackpool) er altså lånt fra en League Championship-klubb. Likevel har vingen notert seg for fem ligascoringer. Ian Holloway har også vært så lur at han har skaffet seg opsjon på kjøp. Det kan vise seg gull verdt.

Danny Welbeck (Manchester U. – Sunderland) brukte litt tid på å komme i gang. Fikk på en måte gjennombruddet da han var med å snu kampbildet på White Hart Lane, og siden har han nettet fire ganger på tre kamper. Også lagkameratene Nedum Onouha (fra Manchester C.) og John Mensah (fra Lyon) har vist at de har noe på høyeste nivået å gjøre.

Ali Al-Habsi (Bolton – Wigan) har ventet og ventet på en mulighet til å bevise hva han står for. Det har ikke vært enkelt bak Jussi Jääskelainen, men da muligheten dukket opp i Wigan og Chris Kirkland først tabbet seg ut flere ganger for så å bli skadet, åpnet endelig døren seg. Den tidligere Lyn-keeperen har grepet den med begge hender, og vist hva han duger til. På tide.

..og et par flopper må med

Christian Poulsen Juventus – Liverpool £4.5millioner, kan stige til £5.5 millioner

Å fylle Javier Mascheranos sko er selvsagt ikke lett, men for Poulsen har Liverpool-karrieren startet uheldig. Fikk det aldri til å fungere, og i hjemmekampen mot Sunderland fikk han hjemmepublikummet mot seg og ble byttet ut etter en time, blant annet etter å ha forårsake
t straffe til gjestene. Ble også byttet ut etter en forferdelig kamp hjemme mot Blackpool i starten av oktober. Siden har han kun startet én kamp.

Stephen Ireland Manchester City – Aston Villa Byttehandel (verdi £8 millioner)

Da James Milner ble solgt til Manchester City og Ireland kom motsatt vei, var det enkelte røster som hevdet at Aston Villa ikke bare tjente på handelen økonomisk, men også sportslig. Så langt har det vist seg å ikke være tilfelle. Har ikke funnet seg til rette på Villa Park, og det summes allerede om at han kan være på vei vekk i januar.

Hva mener du? Hvilke kjøp har vært de beste, og hvem har floppet?

Twitter: @TV2Wikestad