Hva kreves for å spille for England?

Hva skal til for å bli tatt ut til landslagsspill for England?

Holder det å bare spille i Premier League, uavhengig av hvordan? Holder det å være en del av a-troppen til et topplag, uten å spille noe særlig? Holder det å ha vært god en gang i tiden?

Man kan spørre seg.

Det var en gang kriteriene ikke var så annerledes for det norske landslaget. Spillere som var i storklubber i Europa ble tatt ut på landslaget selv om de ikke hadde spilt på aldri så lang tid. Så ble det stilt spørsmål fra blant annet pressen, og så ble det etter hvert også slik at man i alle fall måtte ha spilletid.

Men slik skulle det vel aldri være for England? En gang en av de største anerkjennelsene man kunne få, var cap’en man fikk etter landskamp.

Harry Winks ble tatt ut for England etter fire Premier League-starter – i hele sitt liv. FOTO: NTB SCANPIX/REUTERS/Dylan Martinez

Til kampene mot Slovenia og Litauen ble blant andre Harry Winks tatt ut. Da må man spørre seg på hvilke meritter. Ja, han er et talent, som kan bli en god engelsk landslagsspiller i fremtiden. Og kanskje er det derfor han er tatt ut – for å «kjenne litt» på det. Men det engelske a-landslaget er ingen utviklingsarena slik, og Winks har startet fire – 4 – Premier League-kamper i hele sitt liv.

Alex Oxlade-Chamberlain ble ikke bare tatt ut, han startet sågar på Wembley. Skulle noen bli overrasket over at han leverte en svak kamp? Det overraskende hadde vel vært om han hadde briljert, med tanke på det han har vist så langt denne sesongen.

En Alex Oxlade-Chamberlain ute av form imponerte få mot Slovenia  FOTO: NTB SCANPIX AFP PHOTO / Ian KINGTON

Fabian Delph. To gode kampe som venstreback, den andre etter landslagsuttaket. Den kampen var altså den tredje han har startet i ligaen på to sesonger. Han har startet elleve Premier League-kamper for Manchester City totalt.

Chris Smalling har vært ute av laget til Mourinho denne sesongen, og startet sin første kamp to dager etter Southgates uttak.

Hva har Jermain Defoe gjort? Veteranen har to scoringer på sine 20 siste ligakamper.

Jesse Lingard kom innpå. God spiller det også, men han har aldri vært noe mer enn en «fringe player» i Manchester United. Og han har aldri startet så mye som tjue ligakamper for de røde djevlene i noen sesong. Hans eneste start denne sesongen har kommet i Ligacup-kampen mot Burton.

Slik som dette skal det ikke være. Men grunnen til at det blir slik er sammensatt.

Premier League er den ligaen som har færrest spillere fra eget land som spiller fast. Svært få klubber er opptatte av Englands landslag. De gir ikke unge, engelske spillere muligheten, og de bruker ikke engelske spillere om de har like gode, eller bedre, alternativer.

Og hvor mange av spillerne som spilte mot Slovenia er toneangivende for sine lag, altså den største stjernen, den man ser til når det butter, eller hvertfall blant dem?

Kun én. Harry Kane. Og han ble selvsagt matchvinner. Men det er vanskelig å se at dette er et lag som skal kunne hevde seg i et mesterskap.

Roy Hodgson hevdet i sin tid at han i realiteten kun hadde drøyt 30 spillere å velge mellom. Og kanskje er det slik. Det er i så fall synd.

Hva er kriteriene for å bli tatt ut til Gareth Southgates landslagstropp. Man kan spørre FOTO: NTB SCANPIX/AP Photo/Kirsty Wigglesworth

Men å ta opp spillere på gamle meritter eller på noen man håper kan komme i fremtiden, er ikke Three Lions verdig. Det er et uttrykk for hvordan det står til, men samtidig slår det meg også litt som et uttrykk for både forsiktighet, at man er konservative og kanskje litt feige.

Det finnes nemlig unge spillere som får tillig OG presterer. Det finnes spillere i mindre klubber som presterer.

Og så finnes det spillere som tilhører storklubber, og som enten er ute av form eller som ikke spiller. Men det holder for Southgate & co likevel, tydeligvis.