En berikelse for Premier League

Crystal Palace-supporterne imponerer voldsomt i Eagles’ comeback i Premier League.

Stemning, atmosfære og tribunekultur har for mange vært en stor del av den enorme fascinasjonen nordmenn, og resten av verden, har hatt for engelsk fotball. Omleggingen til all seater-stadion, turismen på tribunen og ublu priser er noen av grunnene til at stemningen ikke lenger er slik den var på mange arenaer.

Derfor prøver mange nå å ta grep. Det snakkes om «safe standing». Å få tilbake enkelte ståseksjoner på Premier League-arenaer igjen. Mange er for, men noen er mot. Dette er ikke enkelt å få innført i England med tanke på historien som førte til at man kvittet seg med ståtribuner i sin tid. Det diskuteres også å ha egne syngesekjsoner, der kun de som vil lage stemningen, ikke dem som bare vil oppleve den, skal oppholde seg.

Jeg har tro på at dette kan hjelpe. For det er ikke tvil om at det mange steder kan være dødt, til tross for mange mennesker på tribunen.

Palace-fansen har vært en berikelse for Premier League så langt. FOTO: NTB/SCANPIX

Palace-fansen har vært en berikelse for Premier League så langt. FOTO: NTB/SCANPIX

Derfor var det deilig og befriende å befinne seg på Selhurst Park på mandag. Crystal Palace mot Fulham høres ikke ut som det mest spektakulære oppgjøret. Men Crystal Palace’ supportere er blant dem som har tatt grep.

Jeg har ikke vært på Selhurst Park siden 90-tallet. Da var jeg der flere ganger. Det var helt dødt. Men så har man tatt samling i bånn, og gjort noen grep på supportersiden.

Crystal Palace er eneste klubb i Premier League med egen ultras-gruppering. De står i Holmesdale Road End, og er lokomotivet. Men istedenfor at de har skilt seg ut som en liten gruppe, har de fått med seg resten. Det betyr at en kortside og en langside synger gjennom hele kampen. Når det er stille i svingen, drar langsiden til, og får med seg resten. Når det erstille på langsiden, dundrer Holmesdale Road End til, og får med seg alle de andre. Stemningen blir enorm – gjennom hele kampen.

Ja, det er tromme involvert, noe jeg ikke er fan av, men volumet på syngingen og klappingen er slik at tromma nesten ikke høres.

De gir seg heller ikke selv om laget på banen for øyeblikket ikke holder mål. Selv da de lå under 1-4, fortsatte de å støtte sine gutter.

Én takling, ett helhjertet løp, én god pasning, ett skudd – det var alt som skulle til for å få publikum opp av setene og til å rope av full kraft. Ingen pipekonsert, og få mishagsytringer, kun ren støtte til laget som slet voldsomt ute på banen.

Det må jo være inspirerende for spillerne. Og det var definitivt inspirerende for en kommentator som skulle ønske det var slik kok på hver eneste kamp.

Selvsagt er trykket mer massivt på de store arenaene når trykket først kommer. Og enkeltkamper på andre arenaer kan også være helt magisk gjennom store deler av kampen.

Men de har fått til noe i Crystal Palace på et lite og nedslitt Selhurst Park. Jeg håper andre klubber ser til dem, og ser hva de gjør rett, og kanskje prøver å gjøre noe liknende. Kopier blir aldri veldig bra. Men kanskje kan noen andre få inspirasjon, og klare å få tilbake det trykket man husker fra gamledager.

Laget til Crystal Palace holder for tiden ikke Premier League-nivå. Men det gjør så definitivt supporterne. De har så langt vært en berikelse for verdens største liga.