Plasserer fjerdeplasser i troféskapet

Gårsdagens seier ga Arsene Wenger en opptur, og et lite pusterom fra kravstore supportere. Arsenal lovet å bruke penger da sommeren startet. Det er et løfte de så langt ikke har holdt, og da Aston Villa spaserte av Emirates med tre poeng i ligaåpningen, ble murringen som har pågått, åpenbar.

Arsenal-supportere jeg har snakket med etter den katastrofale åpningskampen forteller meg at de føler seg lurt. De føler at Arsenal og Arsene Wenger har løyet. De vil at klubben skal bruke penger nå.

For Arsenal er en klubb som skal kjempe om troféer. Det gjør de i øyeblikket ikke. De har ikke vunnet et trofé på åtte år. Og med det laget de har i dag – sorry, kanskje kan de vinne en cup, men de er ikke i nærheten av å kunne utfordre om ligagull.

Og de har en manager som plasserer fjerdeplasser i troféskapet.

Slikt blir det misnøye av.

Det er ingen tvil om hva Arsenals supportere mener bør gjøres frem til neste mandag. FOTO: NTB/SCANPIX

Det er ingen tvil om hva Arsenals supportere mener bør gjøres frem til neste mandag. FOTO: NTB/SCANPIX

For Arsenal har et godt lag. Men hver gang det ser ut til å kunne likne på noe, klapper det på mystisk vis sammen.

De har ikke bredden. De har muligens ikke gode nok matchvinnere helt bakerst og helt på topp. Og de har ikke mange nok bærebjelker i laget til at byggverket holder til å nå helt opp.

De hadde verdensklassespillere som Cesc Fabregas og Robin van Persie på laget. De hadde Gael Clichy og Samir Nasri med flere – de vant ikke troféer da heller.

Det forteller en del om at det mangler ganske mye før man klarer å sette sammen et lag som kan være med helt i toppen av Premier League.

Men dette virket som muligheten. Der topplagene skiftet managere, kunne Arsenal fortsette med kontinuitet. Endelig var det midler. Mye midler.

Skulle man kunne ta et stort jafs innpå de andre, og kanskje klare det litt usannsynlige å gå forbi, så var det nå. Seier i åtte av de ti siste ligakampene, og spillere – spillere fra øverste hylle – på vei inn. Det så lyst ut.

Nå er panikken i ferd med å bre seg. Allerede etter én ligarunde.

Ingen skal konkludere så tidlig i sesongen. Det blir for dumt. Veldig mye kan skje. Det er til og med halvannen uke igjen av overgangsvinduet.

Men seieren over Fenerbahce viser ikke stort mer enn at Arsenal er bedre enn dem som gjerne ønsker seg inn i gruppespillet. De er fortsatt svakere enn lagene som kan vinne.

Der ønsker ikke Arsenals supportere å være. De ønsker å være i kategorien av klubber og lag som kan utfordre om alle de store troféene.

Arsene Wenger fortjener enorm respekt for jobben han har gjort i Arsenal. Men han kan ikke lenger leve på tidligere meritter. FOTO: NTB/SCANPIX

Arsene Wenger fortjener enorm respekt for jobben han har gjort i Arsenal. Men han kan ikke lenger leve på tidligere meritter. FOTO: NTB/SCANPIX

Men Arsene Wenger er sta. Det har han alltid vært. Han har vært best på det han har bedrevet. Han har revolusjonert både speiding og spillerutvikling. Problemet er at han ikke har villet forandre seg – tilpasse seg – på samme måte som Sir Alex Ferguson stadig fornyet seg i Manchester Uniteds managerstol.

Og når han virket å få Gonzalo Higuaín, en spiller som kunne passet laget hans perfekt, trekker han seg når Real Madrid pusher opp prisen. Og det virker, fra utsiden, som en prinsippsak fra en gammel franskmann.

Slike prinsipper, når man samtidig fremstår så gjerrig at man ikke vil bytte ut frakken som har defekt glidelås, kommer man til kort med i dagens overgangsmarked. Vanligvis er det styret som holder igjen penger mens manageren maser om å få bruke mer.

I Arsenal virker det å være omvendt.

Disse har vunnet troféer i England siden Arsenal vant sitt siste, FA-cupen, i 2005:
Chelsea, Manchester Utd, Manchester City, Liverpool, Portsmouth, Wigan, Tottenham, Birmingham og Swansea.

Arsene Wengers kontrakt går ut etter denne sesongen. Han kan ikke lenger leve på det han gjorde. Supporterne krever, og fortjener, bedre. Det er 2013. Overgangsmarkedet har gått bananas. Wenger misliker det. Andre managere har gitt uttrykk for at de misliker det. Supportere og andre misliker det. Det er ikke slik det skal være. Likevel klarer de andre å tilpasse seg den nye hverdagen.

Det må også Arsene Wenger gjøre om Arsenal skal bli et vinnerlag igjen.

Halvannen uke igjen.

Supporterne må se en reaksjon. Og listen over ankomne bør være av høyeste kaliber.

Pengene er der. Supporterne venter. Klokka tikker.

Premier Leagues ti beste utlendinger

Da Victor Wanyama debuterte for Southampton i helga ble han den første kenyaneren i Premier League. Han representerte også, i følge Wikipedia, den hundrede nasjonen som har spilt i Premier League. The Times’ statistikkmann Bill Edgar er, for ordens skyld, ikke helt enig. Det er heller ikke Infostrada (98 mot 104 nasjoner). Jeg er heller ikke blant dem som tror britisk fotball startet opp i 1992 fordi den øverste divisjonen skiftet navn i 1992. Men føler likevel det blir galt å sette spillere jeg ikke har sett noe særlig opp mot spillere jeg har sett mye. Alderen min gjør at jeg var på min første kamp i England i 87/88-sesongen, og engelsk fotball var heller ikke like tilgjengelig på TV den gangen som i dag. Så listen over de ti beste utlendingene, ville nok bli ganske lik.

Uansett er dette en perfekt anledning til å ramse opp de ti beste, etter min mening, utlendingene (ikke-britiske) i Premier League.

Jeg har selvsagt mine personlige favoritter også, som jeg dessverre innser at kanskje ikke kommer helt inn på en topp ti-liste. Jeg elsket Jay-Jay Okocha i Bolton. Tony Yeboah i Leeds var fantastisk, Bruce Grobelaar kommer aldri til å glemmes, Fernando Torres var magisk i Liverpool, men man må være ærlige å si at noe av magien har forsvunnet (for denne gang), Erik Thorstvedt og Ole Gunnar Solskjær har vært to av mange gode (og mindre gode) representanter for Norge. Cesc Fabregas, Sami Hyypia, Marc Overrmars, Xabi Alonso, Georgi Kinkladze, Dwight Yorke, Emmanuel Petit og Andrei Kanchelskis er også spillere det smerter litt å utelate.

Minner som vanlig om at denne lista er subjektiv. Du kan gjerne komme med egne forslag i kommentarfeltet.

Jürgen Klinsmann var elsket av supporterne. FOTO: NTB/SCANPIX

Jürgen Klinsmann var elsket av supporterne. FOTO: NTB/SCANPIX

 10. Jürgen Klinsmann

Da det enda ikke var flust med utlendinger i Premier League, kom Jürgen Klinsamnn inn som et av de friskeste pustene noen sinne. Fra glamorøse Monaco, og fra det tyske landslaget som slo England på straffer i VM-semifinalen i 1990.

Med ryktet om skuespill i tillegg, var han langt fra Englands mest populære mann, men tok brodden av all kritikk da han kastet seg ned langs bakken etter debut-scoringen mot Sheffield Wednesday. En personlig favoritt, og egentlig alle Spurs-supporteres favoritt etter den kampen.

9. David Ginola

Noen spillere, uavhengig av lag, blir man bare stående å le for i det hele tatt å få se drive med magien. Ginola var en slik type. Han brakte med seg skuespillet til England for alvor, men han huskes i ettertid likevel for at han var en fantastisk fotballspiller.

Kunne virke helt uinteressert, for så å dra av tre mann og sette opp en fantastisk scoring. Meget viktig mann da Newcastle havnet på andreplass i Premier League i hans første sesong, og ble en like stor favoritt på White Hart Lane da han flyttet sørover.

Avslutningen på karrieren i England i Aston Villa og Everton, huskes ikke like godt, men spilte seg til legendestatus de første årene.

8. Peter Schmeichel

Dansken var en så viktig del av Manchester United at han var savnet i mange år etter sin avgang. Ikke før Edwin van der Sar fikk de røde djevlene en fullgod erstatter.

Kanskje tidenes mest uredde keeper. Stoppet det aller meste. Styrte forsvarsfireren så godt at nesten hvem som helst kunne spilt godt foran han, og kastet lett over midtlinja, og var på den måten også et viktig angrepsvåpen.

En kjempe av en keeper. Og en av de viktigste ingrediensene i et av tidenes mest suksessfulle lag.

7. Ruud van Nistelrooy

En målmaskin uten sidestykke. Kunne dukke opp på de rareste steder og dytte ballen i mål. Nesten 100 mål på 150 kamper forteller alt om hvor målfarlig han var.

Slo til fra første sesong. Scoret 23 ligamål, ti i Champions League, og ble kåret til Årets spiller i Premier League.

Gjorde ikke like mye av seg som mange andre av Manchester Uniteds angripere har gjort gjennom tidene, men få kan måle seg med målteften til nederlenderen.

De prøvde så godt de kunne, men Zola kunne drillet de alle i en telefonkiosk. FOTO: NTB/SCANPIX

De prøvde så godt de kunne, men Zola kunne drillet de alle i en telefonkiosk. FOTO: NTB/SCANPIX

6. Gianfranco Zola

Var hele 30 år da han kom til Chelsea, men alderen var ingen hindring, og Chelsea-supporterne trykket den lille italieneren til sitt bryst fra første møte.

Minnet lyver sikkert litt, men det føles som nesten alle hans scoringer kunne vært kandidater til Årets mål-kåringer. Kunne gjøre ting som var helt ulogiske, men som viste seg å være geniale. Holdt det gående, til tross for alderen, og han var 36 år da han tokk fatt på sin siste Chelsea-sesong. Leverte sin beste sesong rent scoringsmessig da, og det er nesten så man tenker at han fremdeles ikke hadde gjort seg bort om han hadde fortsatt til i dag.

Ble kåret til tidenes beste Chelsea-spiller i 2003.

5. Didier Drogba

Ivorianeren hadde allerede satt fyr på Champions League for Marseille, men fikk en litt trøblete start på Chelsea-karrieren med skader som satte han utenfor deler av sesongen. Han ble imidlertid bare bedre, og terroriserte ethvert Premier League-forsvar med fart, fysikk og avslutteregenskaper.

Endte på 100 Premier League-mål, den eneste afrikaneren som har nådd den milepælen, og den eneste ikke-britiske etter Dwight Yorke med tresifret.

Avslutningen på Chelsea-karrieren ble preget av urolighetene i klubben, men han kronet sitt Chelsea-eventyr ved å score målet som gjorde at klubben vant sitt første Champions League-trofé. Kommer sent til å bli glemt på Stamford Bridge.

4. Dennis Bergkamp

Fortsatt finnes det ikke en eneste video med høydepunkter fra Premier Leagues historie som ikke inneholder flere Bergkamp-scoringer. Han scoret både mange og vakre. Kunne score fra enhver posisjon, og fra et hvert utgangspunkt. Hat-tricket mot Leicester var magisk, så var scoringen mot Newcastle i 2002. Mange flere kunne også vært ramset opp.

Tre ligagull, fire FA-cupseire og to ganger Årets mål.

Etter en litt treg start på Highbury, vil det han gjorde de neste ti årene for alltid huskes nord i London. I alle fall hos den rødhvite delen.

3. Cristiano Ronaldo

En spiller som forvirret mer enn han begeistret da han kom til Old Trafford. Hundre overstegsfinter på rad, men ingen progresjon. Artig å se på, men ikke altfor ofte med mål som resultat.

Så klikket det plutselig for portugiseren. Ingen kunne demme opp for han. Han var overalt. Og om ikke spillemålene satt, revolusjonerte han måten å ta frispark på. En stund føltes det ut som frispark fra 25 meter og inn var like farlig som å få straffespark mot.

Var den viktigste komponenten i et lag som vant Premier League og Champions League. En maskin med alle ingrediensene av krydder i maskineriet.

Dagen hverken Sir Alex eller noen Manchester United-supportere glemmer. Kanskje tidenes kjøp i engelsk fotball. FOTO: NTB/SCANPIX

Dagen hverken Sir Alex eller noen Manchester United-supportere glemmer. Kanskje tidenes kjøp i engelsk fotball. FOTO: NTB/SCANPIX

2. Eric Cantona

Et av tidenes kjøp i Premier League. Og historien vil ha det til at det var relativt tilfeldig at man fikk kjøpt franskmannen fra Leeds også. Ledet Yorkshire-laget til ligagull i 91/92, før han kom til et Manchester United som ikke hadde vunnet ligaen på over 25 år, og som lå ti poeng bak teten i Premier League.

Med franskmannen, som snakker om måker bak fiskebåter, som ingen forstod noen som helst av, da han kom, ble Manchester United nærmest uslåelige. Endte opp med å vinne ligagull med ti poeng – for første gang siden 1967. Og de vant igjen sesongen etter.

Cantona huskes selvsagt også for ting som flykick på en supporter, men som spiller var han noe helt eget.

For et savn. På tunge dager kan Arsenal-supporterne prøve å mane frem dette bildet. FOTO: NTB/SCANPIX

For et savn. På tunge dager kan Arsenal-supporterne prøve å mane frem dette bildet. FOTO: NTB/SCANPIX

1. Thierry Henry

Kom som en rask flankespiller som ikke hadde satt fyr på verken Monaco eller Juventus. Men som ren angrepsspiller, var Thierry Henry noe helt eget. Kunne sette fart alene mot etablert forsvar, og ingen kunne stoppe han. Signaturscoringene satt i lengste hjørne, og han kunne i tillegg score fra alle tenkelige og utenkelige vinkler.

Passet Arsenal-stilen som hånd i hanske. Ingen kunne presse Arsenal høyt, for en eneste klarering framover var nok til at Henry parkerte det som var av forsvarere og satte ballen i mål. The Gunners vant fem troféer, hvorav to Premier League-gull mens Henry var i klubben. De har ikke vunnet et eneste siden.

Så Victor Wanyama – her ligger listen. Når Fernando Amorebieta debuterer for fulham, blir enda en nasjon satt på Premier League-kartet. Han blir den første fra Venezuela til å spille i verdens vakreste liga.

Og når vi er inne på det. I følge Infostrada ble Ricky van Wolswinkel og Maarten Stekelenburd nederlender nummer 99 og 100 i Premier League. En liste på de beste nederlenderne hadde vel kanskje også gjort seg.

Her er iallefall min topp 5 over de hundre Oranje-gutta som har spilt Premier League-fotball

1. Dennis Bergkamp
2. Ruud van Nistelrooy
3. Edwin van der Sar
4. Marc Overmars
5. Jimmy Floyd Hasselbaink

Disse skal du se opp for

Ny sesong, og om noen måneder prater vi helt sikkert om spillere som muligens ikke er like kjente nå før sesongen starter. Mange nye, unge, spillere presenterer seg hver eneste sesong, og jeg har prøvd å finne noen av dem som kan skape overskrifter i sesongen vi står overfor. Mulig du som leser savner noen navn. Kom i så fall med dem i kommentarfeltet. Jeg har ikke tatt med spillere som jeg føler slo gjennom forrige sesong, eller tidligere sesonger, slik som Luke Shaw (Southampton), Raheem Sterling (Liverpool), Romelu Lukaku (WBA/Chelsea), Kerim Frei, Alex Kacaniklic (Fulham), Andreas Weimann og mange flere.

Her er hvertfall noen nye navn, som kan være like greit å merke seg først som sist:

Ravel Morrison FOTO: NTB SCANPIX

Ravel Morrison FOTO: NTB SCANPIX

Ravel Morrison
Alder: 20 år
Posisjon: Midtbane
Klubb: West Ham
Tidligere klubber: Manchester Utd og Birmingham (lån)

Lovordene fløy om Ravel Morrison da han var tenåring i Manchester United. Men historiene om hans problemer utenfor banen stjal fort overskriftene. Talentet er det få som bestrider, men spørsmålet har vært om han noen gang skulle klare å få det ut. Da han var med West Ham på treningsleir i fjor sommer måtte han sendes hjem for å trekke flere råtne tenner. Han har vært innblandet i vitntrusler og historiene fortsetter.
Forrige sesong ble imidlertid en opptur. Utlånt til Birmingham ble han bare bedre og bedre, og fra mars og ut viste virkelig hva som bor i han. Har fått tillit i sommerens treningskamper for West Ham og har besvart tilliten ved å score seks mål på fem starter og fire innhopp i sommer.
Kanskje er Ravel Morrisons navn på alles lepper igjen snart – men denne gangen for de riktige tingene.

 Jonathan Williams
Alder: 19 år
Posisjon: Kant
Klubb: Crystal Palace

Enda en spiller som Crystal Palace har fått opp fra eget akademi.
Kalles «Joniesta» av Palace-supporterne, og det sier det meste om hvor høyt de setter ham. Kommet tilbake fra stygt beinbrudd som nok har satt han noe tilbake, men siste halvdel av forrige sesong var han nesten i en klasse for seg for Ian Holloway.
Kan spille i alle posisjoner på midtbanen. Skifter ofte fra venstre til høyre i løpet av kamper. Vanskelig for motstanderne å plukke opp. Rapp i potene, og et herlig overblikk. Kun 1.67 på strømpelesten, og har naturlig nok et lavt tyngdepunkt. Har allerede debutert for Wales.
En spiller mange kommer til å få øynene opp for utover i sesongen.

Jordon Ibe FOTO: NTB SCANPIX

Jordon Ibe FOTO: NTB SCANPIX

Jordon Ibe
Alder: 17 år
Posisjon: Kant
Klubb: Liverpool
Tidligere klubb: Wycombe

I fjor var det Raheem Sterling alle i den røde delen av Merseyside pratet om. Denne sommeren har forventningene til Ibe tatt vekk noe av frustrasjonen rundt Luis Suarez.
Var kun drøyt femten år da han debuterte for Wycombe, og ble klubbens yngste målscorer i ligaen noen sinne.
Er, som Raheem Sterling, kantspiller. Meget teknisk og herlig rykk. Debuterte med bravur mot QPR i ligaavslutningen forrige sesong, og assisterte Coutinhos vinnermål. Har også imponert i sommer, der han har fått brukbart med spilletid i oppkjøringen. Det bærer bud om spilletid i Premier League i sesongen som kommer, og Liverpool-fansen er ikke de eneste som er spente på hva denne unggutten kan bli.

Nathan Redmond
Alder: 19 år
Posisjon: Kant
Klubb: Norwich
Tidligere klubber: Birmingham og Burton (lån)

En av tre kantspillere det ble snakket mye om i Championship forrige sesong sammen med Thomas Ince og Wilfried Zaha. Fotrapp, driblesterk med et godt blikk. Glitrende på sitt beste, sjanseløs når det ikke stemmer. Ustabiliteten i prestasjonene har også vært det største ankepunktet, for potensialet er det liten tvil om.
Spilte under Chris Hughton i Birmingham, og vil nok kjenne en viss trygghet i å spille for en manager som kjenner han. En av få engelskmenn som kom hjem fra sommerens U21-EM med hodet hevet, og var banens beste i U21-kampen mot Skottland uka før ligastart.

Matej Vydra FOTO: NTB SCANPIX

Matej Vydra FOTO: NTB SCANPIX

Matej Vydra
Alder: 21 år
Posisjon: Spiss
Klubb: West Bromwich (lån)
Tidligere klubber: Vysocina Jihlava, Banìk Ostrava, Udinese, Club Brügge (lån) og Watford (lån)

Kåret til «Årets spiller» i Championship forrige sesong. Scoret 20 ligamål for Watford, der han til tider terroriserte motstandernes forsvar. Hurtig, veldig flink til å time løpene sine og en strålende avslutter.
Gikk likevel på en skikkelig måltørke mot slutten av forrige sesong der han ikke scoret på elleve ligakamper, før han igjen viste seg som lagets viktigste mann i play off.
For god til å bli utlånt til Championship igjen. Nå får han prøve seg på nivået over, og han får ingen enkel oppgave med å erstatte Romelu Lukaku. Skulle uansett passe Baggies’ spillestil perfekt, og kan fort komme opp i tosifret antall scoringer også denne sesongen.
Har allerede syv landskamper og to scoringer for Tsjekkia.

James Ward-Prowse
Alder: 18 år
Posisjon: Midtbane
Klubb: Southampton

Southampton har produsert klassespillere fra eget akademi på rekke og rad. Forrige sesong het stjerneskuddet Luke Shaw, men også James Ward-Prowse fikk presentert seg.
Midtbanespilleren, som er født i Portsmouth, men som dro til Southampton allerede som åtteåring, debuterte i ligaåpningen borte mot Manchester City. Var meget positiv da, men fikk likevel ikke like mye spilletid som man kanskje hadde forventet.
Kampen om en plass på den sentrale midtbanen blir ikke mindre denne sesongen med ankomsten til Victor Wanyama, likevel er det noe spesielt ved denne spilleren som gjør at man kan forvente at han etter hvert skal vokse seg til å bli landslagsspiller for England.
Har et driv over spillet sitt, kombinert med et overblikk og en evne til å lese spillet, som gjør at han virker langt eldre enn 18 år når han er på banen.

Andreas Cornelius
Alder 20 år
Posisjon: Angrep
Klubb: Cardiff
Tidligere klubb: FC København

En stor og sterk danske, som ikke debuterte i Superligaen før forrige sesong. Debuterte også som innbytter for det danske landslaget forrige sesong, og i sin første start for danskene, scoret han like godt hat trick.
Har et enormt potensial, og overgangssummen på £8 millioner sier mye om hvor stor tro Cardiff har på at dansken skal skyte og heade dem til fornyet kontrakt i Premier League.
Scoret 18 ligamål for FCK sist sesong, og Molde-supporterne bet seg kanskje fast i navnet da han scoret vinnermålet mot dem i Europaligaen.
Den unge angriperen, som også kan brukes på kanten, er 1.93 høy, og burde passe veldig bra inn i Cardiffs spillestil, der han kan få en ringrev som Craig Bellamy ved sin side. De to kan fort bli en plage for mange Premier League-forsvarere.
Det sies også at nesten halvparten av FCK-draktene som ble solgt forrige sesong hadde «Cornelius» på ryggen. I Wales håper man han skal bli like populær.

Yaya Sanogo
Alder: 20 år
Posisjon: Spiss
Klubb: Arsenal
Tidligere klubb: Auxerre

For dem som har spilt Football Manager, er Yaya Sanogo et kjent navn. Om Sanogo blir tilnærmet like god i virkeligheten, har Arsene Wenger gjort et varp.
Viste seg frem under sommerens U20-VM. Høy og slepen. Mangler nok litt på tempo. Men har utvilsomt målteft, noe han viste for Auxerre etter nyttår forrige sesong. Scoret ni mål på ni starter i Ligue 2.
Kan virke arrogant i spillestilen, og mens det noen ganger ser ut som det går tregt, ender han likevel ofte opp med ballen i beina likevel. Skal nå prøve seg på et helt nytt nivå, for et lag som er forventet å kjempe i toppen. Blir spennende å se om han er god nok for utfordringen allerede denne sesongen.

Tom Carroll
Alder: 21 år
Posisjon: Midtbane
Klubb: Tottenham
Tidligere klubber: Leyton Orient (lån) og Derby (lån)

En leken, liten, driblefant som er lett å bli glad i. Carrolls største problem er likevel at den sentrale midtbanen til Tottenham er uhyre sterk, og det har vært snakket om et utlån for unggutten.
Nå ser det imidlertid ut til at noen av konkurransen (Huddlestone, Livermore og Parker) forsvinner. Dermed kan det hvertfall bli noe mer spilletid den kommende sesongen.
Har vist seg frem i cuper og Europaliga, og imponert mange med sin pasningssikkerhet og kreativitet. Selv om han er liten, virker nesten ingen anledning for stor.

Robbie Brady
Alder: 21 år
Posisjon: Back/kant
Klubb: Hull
Tidligere klubb: Manchester Utd.

Var først en sesong på lån i Hull, uten å imponere stort. Ble kjøpt permanent i fjor sommer, og viste seg etter hvert å bli en av sesongens beste kjøp i Championship. Passer perfekt til vingbackrollen i Steve Bruce’ 3-5-2-system.
Kompromissløs i spillestilen, hvilket fører til en del kort. Bra driv med ball, og en meget god venstrefot. Det gjør også at han tar dødballene for Hull. I tillegg scoret han selv fire ganger.
Har allerede fem landskamper og én scoring for Irland.

Ross Barkley FOTO: NTB SCANPIX

Ross Barkley FOTO: NTB SCANPIX

Ross Barkley
Alder: 19 år
Posisjon: Midtbane
Klubb: Everton
Tidligere klubber: Sheffield Wed. (lån) og Leeds (lån)

Det har vært snakket om Ross Barkley i flere år nå, men midtbanespilleren er fortsatt kun tenåring. Har ikke fått så mange muligheter i Everton som noen kanskje mener han hadde fortjent. Ble etter hvert meget god på lån hos Sheffield Wednesday. Utlånet til Leeds gikk ikke like bra, der han ikke fikk stor tillit av Neil Warnock.
Gikk også på et meget stygt beinbrudd for tre år siden som satte utviklingen en del tilbake.
Med Roberto Martinez i managerstolen hos Toffees kan mulighetene blir flere. Fysisk sterk. Godt skudd. Bra overblikk. Kan også score mål.
Har vært omtalt av flere gamle stjerner som et av Englands største talenter på mange år. Dette kan bli sesongen der han endelig får vist det fram på den største scenen også.

Marco van Ginkel
Alder: 20 år
Posisjon: Midtbane
Klubb: Chelsea
Tidligere klubb: Vitesse Arnhem

En typisk «boks til boks»-midtbanespiller, som nå får lære av en av de beste i gamet – Frank Lampard. Det har vært dem som har antydet at den unge nederlenderen er en ny Lampard. Helt sikkert det Chelsea håper i alle fall, og som fikk dem til å betale Vitesse £8 millioner.
Debuterte for Nederalnds a-landslag i fjor høst. Imponerte under sommerens U21-mesterskap i Israel. Har et voldsomt driv med ball, i tillegg til å være en god ballvinner. Nese for mål, hvilket materialiserte seg i åtte mål i Eresdivise forrige sesong.
Voksen i spillestilen til tross for sine 20 år. Og har allerede bra med erfaring. Fikk nesten hundre ligakamper for Vitesse før turen gikk til Premier League i sommer.

Jesse Lingard
Alder 20 år
Posisjon: Midtbane
Klubb: Manchester Utd
Tidligere klubb: Leicester (lån)

Talentet til denne lettbeinte midtbanespilleren er ubestridt. Har fått tillit både av Sir Alex i fjor sommer og av David Moyes denne sommeren. Problemet har vært at Manchester United alltid skal kjempe om ligagull, og at konkurransen om plassen på midtbanen er deretter.
Var utlånt til Leicester en periode i fjor høst, uten at det ble noen suksess. Må snart smake litt mer på førstelagsspill, og etter det han har vist i sommer, kan det komme denne sesongen.
Har scoret flere mål i løpet av sommeren, og fikk sin debut for det engelske U21-landslaget mot Skottland i uka før Premier League-starten.

Hvem mener du man skal se opp for sesongen som kommer?
Hvilke “nye” spillere gleder du deg til å se?
Si din mening i kommentarfeltet