Triumf og skam

U21-EMS gruppespill er over. Turneringens desidert største overraskelse heter Norge. At Skulleruds menn skulle gå ubeseiret gjennom møtene med Italia, England og vertsnasjon Israel, hadde jeg for min del, aldri trodd. Men jeg er selvsagt henrykt over å ta så feil.

Norges U21-landslag har skapt en entusiasme i det norske folk, man må gå et stykke tilbake for å finne. Det skal de ha all ære for. Man merker det koker litt i Norge nå. Det er en enorm interesse for semifinalen på lørdag. Når var sist en hel nasjon snakket om et aldersbestemt landslag? Jeg tror ikke jeg kan huske sist.

Stefan Strandberg satte inn straffen mot Italia, og sørget for at Norge gikk ubeseiret gjennom gruppespillet. FOTO: NTB/SCANPIX

 

Nye helter er skapt. Jeg skal ikke engang nevne navn, for hele troppen fortjener egentlig å bli omtalt. Og alle her hjemme har sine egne favoritter.

At vi har en debatt om at et aldersbestemt landslag kan slå a-landslaget, forteller mye om prestasjonene unggutta har levert, og entusiasmen og gleden de har skapt. Fantastisk!

I den andre enden av skalaen kommer England. For en nedtur. FA-sjef uttalte i forkant av mesterskapet at samtlige som spiller på Englands a-landslag per definisjon er verdensklasse. Det vil si at Norge møtte minst fem verdensklasse-spillere. I Bernsteins øyne. Hallo verden. I tillegg møte den en Wilfried Zaha som mente seg feilsitert da han sammenlignet seg med Cristiano Ronaldo og Lionel Messi – men som like fullt kostet over 100 millioner da Manchester United kjøpte spilleren. De møtte en keeper som av egen manager har blitt omtalt som Europas største keepertalent. Og slik kunne jeg fortsatt. Og Zaha satte vel, på en ekstremt klønete måte, ord på det da han hevdet at de ikke var klar over at motstanden ikke var så god.

Herlig av de norske gutta. De engelske kan reise hjem i skam – som det andre laget i turneringens historie (Israel gjorde det i 2007) til å reise hjem far gruppespillet uten poeng. Russland sto for den samme «prestasjonen» i gruppe B.

Nathaniel Clyne og England gikk på trynet ut av mesterskapet med tre strake tap. FOTO: NTB/SCANPIX

Selv skrev jeg noen ord om England før mesterskapet. Jeg hevdet ikke, som noen har ment på Twitter, at England var favoritter til å vinne mesterskapet. Men jeg plasserte dem i sjiktet bak Spania, Italia, Nederland og Tyskland. Og jeg hevdet at jeg trodde de skulle nå en semifinale, og på bakgrunn av det, mente jeg de var outsidere til å vinne mesterskapet.

Jeg strekker hendene i været og innrømmer at jeg overvurderte laget. Jeg tok feil. England var sjanseløse. De var en skuffelse fra første til siste spark på ballen. Eller som en av de engelske tabloidene oppsummerte etter den siste kampen mot Israel:

Pointless, clueless and Stu-less.

For det er vanskelig å se for seg at Stuart Pearce får fortsette etter nok en mesterskapsfadese.

Spania, som dog var noe heldige mot Nederland, er eneste lag med full pott fra gruppespillet. De er også eneste lag som har unngått baklengsmål. Og de virker, som forventet, som det sterkeste laget i turneringen. Ingen enkel oppgave for de norske gutta, altså. Men det virker som de lever etter Solan Gundersens gamle ordtak:

Det vanskelige er en bagatell, det umulige en utfordring.

For la det være helt klart, Spania er enorme favoritter. Men jeg nekter å avskrive denne gjengen. Uansett om motstanderen heter Spania eller ikke.

Tyskland visste de ville få det tøft da de tapte åpningskampen mot Nederland. Og slik gikk det, selv om de hvertfall fikk med seg en seier fra avslutningskampen. Nederland byttet ut samtlige elleve spillere til kampen mot Spania, og da ble det for tøft. Selv om det skal sies at med litt medvind, hadde de i alle fall scoret et mål eller to. En gang mutters alene med keeper, og to ganger i metallet bak De Gea, vitner om litt marginer mot også.

Nå er det bare å feste setebeltene. Semifinaler på lørdag. Dunderkamper. Italia mot Nederland – og selvsagt Norge mot Spania. Med de nye reglene, betyr det også at Norge allerede har sikret seg bronsemedaljer. Gratulerer alle gutta. Så gjenstår det å se om valøren kan bli enda mer verdifull. Kampnervene mine har i alle fall meldt seg allerede.

Hvordan er det med deg?

Gruppespillsrundens siste rundens lag:

Keeper: David De Gea (Spania)

Høyreback: Tony Jantschke (Tyskland)
Midtstopper: Omr Ben Harush (Israel)
Midtstopper: Marco Capuano (Italia)
Venstreback: Vegar Eggen Hedenstad (Norge)

Midtbane: Patrick Herrmann (Tyskland)
Midtbane: Nir Biton (Israel)
Midtbane: Pablo Sarabia (Spania)
Midtbane: Håvard Nielsen (Norge)

Angrep: Kevin Volland (Tyskland)
Angrep: Àlvaro Morata (Spania)

Rundens mål: Isco 2-0 mot Nederland. En herlig ball fra Iker Muniain, et lekkert medtak, og påfølgende iskald chip forbi Marco Bizot i Nederlands mål.

Rundens spiller: Pablo Sarabia (Spania). Fikk muligheten da spanjolene rullerte på laget. Serverte to mål på sølvfat til Àlvaro Morata og Àlvaro Vazquez.