Her er England

Endelig starter sommerens mest interessante mesterskap. EM for U21-landslag. Og for første gang siden 1998 er Norge representert. For å ta det først; det er en enorm prestasjon. Utenfor det gode selskap sitter store fotballnasjoner som Frankrike, som røk for Norge i play off, Portugal, Tsjekkia, Sveits og Belgia i tillegg til våre naboland Sverige og Danmark.

Selv skal jeg kommentere de tre gruppespillskampene Norge ikke spiller, i Norges gruppe. Det vil si to av Englands kamper, i tillegg til en semifinale.

Og jeg vet det finnes de som mener jeg er for positiv når det kommer til det engelske lagets styrker. Og for å gjøre det helt klart – jeg mener ikke England er favoritter. Men jeg mener de har et lag som bør være outsidere, og helt utenkelig med både finale, og turneringsseier, er det ikke.

Den åpenbare favoritten er Spania. Maken til stjernegalleri de sender til Israel skal man lete lenge etter. Isco, Tello, Rodrigo, Muniain, Thiago Alcantara, Koke, de Gea og min lille favoritt Sergio Canales. Det høres vanvittig ut. Italia er sterke, det samme er Nederland og Tyskland. Russland med Alan Dzagoev skal heller ikke undervurderes, selv om jeg tror de skal få det tøft i en uhyre sterk gruppe B.

England U21 - Bak: Wilfred Zaha, Jonjo Shelvey, Jordan Henderson, Jack Butland, Andre Wisdom, Craig Dawson, Nathaniel Chalobah. Foran: Raheem Sterling, Henri Lansbury, Danny Rose, Nathaniel Clyne FOTO: NTB/SCANPIX

Men i og med at jeg arbeider med engelsk fotball til daglig, og det er de (i tillegg til Italia) jeg skal kommentere flest ganger, vil jeg foreta en liten reise i det engelske laget.

Englands U21-landslag er nemlig knallsterkt. De er ikke like gode spiller for spiller som de var for to år siden. Da hadde de spillere som Chris Smalling, Phil Jones, Danny welbeck, Daniel Sturridge, Scott Sinclair, Kyle Walker, Tom Cleverley og Jack Rodwell. Likevel gikk det på trynet. De ankom Danmark i favorittsjiktet i privatfly og med høy sigarføring. Det fungerte dårlig.

Denne gangen har de også sine stjerner. Men kollektivet virker nå langt sterkere. Laget inneholder sterke innslag fra Championship. En liga med mange knalltøffe kamper, der man må manne seg opp i hver eneste kamp. Det er en gjeng som har spilt mye sammen, der det virker som samholdet står sterkt, ikke ulikt det norske laget. I tillegg har laget, spesielt bakover på banen, flere spillere som har levert i Premier League.

Laget er også sterkest defensivt. De kommer til dette mesterskapet med ni strake seirer – uten å slippe inn mål! De har ikke sluppet inn mål siden november 2011, eller 13 og en halv time fotball spilt.

Jack Butland er tidenes yngste keeper som har spilt for Englands a-landslag. Han har levert en meget sterk sesong i Championship. Jason Steele er ikke mye dårligere. Keepersituasjonen til England har vært usikker i lang tid, men med Joe Harts inntreden, og alle keeperne på vei opp, ser det nå særdeles lyst ut. Det er sjelden å se en keeper på kun 20 år som virker så ferdig som det Butland gjør.

 

Craig Dawson er en særdeles målfarlig midtstopper. Scoret også på Marienlyst mot Norge. Her i duell med Marcus Pedersen. FOTO: NTB/SCANPIX

Stopperparet med Steven Caulker og Craig Dawson er meget solid. I tillegg er de særdeles farlige på dødball. Å ha dødballer som spisskompetanse er viktig i et mesterskap, spesielt når man er litt tynne fremover. Kamper kan avgjøres på ett øyeblikk. Det øyeblikket har mer enn én gang vist seg å være dødball. Dawson har alltid scoret mange mål. Han scoret fire i vårsesongen på lån hos Bolton. Totalt har han 23 mål (ingen straffer) på 115 ligakamper for Rochdale, WBA og Bolton. Og han har 5 mål (en straffe) på 9 kamper for det engelske U21-landslaget. Det er imponerende for en midtstopper, og forteller om ekstremferdigheter på offensiv dødball.

Danny Rose har levert en strålende sesong på backen for Sunderland, og ble kåret til Årets unge spiller i klubben. Han må stå over den første kampen med karantene, sammen med Thomas Ince, etter bråket i Serbia. Jack Robinson er imidlertid en meget habil erstatter. En annen Spurs-spiller har spilt mange kamper på den andre backen, Adam Smith, som var lånt ut til Millwall denne sesongen. men til dette mesterskapet er en av Southamptons backsensasjoner, Nathaniel Clyne, med. En utrolig spennende spiller, med sterke offensive kvaliteter. det ser sterkt ut.

I tillegg har man Liverpools Andre Wisdom og Leeds’ Tom Lees å ta av. Jason Lowe har også spilt mye høyreback både for Blackburn og England U21.

Framover er det kantspillerne som har stjålet de fleste overskriftene. Wilfried Zaha trenger knapt noen nærmere beskrivelse. Hadde en fantastisk fjorårssesong, og var også særdeles god denne sesongen fra til januar da han ble solgt til Manchester United. Hadde en klar formdupp utover våren, men da play off kom mot Brighton og Watford, var han tilbake til sitt beste. Thomas Ince var bærmest i en liga for seg selv. For et Blackpool som sleit, og som spilte sin hjemmekamper på en potetåker, er 18 mål og 14 målgivende pasninger intet mindre enn imponerende for kantspilleren. I og med at Ince soner karantene i den første kampen mot Italia, vil det nesten være krise om ikke Zaha får leget ankelskaden sin tidsnok til å rekke åpningskampen.

England frykter at deres største stjerne, Wilfried Zaha, ikke skal bli klar til mesterskapet. FOTO: NTB/SCANPIX

Nathan Redmond, som ble hentet inn som Andros Townsend-erstatter, kan være briljant på sitt beste, men er svært varierende.

Det engelske laget er meget godt balansert. Man har mange ulike typer, til å dekke ulike arbeidsoppgaver. Nat Chalobah har, på utlån til Watford, vært en av Championships beste spillere denne sesongen som anker. Så god har han vært, at det spekuleres i om han kan komme til å spille en rolle for Chelsea den kommende sesongen. Chalobah er et typisk anker. I den rollen har han gitt Almen Abdi, Jonathan Hogg, Batocchio og Forestieri fritt spillerom framover. For Englands U21-landslag kan tilsvarende Jordan Henderson, Jonjo Shelvey, Henri Lansbury eller Josh McEachran slå seg løs offensivt med tryggheten om at Chalobah rydder opp det som kommer bak.

Helt på topp ser det derimot tynnere ut.

Connor Wickham er kun ett mål på 28 ligakamper for Sunderland, men til Wickhams forsvar har han kun startet åtte. Wickham er sterk, og kan ta for seg. Styrkene hans har da også sett ut til å komme bedre til sin rett på U21-landslaget med vinger som Zaha og Ince til å fore seg. Ipswich-gutten har fem mål på sine syv siste U21-landskamper.

I bakhånd har man Nathan Delfouneso. Lettbent og teknisk, med noen åpenbare kvaliteter, men ikke spesielt effektiv. Seks ligamål for Blackpool denne sesongen, skremmer få. Heller ikke Marvin Sordell har til nå klart å leve opp til de merkelappene han fikk for et par sesonger siden.

På navn blir mange av disse spillerne smågutter når man sammenlikner dem med for eksempel Spanias stjernegalleri. Men kollektivet England er sterkt.

Stuart Pearce har vært med på dette mange ganger før, og har også sågar ledet England til finale tidligere.

Som jeg innledet med – England har ikke det beste laget, og de skal heller ikke være favoritter. Jeg tror imidlertid de skal ta seg videre fra gruppespillet, der jeg dessverre er redd verken Norge eller Israel når opp, og England er meget vanskelige å både score mål på, og å slå. Og når man en semifinale kan alt skje.

Laget er nemlig solide nok til å slå alle på en maksimal dag.

Men det kan vise seg at det å vinne gruppa kan bli avgjørende for å slippe og møte Spania i semifinalen. Da må Italia slås i åpningskampen. Det kan bli tøft om man skulle mangle både Zaha og Ince.

Uansett tror jeg på et spektakulært mesterskap. England har ikke vunnet siden 1984. Og på balløya håper man at dagens U21-generasjon kan gjenskape det Paul Bracewell, Steve Hodge, Mark Hateley, Dave Watson, Kevin Brock, Howard Gayle, Mel Sterland og Danny Wallace gjorde da de slo Spania, med blant andre Andoni Zubizareta, Emilio Butragueño og Michel på laget, over to kamper.

11 av de 17 U21-spillerne den gangen ble a-landslagsspillere. Andelen av dagens generasjon som får sine a-landslagsdebuter (fem har fått allerede) tror jeg blir høyere.

Og helt til slutt: Sist Norge deltok i dette mesterskapet, i 1998, ble Steffen Iversen toppscorer med ni mål. Kom igjen Marcus Pedersen!

Kan England vinne mesterskapet? Hvem vinner? Har Norge muligheter til å gå videre?
Si gjerne din mening i kommentarfeltet