Isco Fever

Det ble et fantastisk mesterskap i Israel. Og vinneren ble, som de to siste U19-EM, som de to siste EM for seniorer og som siste U21-EM, Spania. Laget de har er makeløst, mer er det nesten ikke å si. Kombinasjonen av individuelle kvaliteter, kombinert med de kollektive egenskapene, er unik. Alle vet hva som kommer – ingen klarer å demme opp.

Jeg har prøvd å sette opp mesterskapets lag. Etter å ha kommentert syv av kampene, og sett de andre åtte, føler jeg grunnlaget er godt, men jobben særdeles vanskelig. I nesten alle posisjoner finnes det spillere som kunne forsvart en plass, men som ikke har kommet med.

Da jeg synes slike lag skal settes opp etter posisjon, blir det noen åpenbare kandidater som utelukkes. Jeg synes ikke noe om å ha slike lag med fir midtstoppere eller tre flankespillere. Så dette laget inneholder spillere jeg mener har vært best i den posisjonen.

Og så har jeg selvsagt tatt på meg litt norske briller, men samtlige av de tre norske som er med, har fortjent det så det holder.

Mesterskapets beste spiller: Isco. FOTO:NTB/SCANPIX

Det eneste som har skuffet litt i denne turneringen, er angriperne. Vi hadde enorme forhåpninger til Ciro Immobile, som riktignok scoret et fantastisk mål i finalen, Luuk de Jong, Wilfried Zaha, Rodrigo og kanskje Mattia Destro. Ingen av dem leverte etter forhåpningene, og bortsett fra Àlvaro Morata, var det få andre som kom inn og tok plassen. Ett hederlig unntak er Marcus Pedersen. Norges eget rivjern. Utrolig gøy å se på Pedersen, som endte med scoringen han banket inn i åpningskampen.

Masse heder til Stefan Johansen også. Internasjonalt snitt over alt han bedriver. Men å få en plass på midtbanen i dette mesterskapet, det er ikke lett. Johansen har uansett en flott fotballframtid foran seg. Om jeg ikke var sikker på det tidligere, er jeg overbevist om det etter denne turneringen.

Når det kommer til turneringens fineste scoring, er det som alltid subjektivt. En haug av mål å ta av, og mange som hadde forsvart turneringens fineste.

Keeper: Ørjan Nyland (Norge)
Startet sesongen som tredjekeeper i Molde. Nå har han fått vist seg frem på en stor arena. Avsluttet mesterskapet med å storspille mot Europamester Spania.

 Høyreback: Omar Elabdellaoui (Norge)
Med holdninger, aggressivitet i spillestilen og særdeles uredd offensivt, har «Elab» vist at han kan nå langt. Internasjonalt snitt over spillet.

 Midtstopper: Bruno Martins Indi (Nederland)
Har stått frem med autoritet i Jong Oranjes midtforsvar. Ikke spesielyt hurtig, men maskerer det godt ved å lese spillet og posisjonere seg bra. Suveren i duellspillet.

 Midtstopper: Fredrik Semb Berge (Norge)
Rolig og behersket uansett hvor mange motstandere som gjorde livet hett for Norge. Scoret i tillegg det uhyre viktige førstemålet mot England. Fremstår langt eldre enn han er.

Venstreback: Alberto Moreno (Spania)
Alltid villig offensiv, og et meget viktig våpen for Spania, slik backene deres alltid er. I tillegg bunnsolid defensiv.

Høyre midtbane: Georgini Wijnaldum (Nederland)
Sterk i kroppen kombinert med blendende teknikk. Scoret i de to første kampene, og var en av dem som så ut til å kunne skape noe i semifinalen mot Italia.

 Sentral midtbane: Thiago Alcântara (Spania)
Uavhengig av hvordan man har gjort det i mesterskapet, er man på mesterskapets lag etter den finale han leverte. Var i tillegg strålende fram til finalen. Serverte vinnermålet i åpningskampen.

 Sentral midtbane: Marco Verratti (Italia)
Startet mesterskapet på en fantastisk måte, men falmet noe utover. Prestasjonene var likevel en av de beste av samtlige under mesterskapet. Viste også temperemant, og etter hvert noe frustrasjon. Tre gule kort.

 Sentral midtbane: Asier Illarramendi (Spania)
Styrte hele den spanske tiki-takaen fra første spark på ballen mot Russland. Enorm radius, taklingssterk, i tillegg til å være like sikker med ball som alle de andre. Suverent blikk for spillet.

Venstre midtbane: Isco (Spania) *TURNERINGENS SPILLER*
Startet nølende, men spilte seg opp til et nivå ingen andre kunne matche. Mesterskapets beste spiller. Blendene teknikk, blendende mål. Rett og slett suveren.

Spiss: Àlvaro Morata (Spania)
Kom til Israel uten en eneste U21-landskamp under beltet. Da Spania stanget mot Russland, kom han inn, og headet inn vinnermålet. Scoret i hver eneste kamp fram til finalen. Tre av kampene som innbytter. Mesterskapets toppscorer.

Turenringens mål: Àlvaro Moratas 3-0-scoring mot Norge. Vinkelen ga assosiasjoner til Marco van Basten.

Toppscorer: Àlvaro Morata 4 mål

Topp målgivende: Håvard Nielsen, Pablo Sarabia, Àlvaro Morata, Luuk de Jong og Ola John 2 assists

Flest kort: Marco Verratti 3 gule
Eyal Golasa 1 gult og 1 rødt
Georgy Schennikov 1 gult og 1 rødt

Triumf og skam

U21-EMS gruppespill er over. Turneringens desidert største overraskelse heter Norge. At Skulleruds menn skulle gå ubeseiret gjennom møtene med Italia, England og vertsnasjon Israel, hadde jeg for min del, aldri trodd. Men jeg er selvsagt henrykt over å ta så feil.

Norges U21-landslag har skapt en entusiasme i det norske folk, man må gå et stykke tilbake for å finne. Det skal de ha all ære for. Man merker det koker litt i Norge nå. Det er en enorm interesse for semifinalen på lørdag. Når var sist en hel nasjon snakket om et aldersbestemt landslag? Jeg tror ikke jeg kan huske sist.

Stefan Strandberg satte inn straffen mot Italia, og sørget for at Norge gikk ubeseiret gjennom gruppespillet. FOTO: NTB/SCANPIX

 

Nye helter er skapt. Jeg skal ikke engang nevne navn, for hele troppen fortjener egentlig å bli omtalt. Og alle her hjemme har sine egne favoritter.

At vi har en debatt om at et aldersbestemt landslag kan slå a-landslaget, forteller mye om prestasjonene unggutta har levert, og entusiasmen og gleden de har skapt. Fantastisk!

I den andre enden av skalaen kommer England. For en nedtur. FA-sjef uttalte i forkant av mesterskapet at samtlige som spiller på Englands a-landslag per definisjon er verdensklasse. Det vil si at Norge møtte minst fem verdensklasse-spillere. I Bernsteins øyne. Hallo verden. I tillegg møte den en Wilfried Zaha som mente seg feilsitert da han sammenlignet seg med Cristiano Ronaldo og Lionel Messi – men som like fullt kostet over 100 millioner da Manchester United kjøpte spilleren. De møtte en keeper som av egen manager har blitt omtalt som Europas største keepertalent. Og slik kunne jeg fortsatt. Og Zaha satte vel, på en ekstremt klønete måte, ord på det da han hevdet at de ikke var klar over at motstanden ikke var så god.

Herlig av de norske gutta. De engelske kan reise hjem i skam – som det andre laget i turneringens historie (Israel gjorde det i 2007) til å reise hjem far gruppespillet uten poeng. Russland sto for den samme «prestasjonen» i gruppe B.

Nathaniel Clyne og England gikk på trynet ut av mesterskapet med tre strake tap. FOTO: NTB/SCANPIX

Selv skrev jeg noen ord om England før mesterskapet. Jeg hevdet ikke, som noen har ment på Twitter, at England var favoritter til å vinne mesterskapet. Men jeg plasserte dem i sjiktet bak Spania, Italia, Nederland og Tyskland. Og jeg hevdet at jeg trodde de skulle nå en semifinale, og på bakgrunn av det, mente jeg de var outsidere til å vinne mesterskapet.

Jeg strekker hendene i været og innrømmer at jeg overvurderte laget. Jeg tok feil. England var sjanseløse. De var en skuffelse fra første til siste spark på ballen. Eller som en av de engelske tabloidene oppsummerte etter den siste kampen mot Israel:

Pointless, clueless and Stu-less.

For det er vanskelig å se for seg at Stuart Pearce får fortsette etter nok en mesterskapsfadese.

Spania, som dog var noe heldige mot Nederland, er eneste lag med full pott fra gruppespillet. De er også eneste lag som har unngått baklengsmål. Og de virker, som forventet, som det sterkeste laget i turneringen. Ingen enkel oppgave for de norske gutta, altså. Men det virker som de lever etter Solan Gundersens gamle ordtak:

Det vanskelige er en bagatell, det umulige en utfordring.

For la det være helt klart, Spania er enorme favoritter. Men jeg nekter å avskrive denne gjengen. Uansett om motstanderen heter Spania eller ikke.

Tyskland visste de ville få det tøft da de tapte åpningskampen mot Nederland. Og slik gikk det, selv om de hvertfall fikk med seg en seier fra avslutningskampen. Nederland byttet ut samtlige elleve spillere til kampen mot Spania, og da ble det for tøft. Selv om det skal sies at med litt medvind, hadde de i alle fall scoret et mål eller to. En gang mutters alene med keeper, og to ganger i metallet bak De Gea, vitner om litt marginer mot også.

Nå er det bare å feste setebeltene. Semifinaler på lørdag. Dunderkamper. Italia mot Nederland – og selvsagt Norge mot Spania. Med de nye reglene, betyr det også at Norge allerede har sikret seg bronsemedaljer. Gratulerer alle gutta. Så gjenstår det å se om valøren kan bli enda mer verdifull. Kampnervene mine har i alle fall meldt seg allerede.

Hvordan er det med deg?

Gruppespillsrundens siste rundens lag:

Keeper: David De Gea (Spania)

Høyreback: Tony Jantschke (Tyskland)
Midtstopper: Omr Ben Harush (Israel)
Midtstopper: Marco Capuano (Italia)
Venstreback: Vegar Eggen Hedenstad (Norge)

Midtbane: Patrick Herrmann (Tyskland)
Midtbane: Nir Biton (Israel)
Midtbane: Pablo Sarabia (Spania)
Midtbane: Håvard Nielsen (Norge)

Angrep: Kevin Volland (Tyskland)
Angrep: Àlvaro Morata (Spania)

Rundens mål: Isco 2-0 mot Nederland. En herlig ball fra Iker Muniain, et lekkert medtak, og påfølgende iskald chip forbi Marco Bizot i Nederlands mål.

Rundens spiller: Pablo Sarabia (Spania). Fikk muligheten da spanjolene rullerte på laget. Serverte to mål på sølvfat til Àlvaro Morata og Àlvaro Vazquez.

EM-oppsummering runde 2

Den andre gruppespillsrunden i U21-EM kan oppsummeres med ett ord: Glede!

Glede over at de norske gutta presterer over evne. Glede over et norsk landslag som gjør en hel nasjon stolte. Glede over å se fantastiske prestasjoner av et lag med norsk flagg på brystet. Glede over suverene scoringer. Glede over at det er mer sannsynlig enn ikke at et norsk landslag spiller semifinale i et mesterskap. Glede over å se den entusiasmen, de ferdighetene, lykken og stoltheten gutta viste etter en enormt sterk seier mot England.

Pur glede. Fredrik Semb jubler for 1-0 sammen med Strandberg, Nielsen og Pedersen. FOTO: NTB/SCANPIX

I løpet av den andre runden ble tre av fire semifinalister klare. Italia, Nederland og Spania er alle blant de fire, mens den siste plassen står mellom Norge og Israel. I den kampen har Norge tre poeng mer, og seks mål bedre målforskjell. Det kan gå galt, men det ser unektelig bra ut.

Israel viste seg fra en langt bedre siden enn mot Norge i starten av kampen mot Italia. De kom til to store muligheter, den ene på 0-0, den andre på 0-1. De klarte ikke å omsette sjansene i tellende resultat, og da de fikk Eyal Golasa utvist, var det game over. Italia kjørte over vertsnasjonen, og kunne vunnet med mer enn 4-0. For øvrig Italias største seier i et U21-EM gjennom tidene.

Det ble litt samme historie for Russland. De var for så vidt med, men fikk et rødt kort på stillingen 0-1. I motsetning til Israels røde, var utvisningen til Nikita Chicherin meget streng.

Ola John var briljant mot Russland, og Nederland har så langt scoret åtte på to kamper. FOTO: NTB/SCANPIX

Nederland har nå scoret åtte mål på sine første to kamper, og er laget som kanskje har imponert mest til nå. Norge har, sammen med Italia, nest flest scoringer med fem.

Regjerende mester Spania imponerte få mot Russland, men vant 1-0. Det samme ble resultatet mot Tyskland. Og igjen var det superinnbytter Àlvaro Morata som avgjorde kampen.

På tirsdag og onsdag skal det avgjøres hvem som vinner de to gruppene. Og på tirsdag skal den siste semifinalebilletten deles ut.

Norge står først i køen. Vi får håpe Israel ikke sniker.

Slår Norge Italia, så er Skulleruds menn også gruppevinnere.

Jeg har igjen prøvd å plukke ut rundens lag og rundens mål. Mange kandidater til rundens mål, og jeg tror jeg kunne valgt flere, uten at noen kunne klaget på det, men jeg ble ganske raskt enig med meg selv. Enig eller uenig, du må gjerne si din mening i kommentarfeltet. Og jeg forbeholder meg nok engang å ha på mine norske briller. I utgangspunktet synes jeg samtlige som var på banen for Norge hadde fortjent en plass, men jeg skal prøve å legge til side den verste sjåvinismen. Jeg gikk for et 3-5-2-system til denne runden.

Rundens lag U21-EM runde 2

Keeper: Ørjan Nyland (Norge)

Forsvar: Ricardo van Rijn (Nederland)
Forsvar: Thomas Rogne (Norge)
Forsvar: Stefan Strandberg (Norge)

Midtbane: Ola John (Nederland)
Midtbane: Asier Illarramendi (Spania)
Midtbane: Marco Verratti (Italia)
Midtbane: Magnus Wolf Eikrem (Norge)
Midtbane: Isco (Spania)

Angrep: Marcus Pedersen (Norge)
Angrep: Manolo Gabbiadini (Italia)

Rundens spiller: Isco (Spania)

Rundens mål: Jo Inge Berget 2-0 mot England. Fantastisk nedtak og gjennomspill fra Håvard Nielsen, og timing, løp og avslutning av ypperste klasse.

 

Her er den første runden

Om ikke gruppespillets første runde var oppskriftsmessig, ble i alle fall resultatene ganske som forventet. Dette er et mesterskap med en haug av spennende unge spillere, og veldig mange av dem leverte.

Israels resultater inn mot dette mesterskapet, kunne antyde at det var en tøff motstander Norge sto ovenfor, nå man i tillegg måtte møte dem på bortebane. Likevel kjørte de norske gutta til tider over vertsnasjonen. Marginer og et par meget tvilsomme dommeravgjørelser gikk mot nordmennene, men gutta viste en enorm moral, og fortsatte til tross for at man spilte over halve kampen med en spiller mindre. Imponerende, og for meg det mest gledelige som skjedde den første runden.

Vi kan rive oss i håret over stolpetreffene og at det ikke ble seier, men gutta leverte så til de grader, at åpningsdagen uansett må bli sett på som meget positiv for Norge.

Lorenzo Insigne kunne slippe jubelen løs etter å ha scoret mesterskapets fineste mål så langt. FOTO: NTB/SCANPIX

Enkelte spillere har blitt mer hypet opp enn andre før mesterskapet. Marco Verratti og lorenzo Insigne for Italia er blant de mest hypede. Og det var utrolig gøy å se de innfri. Verratti styrte hele butikken mot England, mens Insigne ble matchvinner med et herlig frispark.

For England, som fikk merkelappen «Blunder-21» av engelske tabloider, var historien en annen. Wilfried Zaha og Thomas Ince er deres største stjerner. Men Zaha satt halvskadd på benken, mens Ince sonet sin karantene. Dermed endte det i nedtur for engelskmennene.

Isco har tatt La Liga og Champions League med storm denne sesongen. Forventningene til han var ikke noe mindre enn til nevnte Verratti. Og til tider viste også Isco hvorfor man forventer seg så mye av han. Men ikke i lange nok perioder. Da han ble satt lenger ut til siden i andre omgang, kom han mer til sin rett, og jeg tror Isco kommer til å vokse utover i mesterskapet.

Asier Illarramendi styrte Spania til seier mot Russland. FOTO: NTB/SCANPIX

Spanjolene gjorde ikke mer enn akkurat det som var nødvendig mot Russland, og selv om Isco, Thiago Alcântara, Iker Muniain og Chrsitian tello periodevis glimtet, var det baskeren Asier Illarramendi som stjal showet for min del. Real Sociedad-spilleren styrte det aller meste fra sin dype midtbaneposisjon.

Mesterskapets morsomste kamp den første runden, var definitivt nabooppgjøret mellom Nederland og Tyskland. En keepertabbe og et hardt skudd med påfølgende uheldig keeperspill ga den tyske keeperen Bernd Leno tilnavnet «Poor Leno» på Twitter.

Men Tyskland er Tyskland når det kommer til mesterskap, og etter hvilen hentet de opp 0-2 til 2-2. Men da alle trodde tyskernes Lewis Holtby hadde sikret ett poeng, dukket innbytter Leroy Fer opp med en enorm kraft på hjørnespark, og headet inn avgjørelsen for de oransje.

Innbyttere ble et nøkkelord for åpningsrunden. I tre av fire kamper var det nemlig innbyttere som kom inn og scoret avgjørende mål.

Det startet med Harmeet Singh som utliknet til 2-2 for Norge, fortsatte med Àlvaro Morata som stusset inn seiersmålet for Spania, og avsluttet med nevnte Leroy Fer som sikret seieren for Nederland.

Harmeet Singh var en av tre innbyttere som scoret avgjørende mål i løpet av mesterskapets fire første kamper. FOTO: NTB/SCANPIX

God coaching, eller treneren som tok ut feil lag? Vi vet hva Singh mener om det.

I kveld smeller det igjen. Stuart Pearce slipper Danny Rose, Thomas Ince og sannsyligvis Wilfired Zaha løs mot Norge. Alt press ligger på England. De mislyktes sist da de hadde presset mot Tsjekkia, og Pearce har allerede unnskyldningene på lur. På pressekonferansen i forgårs stresset han at han manglet så mye som 17 spillere, som alle kunne spilt. Jack Wilshere, Alex Oxlade-Chamberlain, Phil Jones, Danny Welbeck, Raheem Sterling, Callum McManaman og Luke Shaw kunne alle vært med, men er av ulike grunner ikke det. Unnskyldninger liker man ikke å høre, men når Pearce også understreker at dette er spillere som ville hatt veldig godt av mesterskapserfaring til den dagen de skal spille mesterskap med a-landslaget, mener jeg selv at dette er gode poenger. For de som nå er med høster verdifull erfaring.

Jeg har prøvd å ta ut det jeg mener er rundens lag etter alle lagenes åpningskamper. Det kan godt hende brillene er norske, men det er i så fall ikke spesielt rart. Jeg er norsk, og jeg lot meg begeistre av det gutta viste i den første kampen.

Jeg går for 4-3-2-1 denne gangen, men lover et mer konvensjonelt system til de to neste rundene.

RUNDENS LAG

Keeper: Boris Klaiman (Israel)

Høyreback: Omar Elabdellaoui (Norge)
Midtstopper: Bruno Martins Indi (Nederland)
Midtstopper: Craig Dawson (England)
Venstreback: Daley Blind (Nederland)

Midtbane: Marco Verratti (Italia)
Midtbane: Asier Illarramendi (Spania)
Midtbane: Stefan Johansen (Norge)

Offensiv midtbane: Lewis Holtby (Tyskland)
Offensiv midtbane: Lorenzo Insigne (Italia)

Angrep: Marcus Pedersen (Norge)

Rundens spiller: Marco Verratti (Italia)

Rundens mål: Lorenzo Insignes frispark-perle mot England

I kveld fortsetter Norges gruppe A. England mot Norge på TV 2 Zebra kl. 18.00 og Israel mot Italia på TV 2 Sport kl. 20.30. Livet leker for dem som er glad i fotball akkurat nå.

Hvem mener du var de beste spillerne i den første runden? Si gjerne din mening i kommentarfeltet

Her er England

Endelig starter sommerens mest interessante mesterskap. EM for U21-landslag. Og for første gang siden 1998 er Norge representert. For å ta det først; det er en enorm prestasjon. Utenfor det gode selskap sitter store fotballnasjoner som Frankrike, som røk for Norge i play off, Portugal, Tsjekkia, Sveits og Belgia i tillegg til våre naboland Sverige og Danmark.

Selv skal jeg kommentere de tre gruppespillskampene Norge ikke spiller, i Norges gruppe. Det vil si to av Englands kamper, i tillegg til en semifinale.

Og jeg vet det finnes de som mener jeg er for positiv når det kommer til det engelske lagets styrker. Og for å gjøre det helt klart – jeg mener ikke England er favoritter. Men jeg mener de har et lag som bør være outsidere, og helt utenkelig med både finale, og turneringsseier, er det ikke.

Den åpenbare favoritten er Spania. Maken til stjernegalleri de sender til Israel skal man lete lenge etter. Isco, Tello, Rodrigo, Muniain, Thiago Alcantara, Koke, de Gea og min lille favoritt Sergio Canales. Det høres vanvittig ut. Italia er sterke, det samme er Nederland og Tyskland. Russland med Alan Dzagoev skal heller ikke undervurderes, selv om jeg tror de skal få det tøft i en uhyre sterk gruppe B.

England U21 - Bak: Wilfred Zaha, Jonjo Shelvey, Jordan Henderson, Jack Butland, Andre Wisdom, Craig Dawson, Nathaniel Chalobah. Foran: Raheem Sterling, Henri Lansbury, Danny Rose, Nathaniel Clyne FOTO: NTB/SCANPIX

Men i og med at jeg arbeider med engelsk fotball til daglig, og det er de (i tillegg til Italia) jeg skal kommentere flest ganger, vil jeg foreta en liten reise i det engelske laget.

Englands U21-landslag er nemlig knallsterkt. De er ikke like gode spiller for spiller som de var for to år siden. Da hadde de spillere som Chris Smalling, Phil Jones, Danny welbeck, Daniel Sturridge, Scott Sinclair, Kyle Walker, Tom Cleverley og Jack Rodwell. Likevel gikk det på trynet. De ankom Danmark i favorittsjiktet i privatfly og med høy sigarføring. Det fungerte dårlig.

Denne gangen har de også sine stjerner. Men kollektivet virker nå langt sterkere. Laget inneholder sterke innslag fra Championship. En liga med mange knalltøffe kamper, der man må manne seg opp i hver eneste kamp. Det er en gjeng som har spilt mye sammen, der det virker som samholdet står sterkt, ikke ulikt det norske laget. I tillegg har laget, spesielt bakover på banen, flere spillere som har levert i Premier League.

Laget er også sterkest defensivt. De kommer til dette mesterskapet med ni strake seirer – uten å slippe inn mål! De har ikke sluppet inn mål siden november 2011, eller 13 og en halv time fotball spilt.

Jack Butland er tidenes yngste keeper som har spilt for Englands a-landslag. Han har levert en meget sterk sesong i Championship. Jason Steele er ikke mye dårligere. Keepersituasjonen til England har vært usikker i lang tid, men med Joe Harts inntreden, og alle keeperne på vei opp, ser det nå særdeles lyst ut. Det er sjelden å se en keeper på kun 20 år som virker så ferdig som det Butland gjør.

 

Craig Dawson er en særdeles målfarlig midtstopper. Scoret også på Marienlyst mot Norge. Her i duell med Marcus Pedersen. FOTO: NTB/SCANPIX

Stopperparet med Steven Caulker og Craig Dawson er meget solid. I tillegg er de særdeles farlige på dødball. Å ha dødballer som spisskompetanse er viktig i et mesterskap, spesielt når man er litt tynne fremover. Kamper kan avgjøres på ett øyeblikk. Det øyeblikket har mer enn én gang vist seg å være dødball. Dawson har alltid scoret mange mål. Han scoret fire i vårsesongen på lån hos Bolton. Totalt har han 23 mål (ingen straffer) på 115 ligakamper for Rochdale, WBA og Bolton. Og han har 5 mål (en straffe) på 9 kamper for det engelske U21-landslaget. Det er imponerende for en midtstopper, og forteller om ekstremferdigheter på offensiv dødball.

Danny Rose har levert en strålende sesong på backen for Sunderland, og ble kåret til Årets unge spiller i klubben. Han må stå over den første kampen med karantene, sammen med Thomas Ince, etter bråket i Serbia. Jack Robinson er imidlertid en meget habil erstatter. En annen Spurs-spiller har spilt mange kamper på den andre backen, Adam Smith, som var lånt ut til Millwall denne sesongen. men til dette mesterskapet er en av Southamptons backsensasjoner, Nathaniel Clyne, med. En utrolig spennende spiller, med sterke offensive kvaliteter. det ser sterkt ut.

I tillegg har man Liverpools Andre Wisdom og Leeds’ Tom Lees å ta av. Jason Lowe har også spilt mye høyreback både for Blackburn og England U21.

Framover er det kantspillerne som har stjålet de fleste overskriftene. Wilfried Zaha trenger knapt noen nærmere beskrivelse. Hadde en fantastisk fjorårssesong, og var også særdeles god denne sesongen fra til januar da han ble solgt til Manchester United. Hadde en klar formdupp utover våren, men da play off kom mot Brighton og Watford, var han tilbake til sitt beste. Thomas Ince var bærmest i en liga for seg selv. For et Blackpool som sleit, og som spilte sin hjemmekamper på en potetåker, er 18 mål og 14 målgivende pasninger intet mindre enn imponerende for kantspilleren. I og med at Ince soner karantene i den første kampen mot Italia, vil det nesten være krise om ikke Zaha får leget ankelskaden sin tidsnok til å rekke åpningskampen.

England frykter at deres største stjerne, Wilfried Zaha, ikke skal bli klar til mesterskapet. FOTO: NTB/SCANPIX

Nathan Redmond, som ble hentet inn som Andros Townsend-erstatter, kan være briljant på sitt beste, men er svært varierende.

Det engelske laget er meget godt balansert. Man har mange ulike typer, til å dekke ulike arbeidsoppgaver. Nat Chalobah har, på utlån til Watford, vært en av Championships beste spillere denne sesongen som anker. Så god har han vært, at det spekuleres i om han kan komme til å spille en rolle for Chelsea den kommende sesongen. Chalobah er et typisk anker. I den rollen har han gitt Almen Abdi, Jonathan Hogg, Batocchio og Forestieri fritt spillerom framover. For Englands U21-landslag kan tilsvarende Jordan Henderson, Jonjo Shelvey, Henri Lansbury eller Josh McEachran slå seg løs offensivt med tryggheten om at Chalobah rydder opp det som kommer bak.

Helt på topp ser det derimot tynnere ut.

Connor Wickham er kun ett mål på 28 ligakamper for Sunderland, men til Wickhams forsvar har han kun startet åtte. Wickham er sterk, og kan ta for seg. Styrkene hans har da også sett ut til å komme bedre til sin rett på U21-landslaget med vinger som Zaha og Ince til å fore seg. Ipswich-gutten har fem mål på sine syv siste U21-landskamper.

I bakhånd har man Nathan Delfouneso. Lettbent og teknisk, med noen åpenbare kvaliteter, men ikke spesielt effektiv. Seks ligamål for Blackpool denne sesongen, skremmer få. Heller ikke Marvin Sordell har til nå klart å leve opp til de merkelappene han fikk for et par sesonger siden.

På navn blir mange av disse spillerne smågutter når man sammenlikner dem med for eksempel Spanias stjernegalleri. Men kollektivet England er sterkt.

Stuart Pearce har vært med på dette mange ganger før, og har også sågar ledet England til finale tidligere.

Som jeg innledet med – England har ikke det beste laget, og de skal heller ikke være favoritter. Jeg tror imidlertid de skal ta seg videre fra gruppespillet, der jeg dessverre er redd verken Norge eller Israel når opp, og England er meget vanskelige å både score mål på, og å slå. Og når man en semifinale kan alt skje.

Laget er nemlig solide nok til å slå alle på en maksimal dag.

Men det kan vise seg at det å vinne gruppa kan bli avgjørende for å slippe og møte Spania i semifinalen. Da må Italia slås i åpningskampen. Det kan bli tøft om man skulle mangle både Zaha og Ince.

Uansett tror jeg på et spektakulært mesterskap. England har ikke vunnet siden 1984. Og på balløya håper man at dagens U21-generasjon kan gjenskape det Paul Bracewell, Steve Hodge, Mark Hateley, Dave Watson, Kevin Brock, Howard Gayle, Mel Sterland og Danny Wallace gjorde da de slo Spania, med blant andre Andoni Zubizareta, Emilio Butragueño og Michel på laget, over to kamper.

11 av de 17 U21-spillerne den gangen ble a-landslagsspillere. Andelen av dagens generasjon som får sine a-landslagsdebuter (fem har fått allerede) tror jeg blir høyere.

Og helt til slutt: Sist Norge deltok i dette mesterskapet, i 1998, ble Steffen Iversen toppscorer med ni mål. Kom igjen Marcus Pedersen!

Kan England vinne mesterskapet? Hvem vinner? Har Norge muligheter til å gå videre?
Si gjerne din mening i kommentarfeltet