Dalglish må få tid

Som spiller har Kenny Dalglish vunnet ligaen syv ganger. Som manager har han vunnet ligatroféet med to forskjellige klubber. Han har til sammen åtte ligamesterskap, og et lass med både hjemlige og europeiske cup-troféer med klubben han elsker – Liverpool.

Han er en av de største legendene Liverpool noen gang har fostret, og det sier ikke lite i en klubb som har fostret noen av de største legendene i engelsk fotball gjennom alle tider.

Likevel.

Bildet av en nedslått Kenny Dalglish som biter i jakka på sin gamle hjemmebane St. James’ Park mens han ser sitt kjære Liverpool bli ydmyket og keeper Pepe Reina bli utvist, svir for de røde supportere. Glansen i legende-bildet er i ferd med å falme. Gamle meritter glemmes, og stadig flere mener det er på tide å kvitte seg med skotten etter seks tap på de siste syv ligakampene.

Men å kvitte seg med Dalglish nå, er det samme som å si at man aldri har hatt troen på hans prosjekt. Å kvitte seg med Dalglish er å kaste siste rest av den stolte historien til Liverpool på dør. Han er det som er igjen av den. Han er Liverpool tvers gjennom. Han er vinnerkulturen klubben så desperat mangler. Og han kan være mannen som kan gjenreise Liverpool til fordums storhet igjen. Men han trenger tid – og er det noe han fortjener i denne klubben, så er det nettopp det; tid.

Det er mye som har gått galt for Dalglish siden han tok over i januar i fjor. Måten han, og klubben, taklet “Suarez-saken” var slett. Og Liverpool som klubb tapte, i mine øyne, anseelse på måten de håndterte den. De har kjøpt spillere for over £100 millioner. Carroll får stå som det fremste eksempelet på at man ikke har fått avkastning for brorparten av de pengene – ennå. Taktikken har aldri fått satt seg, og flere spillere har sett ukomfortable ut i rollene sine. I tillegg må skader ta en god del av skylden for de elendige resultatene.

Jeg så en statistikk i går som fortalte at Liverpools seiersprosent var på 59 % med både Lucas og Daniel Agger på banen. 44 % med kun Lucas i laget, mens prosenten er helt nede i 16,6 med begge ute. Summen; Liverpool dårligste periode på 58 år.

Men jeg står ved at Dalglish fortjener at de amerikanske eierne uttrykker vilje til å gi Dalglish tid når de nå har innkalt skotten til et møte for å forklare de dårlige resultatene.

Han har gitt brorparten av sitt liv til denne klubben. Han har vært med på å gi byen noen av sine stolteste øyeblikk gjennom historien. Han har også med verdighet tatt med seg klubben gjennom dens tyngste tid i 1989 – og var personlig til stede ved begravelsene da noen av klubbens fineste og mest trofaste supportere gikk bort under tragedien på Hillsborough.

Og den verdigheten han har hatt med seg fra han startet i Celtic i 1967, den har han fortsatt med seg. Han stiller seg foran i kampen, og beskytter sine spillere, noen gang i overkant slik som i tilfellet Suarez, Da han tok av Andy Carroll mot Newcastle måtte han ta i mot verbalt fra spissen som tuslet slukkøret inn i garderoben.

Men hva gjorde Dalglish?

Han forsvarte Carroll overfor pressen i etterkant. Det vitner om en mann med ryggrad – og om en mann som fortsatt setter klubben over seg selv.

Carroll hadde nemlig ikke gjort seg fortjent til støtten han fikk av sjefen. Men fikk den likevel.

I ligasammenheng er det slett ikke rart at Liverpool ikke har lyktes denne sesongen. Mange nye spillere inn i et nytt system. Skader på nøkkelspillere. Kontinuitetsbærere som begynner å aldres.

Likevel har man under Dalglish ledelse hentet klubbens første pokal på seks år. Og det kan bli en til før sesongen er over.

Og gjennom både med- og motgangen har Kenny Dalglish stått støtt. De eneste som har vært fraværende er de amerikanske eierne i Fenway Group. Dalglish har måttet fronte motgangen alene. Ingen enkel oppgave med tanke på det klubben har vært gjennom det siste året.

Etter at Liverpool har vandret gjennom skyggenes dal i 20 år, er Dalglish den som er igjen fra klubbens virkelige storhetstid.

Om det er noen som kan få dem tilbake, tror jeg det er samme mann.

Mannen som puster, lever og blør for Liverpool. Mannen som har vunnet det som er å vinne i fotballsammenheng. Både som spiller og manager. Mannen som scoret vinnermålet i Europacupen i 1978.

Han er ikke utdatert. Han er Liverpool.

Og er det én person i den klubben som har gjort seg fortjent til tid og fortsatt tillit – så er det King Kenny Dalglish.