Lær av Sarpsborg

I fjor rykket Sarpsborg 08 opp til Tippeligaen. Byen som ikke har hatt et toppserielag på 36 år er endelig representert igjen. Greit nok. Tippeligaen trenger også besøk fra de mindre klubbene.

Problemet er bare at noen av de mindre klubbene plutselig tror de har blitt store når de endelig får være med i den øverste divisjonen. Da må man for all del sørge for å bli. Selv om risikoen er en klubb som brekker ryggen.

Man har sett det så altfor mange ganger. Senest i fjor med Hønefoss og Kongsvinger. To klubber med en mørk økonomisk fortid – nær fortid. Nå var lottogevinsten med navn Tippeligaen endelig i boks.

Og lottomillionærer er ikke som andre millionærer.

Det gjaldt å bruke så mye penger at man kanskje kunne vinne et nytt lodd.

Sarpsborg 08 har tenkt på en annen måte, ser det ut til. Og det er forbilledlig. De har høflig tatt plass i Tippeligaen, men har styrevedtak på at de ikke vil ha proffer. Ergo kan lottogevinsten brukes til å bygge klubb for framtida med amatører og halvprofesjonelle spillere. Og man vil ikke brekke ryggen om nedrykket kommer – hvilket det sannsynligvis gjør.

Man trengte ikke være rakettforsker for å skjønne at Kongsvinger også kom til å rykke ned i fjor. Problemet var bare at de hadde lagt hele gevinsten, pluss en god del til, i potten for å bli oppe.

Tenk om de hadde beholdt stort sett den spillerstallen som rykket opp med de kontraktene som gjaldt. Fylt på med unggutter, for så å rykke ned med en velholden økonomi. Da hadde klubben virkelig tatt steg.

Slik ble det ikke. Man er fortsatt en Adeccoligaklubb. Forskjellen er at kemneren står og banker på døra.

Derfor jubler jeg for Sarpsborg 08. De har forstått sin rolle. De har tilsynelatende lært av tidligere synder, og om de fortsetter denne linja, kan de rykke ned med vissheten om at de vil få glede av året i Tippeligaen i tiden fremover. De har kanskje til og med bygget fundament til å rykke opp igjen om ikke altfor lang tid?

Dessuten kan det faktisk være de holder seg på kameratskap, entusiasme og ferdigheter. Det ville vært en seier – men heldigvis ofrer de ikke framtida for å få det til.

Hva mener du?
Si din mening i kommentarfeltet under

Følg meg gjerne på Twitter: @TV2Wikestad

Slik ender Tippeligaen

Nei, den gjør nok ikke det. Men dette er iallefall mine tips for den kommende sesongen, med en kjapp vurdering av hvert lag.

1. Rosenborg
2. Vålerenga
3. Viking
4. Molde
5. Tromsø
6. Strømsgodset
7. Aalesund
8. Fredrikstad
9. Odd Grenland
10. Start
11. Stabæk
12. Lillestrøm
13. Brann
14. FK Haugesund

15. Sogndal
16. Sarpsborg 08

1. ROSENBORG

I alt som er skrevet om Rosenborg skal man ikke glemme at laget kun har tapt én seriekamp på de siste to sesongene til sammen. Det var til alt overmål en kamp som ble spilt etter at seriegullet var i boks.

Likevel er det faktorer som gjør at trønderne ser svekket ut. Stadsgaard/Demidov var Tippeligaens beste stopper-par. De er begge forsvunnet. Bjärsmyr overbeviste ikke. Nå har Jim Larsen kommet, og det blir spennende å se om han er en fullgod erstatter.

Anthony Annan var den viktigste enkeltspilleren i laget. Så å si umulig å passere, og blir et savn.

Rosenborg melker nå gullgenerasjonen sin av talenter, og Wangberg, Åsen og Bakenga står klare til å ta det steget Markus Henriksen tok i fjor.

Ny trener. Jan Jönsson har bevist at han kan. Rosenborgs spillergruppe fortsatte å prestere under ny trener sist sesong.

Blir favoritter også denne sesongen – i mangel på reelle utfordrere.

Se opp for: Gjermund Åsen

2. VÅLERENGA

Gjorde en meget god sesong i fjor, og vist seg som et meget underholdende lag, med enkelte taktiske nyvinninger i Tippeligaen. Klarte også endelig å knekke “hjemmebane-koden”. Vålerenga har alltid slitt på Ullevaal, men tok 41 av 45 mulige poeng på eget gress.

Likevel satt man bare og ventet på de lagene som skulle tørre å stå høyt, presse stopperen i midtbaneleddet og utfordre bakrommet. Tror flere Tippeliga-lag møter Vålerenga bedre forberedt denne sesongen.

Dessuten skal man ikke undervurdere tapet av Bengt Sæternes. Det er uvurderlig å ha en spiller som så til de grader kan påvirke et kampbilde med sin inntreden fra benken. Egersunderen scoret syv i fjor, men startet kun tre kamper.

Likevel – Vålerenga har ballsikre spillere som kan holde høyt tempo på pasningsspillet. De har mange potensielle målscorere. Fem av dagens spillere scoret fire eller flere sist sesong. Den sentrale midtbanen med Singh, Fellah og Hæstad er den beste i Norge, i tillegg til at keeper Lars Hirschfeldt er balnt Tippeligaens tre beste keepere.

Se opp for: Fegor Ogude

3. VIKING

Hvert eneste år tipper jeg Viking høyt, og bortsett fra i 2007, skuffer de også. Men jeg lærer ikke, og fortsetter å ha tro på siddisene.

De har en av Norges beste keepere. Med Johan Lædre Bjørdal har de fått en bauta i midtforsvaret, og er hvertfall ikke svekket av Børre Steenslids avgang.

Stor konkurranse på midtbanen, og denne sesongen ser det ut til at de kan få brukt Tomasz Sokolowski hele veien. Birkir Bjarnason scorer mål på sine løp gjennom, og det dukker opp lokale talenter som kan bli en berikelse på Jåttåvågen. Valon Berisha viste seg litt frem i fjor, like spennende er Yann-Erik De Lanlay, selv om han kanskje trenger en sesong til å bli god nok.

Angrepet er det få i Norge som matcher. Patrik Ingelsten, Erik Nevland og Bengt Sæternes. Sæternes har evnen til å komme innpå i kamper man sliter og egenhendig forandre kampbildet. Veldig viktig i et lag som skal kjempe i toppen.

Åge Hareide er alltid optimist foran sesongstart, men denne gangen har han nok god grunn.

Se opp for: Yann-Erik De Lanlay

4. MOLDE

Var en enorm skuffelse i fjor, men viste potensialet i laget med ny trener. Uwe Rösler skrapte sammen seks seirer og to uavgjorte på sine åtte kamper i sjefsstolen. Sesongen var preget av tapet av Mame Biram Diouf og skader på sentrale spillere. Makhtar Thioune og Pape Pate Diouf kom aldri ordentlig i gang.

Nå er det nytt år og nye muligheter med Ole Gunnar Solskjær ved roret. Framover på banen virker det veldig bra. Davy Claude Angan har et stort potensial, men avslutningene har vært en akilleshæl i tillegg til at det begynner å bli noen sesonger siden han sist så at han har lagkamerater. Josh Gatt kommer med fart, men historikken er ikke avskrekkende. Moström er det safe, mens Pape Pate Diouf allerede har bevist hva han kan om han kommer i gang. I tillegg har man Daniel Chima i bakhånd.

Lagets sterkeste lagdel er likevel midtbanen. Der er det knallhard konkurranse og man kan balansere den med ulike spillere utfra motstander.

Forren i midtforsvaret har stagnert noe, Steen er stabil. Selv har jeg tro på at stortalentet Krister Wemberg (ny fra Moss) kan være med å kjempe om en plass. Backene er bedre offensivt enn defensivt, men man fikk på plass Espen Bugge Pettersen helt bakerst. En viktig signering.

Se opp for: Krister Wemberg

5. TROMSØ

Kom godt i gang i fjor, og bygget seg etter hvert en solid porsjon selvtillit som skaffet mange ekstra poeng. Har en meget solid defensiv. Björck/Koppinnen blant det beste Tippeligaen hadde å by på. Får de i tillegg Tore Reginiussen skadefri, vil det være en forsterkning.

Høgli er landslagsback. På venstrebacken ser det noe tynnere ut.

Den sentrale midtbanen med Kara/Yttergård Jenssen er det kun Stabæk som kan matche. Kantene er derimot et større spørsmålstegn. Remi Johansen var god i fjor. Magnus Andersen har vist i vinter at han kan ta den andre kanten.

På topp er man fortsatt avhengige av at Sigurd Rushfeldt scorer mål. Han har fire scoringer igjen på å ta igjen Harald Brattbakks scoringsrekord. Skal vi tippe han stopper på tre i år? Har vært skadeutsatt.

Lånte Mos fra Vålerenga. Han har det de andre ungguttene i Tromsø har manglet – målteft. Men han kan også bli noe lett. Kun de nedrykkede lagene som scoret færre enn Tromsø i fjor.

Dessuten sliter Tromsø som vanlig med økonomien. Det har bundet armene på ledelsen i forhold til å forsterke laget. Kan også bli tvunget til å selge, selv om vi vet at Tromsø sjelden selger for knapper og glansbilder.

Per Høgmo er rutinert og utdannet. Tror likevel han skal slite med å trekke laget helt opp i medaljekampen.

Se opp for: Saliou Ciss

6. STRØMSGODSET

Norgesmesterskap og beste ligaplassering siden årtusenskiftet ble fasit på 2010 for Godset. Ronny Deila har satt sammen et meget spennende mannskap med mange unge spillere, og klarer til og med å selge med gevinst. Bedre blir det nesten ikke.

Likevel er det ting som skurrer også på Marienlyst. Laget har vunnet to seriekamper på gress de seneste to sesongene. Mot bunnlagene Lyn og Sandefjord. Det betyr at man er avhengige av å opprettholde den gode hjemmestatistikken. Det kan de da også klare. Godset-spillerne virker fem centimetre både høyere og bredere på eget gress. De har en egen selvtillit og vet de kan slå alle i Drammen.

Salget av Markus Pedersen ga penger i kassa, men også en stor bør på Ola
Kamaras skuldre. Kamara brukte 17 seriekamper i Adecco- og Tippeliga (en god del som innbytter) før han scoret sitt første seriemål på a-lagsnivå. Avslutningen på fjoråret derimot, der han scoret seks på de siste ni ligakampene gir håp. Markegård har alltid scoret mål, men ikke på dette nivået.

Er også avhengige av at midtbanen fortsetter å score, og der er det mange som kan melde seg på. Nordkvelle sannsynligvis inne i sin siste sesong.

Se opp for: Anders Konradsen

7. AALESUND

Det var mye som tydet på at Aalesund hadde noe på gang før fjoråret. Fikk en fantastisk start, og sunnmøringene kunne ta bilde av tabellen på tekst-tv der Tangotrøyene tronet øverst tidlig i sesongen.

Har mistet flere bærebjelker i laget siden den gangen. Anders Lindegaard var Tippeligaens kanskje beste keeper. Johan Arneng dirigerte midtbanen, og Tor Hogne Aarøy la på mange måter premissene for spillestilen. I tillegg har anvendelige Alexander Mathisen forlatt klubben.

Har prøvd å hente erstattere, og lyktes brukbart på overgangsmarkedet. Morrison på midtbanen er et rivjern, men tok ikke Tippeligaen med storm for Godset. Edvart Skagestad har det vært snakket om i flere år, nå får han endelig muligheten til å bevise at han duger på det øverste nivået.

Det største spørsmålstegnet er imidlertid Solomon Okoronkwo. Var spådd en stor fremtid, men lyktes ikke i russisk fotball. Det er halvannet år siden han startet en seriekamp sist. Og han har ikke scoret seriemål siden oktober 2007 da han nettet på Weserstadion.

Kjetil Rekdal har etter hvert blitt rutinert og han kjenner ligaen ut og inn. Endrer taktikk etter motstander, og treffer noen ganger.

Virker svekket fra i fjor. Må legge opp spillet på en annen måte med Aarøys avgang. Kan ta tid, men kanskje kommer laget styrket ut av det på sikt.

8. FREDRIKSTAD

Flere lag har tidligere bevist at de har hatt godt av et år i Adeccoligaen. Stabæk er kanskje det beste eksempelet. De var i ferd med å råtne på rot, omorganiserte seg og trente angrepsspill på det nest øverste nivået, og kom opp igjen med tabellplasseringene 5 – 2 – 1.

Så er spørsmålet om Fredrikstad kan gjøre det samme. De har mange gode enkeltspillere. Celso Borges og hjemvendte Tarik Elyounoussi er to som kan bidra offensivt. Raijo Piiroja har vært en klippe i mange sesonger, men en operasjon i vinter gjør at han kanskje kan trenge noe tid før han er tilbake ved sitt gamle denne sesongen.

Den sentrale midtbanen er et spørsmålstegn. Det samme er det egentlige nivået til nykommerne fra Adeccoligaen. Alexander Ruud Tveter har vist takter i vinter, men det er noe helt annet enn å prestere i seriespillet. Lasse Staw er et annet usikkerhetsmoment.

Dessuten er stallen for tynn. Et skade-/karantenefritt Fredrikstad kan konkurrere med de aller fleste. Når skadene melder seg, kan det bli vanskelig.

Se opp for: Khalifa Jabbie

9. ODD GRENLAND

Uten sine fremste angrepsvåpen i Bentley og Peter Kovacs skulle man tro det blir vanskelig for Odd Grenland denne sesongen. Har også vist tegn i vinter på at det kan bli noen ustabile rekker med resultater, men Dag-Eilev Fagermo har bygget over tid i Skien og fundamentet virker godt.

I Frode Johnsen har man fått en god erstatter for Kovacs, og Torgeir Børven viste i perioder at han kan ha en stor fotballfremtid.

Midtbanen er sterk. Lekven i ferd med å ta de siste skrittet, flankert av Samuelsen og Brenne. Problemet er skader og at erstatterne ikke er like gode. Har heller ikke et utpreget førstevalg på venstrebacken, og er fullstendig avhengige av å holde Morten Fevang på banen. Skadefrie har både Fevang og Semb Berge ferdigheter til å ta med seg ball og spille gjennom ledd. De er dessuten gode i begge boksene.

Magnus Myklebust banker på døra og kan fort ta plassen fra Mattias Andersson. André Hansen er et stort keeper-talent, men mangler erfaring på dette nivået. Får han tillit over tid, kan han bli stor, men fortsatt et noe usikkert kort.

En faglig dyktig trener som vet hva han vil og som også har egenskapene til å innprente spillerne. Et fast, innarbeidet system, gjør et noe grått lag i stand til å kjempe på øvre halvdel.

10. START

Like før seriestart kom beskjeden om at Knut Tørum ikke får forlenget sin kontrakt med sørlendingene. Svært overraskende, da jeg mener Tørum har gjort en veldig god jobb og fått mye ut av lite på Sør Arena.

Trener på oppsigelse har sjelden slått heldig ut. Dessuten vil det ta fokus. Pressen vil ha svar, og om det går dårlig vil de ha svar på hvorfor ikke Tørum trekker seg med en gang. Om det går bra, vil de kreve ny kontrakt til vestlendingen.

Start har sluppet inn altfor mange mål i Tippeligaen. Nå er de også uten bautaen Clarence Goodson. Birger Madsen har kommet inn, men det skal bli vanskelig for laget å stå høyt med den forsvarsfireren de besitter per i dag. Det tar en dimensjon ut av spillet til Tørum.

Priske på høyrebacken virker som et lurt kjøp. Lynhurtige Assante likeså. Holder Årst seg skadefri, vil han fortsette å dunke inn mål. Stokkelien har en del å bevise etter fjoråret, Hoff/Børufsen/Kleiven er også spennende.

Dessuten kan det se ut til at Olufemi Oladapu endelig er akklimatisert. Han og Owello utgjør en sterk sentral midtbane.

Se opp for: Ernest Asante

11. STABÆK

Mange snakker om den jobben Jørgen Lennartsson allerede har gjort i klubben. Kanskje var et trenerskifte det beste som kunne skje Stabæk nå, og med den tidligere U21-landslagstreneren til Sverige, har de fått en mann som viderefører den spillende stilen de har vært kjent for.

Stabæk spiller fotball, og har noen flotte eksponenter i Farnerud, Pall Gunnarsson, Hauger og Diskerud. De har i tillegg fått tilbake Johan Andersson.

Men midtforsvaret ser ikke veldig overbevisende ut. Skenderovic kommer fra Superettan, og kommer helt sikkert til å pådra seg karantener. Hans makker vil sannsynligvis bli Hammer eller Gromstad. Ikke godt nok. I tillegg MÅ Gilles Ondo slå til på topp, for Aase er enda ikke klar etter sitt langvarige skadefravær. Ondo har scoret mål i vinter, men jeg er usikker på om han kommer til å være like dominerende når tempoet skrus et hakk opp fra treningskampene.

Det gror godt i Stabæk, men ansvaret på unggutter som ikke er klare til å dra hele lass enda kan bli for stort i det skadene melder seg.

Se opp for: Gilles Mbang Ondo

12. LILLESTRØM

Det har etter hvert blitt en litt turbulent oppkjøring for Henning Berg. Anthony Ujah måtte suspenderes etter Facebook- og presse-ytringer. Tidligere angriper Olivier Occeans utbrudd var nesten sjokkerende, og Lillestrøm er avhengige av en god start om ikke alt som ulmer skal komme til overflaten.

De siste tre sesongene har vært veldig skuffende på Åråsen. Berg har sagt han trenger tid til å bygge opp noe helt nytt. Sp&
oslash;rsmålet er om ikke tiden så smått begynner å renne ut om ikke resultatene kommer. Man er ikke vant med tabellposisjoner med to sifre på Romerike.

Det defensive virker greit nok. Logi Magnusson er en god keeper, Kippe og Pedersen er stødige. Nå har man også Pål Steffen Andresen i bakhånd. Backplassene virker også greie, men så skurrer det litt.

Skaden til Youssef Sekour kom ubeleilig, for Espen Søgård trenger konkurranse på sentral midtbane. Derfor tror jeg det var en god, og riktig signering av Stefan Gislason. Kantene Bolly/Knudtzon er ikke helt opp til nivået. Foran er Ujah livsfarlig, og det var meget gode nyheter da Björn Bergman Sigurdarsson forlenget sin kontrakt.

Kommer skadene har man imidlertid stort sett ungt og uerfarent å putte innpå. Flere av ungguttene kan ha en stor fremtid foran seg, men ikke klare til å ta Lillestrøm steget opp enda.

Se opp for: Stian Ringstad

13. BRANN

Sleit voldsomt i fjor, hvilket førte til at Steinar Nilsen fikk sparken. Man endte til slutt på plassen over kvalifisering, og siden da han man mistet flere av de rutinerte bærebjelkene i laget. Petter Vaagan Moen og Erik Huseklepp sto alene for halvparten av bergenserne scoringer sist sesong.

Borte er også blant andre Jan Gunnar Solli og Eirik Bakke. Bedre lag enn Brann hadde merket det.

Uten mye penger til å forsterke har man vært nødt til å tenke Bosman og billige signeringer. Zsolt Korcsmár viste i fjor at han kan bli en tilvekst. Bentley har vært god flere sesonger og Carl-Erik Torp var blant Kongsvingers beste i fjor. Man er også avhengige av at Kim Ojo og Lars Grorud slår til. Begge har potensialet til det, men det har vist seg tidligere at det er et stort steg å ta.

Kan for en gangs skyld gå til sesongstart uten de største forventningene etter at de aller fleste har tippet laget nord og ned. Det kan slå positivt ut å kunne slå nedenfra i Bergen, og får man en brukbar start, skal man ikke se bort fra at Rune Skarsfjord klarer å styre unna nedrykk.

Se opp for: Fredrik Haugen

14. FK HAUGESUND

Var en veldig positiv overraskelse i fjorårets Tippeliga. Med hauger av entusiasme og fryktløshet angrep man alle. Jostein Grindhaugs menn trodde alltid det var mulig å slå motstanderen, og de fløt på en medgangsbølge som varte sesongen ut. Imponerende.

Tapte ikke på eget gress før i siste hjemmekamp, og er avhengige av å opprettholde den gode hjemmestatistikken denne sesongen.

Var også ekstremt heldige med skader. Kunne stort sett bruke de samme fra kamp til kamp, og har klart å beholde denne stammen med spillere.

Overraskelsesmomentet er imidlertid borte i år. Og man sitter med følelsen av at fjor¨året var maks. Har vanskelig for å se dem gjenskape det i år.

Har en god keeper i Per Morten Kristiansen. Stopperparet Skjerve/Tronseth gode. Joakim Våge Nilsen er Norges kanskje største back-talent.

Midtbanen kan bli for enkel, men så lenge den kan vinne baller og klinke inn bakrom på Sørum og Djurdic fungerer det.

Har også gode dødball-føtter, og spillere som er gode i begge boksene.

Jostein Grindhaug har vi enda ikke sett i motgang. Årets trener 2010 virker stabil nok, men han skal nok få testet nye sider ved seg selv i år.

Se opp for: Umaru Bangura

15. SOGNDAL

Oppe igjen for første gang siden 2004. Har som vanlig mye spennende og ungt, men har klare mangler.

Bakerst har Kenneth Udjus kommet fra Bergen. Har, til tross for alderen, ikke altfor mange kamper på det øverste nivået. Men bør likevel holde mål.

I forsvaret har de mistet viktige Lars Grorud. Det er et tap all den tid de som står igjen er unge og urutinerte. Har likevel kvalitet, spesielt ettertraktede Even Hovland.

Har fått inn Eirik Bakke på midtbanen. Han blir hærføreren, men er langt fra den fotballspilleren han en gang var. Likevel viktig med ledertyper som Bakke. Målscorere er det verre med. Espen Olsen har falt gjennom på øverste nivå tidligere, og Cato Hansen har fortsatt veldig mye å bevise.

Nok av entusiasme, en sammensveiset gjeng og en rutinert trener håper man er resepten til fornyet kontrakt. Det ser likevel ut til at det skal bli i tøffeste laget. Må ha en god start og medvind hele veien for å klare det.

Se opp for: Even Hovland

16. SARPSBORG 08

Amatørklubben som har tenkt til å fortsette som amatører også på det øverste nivået. Det er beundringsverdig. Jeg har lenge etterlyst at klubber som får det vinnerloddet en Tippeligaplass er, bruker den økonomiske gevinsten på lang sikt i klubben, og ikke gjør som for eksempel Hønefoss og Kongsvinger i fjor. Svir av pengene og enda litt til i et håp om å berge plassen.

Østfoldklubben har i tillegg vist at de har et høyt makspotensial i laget. De har ekstreme ferdigheter som er vanskelige å demme opp for, og kan stille til årets sesong uten stort press på skuldrene.

Kommer helt sikkert til å få med seg noen positive resultater i løpet av sesongen. Spørsmålet er om man får mange nok til å overleve.

Hoås/Wiig kan være et effektivt spisspar med komplementære ferdigheter, men de scoret kun femten mål seg i mellom i Adeccoligaen i fjor.

Morten Giæver blir viktig. Flink til å komme seg i posisjon, scorer mye, og må gå foran med rutinen.

Manglende rutine er et problem også i bakerste ledd, men man finner flere unge spillere med moderne ferdigheter. Joacim Heier leverte enkelte praktkamper i fjor, og er et stort keeper-talent.

Se opp for: Magnar Ødegaard

Enig eller uenig mine vurderinger?
Si din mening i kommentarfeltet under.

Følg meg gjerne på Twitter: @TV2Wikestad