Sesongens lag i Premier League – til nå

Boxing Day står foran oss, og etter den engelske fotballens høytidsdag følger et meget stramt kampprogram. Det betyr at man kan bruke tiden før romjulskampene til å dvele litt ved sesongen som har vært til nå.

Jeg har satt opp det jeg mener er halvsesongens lag i Premier League. Mange vil sikkert savne noen spillere, slik som Rafael van der Vaart og Carlos Tevez, men jeg har prøvd så godt jeg kan å sette opp spillere som passer inn i posisjonene, derfor har også noen, som kanskje har vært blant de ti beste utespillerne denne sesongen, falt ut. Innbyttere har jeg ikke med. Det blir feigt.

Her er uansett sesongens lag når Premier League er nær halvspilt:

Keeper: Paul Robinson (Blackburn)

Var lei av å ikke være førstevalg for England, og sa seg ferdig med landslaget for godt før denne sesongen. Kanskje synd for Fabio Capello all den tid Robinson har spilt meget god. Innledet sesongen strålende, har vært litt mer ujevn utover, og da spesielt på Old Trafford hvor han hadde en forferdelig dag. Men alt i alt har Robinson vært Premier Leagues beste keeper til nå.

Høyreback: Nedum Onouha (Sunderland)

Dro i sommer på lån nordover ettersom spilletiden i Manchester City så ut til å bli begrenset. Har forsterket Sunderland på høyrebacken, og har også vikariert i midtforsvaret. Er inne i sin syvende sesong i Premier League, men nå, hvor han får all tillit i verden, responderer også 24-åringen veldig bra. Høydepunktet er definitivt den fantastiske scoringen på Stamford Bridge.

Midtstopper: Gary Cahill (Bolton)

Bolton har overrasket positivt denne sesongen, og Gary Cahill spiller sin beste fotball på lang tid. Det gode spillet i hjertet av Boltons forsvar har også ført til 25-åringens landslagsdebut. Fikk den siste drøye halvtimen i EM-kvalifiseringskampen mot Bulgaria. Fikk oppmerksomhet på grunn av blodpropp i fjor – I år kommer oppmerksomheten som en av Premier Leagues beste stoppere.

Midtstopper: Vincent Kompany (Manchester City)

Ikke en av de spillerne man snakket høyest om da man plasserte Manchester City i utfordrerrollen i forhold til ligatittelen. Likevel har belgieren vært fantastisk i de lyseblås midtforsvar – om man ser bort fra den siste kampen før jul mot Everton. Kun ett lag har sluppet inn færre enn City. Kompany er en av de største grunnene til det.

Venstreback: Leighton Baines (Everton)

Everton har skuffe, men på venstrebacken har de hatt Leighton Baines som alltid er interessert i å bli med framover i banen. Venstrefoten er strøken, og den har en tendens til å finne Tim Cahills hode. Står med seks målgivende pasninger denne sesongen. Er ikke helt på god fot med Fabio Capello, men om Baines fortsetter storspillet, blir det vanskelig for italieneren å komme utenom Evertons venstreback.

Høyre midtbane: Nani (Manchester United)

United har ikke tapt en kamp der Nani har startet siden april 2008 (41 kamper). Var fantastisk i fjor, og har fortsatt i samme sporet denne sesongen. Er i ferd med å ta det siste steget helt opp i Premier Leagues stjernehimmel. Tilrettelegger og avslutter. Har ferdigheter til å avgjøre kamper nærmest på egenhånd. Halvsesongens beste spiller.

Sentral midtbane: Samir Nasri (Arsenal)

Har etter hvert fått opp dampen for alvor. Er en spektakulær spiller, og noen av nettkjenningene hans denne sesongen har vært rene kunstverk. Har fire scoringer på de siste fire ligakampene, og i Arsenal frykter man ikke Cesc Fabregas eventuelle overgang til Barcelona like mye lenger. Har vært London-lagets beste spiller til nå.

Sentral midtbane: Scott Parker (West Ham)

I et West Ham-lag som knapt får noe til å fungere, lyser likevel Scott Parker på midtbanen. Har vært så god at Avram Grant (eller hvem som er manager i klubben i januar) skal slite med å få beholde ham gjennom overgangsvinduet som kommer. Uten Parker vil i alle fall laget, som ligger sist i Premier League, få ytterligere problemer. Sannsynligvis få i ligaen som er viktigere for sitt lag.

Venstre midtbane: Gareth Bale (Tottenham)

Det hvilte lenge en forbannelse over Gareth Bale. Tottenham vant ikke kamper med waliseren på banen. Nå er det slik at Spurs sliter om han ikke kan spille. Dominerer kamper så voldsomt at motstanderne setter flere mann på han, og prøver med alle midler å stoppe han. Det har gjort at Bale har forsvunnet litt, men det har også åpnet rom for kantspillerens lagkamerater.

Angriper: Kevin Davies (Bolton)

Sammen med Johan Elmander på topp, har Kevin Davies drevet motstandernes forsvar til vanvidd i perioder. Ekstremt vanskelig å stoppe. Ingen lager flere frispark enn Davies, men ingen får heller flere. Hans gode spill medførte også landslagsdebut i en alder av 33 år, og han ble med det den eldste England-debutanten siden Lee Crompton for seksti år siden.

Angriper: Andy Carroll (Newcastle)

Ble Newcastles toppscorer i League Championship forrige sesong, og spørsmålet var om han skulle ta nivået ett hakk opp. Svaret var det ingen tvil om. Andy Carroll scoret hat-trick mot Aston Villa i sesongens første hjemmekamp, og kun Dimitar Berbatov har scoret flere mål enn Carroll til nå denne sesongen. Også Carroll har fått sin landslagsdebut denne sesongen, og til tross for utenomsportslige problemer, har 21-åringen klart å levere på banen.

Enig eller uenig? Si din mening i kommentarfeltet under.

Følg meg gjerne på Twitter: @TV2Wikestad

Topp og flopp – så langt

Jula nærmer seg med stormskritt. Premier League er hvert øyeblikk halvspilt, og som seg hør og bør kommer det selvsagt noen kåringer.

Halvsesongens lag: Manchester United

Har kun i enkeltkamper spilt opp mot sitt potensial, men virker likevel bunnsolide. Venter fortsatt på Wayne Rooneys første spillemål, men der de var avhengige av Rooneys scoringer i fjor, får de i år resultater med spissen som tilrettelegger. Kan få en ny dimensjon den dagen det løsner for Rooney foran mål igjen. Er per i dag klare Premier League-favoritter.

Halvsesongens overraskelse: Blackpool

Var ikke levnet noen som helst mulighet på forhånd, og man snakket om kanskje tidenes dårligste lag i Premier League. Vel – Derby klarte kun å skrape sammen 11 poeng i 2007/08-sesongen. Blackpool har allerede det dobbelte på sesongens 16 første kamper. I fjor hadde det holdt med 31 poeng for å overleve i Premier League. I år tyder mye på at man trenger noe mer, men The Seasiders er på god vei.

Halvsesongens skuffelse: Aston Villa

Sesongen startet på verst mulig måte. Manager Martin O’Neill, som har levert strålende resultater på Villa Park, sa opp like før ligastarten. Likevel vant laget seriepremieren på overbevisende måte hjemme mot West Ham med caretaker Kevin MacDonald ved roret. Gerard Houllier ble ansatt, men franskmannen har ikke klart å få fasong på laget. Under Houlliers ledelse har Villa kun vunnet tre av ti ligakamper. Per i dag er laget som skulle utfordre i toppen av tabellen fire poeng over streken.

Halvsesongens spiller: Nani (Manchester United)

United har ikke tapt en kamp der Nani har startet siden april 2008 (41 kamper). Var fantastisk i fjor, og har fortsatt i samme sporet denne sesongen. Er i ferd med å ta det siste steget helt opp i Premier Leagues stjernehimmel. Tilrettelegger og avslutter. Har ferdigheter til å avgjøre kamper nærmest på egenhånd.

Halvsesongens flopp: Stephen Ireland (Aston Villa)

Da James Milner ble solgt til Manchester City og Ireland kom motsatt vei, var det enkelte røster som hevdet at Aston Villa ikke bare tjente på handelen økonomisk, men også sportslig. Det har vist seg å ikke være tilfelle. Startet på verst mulige måte med 0-6-tap borte mot Newcastle i debuten – attpåtil i sin egen bursdag. Mye tyder på at midtbanespilleren, som har kostet Villa £2000 per spilte minutt, forsvinner allerede i januar.

Halvesongens scoring: Luke Varney (Blackpool)

Målet hans før tre minutter var spilt mot Wolverhampton var et rent kunstverk. Fra skrå vinkel, over tjue meter ut i banen, skrudde han ballen utagbart i lengste hjørne bak en sjanseløs Marcus Hahnemann.

Halvsesongens miss: Carlos Tevez (Sunderland – Manchester City 1-0)

Får ballen perfekt servert på fjorten meter. Keeper er utspilt, og argentineren kan bare sette ballen i det gapende buret. Tevez setter ballen utrolig nok over.

Halvesesongens redning: Craig Gordon (Sunderland – Bolton 1-0)

Betegnelsen er nok ikke helt presis. Vi snakker her ikke bare om halvsesongens redning – snarere tiårets redning. Selv har jeg aldri sett noe liknende “live”. Fra corner blir ballen headet tilbake av Gary Cahill til Zat Knight. Sistnevnte kan bare sette foten til fra en meter, men den skotske landslagskeeperen får snudd seg, reagert og kastet ut armen i løpet av hundredeler. Ikke nok med det, men Gordon klarer også, nærmest fra streken, å få slått ballen over tverrligger. Premier Leagues største prestasjon så langt.

Halvsesongens kamp: Bolton – Birmingham 2-2

Mange kamper å velge i allerede. Blant andre Evertons 3-3-kamp mot Manchester United der The Toffees scoret to på overtid og Arsenal som mistet sin 2-0-ledelse i derbyet mot Tottenham. Faller likevel ned på denne. Birmingham, cruiset mot en grei seier mot et Bolton-lag som hadde fått utvist keeper Jussi Jääskelainen. Plutselig endrer atmosfæren seg. Først på tribunen, deretter på matta. Spillere og supportere drar hverandre inn i kampen, og Reebok Stadium eksploderer i det Robbie Blake utlikner på frispark. En magisk ettermiddag nordvest.

Enig eller uenig? Si din mening i kommentarfeltet.

Følg meg gjerne på Twitter: @TV2Wikestad

Det brenner under føttene

Hvem er neste manager ut i Premier Leagues stol-lek?

Det var lenge rolige tider i årets Premier League. Kun to ganger tidligere siden oppstarten i 1992/93 hadde det gått lenger tid uten en manager-sparking. Så kom avskjedigelsen av Chris Hughton i Newcastle overraskende. Rett nok hadde det vært prat tidligere i sesongen, men etter å ha slått lokalrival Sunderland 5-1 og Arsenal på Emirates helga etter, så det ut til at den ballen var lagt død.

Det var den ikke. Hughton måtte gå.

Etter forrige runde kom nok en meget overraskende beskjed. Sam Allardyce var løst fra sine oppgaver i Blackburn.

Og nå ser det ut til at snøballen har begynt å rulle. Det kan gå mot et snøskred, og mange Premier League-managere kan møte julehøytiden med nedbitte negler.

  • Avram Grant (West Ham) skal ha fått beskjed om at han har tre kamper på å redde jobben. Minst en av dem må vinnes. Og det blir ikke lett for et mannskap med kun to ligaseirer på sytten kamper nå motstanden heter Blackburn (b), Fulham (b) og Everton (b). Sannsynligvis holder det ikke med kun en seier heller for mannen som ikke har tilbragt en dag over nedrykksstreken siden han tok over Portsmouth for et drøyt år siden.
  • Gerard Houllier (Aston Villa) overtok etter sesongstart. Likevel skal det allerede ha spredd seg et spilleropprør i klubben. Ledet an av ikke ubetydelige Richard Dunne. Dunne ble vraket til forrige helgs lokaloppgjør mot West Bromwich. Og det er den tilbakevendende av franske Houllier. Treningsmetoder. Også Carew har hatt sin feide med den tidligere Liverpool-manageren som selv nekter for at det finnes noe opprør.
  • Roy Hodgson (Liverpool) har klart å gjøre seg veldig upopulær blant store seksjoner av supporterne på rekordtid. Ikke vinner laget hans borte, og mange mener taktikken er negativ. Har muligheten til å vinne noen tilbake med et (på papiret) svært enkelt juleprogram. Stallen virker tynn, og Hodgsons posisjon ble ikke akkurat styrket av at man for første gang i klubbens historie hentet inn en sportsdirektør. Damien Comolli skal ha mer enn en finger med i spillet om forsterkninger skal hentes, og det synes mer eller mindre klart allerede at Liverpool-manager for sesongen 2011/12 ikke heter Roy Hodgson. Spørsmålet er mer når han forsvinner.
  • Carlo Ancelotti (Chelsea) Hos de regjerende dobbeltmesterne så alt ut til å være fryd og gammen. Chelsea feide all motsand til side og toppet Premier League. Men så kom motgangen. Assistentmanager Ray Wilkins ble løst fra sin stilling, og plutselig var ikke alt like rosenrødt lenger. Ancelotti gikk langt i å antyde at han var uenig avgjørelsen om å la Wilkins gå, og han var vel heller ikke altfor fornøyd med å få speider Michael Emenalo ved sin side. Uansett – Laget har ikke vunnet en ligakamp siden, og sklir nedover på tabellen.
  • Mark Hughes (Fulham) begynte forholdsvis greit i sin nye klubb. Men tapet av Bobby Zamora har vært stort, og Fulham klarer rett og slett ikke avgjøre kamper. Hughes har ledet londonerne til to seirer på sytten kamper, men har hele ti poengdelinger. Også i London begynner snart tålmodigheten å bli tynnslitt.
  • David Moyes (Everton) har en enorm posisjon i Everton. Han har ledet klubben siden 2002, og har bygget et solid fundament som har skapt gode resultater. Ofte har sesonginnledningene ikke vært all verden, og derfor har det heller ikke blitt trykket på noen panikk-knapper i den blå delen av Liverpool. Men nå er sesongen snart halvspilt og laget befinner seg to poeng over nedykksstreken. Moyes trenger resultater i jula.
  • Roberto Mancini (Manchester City) er i ferd med å utfordre toppen av tabellen for alvor. Kanskje så det styggere ut for italieneren tidligere i sesongen, men eierne kan fort bli utålmodige igjen. De vil ha underholdning og resultater. Foreløpig har de kun fått noe av det ene.
  • Wigan og Wolverhampton var ventet å kjempe i bunnen. Men ligger man under streken halvveis i sesongen, sitter manageren aldri trygt. Mick McCarthys Wolves har slått både Sunderland og Birmingham i løpet av den siste tiden, og det gir håp. Også Wigan med Roberto Martinez ved roret har skrapt sammen poeng her og der etter en forferdelig sesongstart. Men ingen vil bli overrasker om det skjer noe i en eller begge klubber.

Lista illustrerer godt hvilket press nesten halvparten av Premier Leagues managere lever under for tiden. Det holder ikke nødvendigvis lenger å være på tabellens øvre halvdel. Eiere som sprøyter penger inn i klubbene vil ha avkastning umiddelbart – Fotballkompetansen er heller ikke alltid disse folkenes sterke side.

Bookmakerne gir ikke mange penger for at Avram Grant eller Roy Hodgson er neste Premier League-manager på vei ut portene.

For Hodgson (eller Mark Hughes) har jeg et dårlig omen å komme med. Jeg kommenterte nemlig Newcastles kamp mot WBA for to uker siden – dagen etter fikk Chris Hughton sparken.

Sist helg kommenterte jeg Boltons seier mot Blackburn – dagen etter fikk Sam Allardyce fyken.

Til helgen kommenterer jeg Liverpool – Fulham. Trenger jeg si mer?

Hvem tror du er neste manager til å få sparken? Si din mening i kommentarfeltet under

Følg meg gjerne på twitter: TV2Wikestad

Kan Tottenham vinne Premier League?

Alt er visst mulig denne sesongen.

Snart er Premier League halvspilt. Og ligaen er åpnere enn på lang tid selv om fire lag har fått en ørliten luke. Men det er nå det begynner. Denne helgen er startskuddet til et kamp-program der det gjelder å henge med.

Spurs-manager Harry Redknapp har allerede proklamert at et ligagull kan være innen rekkevidde. Selvsagt har han rett. Laget er seks poeng bak et mildt sagt ustabilt Arsenal. De har vunnet på Emirates, slått Liverpool og vist at de egentlig ikke står tilbake for noen – når de spiller på topp. Men også for Tottenham har tiden nå kommet til å bevise at de faktisk kan utfordre i toppen.

Til helgen kommer et formsvakt Chelsea på besøk til White Hart Lane. Et Chelsea der manager Carlo Ancelotti etter hvert har fått kniven på strupen. Vinner Redknapps menn den, er de plutselig kun poenget bak laget mange allerede hadde utropt til seriemestere i september.

Juleprogrammet består av kamper man skal vinne om man skal kjempe om ligagull, men som er alt annet enn enkle. Blackpool (b), Aston Villa (b), Newcastle (h) og Fulham (h). Fire kamper – Være eller ikke være.

Kampen de fleste snakker om denne fredagen er likevel oppgjøret på Old Trafford. Klassikeren mellom Manchester United og Arsenal. United kan skaffe seg et alvorlig overtak i løpet av en uke. For neste utfordring heter Chelsea på Stamford Bridge. Om de to kampene vinnes, har de skaffet seg et perfekt utgangspunkt før juleprogrammet som består av Sunderland (h), Birmingham (b) og West Bromwich (b).

Premier League blir aldri avgjort ved nyttår, men de røde djevlene skal bli vanskelige å ta igjen om de gjør jobben nå.

Også Arsenal skal møte Chelsea i løpet av jula. De er avhengige av å plukke poeng mot de beste.

Så – I løpet av romjula skal de tre topplagene møte hverandre. Og tape poeng mot hverandre. Det åpner veien for en enda jevnere liga. Ubemerket under topplagene ligger overraskelseslaget Bolton sammen med Sunderland, kun tre poeng bak Tottenham. Poenget bak der lurer Liverpool.

Glem heller ikke Manchester City. Med det kamp-programmet de har de kommende ukene, kan plutselig de lyseblå være med helt i toppen.

Om et av de lagene klarer å skrape sammen en rekke seiere i julehøytiden, kan de plutselig blande seg inn.

Det man har sett i Premier League de siste årene er at to lag har dratt i fra rundt februar/mars og gjort opp seg i mellom.

Drømmen må jo være at fire, kanskje fem, lag kjemper om ligatittelen helt inn. Der hvert poeng blir avgjørende helt inn til siste serierunde. Det hadde vært fantastisk.

I tillegg skal man ikke glemme nedrykksstriden. Tett og spennende, og med lag man ikke trodde skulle bli involvert i den, står plantet med begge beina. I fjor hadde det holdt med 31 poeng for å klare seg. Slik blir det ikke i år.

Det blir en fantastisk jul – Og den starter allerede til helgen.

Det kan tette seg enda mer til, men det laget som benytter muligheten som nå ligger der, kan skaffe seg et solid overtak.

Per nå virker Manchester United som det sterkeste laget. På vei mot sitt 19. ligagull. Det vil kanskje være blant de beste ligagullene for United – og ikke minst sureste for Liverpool som i så fall blir passert som det mestvinnende laget av verdens beste liga.

Det er bare å stålsette seg.

Hvem vinner Premier League og hvem rykker ned? Skriv din mening i kommentarfeltet.