Category Archives: Uncategorized

Nark, NAV og jihad i Allahs navn

Siden sommeren har nesten ingen fremmedkrigere fra Norge kommet seg til Syria. Hvorfor det?

Jihadistene sliter

Mye tyder på at Politiets Sikkerhetstjeneste, PST, har god kontroll over de norske jihadistene. Det betyr at man vet hvem som er i Syria, hvem som har kommet tilbake og hvem som er drept. De norske islamistene har aldri slitt så mye som de gjør nå. Etter det TV2 erfarer har nesten ingen klart å komme seg inn Syria for å krige siden sommeren. Det er flere årsaker til dette.

Den viktigste årsaken er en mer offensiv sikkerhetstjeneste. Flere har blitt stanset før avreise, enten ved hjelp av samtaler eller pågripelser. De som har klart å reise er blitt stanset av tyrkiske myndigheter og sendt i retur. Her hjemme blir de fulgt opp svært tett. Enten helt åpent eller i det skjulte. Og hvis det finnes nok bevis blir de tatt og siktet.

Bare en som har tilstått

De mange pågripelsene er en sentral årsak til at jihadistene tenker seg om flere ganger før avreise. Totalt er ti personer i Norge siktet eller dømt for å ha vært fremmedkrigere i Syria. Alle ti sitter i fengsel. Det betyr at strafforfølgingen har hatt en preventiv effekt. Det hjelper å sikte dem for å ha deltatt i en terrororganisasjon. Etter straffelovens 147d betyr det fengsel i inntil seks år. Brukes paragrafen om terrorforbund økes strafferammen til 12 år.

Med flere siktelser, tiltaler og domfellelser svekkes også bakmennene. De som hjernevasker og sender norske borgere til Syria sliter nå med rekrutteringen. Det vi imidlertid har sett lite av, er at disse ideologene blir pågrepet. Det kan godt hende at vi vil se mer av det de neste månedene. En av de som sitter i varetekt har nemlig innrømmet å ha vært med i terrorgruppa IS. Det er den første og eneste erkjennelsen så langt. De andre har stort sett hevdet at de har delt ut mat og medisiner. Hvorfor det påståtte nødhjelpsarbeidet har blitt gjort med full kampuniform og kalasjnikov sliter de med å svare på i både avhør og i retten.

NAV, nark og psykiatri

En siste årsak til at nesten ingen har dratt siden sommeren er selvsagt den høye dødsraten i det såkalte kalifatet. Mange fra Norge er drept og listen blir stadig lenger. Mer enn 16 personer er enten skutt eller sprengt i filler så langt.

Totalt har rundt 85 personer reist fra Norge for å krige. TV2 kjenner identiteten til de fleste av dem. Mellom 30 og 40 personer med tilknytning til Norge oppholder seg per i dag i Syria. Av dem er det minst ni kvinner.

Det interessante er at nesten ingen av de norske fremmedkrigerne har høyere utdanning. Nesten ingen har syrisk bakgrunn og nesten ingen har teologisk utdanning innen Islam. Det mange derimot har er narkotika- og voldsdommer, psykiske lidelser og et hjertelig forhold til NAV og Lånekassen.

Hva vil skje bak murene?

Hvor farlige er så disse menneskene for Norge? Alle siktelsene og domfellelsene i Norge så langt går på forhold i Syria eller Irak. De som sitter i fengsel sitter der fordi PST mener de har kriget for terrorgruppa Islamsk Stat. Ingen av de norske fremmedkrigerne har blitt siktet for å ha planlagt terror i Norge. Men det er det man frykter. At en eller flere jihadister med kamptrening skal komme tilbake med dødelige planer. Det har vi sett skje i Paris.

Selv om PST har god kontroll over det norske jihadist-miljøet, er det andre  store utfordringer fremover. Den største er hvem som kommer med flyktningstrømmen? Der har myndighetene liten oversikt. Den andre store bekymringen blir hvordan Kriminalomsorgen skal håndtere de dømte norske fanatikerne i fengslene? Hvordan skal de sørge for at fengslene ikke blir utklekkingsanstalter for «kalifatets» drapsmaskiner? Dette snakkes det for lite om.

Påminnelse til trollene

Til slutt en presisering til de som kommer til å fylle kommentarfeltet med brun gørr: Ikke glem at det også er etniske nordmenn som har blitt jihadister. Altså hvite nordmenn som er født med navn som Tommy, Tom og Kim. Det er ikke asylmottaket eller manglende språkopplæring som hjernevasket dem!

 

 

 

“Den grønne muslimen”

Rotterdam er den eneste storbyen i Europa med en muslimsk ordfører. Kan Oslo bli den neste?

Politisk inkludering

Shoaib Sultan kan bli ordfører i Oslo. Den første med muslimsk bakgrunn i Norges hovedstad. Religionen til 41-åringen har blitt heftig debattert de siste dagene. Mye takket være hans egne utsagn om homofili for åtte år siden. I dag kom norskpakistaneren med en viktig avklaring: «Homofili er ikke en synd». Det var på tide med et klart svar. En ordfører må opptre samlende og representere hele byen. Da bør det ikke være tvil om verdisynet.

Norge har kommet langt når det gjelder politisk inkludering. Ved årets lokalvalg het Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Drammen, Masud Gharakani. Venstres ordførerkandidat i samme by heter Yousuf Gilani. De toppet listene på grunn av sine politiske dyktighet, ikke sin tro.

Akkurat som rikspolitikerne Hadia Tajik (Ap), Abid Raja (V) og Mudasser Kapur (H). Alle tre sitter på Stortinget fordi de er drivende dyktige politikere. Ikke fordi de har Islam som tro.

Rotterdam, Calgary og London

Likevel forstår jeg at religion til tider kan bli et tema . Ikke nødvendigvis bare med negative fortegn. Men at det blir en «sak», som vi kaller det i pressen, det skjønner jeg. Det ble store overskrifter da muslimske Ahmed Aboutaleb i 2009 ble valgt til ordfører i Rotterdam i Nederland. Faren hans var en imam i Marokko før han flyttet til Nederland i 1976. Det samme skjedde da ordføreren i Calgary i Canada, Naheed Kurban Nenshi, ble valgt i 2010. Religionen hans var ikke et like stort tema da han ble gjenvalgt i 2013.

I Storbritannia har partiet Labour nylig utnevnt Sadiq Khan som sin kandidat til ordførervalget i London i 2016. Khan er sønn av pakistanske innvandrere og en praktiserende muslim. Han kan altså bli ansiktet utad til en by med nesten 9 millioner mennesker!

Vi får se hvem som blir først. Oslo eller London?

 

Hvorfor forstår ikke de norske Syria-farerne at “kalifatet” de drømmer om er en enveisbillett til helvete?

Mandag starter en ny terrorsak i Oslo tingrett. For bare en måned siden ble tre norske borgere dømt i en historisk rettsak for å ha deltatt i eller støttet terrorgruppa Islamsk Stat.

Ny historisk rettsak

Nå er det en norskpakistansk 24 åring fra Østfold som er tiltalt for å ha kjempet for terrorgruppa i Syria. Saken blir en ny prøvesak for retten. Årsaken er at for første gang skal domstolen ta stilling til ”terrorparagrafen”, straffelovens paragraf 147a, når det gjelder en norsk fremmedkriger. Påtalemyndigheten mener den tiltalte først gjorde forberedelser på å inngå i et forbund med en terrorgruppe og deretter deltok i organisasjonen.

I forrige terrorsak var det kun straffelovens 147d som ble brukt. Den gjør det straffbart å delta i en terrororganisasjon, men strafferammen er inntil seks års fengsel.  Straffelovens 147a kan gi dobbelt så mye straff. Derfor er det knyttet stor spenning til utfallet av denne rettsaken.

PST med ny strategi

Det er ingen tvil om at vi i 2015 har sett en mer offensiv sikkerhetstjeneste. Nylig ble en etnisk norsk 18-åring pågrepet i Gøteborg. Ifølge PST skulle mannen reise til Syria for å slutte seg til terrorgruppa IS. Noen dager senere ble ytterligere to menn pågrepet. Også de er terrorsiktet.

Det er veldig tydelig at PST er mer frampå. Tidligere har flere av de som har vært i sikkerhetstjenestens søkelys forlatt landet uten problemer. Unntaket var mindreårige. Jeg vet om mindreårige på Gardermoen som har blitt stoppet av PST. Til stor lettelse for barnas pårørende.

Men de over 18 år har stort sett kunnet reise. Det samme ser vi i andre europeiske land. Sikkerhets- og etterretningstjenestene følger med i det skjulte, men gjør få inngripener før en utreise. Det er ved en eventuelt retur at bekymringen øker. Nå ser vi en ny trend i Norge. Er islamistene i PSTs søkelys og intensjonen deres om å bli en fremmedkriger åpenbar blir de stanset, pågrepet og siktet. Fortsetter norske borgere å reise for å kjempe i Syria vil vi se mer av dette i løpet av året.

Ikke alle blir straffeforfulgt

PSTs offensive holdning skyldes også ny lovgivning som gjør det mulig å straffeforfølge IS-deltakelse. En annen viktig faktor er økte bevilgninger til terrorjegerne. Det betyr mer folk som igjen betyr økte ressurser til innhenting, analyse og etterforskning. Det er dette vi ser resultatene av nå.

Men det er ikke slik at alle som har reist til Syria risikerer straffeforfølgelse. Ifølge PST kjenner de identiteten til rundt 80 personer som har reist fra Norge. Cirka 15 er drept og mellom 20 til 30 har vendt tilbake. I tillegg kommer mørketallene. Altså de som ikke er fanget opp av PST. Verken ved utreise eller retur.

Av de som har kommet tilbake til Norge har to menn blitt straffedømt. Djibril Bashir fra Skien og Valon Avdyli fra Bærum. Førstnevnte fikk fire år og tre måneder. Sistnevnte fikk fire år og ni måneder. Mandag starter rettsaken mot det PST mener er en  tredje fremmedkriger. I tillegg sitter to menn i varetekt mens etterforskningen pågår.

Flere vil reise 

Totalt snakker vi altså om straffeforfølgning av fem personer så langt. Av mellom 20 til 30 returnerte personer. Hvem som blir siktet avhenger av hva den enkelte har gjort og hva de foretar seg etter hjemreise.

Foreløpig er det få som kommer tilbake. Men det er personer som fortsatt lefler med tanken om å reise. Unge kvinner og menn. Noen er etnisk norske konvertitter. Andre har innvandrerforeldre.

Hvorfor forstår ikke de norske Syria-farerne at kalifatet de drømmer om er en enveisbillett til helvete? Et helvete som blir styrt av blodtørstige og sexgale banditter som ikke har noe med Islam å gjøre. Det er vanskelig å forstå at man ikke har fått dette med seg når IS selv står bak den ene mer grusomme propagandavideoen enn den andre.

Mistet alt for ingenting 

Men noen lever i fornektelsen. Jeg møter dem stadig vekk. IS er USA, Israels og medienes verk, sier de. Det er da jeg ønsker at de kunne snakke med de ødelagte familiene i Norge som har eller hadde en sønn eller datter i Syria. At de kunne høre hva som er virkeligheten i ”kalifatet”.

Norske medier har skjermet familiene til de fleste fremmedkrigerne. Årsaken er de er helt knust. Men er det noen som virkelig kan fortelle om galskapen så er det faren, moren eller søsknene til de som forlot alt. Og som mistet alt. For ingenting.

 

Kan fem års fengsel skremme jihadister fra å reise til Syria?

En historisk rettsak er over i Oslo tingrett. Tre menn som har vært tiltalt for å ha kjempet for eller gitt støtte til terrorgruppa Islamsk Stat, IS, venter nå på dom.

Skjerpet trusselbilde

Aldri før har en norsk domstol behandlet en tiltale mot norske fremmedkrigere. For første gang vil man se resultatet av straffelovens paragraf 147d i praksis: ”Med fengsel inntil seks år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk støtte eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon”. Bestemmelsen kom inn i straffeloven sommeren 2013 som følge av et skjerpet trusselbilde mot Norge.

Påtalemyndigheten mener to av de tiltalte, Djibril Bashir og Valon Avdyli, har vært i væpnet tjeneste for den verste terrororganisasjonen verden har sett. I sin prosedyre i Oslo tingrett sa statsadvokat Frederik G. Ranke:

”Bashir og Valon er blant pionerene i IS sin kamp for å vokse seg til det Frankenstein-monsteret organisasjonen er blitt i dag”.

Upløyd juridisk mark

Statsadvokaten la ned påstand om fem års fengsel for Djibril Bashir og fem år og tre måneder for Valon Avdyli. Den tredje, Visar Avdyli, er tiltalt for å ha sendt materiell til terrorgruppa IS. For ham har aktoratet bedt om en straff på ett år og tre måneder.

Dette er upløyd juridisk mark med ingen sammenlignbar rettspraksis. Derfor er det knyttet stor spenning til rettens konklusjon. Dommen blir den første i sitt slag i Norden. Storbritannia har imidlertid flere domfellelser i fremmedkriger-saker. En kjemilærer fra Manchester ble dømt til ni års fengsel for å ha forsøkt å reise til Syria for å slutte seg til IS. Seks år av straffen var ubetinget. En annen person ble dømt til 21 måneders fengsel for å ha gitt 300 pund til en fremmedkriger i Syria.

Ny terror sak

For PST og det nasjonale statsadvokatembete er saken i Oslo tingrett en viktig prøvesak. En streng dom vil garantert bane veien for flere siktelser og tiltaler i løpet av 2015. Den neste fremmedkriger-saken i retten vil vi allerede se i sommer eller til høsten. En mann i midten av 20-årene fra Fredrikstad sitter i varetekt, siktet for å ha kriget for terrorgruppa IS i Syria. Der vil forslag til tiltale om kort tid oversendes fra PST til det nasjonale statsadvokatembete.

Det blir interessant å se om påtalemyndigheten bare bruker 147d i den saken eller om de inkluderer deler av straffelovens 147a. Det er den egentlige terrorparagrafen. Mener aktoratet at det kan føres bevis for at det har vært inngått et forbund for å planlegge eller forberede en terrorhandling vil strafferammen økes til 12 år. Bevis for konkrete terrorhandlinger øker strafferammen til 21 år. Dette avhenger av hva den tiltalte faktisk har gjort i Syria og hva som er mulig å bevise i en norsk domstol.

Jeg blir ikke overrasket hvis statsadvokatene bruker flere deler av terrorbestemmelsene i den neste straffesaken. Dette er nytt for både PST, påtalemyndighetene og domstolene. De første sakene vil derfor sette en viktig presedens.

Vil jihadistene bli skremt?

Straffeutmålingen er en viktig dimensjon av sakene mot norske fremmedkrigere. Et annet aspekt er den allmennpreventive effekten. Vil en streng straff virke avskrekkende? Og hva er strengt? Kan fem års fengsel skremme jihadister fra å reise til Syria? Påtalemyndigheten tror det. I sin prosedyre sa aktoratet:

”Mange vil hevde at beinharde jihadister ikke vil la seg avskrekke. Det er feil. Eventyrlystne, men mindre fundamentalistiske ekstremister vil tenke seg om to ganger før de drar. For å hindre dem å i dra må retten dømme strengt”.

Et tredje moment er hva slags effekt rettsakene har på de norske borgerne som allerede er i Syria? Vil de nå bli der for å unngå straffeforfølgelse i Norge eller er et fengselsopphold luksus sammenlignet med jihadist-livet i Syria? Det er for tidlig å konkludere. Foreløpig er det nesten ingen som kommer tilbake. Tvert imot fortsetter norske borgere å slutte seg til IS.

Nedkjøling i fengslene?

Uansett er det bare den første rettsaken som snart er over. Hva om aktoratet i neste sak ber om fengsel i ti år? Og i den neste saken etter den igjen om 21 års fengsel? Hva slags effekt vil det få?

Et fjerde aspekt er det individualpreventive. Hva skjer med de som eventuelt vil bli dømt og som skal sone i et fengsel? Vil de komme ut som enda mer fundamentalistiske jihadister eller vil et fengselsopphold føre til en forandring? Påtalemyndigheten tror fengsel vil gi gode resultater. La meg igjen sitere statsadvokat Frederik G. Ranke:

”Et lengre opphold i norsk fengsel kan være nedkjølingsperiode for fremmedkrigerne. Jihadistene er ofte unge og usikre personer som svært raskt radikaliseres. Et fengselsopphold får dem ut av ekstremistmiljøet og en mulighet til å ta et oppgjør med seg selv. Kriminalomsorgen må sørge for at domfelte ikke ytterligere radikaliserer seg selv eller medfanger”.

Siste setning er en sterkt underkommunisert utfordring i den offentlige debatten. Hvordan skal fengslene forhindre ytterligere radikalisering? Har Kriminalomsorgen de nødvendige ressursene, planene og lovhjemlene? Det siste Norge trenger er produksjon av ekstreme islamister bak murene.

 

 

 

 

 

Når islamistene tar skjegget…

Tre menn står tiltalt i en historisk terrorsak i Norge. For første gang skal en norsk domstol ta stilling til om norske borgere har kjempet for en terrororganisasjon i utlandet.

To har tatt skjegget

De tre tiltalte omfavnet hverandre, smilte og lo da de for en uke siden møttes i sal 207 i Oslo tingrett. To sitter i varetekt, den tredje er foreløpig en fri mann. Et brødrepar har tatt skjegget. Den ene fjernet det dagen før rettsaken startet.

Ikke overraskende når man skal gjøre et godt inntrykk på dommeren og den norske rettsstaten. Ironisk nok den samme rettsstaten islamistene egentlig hater. For dem gjelder kun en lov, Guds lov.

At de tre tiltalte er islamister er det ingen tvil om. Men det er ikke det som er tema i Oslo tingrett. Der skal det avgjøres om de tre tiltalte har deltatt i eller forsøkt å støtte terrorgruppen Islamsk Stat, IS, i Syria.

Ingen sympatisører

Ingen av deres nærmeste har så langt vært å se på tilhørerbenken. Ingen venner, ingen familie. Heller ikke andre islamister har kommet for å uttrykke sin sympati. Broren til to av de tiltalte, Egzon Avdyli, var tidligere talsmann for gruppa Profetens Ummah. Han ble drept i Syria i fjor. Men selv personer fra hans omgangskrets har vært fraværende. Noen, kanskje forsvarerne, har tydeligvis sagt klart i fra. Den beste støtten er å holde seg langt unna tinghuset.

Hvem er så de som er tiltalt for å være fremmedkrigere? Den eldste og den mest veltalende er Djibril Bashir. 30-åringen kom til Norge fra Somalia som barn. Han vokste opp i Skien og hoppet av siste året på videregående skole. Etter hvert flyttet han til Oslo og ble mer og mer religiøs.

Fant freden i religionen

”Jeg ble muslim i 2008, kan man si. Jeg hadde perioder i livet mitt der jeg var ikke i balanse med samfunnet. Festet for mye og det ga ingen mening. Jeg fant freden i religionen”, er hans egne ord i retten.

Familiefaren reiste til Syria høsten 2012. Årsaken var at han ikke lenger orket å se lidelsene til sivilbefolkningen som ble slaktet av despoten Bashar Al Assad. Våren 2013 avla han ed til gruppa Islamsk Stat, IS. Bare noen måneder senere ble organisasjonen terrorlistet av FN. Påtalemyndigheten mener Djibril kriget for IS. Selv hevder han å ha drevet med humanitært arbeid i IS, delt ut medisiner og fraktet skadde til sykehus.

“Romantisk hotmail”

Vi som følger saken i Oslo tingrett har fått et unikt innblikk i de norske islamistenes liv, også privatliv. Aktor leste opp en epost fra 30-åringen Djibril Bashir til kona i Norge.

”Vil N.N (navnet på datteren) skal vokse opp i land av jihad, og kanskje Allah er barmhjertig med oss og gir deg og N.N shahada (martyrdøden) der så forener vi oss i alle jannah (paradis)”.

Mens påtalemyndigheten ikke forstår hvordan noen kan be kona og den lille datteren komme til verdens farligste sted for å få martyrdøden, kalte den tiltalte eposten for en ”romantisk hotmail”. Noen måneder senere fikk han besøk av familien sin i Syria.

Hvorfor posere med våpen?

Aktoratet viser frem mange bilder av de tiltalte fra Syria. De undrer seg over hvorfor det poseres med våpen hvis man driver med nødhjelpsarbeid? De vil også ha svar på hva Djibril Bashir mener om IS i dag. Den tiltalte svarer at han ikke deler synet til IS, men vil ikke utdype på hvilken måte han ikke deler synet til terrorgruppa.

Så langt har de tiltalte forklart seg med egne ord i en åpen rett. De vet at det de sier blir ordrett referert av pressen. Men fra nå av vil vi få innblikk i den usminkede virkeligheten gjennom enorme mengder med avlyttede samtaler. I starten av rettsaken fortalte aktor noe av det som vil komme. En av de tiltalte sa følgende i en avlyttet bil:

”Hater de vantro, mann. Drepe alle fra liten til stor. Gå inn i en eller annen barnehage, mann”.

Splittelse blant ekstreme islamister

De neste dagene vil vi bli vitne til flere sjokkerende utsagn. I tillegg blir det interessant å se hvordan de tiltalte snakker med hverandre i lukkede rom, og ikke minst, hvordan snakker de om andre islamister? De har allerede navngitt flere nordmenn som er i Syria. Men hva slags ord bruker de om dem når de tror ingen lytter? Hva kaller de Bastian Vasquez, norsk-chileneren som kriger for IS i Syria? Mye tyder på at det de tiltalte helst ikke vil snakke om, splittelsen i det ekstreme islamistiske miljøet, vil bli tydelig under avspillingen av avlyttingsmaterialet.

I tillegg til avlyttingen vil det også leses opp fra de tiltaltes samtaler på sosiale medier som Skype, Snapchat og Facebook.

Ifølge påtalemyndigheten har også 28-åringen Valon Avdyli kriget for IS i Syria. Selv hevder han å ha drevet med veldedighet for gruppa Ahrar Al Sham. Bærums-mannen avviser tilknytning til IS og sier han kun har skutt mot blink og aldri mennesker. Påtalemyndigheten fester ingen lit til dette. De mener det vi hører i retten er den fjerde versjonen av forklaringen hans.

Undervurderer PST

Den tredje og yngste tiltalte heter Visar Avdyli. I motsetning til de to andre er ikke 25-åringen tiltalt for å ha kjempet i Syria. Han er tiltalt for å ha forsøkt å sende utstyr til terrororganisasjonen IS i Syria.

Det er satt av fire uker til rettsaken. Strafferammen er inntil seks års fengsel. Terrorsaken er en viktig prøvesak for PST og påtalemyndigheten. Blir de tiltalte dømt kan vi trolig vente oss flere siktelser og tiltaler i løpet av året. Uansett utfall er det en ting som er svært tydelig så langt. Ekstreme islamister i Norge undervurderer Politiets sikkerhetstjeneste, PST. De vet ikke hvor nøye og tett de blir fulgt.

 

 

Krekar, Bhatti og Pegida kan bli en farlig miks.

Arfan Bhatti er tilbake i Norge. Islamkritikere og islamhatere marsjerer i Oslos gater. Om noen dager er Krekar en fri mann. Hvordan vil dette gå?

Brutte løfter

I går landet mannen PST frykter aller mest, Arfan Bhatti, på norsk jord. Mandag skal islamkritikere og islamhatere igjen marsjere i Oslos gater. Noen dager senere vil mulla Krekar spasere ut av Kongsvinger fengsel som en fri mann. Jeg tror ikke at justisminister Anders Anundsen (Frp) kan ha det godt akkurat nå.

La oss starte med mullaen. Krekar fikk et utvisningsvedtak i 2003, men kan ikke kastes ut fordi han risikerer dødsstraff i hjemlandet Irak. Frp forsto aldri dette i opposisjon. Da lovet de å sende mullaen, som ifølge Høyesterett er en fare for rikets sikkerhet, umiddelbart ut av landet. Før det var gjort skulle han settes i forvaring.

Meldeplikt

Nå har regjeringen kommet med et tredje alternativ: Krekar skal ut på ”landet”. Onsdag sendte justisministeren en instruks til Politidirektoratet som innebærer at personer som Krekar i regelen skal pålegges meldeplikt og et bestemt oppholdssted inntil de er sendt ut av landet. Hjemmelen er utlendingslovens paragraf 105 og det skal være politiet som rent praktisk finner egnet oppholdssted og egnede rutiner for meldeplikt.

Dette åpner for noen spørsmål: Hvilken kommune skal Krekar bosettes i? Er det lokalpolitikerne eller Staten som vil bestemme det?

Hvem tar regningen?

Krekar mottar ikke en krone fra NAV. Hvem skal betale for kost og losji hvis han nå plasseres ute på ”landet”? Mullaen har ikke oppholdstillatelse, arbeidstillatelse eller bosettingstillatelse. Han kan altså ikke jobbe, men har heller aldri mottatt noe økonomisk støtte fra det offentlig gjennom årene. Mullaen er riktignok en ekstrem islamist, men han har i alle år levd på konas lønn.

Hvis Krekar nå skal bli pålagt et ”bestemt oppholdssted”, som ikke er hans eget hjem, hvem tar regningen? Og hvor lenge skal det betales? Situasjonen i Irak ser ikke akkurat lovende ut.

Det er neppe slik at regjeringen kan tvangsflytte hele Krekar-familien til Norges mest øde kommune. Både kona og barna hans er norske statsborgere. Det er kun mullaen som ikke er norsk og som har et utvisningsvedtak.

Internettsensur?

Den nye instruksen åpner ikke for å sette Krekar i husarrest eller forvaring. Med andre ord, mullaen kan fortsatt gå fritt rundt. Et annet spørsmål er hvordan regjeringen skal hindre Krekar tilgang til sin fremste arena, internett. Den tidligere geriljalederen har ikke forkynt noe som helst i en moske på veldig mange år. Hans kommunikasjonskanal til sine disipler er nettsteder som Paltalk.

Nye runder i retten med skattebetalernes penger blir det garantert. Advokat Brynjar Meling har allerede varslet at han vil gå til retten for å få omgjort et eventuelt pålegg om meldeplikt og restriksjoner på hvor mulla Krekar kan oppholde seg.

Til TV 2 har han også sagt de ønsker å be om en ny vurdering av utvisningsvedtaket fra 2003. Det var da mulla Krekar ble ansett for å være en fare for rikets sikkerhet. Mye har forandret seg i verden og i Irak på 12 år. Er mullaen fortsatt en fare for nasjonen? En omgjøringsbegjæring til Utlendingsnemnda og så påfølgende runder i tingrett, lagsmannrett og høyesterett vil trolig gi svar på det. Med mindre regjeringen og Krekar blir fornøyd med ”huset på prærien” løsningen.

Kommer Bhatti til å bli?

Mens regjeringen desperat har slitt med Krekar, har også mannen PST frykter aller mest, Arfan Bhatti, dukket opp. Den norske borgeren kom med et fly fra Pakistan onsdag kveld og ble pågrepet i en familievoldssak.

Hva som vil skje med 38-åringen er det mange som lurer på. Noen av dem er nok livredde. Uavhengig av om han blir varetektsfengslet eller fotfulgt av PST så er det en del andre interessante spørsmål: Hvordan er den nye Bhatti etter å ha sittet i to og et halvt år i et pakistansk fengsel? Vil han besøke familien sin i Norge og så reise? Som en erklært sympatisør av Islamsk Stat er Syria et alternativ. Det andre er Pakistan, men det er bare hvis han får innreisetillatelse. Det er ikke gitt når han er norsk og ikke pakistansk borger. Det kan i realiteten bety at Bhatti blir. Man trenger ikke å være ekspert for å forstå hva det vil bety for ekstreme norske islamister.

Islamhatere i gatene

Det var de ekstreme islamistene. På mandag dukket også motpolen opp etter lengre tid i skyggenes dal. Den tyskinspirerte Pegida marsjen i Oslo samlet anti-islamister, islamkritikere og islamhatere. Det var personer tilknyttet Hvit Arisk Motstand, Norwegian Defence League, motstandere av umerket halal-kjøtt, tidligere stortingsrepresentant for Høyre, Ingvald Godal, og samfunnsfaglærere som arrangøren Max Hermansen. Flere maskerte og umaskerte nynazister deltok også. Totalt 190 personer. Aldri før har så mange motstandere av en enkelt religion vært samlet i Norge. Og nå vil de marsjere hver mandag i tiden fremover. Kanskje ikke så rart at PST er bekymret.

Krekar pluss Bhatti pluss Pegida kan bli en farlig miks.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.