Category Archives: innvandring

Norske kvinner føder jihadbarn i Syria

Minst ni kvinner fra Norge har reist til Syria for å leve i kalifatet til terrorgruppa Islamsk Stat. Nesten alle har nå blitt mødre. Hva vil skje med deres norske jihadbarn?

Ingen drepte kvinner

Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste har rundt 90 personer reist fra Norge for å slutte seg til verdens verste terrororganisasjon. Et tjuetalls er drept og mer enn 30 er tilbake.

Men det er en gruppe som verken er drept eller har kommet tilbake. Og det er kvinnene fra Norge. De som drømte om å gifte seg med en jihadist og føde jihadbarn er fortsatt i Syria. Enten fordi de ikke vil hjem til Norge eller fordi de ikke får lov til å reise.

Fremmedkriger-fedre

Og mens familiene deres her hjemme venter har nesten samtlige av de ni kvinnene fått barn, ifølge TV 2s opplysninger. Dette er barn av norske statsborgere. Hva vil skje med dem – hvis de overlever kalifatet? Hva slags juridiske rettigheter har de? Kan de en dag banke på døren og si at de er norske og vil hjem til besteforeldrene sine?

En enda større gruppe er barn av norske fremmedkriger-fedre. De er det flere av siden det er flest menn som har reist. Hva hvis etnisk norske Kim eller Kristian får en unge? Er det barnet norsk eller en borger av terrorstaten IS?

Fødemaskiner

Og kan barn som er indoktrinert og hjernevasket i verdens mest brutale og voldelige samfunn i det hele tatt reintegreres i et vestlig land? For det er et faktum at tusenvis av kvinner går gravide i det såkalte kalifatet. Fedrene er tusenvis av fremmedkrigere fra Vesten.

En av oppgavene til disse kvinnene er å være med på å bygge samfunnet med å føde barn. Helst mange guttebarn som kan vokse opp å bli neste generasjons krigere. Det var derfor de forlot noen av verdens mest trygge og likestilte land. Helt frivillig.

Fremtidig utfordring

Foreldrene til flere av kvinnene har i lang tid sagt at døtrene  deres holdes tilbake mot sin vilje. Det skal også ha vært gjort forsøk på å hente dem ut via Tyrkia, forteller de til TV 2. Usikkerheten rundt dette er en årsak til at vi som kjenner identitetene til disse kvinnene ikke har navngitt dem. Kun et par som åpenlyst har støttet den forskrudde ideologien har fått navn og bilde publisert.

Fremtiden til norske jihadbarn blir en interessant juridisk, moralsk og sikkerhetspolitisk utfordring i årene som kommer.

 

Kan det skjule seg terrorister blant flyktninger?

Aldri før har så mange mennesker flyktet til Norge. Bare i forrige uke søkte 1399 personer asyl i kongeriket. Hva slags utfordringer fører dette til for Politiets Sikkerhetstjeneste?

PSTs utfordringer

Kapasiteten til å registrere alle de nyankomne i lokalene til Politiets Utlendingsenhet, PU, i Oslo er nå sprengt. Derfor vil myndighetene i kveld lansere et nytt ankomstsenter i de gamle Smart Club lokalene i Råde i Østfold. Et betimelig spørsmål i den forbindelse er utfordringene til PST. Ikke på kort, men på lang sikt.

Mellom 80 og 90 personer har ifølge PST reist fra Norge til Syria. Noen har blitt stanset av tyrkiske myndigheter på grensen og sendt tilbake. Andre har kommet seg inn i det krigsherjede landet. Da er det tre utfall. De blir drept, kommer tilbake eller blir der og kriger. Inntil videre.

Tredelt innsats

Det som er overraskende er at fortsatt, selv om antallet er lite, reiser det personer fra Norge for å bli krigere i Syria. Vel vitende om bestialiteten til terrorgruppa Islamsk Stat ønsker de å slutte seg til bevegelsen. Derfor oppjusterer PST jevnlig antallet norske fremmedkrigere.

Dette betyr ikke at kampen mot radikalisering har mislyktes. Tvert imot.

Norge får ros i FN på grunn av sin innsats mot ekstremisme. Denne innsatsen har tre hoveddeler. Den ene er regjeringens handlingsplan mot ekstremisme, herunder kommunenes lokale planer for forebygging. Den andre er mobiliseringen av unge muslimer som tar til motmæle mot jihadister. Enten gjennom den offentlige debatten, på sosiale medier eller i form av demonstrasjoner. Norske muslimer som nekter å la religionen sin bli kuppet av et fåtall fanatikere er i så måte et forbilde for andre land som sliter med det samme.

Den tredje hoveddelen i kampen mot ekstremisme er sikkerhetstjenestenes innsats. Mye av det foregår i det skjulte rom. Men også i det synlige rom er det flere tegn til suksess. Man har i Norge lykkes med å straffeforfølge en rekke personer som har vært fremmedkrigere i Syria. Ikke bare det, de har også blitt dømt av domstolene. I løpet av høsten og vinteren vil det trolig dukke opp både flere siktelser og rettsaker. Gruppa Profetens Ummah har for eksempel fått et alvorlig tilbakeslag. Flere av medlemmene sitter i fengsel, mens andre blir fulgt svært tett.

Norge får sin andel

Derfor kan vi med trygghet si at PST har en god oversikt over de ekstreme islamistene som i dag finnes i Norge.

Vil dette endre seg med flyktningstrømmen vi nå opplever? For tre uker siden søkte 799 personer asyl i Norge. I forrige uke var tallet økt til 1399. Hvordan situasjonen blir de neste ukene vet vi ikke. Men det vi vet er at Norge får sin andel av den enorme flukten fra spesielt Syria, Afghanistan og Irak.

Vestlige etterretningstjenester har foreløpig ikke uttrykt noen stor bekymring knyttet til påstander om at IS-krigere kamuflert som flyktninger kommer seg til europeiske land. Heller ikke PST har gjort det. Årsaken er at de rett og slett ikke har noen slik informasjon for øyeblikket. Dessuten vet de ikke hvordan situasjonen vil utvikle seg på lang sikt.

Sårbare flyktninger

Men det er ingen tvil om at 1400 nye mennesker i uka, i hovedsak unge menn, vil by på mange utfordringer for myndighetene. For det første en avklaring på hvem de faktisk er. Fra et sikkerhetsperspektiv vil det kreves en tett koordinering mellom Politiets Utlendingsenhet, Utlendingsdirektoratet og Politiets Sikkerhetstjeneste. Desto flere som kommer, desto mer behov for ressurser på dette området.

Så er det den lange fasen på asylmottakene. Månedsvis og ofte åres vis med venting mens søknaden behandles. Tusenvis av mennesker som ikke vil ha noe å gjøre. Det gjenstår å se om de etablerte radikale miljøene i Norge vil bruke dette som en ny rekrutteringsarena. Frustrerte og sårbare unge menn er deres fremste målgruppe. Det betyr igjen et enormt behov for nye informanter og kilder. PST har god innsikt i miljøene til de unge islamistene som er født og oppvokst i Norge, enten de er barn av innvandrere eller etniske nordmenn.

Trusselen fra islamhatere

Men å rekruttere kilder og skaffe informasjon i nye flyktninggrupper over det hele land vil kreve nye menneskelige og tekniske ressurser. Kanskje også nye metoder. Så langt har PST hatt få offentlige kjente saker knyttet til flyktninger. Den meste kjente er mulla Krekar. En annen er den tidligere Taliban-ministeren Mohammad Abdul Rauf. Han er sendt tilbake til Afghanistan. En tredje sak var uiguren Mikael Davud som ble dømt for terrorplanlegging mot blant annet Jyllandsposten. Han kom til Norge som flyktning i 1999.

Parallelt med mulige faremomenter blant de nyankomne flyktningene, er en annen stor utfordring det høyreekstreme og islamfiendtlige miljøet. Der er temperaturen stigende. Vil det, slik vi ser i Tyskland, bli voldelige angrep mot asylsøkere og asylsentre i Norge? Jeg blir ikke overrasket hvis det skjer. Så langt mangler dette miljøet karismatiske lederskikkelser. Pegida gikk i vasken og Norwegian Defence League, NDL, klarer knapt å samle flere personer enn et middels aktivt husmorlag. Men dette kan fort endre seg.

Slik jeg forstår det er det foreløpig en vent og se holdning hos norske myndigheter. Ingenting tyder så langt på at IS-krigere skjuler seg i norske asylmottak. Men hva om det plutselig skulle dukke opp slike mistanker? Er Norge og sikkerhetstjenesten godt nok forberedt?

“Den grønne muslimen”

Rotterdam er den eneste storbyen i Europa med en muslimsk ordfører. Kan Oslo bli den neste?

Politisk inkludering

Shoaib Sultan kan bli ordfører i Oslo. Den første med muslimsk bakgrunn i Norges hovedstad. Religionen til 41-åringen har blitt heftig debattert de siste dagene. Mye takket være hans egne utsagn om homofili for åtte år siden. I dag kom norskpakistaneren med en viktig avklaring: «Homofili er ikke en synd». Det var på tide med et klart svar. En ordfører må opptre samlende og representere hele byen. Da bør det ikke være tvil om verdisynet.

Norge har kommet langt når det gjelder politisk inkludering. Ved årets lokalvalg het Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Drammen, Masud Gharakani. Venstres ordførerkandidat i samme by heter Yousuf Gilani. De toppet listene på grunn av sine politiske dyktighet, ikke sin tro.

Akkurat som rikspolitikerne Hadia Tajik (Ap), Abid Raja (V) og Mudasser Kapur (H). Alle tre sitter på Stortinget fordi de er drivende dyktige politikere. Ikke fordi de har Islam som tro.

Rotterdam, Calgary og London

Likevel forstår jeg at religion til tider kan bli et tema . Ikke nødvendigvis bare med negative fortegn. Men at det blir en «sak», som vi kaller det i pressen, det skjønner jeg. Det ble store overskrifter da muslimske Ahmed Aboutaleb i 2009 ble valgt til ordfører i Rotterdam i Nederland. Faren hans var en imam i Marokko før han flyttet til Nederland i 1976. Det samme skjedde da ordføreren i Calgary i Canada, Naheed Kurban Nenshi, ble valgt i 2010. Religionen hans var ikke et like stort tema da han ble gjenvalgt i 2013.

I Storbritannia har partiet Labour nylig utnevnt Sadiq Khan som sin kandidat til ordførervalget i London i 2016. Khan er sønn av pakistanske innvandrere og en praktiserende muslim. Han kan altså bli ansiktet utad til en by med nesten 9 millioner mennesker!

Vi får se hvem som blir først. Oslo eller London?

 

Sex, vold og “google-muslimer”

En etnisk norsk mann som har reist til Syria konverterte til Islam mens han lå på et psykiatrisk sykehus. En annen konvertitt misforsto religionen så mye at den muslimske kjæresten slo opp!

Ideologi er ikke drivkraften

Norsk presse forteller for lite om bakgrunnen til de ekstreme islamistene i Norge. Vi ser dem gå rundt med skjegg eller niqab, kalle hverandre for bror og søster og rope «Allah ho Akbar». Det er nok på tide å fortelle at alt ikke er så veldig ideologisk drevet.  Selv om det ser slik ut på overflaten. Kanskje er jihadistene som en hvilken som helst annen kriminell bandittgjeng. At det er sex og vold som er drivkraften, og ikke Koranen og Allah.

Høsten 2013 dro to søstre på 16 og 19 år fra Bærum til Syria. De stakk fra familien sin. Den eldste reiste for å møte kjæresten sin, en jihadist fra Bærum. Streng kodeks i hjemmet var ikke forenlig med et kjærlighetsliv. Ifølge faren angrer jentene og begge vil ut av det de beskriver som et levende mareritt. Foreløpig sitter de fast.

Mislykket kjærlighet

En annen jente i 20-årene dro fra Oslo samme år. Hun hadde blitt mer og mer konservativ og ble til slutt forelsket i en islamist fra Vestfold.  Foreldrene hennes godtok det ikke, så begge rømte til Syria. Der fant mannen seg en ny dame. Hun sitter nå igjen med ungen hans i IS-land.

Det er utrolig hvordan kjærlighet går igjen som en rød tråd i mange av historiene til norske fremmedkrigere. Stort sett mislykket kjærlighet. En ung jente fra Østlandet rakk å være gift med to norske islamister i løpet av noen få år. Hun ble dumpet til fordel for nye kvinner av begge mennene. Hvordan slike jihadister kan rakke ned på en muslimsk jente som ikke går med hijab eller en muslimsk mann som tar seg en fredagspils er ubegripelig. For noen år siden beskrev en av kvinnene i Profetens Ummah om hvordan Facebook var en viktig sjekke-arena for «brødrene og søstrene».

http://www.tv2.no/a/4003937

Klipp og lim fra Koranen

Mye av radikaliseringen skjer i det digitale rom. De som tror at moskeene er utklekkingsanstalter for norske IS-krigere har ikke peiling på hva de snakker om. I fjor høst reiste et etnisk norsk par fra Levanger til Syria. Kvinnen konverterte først og så fikk hun mannen med seg. Paret selvradikaliserte seg på internett. Man bør egentlig kalle dem «google –muslimer». Klipp og lim fra Koranen og vips er man verdensmester i Islam.

Terrorgruppa Islamsk Stat vet å utnytte dette. De vet at tusenvis av enkle sjeler sitter online og er mottagelige for religiøs indoktrinering.  I fjor reiste en av de mest ekstreme kvinnelige islamistene i all hemmelighet fra Norge til Syria. Hun var sammen med en islamist fra Oslo, men dro og fant kjærligheten med en annen norsk jihadist i Syria. Trekantdramaet har for tiden ført til splittelse i miljøet.

Mange kriminelle

De ekstreme islamistene vil fremstå som høyt skolerte ideologer som kjemper for den rette tolkningen av Islam. Virkeligheten er at de knapt vet noe om Islam. Mange har kriminell bakgrunn. En stor del er rusmisbrukere, butikkranere og voldsmenn. De sliter med utdanning, jobb og damer.

PST skriver dette i sin rapport «Norske fremmedkrigere i Syria»:

«Få av de som har reist til Syria har høyere utdanning og eller fast jobb. Flertallet kjennetegnes snarere av lav utdanning og løs tilknytning til arbeidslivet. I tillegg har en del forbindelser til kriminelle miljøer».

Les hele rapporten her:

http://www.pst.no/media/utgivelser/norske-fremmedkrigere-i-syria/

Sosiale tapere

Terrorgruppa Islamsk Stat gir dem kanskje følelsen av å endelig få til noe. Være med på noe viktig. Bli sett. Det er ikke Islam som tiltrekker. De er faktisk religiøse analfabeter når de utfordres på teologi. Det ser vi i nettdebattene hvor skolerte konservative muslimer slakter tolkningen deres av Koranen og Hadithene. Sistnevnte er de nedskrevne fortellingene om hva profeten Muhammed sa og gjorde. Mer slakt fra «sine egne» er god medisin.

I 2013 reiste to britiske jihadister, Yusuf Sarwar og Mohammed Ahmed, fra Birmingham til Syria. Gjett hva de hadde med seg i bagasjen? De hadde med bøkene «Islam for Dummies» and «The Koran for Dummies».  Kanskje det beste beviset på at wannabe-islamistene er alt annet enn gode representanter for verdens nest største religion. Den tidligere MI6 sjefen, Richard Dearlove, har beskrevet de britiske fremmedkrigerne som «pathetic figures».

Ekstremistene som har reist til Syria, og IS-sympatisørene her hjemme, er først og fremst sosiale tapere. Men det betyr ikke at de ikke er farlige. Tvert imot. PST er bekymret fordi slike utskudd kan være i stand til å gjøre hva som helst. Og det vet terrorhjernene i IS og Al-Qaida. Det er derfor de lokker dem nedover med 72 jomfruer og bekker av honning og melk. God tur!

 

 

 

 

 

Når norske muslimer blir radikalisert må norske muslimer stå i front!

Det som skjedde i København kan når som helst skje i Oslo. Når norske muslimer blir radikalisert må norske muslimer stå i front. Derfor fremstår det som svært underlig at regjeringen gir kristne menigheter flere hundre tusen kroner for å forebygge radikalisering blant ekstreme muslimer. La meg forklare:

Forebygge radikalisering

Regjeringen lanserte i fjor sommer en 30-punkts handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Den inneholder en rekke viktige tiltak. Men noen av dem er vanskelig å forstå. Hvorfor har Kulturdepartementet gitt Areopagos kirkelige dialogsentra 350.000 kr for å forebygge radikalisering? Kirkens bymisjon Østfold fikk 350.000 kroner. Det samme fikk Kirkelig Dialogsenter i Bergen. Til sammenligning fikk Islamsk Råd 150.000 kroner. Kulturdepartementet fordelte før jul totalt 2,2 millioner kroner til tiltak som skal tilrettelegge for dialog og forebygge radikalisering.

Se hvem som fikk hvor mye her:

https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/tilskudd-til-dialog-og-forebygging-av-radikalisering/id2356414/?regj_oss=10

Kalifatelskerne fra Lislebyveien

Tror virkelig byråkratene i Kulturdepartementet at Areopagos kirkelige dialogsentra vil klare å nå ut til de unge muslimene som hyller Al-Qaida? Eller at kalifatelskerne fra Lislebyveien i Fredrikstad vil la seg omvende av Kirkens Bymisjon i Østfold? Jeg ser frem til å lese evalueringsrapportene. Det er først og fremst de muslimske trossamfunnene, og ikke kirkelige dialogsentre, som må gjøre mer for å bekjempe radikalisering. Dette må både de selv og myndighetene erkjenne. Radikalisering av unge muslimske sinn er først og fremst et muslimsk problem, like det eller ei.

Moskeene må snakke med de hjernevaskede ungdommene, foreldrene deres og vennene deres. Da trenger de moskeene, som vil gjøre dette arbeidet, hjelp av storsamfunnet. Hvis de ikke vet det selv, bør PST og politiet hjelpe dem med å identifisere hvem de skal snakke med. Både de unge ekstreme islamistene og bakmennene i lokalmiljøet må konfronteres i mye større grad enn det vi ser i dag. På gata og i det digitale rom. Kulturdepartementet mottok 70 søknader til arbeidet med å forebygge radikalisering. En rekke moskeer og muslimske organisasjoner sto på listen over de som ville gjøre en innsats. De fleste fikk ikke en eneste krone. Det går ikke an å kreve at muslimene må løpe mer i denne kampen og samtidig sette dem på benken.

Islamsk Råd må bli mer slagkraftig

Det er også på høy tid å diskutere rollen til Islamsk Råd Norge, IRN. Man må ikke være en Syria-kriger for å gå amok med et våpen. Det holder å være en sympatisør av religiøse banditter som forsøker å kuppe verdens nest største religion. IRN må være forberedt på at neste terrorangrep på norsk jord kanskje ikke vil bli utført av en hvit høyreekstremist som tror han er en korsfarer. Det kan like godt være en muslim som hater alt det Norge står for.

Derfor må Islamsk Råd Norge bli mer offensiv og slagkraftig. Faktum er at selv om IRN representerer 80.000 muslimer i forskjellige trossamfunn har de i alle år hatt EN person i heltidsstilling. Det er generalsekretæren. Vedkommende holder kurs og foredrag, jobber med halalsertifisering, fremmer dialog og livssynsarbeid og stiller opp for pressen. Listen over det IRN driver med er egentlig mye lenger. Da sier det seg selv at en person ikke holder. Nylig fikk IRN ansatt en person til, men selv det holder ikke. Resten, blant annet styremedlemmene, er med på frivillig basis. Ikke rart at rådet til tider fremstår som bakpå og tannløst.

Regjeringen og IRN bør kanskje sammen se på hvordan paraplyorganisasjonen kan styrkes økonomisk for å bli mer effektive i kampen mot radikalisering. Også medlemmene av Islamsk Råd, altså moskeene, bør tenke nytt. I dag er medlemsavgiften fra 4000 til 16.000 kroner i året, avhengig av trossamfunnets størrelse. Her ligger det definitivt muligheter for å styrke organisasjonen.

Hvor stort er jødehatet blant muslimer?

For å vite mer om den faktiske situasjonen trenger vi også mer nasjonal kartlegging. Regjeringen vil dette året gjennomføre en undersøkelse av jødehat og islamhat. Det er godt nytt. Jeg håper at det ikke blir blant befolkningen generelt, men at det også dykkes ned i minoritetsmiljøene. Hvor stort er egentlig jødehatet blant norske muslimer? Og hva med islamhatet hos norske jøder? Er det geografiske, kulturelle og etniske forskjeller? Svarene vil kunne gjøre det lettere for både storsamfunnet og trossamfunnene å sette inn målrettede tiltak.

Som journalist opplever jeg at det er mange der ute som synser, tror og mener for mye. De merkeligste epostene fra både islamister og islamhatere bekrefter en enorm mangel på kunnskap. Mer fakta og flere nasjonale undersøkelser vil bidra til en mer konstruktiv diskusjon. Hvor mange norske muslimer støtter for eksempel terrorgruppa Islamsk Stat? Det er en kartlegging jeg skulle ha likt å se. Vi mangler også kunnskap om årsakene til radikaliseringen. Hva med de utenrikspolitiske faktorene? Det er ingen tvil om at Israel/Palestina konflikten og USAs krigføring i muslimske land er en viktig bidragsyter til frustrasjonen hos unge muslimer. Hva slags undersøkelser er gjort på det feltet?

Radikalisering i fengslene

Om en uke starter den første rettsaken mot tre norske borgere som er tiltalt for å ha deltatt sammen med terrorgruppa IS. Behandlingen i domstolen vil gi oss hittil ukjent informasjon om islamistene. Vitneutsagnene, avspillingen av det avlyttede materialet og annen etterforskningsmateriale vil sjokkere. Tror jeg. Og kanskje det er det vi trenger. Spesielt de unge muslimene som sitter fastlåst i sine konspirasjonsteorier trenger å bli fortalt den usminkede virkeligheten. Den er at det er et fåtall mennesker midt blant oss som vil Norge vondt. De kaller seg muslimer, men står for alt annet enn det Islam forfekter. Da hviler det et ekstra ansvar på de som er lei av å se religionen sin bli misbrukt å ta til motmæle.

I løpet av året vil vi nok også se flere personer bli pågrepet og terrorsiktet av PST. Det blir garantert flere rettsaker. De eventuelle domfellelsene vil stille samfunnet overfor en ny dimensjon: Hvordan hindre at norske IS-krigere og sympatisører ikke radikaliserer andre kriminelle i fengslene? Terroristen fra Danmark var en tidligere gjengkriminell som nylig slapp ut av fengselet. Hvem radikaliserte ham? Et dansk kirkelig dialogsenter har neppe svaret.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvor farlig er mulla Krekar?

Mulla Krekar er ingen akutt hodepine for PST. De er mest bekymret for de ekstreme islamistene som offentligheten ikke vet om.

Ideologisk mentor

Fremmedkrigere som kommer tilbake fra Syria med et dødelig oppdrag er PSTs store mareritt. Det vil sikkerhetstjenestens trusselvurdering som legges frem onsdag denne uken understreke med stort alvor. Krekar er en annen type bekymring. Han er et langsiktig jihadistisk problem. Justismyndighetene frykter han som en ideologisk mentor. Et forbilde som skal hjernevaske unge islamister over tid. Og da er ikke frykten knyttet bare til Norge.

100.000 tilhengere i Nord-Irak

Krekar er større i utlandet enn her hjemme. De fleste kurdere i Norge hater mullaen. Det er i andre europeiske land at han har sin store tilhengerskare. I land som Italia, Sveits og Tyskland. Og i hjemlandet sitt. Ifølge Krekar selv har han 100.000 tilhengere bare i Nord-Irak. Under rettsaken mot ham i 2012 fikk vi innblikk i det enorme nettverket over hele Europa. Og alle støttesidene for ham på internett. I løpet av de siste 12 årene har Krekars navn dukket opp i flere europeiske etterforskninger. I blant annet Spania, Italia, Sveits, Finland, Tyskland og Sverige. Det har resultert i flere rettslige avhør i Oslo, men det har ikke kommet noen utleveringsbegjæringer. Foreløpig.

Besøk fra hele Europa

Det er med dette som bakteppe en må forstå valget av Kyrksæterøra. PST og politiet ønsker å plassere Krekar på et lite sted hvor de kan ha bedre oversikt over hvem som besøker ham. I dagens kjennelse på 18 sider fra Oslo tingrett står det:
«PST har kunnskap om at flere av mulla Krekars tilhengere og sympatisører i over lengre tid, før pågripelsen i mars 2012, oppsøkte ham i Oslo. Møtene fant sted dels på hans bopel og dels andre steder i Oslo. I all hovedsak var de besøkende etniske kurdere. Disse var bosatt i det sentrale østlandsområdet, men enkelte kom også tilreisende fra utlandet, heriblant Storbritannia, Tyskland, Sveits og Italia.»

Mye gradert informasjon

Krekars venner vil selvsagt finne veien til Kyrksæterøra. Men da vil politiet og sikkerhetstjenesten ha bedre kontroll med dem enn i Oslo sentrum. En av de som ifølge kjennelsen har besøkt Krekar i Norge er Karwan Talabany fra Sveits. Han ble i mai 2014 idømt tre års fengsel av en domstol i Sveits for spredning av materiale på Internett til fordel for al-Qaida tilknyttede organisasjoner.
Dette er noe av grunnlaget for at PST mener Krekar fortsatt er en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. I tillegg kommer alt gradert informasjon som offentligheten ikke får vite om.

Hva mener Krekar om IS?

Hvor farlig er mulla Krekar for Norge? Svaret på dette avhenger først og fremst av Krekar selv.  Hva mener han om terrorgruppa Islamsk Stat? Foreløpig har ikke mullaen villet ta et standpunkt. Krekar sa nylig i retten at det både var positive og negative sider ved organisasjonen, men fordi han hadde sittet to år og 10 måneder i fengsel kunne han ikke konkludere.
Noen av Krekars nærmeste støttespillere i Norge og utlandet har konkludert. Enkelte har valgt å støtte IS, andre har gått i mot dem. Velger Krekar å støtte det såkalte kalifatet holder det neppe med meldeplikt tre ganger i uka i Kyrksæterøra…

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.