Kan fem års fengsel skremme jihadister fra å reise til Syria?

En historisk rettsak er over i Oslo tingrett. Tre menn som har vært tiltalt for å ha kjempet for eller gitt støtte til terrorgruppa Islamsk Stat, IS, venter nå på dom.

Skjerpet trusselbilde

Aldri før har en norsk domstol behandlet en tiltale mot norske fremmedkrigere. For første gang vil man se resultatet av straffelovens paragraf 147d i praksis: ”Med fengsel inntil seks år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk støtte eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon”. Bestemmelsen kom inn i straffeloven sommeren 2013 som følge av et skjerpet trusselbilde mot Norge.

Påtalemyndigheten mener to av de tiltalte, Djibril Bashir og Valon Avdyli, har vært i væpnet tjeneste for den verste terrororganisasjonen verden har sett. I sin prosedyre i Oslo tingrett sa statsadvokat Frederik G. Ranke:

”Bashir og Valon er blant pionerene i IS sin kamp for å vokse seg til det Frankenstein-monsteret organisasjonen er blitt i dag”.

Upløyd juridisk mark

Statsadvokaten la ned påstand om fem års fengsel for Djibril Bashir og fem år og tre måneder for Valon Avdyli. Den tredje, Visar Avdyli, er tiltalt for å ha sendt materiell til terrorgruppa IS. For ham har aktoratet bedt om en straff på ett år og tre måneder.

Dette er upløyd juridisk mark med ingen sammenlignbar rettspraksis. Derfor er det knyttet stor spenning til rettens konklusjon. Dommen blir den første i sitt slag i Norden. Storbritannia har imidlertid flere domfellelser i fremmedkriger-saker. En kjemilærer fra Manchester ble dømt til ni års fengsel for å ha forsøkt å reise til Syria for å slutte seg til IS. Seks år av straffen var ubetinget. En annen person ble dømt til 21 måneders fengsel for å ha gitt 300 pund til en fremmedkriger i Syria.

Ny terror sak

For PST og det nasjonale statsadvokatembete er saken i Oslo tingrett en viktig prøvesak. En streng dom vil garantert bane veien for flere siktelser og tiltaler i løpet av 2015. Den neste fremmedkriger-saken i retten vil vi allerede se i sommer eller til høsten. En mann i midten av 20-årene fra Fredrikstad sitter i varetekt, siktet for å ha kriget for terrorgruppa IS i Syria. Der vil forslag til tiltale om kort tid oversendes fra PST til det nasjonale statsadvokatembete.

Det blir interessant å se om påtalemyndigheten bare bruker 147d i den saken eller om de inkluderer deler av straffelovens 147a. Det er den egentlige terrorparagrafen. Mener aktoratet at det kan føres bevis for at det har vært inngått et forbund for å planlegge eller forberede en terrorhandling vil strafferammen økes til 12 år. Bevis for konkrete terrorhandlinger øker strafferammen til 21 år. Dette avhenger av hva den tiltalte faktisk har gjort i Syria og hva som er mulig å bevise i en norsk domstol.

Jeg blir ikke overrasket hvis statsadvokatene bruker flere deler av terrorbestemmelsene i den neste straffesaken. Dette er nytt for både PST, påtalemyndighetene og domstolene. De første sakene vil derfor sette en viktig presedens.

Vil jihadistene bli skremt?

Straffeutmålingen er en viktig dimensjon av sakene mot norske fremmedkrigere. Et annet aspekt er den allmennpreventive effekten. Vil en streng straff virke avskrekkende? Og hva er strengt? Kan fem års fengsel skremme jihadister fra å reise til Syria? Påtalemyndigheten tror det. I sin prosedyre sa aktoratet:

”Mange vil hevde at beinharde jihadister ikke vil la seg avskrekke. Det er feil. Eventyrlystne, men mindre fundamentalistiske ekstremister vil tenke seg om to ganger før de drar. For å hindre dem å i dra må retten dømme strengt”.

Et tredje moment er hva slags effekt rettsakene har på de norske borgerne som allerede er i Syria? Vil de nå bli der for å unngå straffeforfølgelse i Norge eller er et fengselsopphold luksus sammenlignet med jihadist-livet i Syria? Det er for tidlig å konkludere. Foreløpig er det nesten ingen som kommer tilbake. Tvert imot fortsetter norske borgere å slutte seg til IS.

Nedkjøling i fengslene?

Uansett er det bare den første rettsaken som snart er over. Hva om aktoratet i neste sak ber om fengsel i ti år? Og i den neste saken etter den igjen om 21 års fengsel? Hva slags effekt vil det få?

Et fjerde aspekt er det individualpreventive. Hva skjer med de som eventuelt vil bli dømt og som skal sone i et fengsel? Vil de komme ut som enda mer fundamentalistiske jihadister eller vil et fengselsopphold føre til en forandring? Påtalemyndigheten tror fengsel vil gi gode resultater. La meg igjen sitere statsadvokat Frederik G. Ranke:

”Et lengre opphold i norsk fengsel kan være nedkjølingsperiode for fremmedkrigerne. Jihadistene er ofte unge og usikre personer som svært raskt radikaliseres. Et fengselsopphold får dem ut av ekstremistmiljøet og en mulighet til å ta et oppgjør med seg selv. Kriminalomsorgen må sørge for at domfelte ikke ytterligere radikaliserer seg selv eller medfanger”.

Siste setning er en sterkt underkommunisert utfordring i den offentlige debatten. Hvordan skal fengslene forhindre ytterligere radikalisering? Har Kriminalomsorgen de nødvendige ressursene, planene og lovhjemlene? Det siste Norge trenger er produksjon av ekstreme islamister bak murene.