Kan fem års fengsel skremme jihadister fra å reise til Syria?

En historisk rettsak er over i Oslo tingrett. Tre menn som har vært tiltalt for å ha kjempet for eller gitt støtte til terrorgruppa Islamsk Stat, IS, venter nå på dom.

Skjerpet trusselbilde

Aldri før har en norsk domstol behandlet en tiltale mot norske fremmedkrigere. For første gang vil man se resultatet av straffelovens paragraf 147d i praksis: ”Med fengsel inntil seks år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk støtte eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon”. Bestemmelsen kom inn i straffeloven sommeren 2013 som følge av et skjerpet trusselbilde mot Norge.

Påtalemyndigheten mener to av de tiltalte, Djibril Bashir og Valon Avdyli, har vært i væpnet tjeneste for den verste terrororganisasjonen verden har sett. I sin prosedyre i Oslo tingrett sa statsadvokat Frederik G. Ranke:

”Bashir og Valon er blant pionerene i IS sin kamp for å vokse seg til det Frankenstein-monsteret organisasjonen er blitt i dag”.

Upløyd juridisk mark

Statsadvokaten la ned påstand om fem års fengsel for Djibril Bashir og fem år og tre måneder for Valon Avdyli. Den tredje, Visar Avdyli, er tiltalt for å ha sendt materiell til terrorgruppa IS. For ham har aktoratet bedt om en straff på ett år og tre måneder.

Dette er upløyd juridisk mark med ingen sammenlignbar rettspraksis. Derfor er det knyttet stor spenning til rettens konklusjon. Dommen blir den første i sitt slag i Norden. Storbritannia har imidlertid flere domfellelser i fremmedkriger-saker. En kjemilærer fra Manchester ble dømt til ni års fengsel for å ha forsøkt å reise til Syria for å slutte seg til IS. Seks år av straffen var ubetinget. En annen person ble dømt til 21 måneders fengsel for å ha gitt 300 pund til en fremmedkriger i Syria.

Ny terror sak

For PST og det nasjonale statsadvokatembete er saken i Oslo tingrett en viktig prøvesak. En streng dom vil garantert bane veien for flere siktelser og tiltaler i løpet av 2015. Den neste fremmedkriger-saken i retten vil vi allerede se i sommer eller til høsten. En mann i midten av 20-årene fra Fredrikstad sitter i varetekt, siktet for å ha kriget for terrorgruppa IS i Syria. Der vil forslag til tiltale om kort tid oversendes fra PST til det nasjonale statsadvokatembete.

Det blir interessant å se om påtalemyndigheten bare bruker 147d i den saken eller om de inkluderer deler av straffelovens 147a. Det er den egentlige terrorparagrafen. Mener aktoratet at det kan føres bevis for at det har vært inngått et forbund for å planlegge eller forberede en terrorhandling vil strafferammen økes til 12 år. Bevis for konkrete terrorhandlinger øker strafferammen til 21 år. Dette avhenger av hva den tiltalte faktisk har gjort i Syria og hva som er mulig å bevise i en norsk domstol.

Jeg blir ikke overrasket hvis statsadvokatene bruker flere deler av terrorbestemmelsene i den neste straffesaken. Dette er nytt for både PST, påtalemyndighetene og domstolene. De første sakene vil derfor sette en viktig presedens.

Vil jihadistene bli skremt?

Straffeutmålingen er en viktig dimensjon av sakene mot norske fremmedkrigere. Et annet aspekt er den allmennpreventive effekten. Vil en streng straff virke avskrekkende? Og hva er strengt? Kan fem års fengsel skremme jihadister fra å reise til Syria? Påtalemyndigheten tror det. I sin prosedyre sa aktoratet:

”Mange vil hevde at beinharde jihadister ikke vil la seg avskrekke. Det er feil. Eventyrlystne, men mindre fundamentalistiske ekstremister vil tenke seg om to ganger før de drar. For å hindre dem å i dra må retten dømme strengt”.

Et tredje moment er hva slags effekt rettsakene har på de norske borgerne som allerede er i Syria? Vil de nå bli der for å unngå straffeforfølgelse i Norge eller er et fengselsopphold luksus sammenlignet med jihadist-livet i Syria? Det er for tidlig å konkludere. Foreløpig er det nesten ingen som kommer tilbake. Tvert imot fortsetter norske borgere å slutte seg til IS.

Nedkjøling i fengslene?

Uansett er det bare den første rettsaken som snart er over. Hva om aktoratet i neste sak ber om fengsel i ti år? Og i den neste saken etter den igjen om 21 års fengsel? Hva slags effekt vil det få?

Et fjerde aspekt er det individualpreventive. Hva skjer med de som eventuelt vil bli dømt og som skal sone i et fengsel? Vil de komme ut som enda mer fundamentalistiske jihadister eller vil et fengselsopphold føre til en forandring? Påtalemyndigheten tror fengsel vil gi gode resultater. La meg igjen sitere statsadvokat Frederik G. Ranke:

”Et lengre opphold i norsk fengsel kan være nedkjølingsperiode for fremmedkrigerne. Jihadistene er ofte unge og usikre personer som svært raskt radikaliseres. Et fengselsopphold får dem ut av ekstremistmiljøet og en mulighet til å ta et oppgjør med seg selv. Kriminalomsorgen må sørge for at domfelte ikke ytterligere radikaliserer seg selv eller medfanger”.

Siste setning er en sterkt underkommunisert utfordring i den offentlige debatten. Hvordan skal fengslene forhindre ytterligere radikalisering? Har Kriminalomsorgen de nødvendige ressursene, planene og lovhjemlene? Det siste Norge trenger er produksjon av ekstreme islamister bak murene.

 

 

 

 

 

Når islamistene tar skjegget…

Tre menn står tiltalt i en historisk terrorsak i Norge. For første gang skal en norsk domstol ta stilling til om norske borgere har kjempet for en terrororganisasjon i utlandet.

To har tatt skjegget

De tre tiltalte omfavnet hverandre, smilte og lo da de for en uke siden møttes i sal 207 i Oslo tingrett. To sitter i varetekt, den tredje er foreløpig en fri mann. Et brødrepar har tatt skjegget. Den ene fjernet det dagen før rettsaken startet.

Ikke overraskende når man skal gjøre et godt inntrykk på dommeren og den norske rettsstaten. Ironisk nok den samme rettsstaten islamistene egentlig hater. For dem gjelder kun en lov, Guds lov.

At de tre tiltalte er islamister er det ingen tvil om. Men det er ikke det som er tema i Oslo tingrett. Der skal det avgjøres om de tre tiltalte har deltatt i eller forsøkt å støtte terrorgruppen Islamsk Stat, IS, i Syria.

Ingen sympatisører

Ingen av deres nærmeste har så langt vært å se på tilhørerbenken. Ingen venner, ingen familie. Heller ikke andre islamister har kommet for å uttrykke sin sympati. Broren til to av de tiltalte, Egzon Avdyli, var tidligere talsmann for gruppa Profetens Ummah. Han ble drept i Syria i fjor. Men selv personer fra hans omgangskrets har vært fraværende. Noen, kanskje forsvarerne, har tydeligvis sagt klart i fra. Den beste støtten er å holde seg langt unna tinghuset.

Hvem er så de som er tiltalt for å være fremmedkrigere? Den eldste og den mest veltalende er Djibril Bashir. 30-åringen kom til Norge fra Somalia som barn. Han vokste opp i Skien og hoppet av siste året på videregående skole. Etter hvert flyttet han til Oslo og ble mer og mer religiøs.

Fant freden i religionen

”Jeg ble muslim i 2008, kan man si. Jeg hadde perioder i livet mitt der jeg var ikke i balanse med samfunnet. Festet for mye og det ga ingen mening. Jeg fant freden i religionen”, er hans egne ord i retten.

Familiefaren reiste til Syria høsten 2012. Årsaken var at han ikke lenger orket å se lidelsene til sivilbefolkningen som ble slaktet av despoten Bashar Al Assad. Våren 2013 avla han ed til gruppa Islamsk Stat, IS. Bare noen måneder senere ble organisasjonen terrorlistet av FN. Påtalemyndigheten mener Djibril kriget for IS. Selv hevder han å ha drevet med humanitært arbeid i IS, delt ut medisiner og fraktet skadde til sykehus.

“Romantisk hotmail”

Vi som følger saken i Oslo tingrett har fått et unikt innblikk i de norske islamistenes liv, også privatliv. Aktor leste opp en epost fra 30-åringen Djibril Bashir til kona i Norge.

”Vil N.N (navnet på datteren) skal vokse opp i land av jihad, og kanskje Allah er barmhjertig med oss og gir deg og N.N shahada (martyrdøden) der så forener vi oss i alle jannah (paradis)”.

Mens påtalemyndigheten ikke forstår hvordan noen kan be kona og den lille datteren komme til verdens farligste sted for å få martyrdøden, kalte den tiltalte eposten for en ”romantisk hotmail”. Noen måneder senere fikk han besøk av familien sin i Syria.

Hvorfor posere med våpen?

Aktoratet viser frem mange bilder av de tiltalte fra Syria. De undrer seg over hvorfor det poseres med våpen hvis man driver med nødhjelpsarbeid? De vil også ha svar på hva Djibril Bashir mener om IS i dag. Den tiltalte svarer at han ikke deler synet til IS, men vil ikke utdype på hvilken måte han ikke deler synet til terrorgruppa.

Så langt har de tiltalte forklart seg med egne ord i en åpen rett. De vet at det de sier blir ordrett referert av pressen. Men fra nå av vil vi få innblikk i den usminkede virkeligheten gjennom enorme mengder med avlyttede samtaler. I starten av rettsaken fortalte aktor noe av det som vil komme. En av de tiltalte sa følgende i en avlyttet bil:

”Hater de vantro, mann. Drepe alle fra liten til stor. Gå inn i en eller annen barnehage, mann”.

Splittelse blant ekstreme islamister

De neste dagene vil vi bli vitne til flere sjokkerende utsagn. I tillegg blir det interessant å se hvordan de tiltalte snakker med hverandre i lukkede rom, og ikke minst, hvordan snakker de om andre islamister? De har allerede navngitt flere nordmenn som er i Syria. Men hva slags ord bruker de om dem når de tror ingen lytter? Hva kaller de Bastian Vasquez, norsk-chileneren som kriger for IS i Syria? Mye tyder på at det de tiltalte helst ikke vil snakke om, splittelsen i det ekstreme islamistiske miljøet, vil bli tydelig under avspillingen av avlyttingsmaterialet.

I tillegg til avlyttingen vil det også leses opp fra de tiltaltes samtaler på sosiale medier som Skype, Snapchat og Facebook.

Ifølge påtalemyndigheten har også 28-åringen Valon Avdyli kriget for IS i Syria. Selv hevder han å ha drevet med veldedighet for gruppa Ahrar Al Sham. Bærums-mannen avviser tilknytning til IS og sier han kun har skutt mot blink og aldri mennesker. Påtalemyndigheten fester ingen lit til dette. De mener det vi hører i retten er den fjerde versjonen av forklaringen hans.

Undervurderer PST

Den tredje og yngste tiltalte heter Visar Avdyli. I motsetning til de to andre er ikke 25-åringen tiltalt for å ha kjempet i Syria. Han er tiltalt for å ha forsøkt å sende utstyr til terrororganisasjonen IS i Syria.

Det er satt av fire uker til rettsaken. Strafferammen er inntil seks års fengsel. Terrorsaken er en viktig prøvesak for PST og påtalemyndigheten. Blir de tiltalte dømt kan vi trolig vente oss flere siktelser og tiltaler i løpet av året. Uansett utfall er det en ting som er svært tydelig så langt. Ekstreme islamister i Norge undervurderer Politiets sikkerhetstjeneste, PST. De vet ikke hvor nøye og tett de blir fulgt.

 

 

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.