Når norske muslimer blir radikalisert må norske muslimer stå i front!

Det som skjedde i København kan når som helst skje i Oslo. Når norske muslimer blir radikalisert må norske muslimer stå i front. Derfor fremstår det som svært underlig at regjeringen gir kristne menigheter flere hundre tusen kroner for å forebygge radikalisering blant ekstreme muslimer. La meg forklare:

Forebygge radikalisering

Regjeringen lanserte i fjor sommer en 30-punkts handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Den inneholder en rekke viktige tiltak. Men noen av dem er vanskelig å forstå. Hvorfor har Kulturdepartementet gitt Areopagos kirkelige dialogsentra 350.000 kr for å forebygge radikalisering? Kirkens bymisjon Østfold fikk 350.000 kroner. Det samme fikk Kirkelig Dialogsenter i Bergen. Til sammenligning fikk Islamsk Råd 150.000 kroner. Kulturdepartementet fordelte før jul totalt 2,2 millioner kroner til tiltak som skal tilrettelegge for dialog og forebygge radikalisering.

Se hvem som fikk hvor mye her:

https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/tilskudd-til-dialog-og-forebygging-av-radikalisering/id2356414/?regj_oss=10

Kalifatelskerne fra Lislebyveien

Tror virkelig byråkratene i Kulturdepartementet at Areopagos kirkelige dialogsentra vil klare å nå ut til de unge muslimene som hyller Al-Qaida? Eller at kalifatelskerne fra Lislebyveien i Fredrikstad vil la seg omvende av Kirkens Bymisjon i Østfold? Jeg ser frem til å lese evalueringsrapportene. Det er først og fremst de muslimske trossamfunnene, og ikke kirkelige dialogsentre, som må gjøre mer for å bekjempe radikalisering. Dette må både de selv og myndighetene erkjenne. Radikalisering av unge muslimske sinn er først og fremst et muslimsk problem, like det eller ei.

Moskeene må snakke med de hjernevaskede ungdommene, foreldrene deres og vennene deres. Da trenger de moskeene, som vil gjøre dette arbeidet, hjelp av storsamfunnet. Hvis de ikke vet det selv, bør PST og politiet hjelpe dem med å identifisere hvem de skal snakke med. Både de unge ekstreme islamistene og bakmennene i lokalmiljøet må konfronteres i mye større grad enn det vi ser i dag. På gata og i det digitale rom. Kulturdepartementet mottok 70 søknader til arbeidet med å forebygge radikalisering. En rekke moskeer og muslimske organisasjoner sto på listen over de som ville gjøre en innsats. De fleste fikk ikke en eneste krone. Det går ikke an å kreve at muslimene må løpe mer i denne kampen og samtidig sette dem på benken.

Islamsk Råd må bli mer slagkraftig

Det er også på høy tid å diskutere rollen til Islamsk Råd Norge, IRN. Man må ikke være en Syria-kriger for å gå amok med et våpen. Det holder å være en sympatisør av religiøse banditter som forsøker å kuppe verdens nest største religion. IRN må være forberedt på at neste terrorangrep på norsk jord kanskje ikke vil bli utført av en hvit høyreekstremist som tror han er en korsfarer. Det kan like godt være en muslim som hater alt det Norge står for.

Derfor må Islamsk Råd Norge bli mer offensiv og slagkraftig. Faktum er at selv om IRN representerer 80.000 muslimer i forskjellige trossamfunn har de i alle år hatt EN person i heltidsstilling. Det er generalsekretæren. Vedkommende holder kurs og foredrag, jobber med halalsertifisering, fremmer dialog og livssynsarbeid og stiller opp for pressen. Listen over det IRN driver med er egentlig mye lenger. Da sier det seg selv at en person ikke holder. Nylig fikk IRN ansatt en person til, men selv det holder ikke. Resten, blant annet styremedlemmene, er med på frivillig basis. Ikke rart at rådet til tider fremstår som bakpå og tannløst.

Regjeringen og IRN bør kanskje sammen se på hvordan paraplyorganisasjonen kan styrkes økonomisk for å bli mer effektive i kampen mot radikalisering. Også medlemmene av Islamsk Råd, altså moskeene, bør tenke nytt. I dag er medlemsavgiften fra 4000 til 16.000 kroner i året, avhengig av trossamfunnets størrelse. Her ligger det definitivt muligheter for å styrke organisasjonen.

Hvor stort er jødehatet blant muslimer?

For å vite mer om den faktiske situasjonen trenger vi også mer nasjonal kartlegging. Regjeringen vil dette året gjennomføre en undersøkelse av jødehat og islamhat. Det er godt nytt. Jeg håper at det ikke blir blant befolkningen generelt, men at det også dykkes ned i minoritetsmiljøene. Hvor stort er egentlig jødehatet blant norske muslimer? Og hva med islamhatet hos norske jøder? Er det geografiske, kulturelle og etniske forskjeller? Svarene vil kunne gjøre det lettere for både storsamfunnet og trossamfunnene å sette inn målrettede tiltak.

Som journalist opplever jeg at det er mange der ute som synser, tror og mener for mye. De merkeligste epostene fra både islamister og islamhatere bekrefter en enorm mangel på kunnskap. Mer fakta og flere nasjonale undersøkelser vil bidra til en mer konstruktiv diskusjon. Hvor mange norske muslimer støtter for eksempel terrorgruppa Islamsk Stat? Det er en kartlegging jeg skulle ha likt å se. Vi mangler også kunnskap om årsakene til radikaliseringen. Hva med de utenrikspolitiske faktorene? Det er ingen tvil om at Israel/Palestina konflikten og USAs krigføring i muslimske land er en viktig bidragsyter til frustrasjonen hos unge muslimer. Hva slags undersøkelser er gjort på det feltet?

Radikalisering i fengslene

Om en uke starter den første rettsaken mot tre norske borgere som er tiltalt for å ha deltatt sammen med terrorgruppa IS. Behandlingen i domstolen vil gi oss hittil ukjent informasjon om islamistene. Vitneutsagnene, avspillingen av det avlyttede materialet og annen etterforskningsmateriale vil sjokkere. Tror jeg. Og kanskje det er det vi trenger. Spesielt de unge muslimene som sitter fastlåst i sine konspirasjonsteorier trenger å bli fortalt den usminkede virkeligheten. Den er at det er et fåtall mennesker midt blant oss som vil Norge vondt. De kaller seg muslimer, men står for alt annet enn det Islam forfekter. Da hviler det et ekstra ansvar på de som er lei av å se religionen sin bli misbrukt å ta til motmæle.

I løpet av året vil vi nok også se flere personer bli pågrepet og terrorsiktet av PST. Det blir garantert flere rettsaker. De eventuelle domfellelsene vil stille samfunnet overfor en ny dimensjon: Hvordan hindre at norske IS-krigere og sympatisører ikke radikaliserer andre kriminelle i fengslene? Terroristen fra Danmark var en tidligere gjengkriminell som nylig slapp ut av fengselet. Hvem radikaliserte ham? Et dansk kirkelig dialogsenter har neppe svaret.