Hvem er de usynlige jihadistene i Norge?

For første gang sier Etterretningstjenesten at nordmenn knyttes direkte til væpnede angrep mot den internasjonale sikkerhetsstyrken i Afghanistan (ISAF). Det er en oppsiktsvekkende utvikling.

Hyller al-qaida

At det finnes personer i Norge som sympatiserer med al-qaidas ideologi er ingen hemmelighet. Mange sier det helt åpenlyst. En av dem har til og med skrevet det i sin bok, mulla Krekar. Han er dømt for trusler og sitter i fengsel.

Også den nye grupperingen, Profetens Ummah, legger ikke skjul på hva de synes om Osama bin Laden. I en demonstrasjon utenfor den amerikanske ambassaden i høst ropte islamistene at de alle var Osama! Flere av dem søker konstant offentlighetens lys. Noen legger ut videoklipp på Youtube mens andre poster innlegg på Facebook. Ikke bare det, de holder også egne pressekonferanser.

Ubaydullah Hussain er kjent som en lederskikkelsene i Profetens Ummah. Han er siktet for trusler mot en journalist i Aftenposten og en journalist i Dagsavisen. I tillegg er han også siktet for å ha truet det Mosaiske Trossamfunn. Hussain er løslatt fra varetekt, men siktelsen er opprettholdt.

Lederskikkelsen Bhatti

 En annen av gruppas medlemmer, en norsk chilensk konvertitt til islam, er siktet for å ha laget en trusselvideo mot regjeringen. Der kan utfallet bli henleggelse eller tiltale.

Mohyeldeen Mohammad er Larvik-mannen som ble så ekstrem i sine uttalelser at det konservative Medina universitetet i Saudi Arabia kastet ham ut. Han befinner seg i Syria og legger jevnlig ut klipp av seg selv med automatvåpen på Youtube.

Arfan Bhatti er et annet kjent navn. Og kanskje en av PST og E-tjenestens store bekymring. Fra å være en torpedo i Oslos gjengmiljø har Bhatti gjennom årene blitt en lederskikkelse for unge radikale islamister. Han befinner seg i grenseområdet mellom Afghanistan og Pakistan og reiser fritt frem og tilbake med sitt norske pass. 

Hvem er de usynlige jihadistene?

Dette er de synlige ekstremistene. De demonstrerer og protesterer i det offentlige rom. De søker politiet om tillatelse og de tror på en ideologi hvor målet er at Norge skal bli en islamsk sharia stat. De poster provoserende innlegg på Facebook og så fjerner de dem. På mange måter minner de minst militante av disse ekstremistene om Anjum Chaudhry i England. En mann uten tilknytning til en moske eller et trossamfunn. En mann med svært få tilhengere, men som er glad i å sende pressemeldinger og holde demonstrasjoner. Han søkte så mye oppmerksomhet at seriøse deler av britisk presse ignorerer ham nå. Chaudhry har vært i Norge og inspirert Profetens Ummah. Også det har de postet på Facebook.

Men det finnes også personer i Norge som ikke er synlige, men som har svært god kontakt med al-qaida og andre terrorgrupper i utlandet. PST og E-tjenesten vet hvem de er. Og andre, deriblant de journalistene som jobber med slike saker.

Dette er mennesker som ikke vil ha offentlighetens lys. De er dedikerte, men lager ikke støy. Du finner ikke dem på Facebook eller Youtube. Mange av dem har også sluttet å jobbe for å vie livet til jihad. Noen av dem har som mål å samle inn mest mulig penger og sende det via kurere til terrorgrupperinger. Rike Norge uten en finanskrise er perfekt for pengeinnsamlinger. Ifølge PST sendes det hver uke et sekssifret beløp til al-qaida grupperinger i Syria. Hvem organiserer dette?

Men det går ikke bare penger ut av Norge. “Bakmennene” har også inspirert personer til å reise for å krige i Syria. Ikke alle har overlevd. I tiden fremover vil det nok komme meldinger om flere dødsfall i Syria som kan knyttes til Norge. Det er ikke sikkert at de alle er norske statsborgere, men tilretteleggerne for reisen deres sitter i Oslo.

Forskjellige motiv

Det er likevel viktig å skille mellom de forskjellige grupperingene som reiser til Syria. I følge E-tjenesten befinner det seg et tjuetalls nordmenn i Syria. Rundt sju av dem kan knyttes til al-qaida. Det betyr at resten forsøker å kjempe sammen med den syriske frigjøringshæren, som nå er anerkjent av en samlet verden. De ønsker å bli kvitt Bashar Al Assad, men de vil ikke ha et Taliban styre som erstatning.

Et flertall av de som har reist fra Norge tilhører denne kategorien. De orket ikke lenger å se sivilbefolkningens lidelser og hadde et oppriktig ønske om å bidra. Dette er viktig å understreke: Alle som reiser til Syria er ikke potensielle terrorister. 

Det har allerede kommet meldinger om en ung mann fra Fredrikstad som har mistet livet. Det vil også være de som i all stillhet vil komme tilbake. De som ikke vil takle krigen. Et brødrepar fra Oslo gjorde det i forrige måned. Begge har ligget lavt i terrenget siden den gang. I tillegg til Syria så finnes det nordmenn som kan knyttes til al-shabab i Somalia, ekstreme grupperinger i Tjetsjenia, Afghanistan osv. Mange av disse er og vil være usynlige.

Hva er straffbart?

Utfordringen for myndighetene er å definere hva som er straffbart. Dette er på mange måter upløyd mark. Kan straffeloven anvendes når en norsk borger er mistenkt for å ha skutt mot norske soldater i Afghanistan?

Generaladvokat Arne Willy Dahl sier ja. Han slår fast at nordmenn begår en ulovlig handling ved å delta i krig med opprørere.

–        De representerer ingen stat, og da nyter de ikke godt av den sedvanerettslige straffefrihetsgrunn for lovlig krigshandling. Det er med andre ord ulovlige handlinger, sier Dahl til Aftenposten.

Men en ulovlig handling må kunne bevises. Og de strenge beviskravene i norsk domstol gir utfordringer: Hva om informasjonen E-tjenesten har stammer fra samarbeidende tjenester som CIA eller MI6? Vil de overlevere det til PST hvis det opprettes en straffesak? Og dernest, vil PST legge det frem i norsk domstol hvor det er full åpenhet? Jeg tviler på det.

Juridisk hodepine

En ting er å ha informasjon om at nordmenn forsøker å drepe norske soldater i utlandet. En annen ting er å bevise det. Norge er en av verdens beste rettsstater. Flere såkalte terrorsaker i domstolene har vist at beviskravene er svært høye. De har også vist med all tydelighet at det er mye informasjon som sikkerhetstjenestene ikke legger frem. De vet hva som har skjedd, men forteller de ALT kan både kilder, metoder og samarbeidspartnere bli blåst. Resultatet har ofte blitt nederlag i retten. Så kan det diskuteres hva som er viktigst: Å få en domfellelse eller få avverget en mulig terrorhandling?

Justisdepartementet og Riksadvokaten jobber nok nå iherdig med å finne ut hva som skal skje når norske borgere kommer hjem fra kamper i utlandet. Vi venter i spenning.

 

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.