Bestefar, nazister og tause imamer

 

Hvorfor er norske innvandrerorganisasjoner så fraværende i kampen mot voldelig høyreekstrem ideologi i Norge?  Og hvor er de muslimske trossamfunnene? Ifølge SSB er 106.000 personer registrert i islamske trossamfunn i Norge. Det utgjør to prosent av befolkningen. Inkluderer vi de som ikke er registrert er andelen trolig mellom tre til fire prosent muslimer i Norge.

Her er takkebrevet etter donasjonen til krigsfondet i 1942

Underlig taushet

For Anders Behring Breivik og hans likesinnede er dette en invasjon som må stanses med vold og drap. Muslimene må fjernes fra norsk jord. For 70 år siden var det også en religiøs minoritet som skulle utryddes i Europa. Det kostet seks millioner mennesker livet. Ti måneder etter 22.juli 2011 er jeg overrasket over at det ikke er mer engasjement mot voldelig høyreekstremisme blant norske innvandrerforeninger. Spesielt tausheten til muslimske trossamfunn er underlig. Jeg tenker ikke på paraplyorganisasjonen Islamsk Råd. De uttaler seg med jevne mellomrom. Islamnet, den mest konservative muslimske ungdomsorganisasjonen i Norge, er trolig den eneste som nylig arrangerte en konferanse hvor målet var å øke forståelsen for muslimske verdier.

Tie ihjel muslimhat?

Men hva med de titalls innflytelsesrike muslimske trossamfunnene i Norge? Og spesielt imamene i Jamaate Ahle Sunnat, World Islamic Mission eller Islamic Cultural Centre? Dette er de tre største moskeene i Oslo. De åpnet dørene i dagene etter 22.juli 2011, men siden har de knapt sagt et pip om hvordan man skal konfrontere det økende islamhatet. For mens antimuslimske organisasjoner, bloggere og grupperinger vokser virker det som de muslimske lederne gjemmer seg. De snakker ikke ofte om dette i moskeene og i hvert fall ikke i det offentlige rom. I frontlinjen står derfor norske politiske partier og frivillige organisasjoner som Norsk Folkehjelp, Amnesty, Røde Kors, Antirasistisk Senter. Selv i rosetoget som ble til et rosekor utenfor Oslo tingrett i forrige uke var det påfallende få muslimske trossamfunn som deltok. Hvorfor så tause? Tror man at muslimhatet blir borte ved å tie det i hjel? Eller frykter man ytterligere konfrontasjon ved å hive seg inn i debatten?

Ekstreme konsekvenser

Dette er attesten fra 1942 om Gujrat Defence League som jeg fant i farfars arkiv.

Ekstrem ideologi kan få ekstreme konsekvenser. 2.verdenskrig er et godt eksempel. Men det er også et eksempel på hvordan mennesker på tvers av religioner og nasjoner kom sammen for å bekjempe nazismen og fascismen. På skolen lærte vi alle om de «allierte». Om hvordan USA, Storbritannia, Frankrike osv. knuste Nazi-Tyskland. En mindre kjent del av historien er bidraget til de «allierte» fra datidens India. En britisk koloni som bestod av nåtidens Pakistan, India og Bangladesh. Ikke mange vet at British Indian Army under den 2.verdenskrig ble den største frivillige armeen noensinne. I 1945 var størrelsen på 2,5 millioner mann. Hinduer, muslimer og sikher som sto på de «alliertes» side.  Britene innførte ingen verneplikt så deltakelsen i British Indian Army var frivillig. De indiske soldatene deltok i kamphandlinger i Italia, Øst-Afrika, Nord-Afrika, Syria, Tunisia, Burma, Hellas og Sicilia. Mer enn 90.000 indiske soldater ga livet sitt i kampene mot nazistene og fascistene i Europa.

Win or die!

Vi lærer ikke om dette på skolen i Norge. Jeg kan litt om det fordi min morfar var offiser i British Indian Army.  En enda mindre kjent side er Indias bidrag til britenes krigsfond. Jeg kom over det ved en tilfeldighet da jeg rotet i farfars saker. Der fant jeg en bunke med kvitteringer for «War Fond». Bestefar, som var en passe stor jordeier i Punjab, var en av de som donerte mye penger til det britiske krigsfondet under 2.verdenskrig. Dette var frivillige bidrag og ingen pålagt skatt. I en av dokumentene jeg fant fra 1942 hadde han gitt 955 rupees i donasjon. På den tiden tjente en soldat 10 rupees i måneden. Han var også med i noe som het Gujrat District Defence League. Det var en samling av menn som helt oppriktig trodde på Winston Churchills motto: « We shall drive on to the end and do our duty. Win or die.» Fra en liten landsby i Punjab bidro bestefar med sitt i kampen mot det onde. I hele India var det millioner av mennesker som donerte penger til krigen mot nazistene. Denne hjelpen var uvurderlig for det britiske krigsmaskineriet.

Millioner av mennesker i India donerte frivillig penger til krigen mot nazistene

Hva ville bestefar ha sagt?

I dag, 70 år senere, ser vi den voldelige høyreekstremismen begynne å vokse i Europa. Dette skulle en tro ville få de muslimske lederne i et av verdens rikeste land til å gjøre mer for å konfrontere hetsen, løgnene og propagandaen som blir spredd om dem. Men nei. Av en eller annen grunn velger de å holde lav profil og overlate kampen til Arbeiderpartiet, AUF, SV osv.

Jeg sliter med å forstå årsaken. Men hadde bestefar vært i live ville han nok ha kalt dagens imamer for feiginger!

 

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.