Jeg er en av de som ikke har slitt med kulturkollisjon. Jeg er stolt av min innvandrerbakgrunn. Det har rett og slett vært kult å være eksotisk i Norge.
– Jeg er norsk
Problemet i 2012 er at jeg savner å fremstå som unik og mystisk. At far kom fra Punjab for å tjene penger i Norge på 70-tallet er mistenkelig lik historien til polske innvandrere. Og den historien er det ikke mange som synes er spennende lenger. Det syntes de på 80 tallet. Faktum er at det ikke går an å konkurrere med beretningene til torturofre fra Afghanistan. Eller til dødsdømte og forfulgte homser fra Irak. Barnesoldatene fra Somalia kan jeg heller ikke danke ut. Derfor innrømmelsen: Jeg er norsk!
Kanskje det er det som er årsaken til at jeg er fasinert av reaksjonene etter at SSB for første gang har beregnet hvor mange innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre det blir i landets fylker og kommuner fram mot 2040. I Oslo vil nesten halvparten av befolkningen om 30 år være innvandrere eller norskfødte barn av innvandrere, ifølge SSB. For mange kommer dette et sjokk. Ja vel?
– Ta T-banen til Grorud
Jeg bor ikke i Oslo. Likevel har jeg fått med meg at hovedstaden i mange år har tiltrukket nordlendinger, vestlendinger og sunnmøringer. Oslo er på ingen måte en by forbeholdt østlendinger. Da er det ikke så rart at byen også tiltrekker utlendinger. For de som er i tvil bør gå inn på hjemmesiden til Oslo kommune og se virkeligheten: I bydel Stovner er 46 prosent av innbyggerne enten innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. I bydel Alna er andel innvandrere 45 prosent. I bydel Søndre Nordstrand er tallet 48 prosent. Det vil si at man ikke trenger å vente til 2040 for å oppleve “Det Nye Norge”. Tar man T-banen til Grorud så er det mulig å se hvordan det går når 42 prosent av innbyggerne har innvandrerbakgrunn. Anbefaler alle dommedagsprofeter om å ta en slik studietur.
Og hvis man vil få et helhetsbilde bør man ta trikken til Frogner. Der er det kun 9 prosent av innbyggerne som har innvandrerbakgrunn. I bydel Ullern kun 7 prosent.
Debatten etter SSBs regnestykke har handlet om prosent. Kanskje fokuset i bydelene og kommunene bør være innholdet. Hva med å snakke om de vanskelige temaene som skolesektoren, boligmarkedet, kriminalitetsbildet, helsetilbudet og politisk deltakelse. Det er disse faktorene som avgjør hvordan det skal se ut i 2040. Alt vil ikke se bra ut. Kriminelle gjenger, religiøse fanatikere og voldelige høyreekstremister og segregerte bomiljøer vil være en del av samfunnet. Det er de i dag også. Utfordringen er å sørge for at færrest mulig faller utenfor.
Mer nordmenn enn innvandrere
Personlig er jeg ikke så bekymret. Jeg mener at Norge er et tolerant land med stor inkluderingsevne. Mye mer enn det mange folkevalgte tror. Dette er landet hvor den store fotballstjernen heter Mohammed “Moa” Abdellaoue. Mannen som skal representere oss i Grand Prix heter Tooraj “Tooji” Keshtkar. Og den nye lederen av Fremskrittspartiets Ungdom heter Himanshu Gulati.
Listen er lang. Synlige forbilder er det mange av. Advokater, regissører, forfattere og forretningsfolk. Selv blant politiets spanere og i forsvarsrekker øker andelen som har en innvandrerbakgrunn. Hvorfor? Kanskje fordi disse menneskene er mer blitt nordmenn enn innvandrere. Å være innvandrer er ingen statisk situasjon. Jeg var engang en norsk-pakistaner. Jeg var det i mange år. Ikke nå lenger. Og det er dette som bør være målet. Få flest mulig av asylsøkere, flyktninger, innvandrere, nykommere og etterkommere til å bli en naturlig del av dette samfunnet. Klarer vi det vil ikke halvparten av Oslos befolkning i 2040 ha innvandrerbakgrunn. Da vil 100 prosent av innbyggerne faktisk være nordmenn!
