CIA reddet av Sharialoven

Den amerikanske CIA-agenten Raymond Davis skjøt og drepte to menn i Pakistan. Nå er han fri takket være Sharialoven og mer enn to millioner dollar i blodpenger.

“Rambo” i Lahore

Historien om Raymond Davis vil garantert bli en Hollywood film. Her er et lite klipp fra den utrolige thrilleren: Sted er Lahore i Pakistan. Tid er 27. januar 2011. En amerikaner ved navn Raymond Davis stopper bilen sin på et lyskryss i nærheten av en markedsplass. Plutselig ser han to menn på en motorsykkel med våpen. Ifølge Davis frykter han et ran. Sekunder senere drar amerikaneren frem en Glock pistol og avfyrer skudd fra bilen sin. Deretter går han ut og skyter flere skudd mens de to pakistanerne forsøker å stikke av. Begge blir truffet i ryggen flere ganger og dør på stedet.

Raymond Davis tilkaller hjelp og kjører videre. Minutter senere kommer en bil i full fart fra det amerikanske konsulatet i Lahore. De kjører i feil kjøreretning og stopper ikke engang for en forbipasserende ung mann. Mannen blir truffet og dør av skadene. Den amerikanske bilen fortsetter å kjøre.

Når de kommer frem ser de at amerikaneren er omringet av rasende vitner ikke langt fra åstedet. Raymond Davis sitter i bilen sin og blir kort tid senere pågrepet av pakistansk politi. Bilen som skulle redde ham stikker av og siden har ingen sett den.

Diplomat eller spion?

Dette er starten på historien som fører til tidenes verste diplomatiske krise mellom Pakistan og USA. To land som er helt avhengige av hverandre i krigen mot terror. På grunn av situasjonen i Midtøsten og tsunamien i Japan har ikke historien fra virkeligheten fått noe oppmerksomhet i Norge.

Amerikanerne hevdet umiddelbart at Raymond Davis var en diplomat som måtte løslates. Pakistanske myndigheter mente mannen ikke hadde immunitet og at det var opp til domstolene å avgjøre mannens skjebne.

Som følge av skuddene i Lahore bryter det ut opptøyer i flere pakistanske byer. Kona til en av skuddofrene har ingen tro på rettferdighet og begår derfor selvmord. Familiene krever høylytt at myndighetene ikke må gi etter for press fra USA. Det som raskt blir avklart er at den veltrente amerikaneren som er tatt ikke er hvem som helst.

USA presser Pakistan

USA utsetter nemlig viktige bilaterale samtaler med Pakistan. Medlemmer av Kongressen begynner å kreve at all bistand til Pakistan må stanses inntil Raymond Davis blir satt fri. CIA presser på den pakistanske etterretningstjenesten ISI og senator John Kerry setter seg på et fly til Islamabad for å finne en løsning på bakrommet. Ikke bare det, selveste president Barack Obama ber åpent om at den anholdte amerikaneren må løslates. Hvem i all verden er Raymond Davis?

Noen uker senere kom et ikke helt overraskende svar. Raymond Davis er en CIA-agent og tidligere Special Forces soldat. Og han er i Pakistan på et hemmelig oppdrag.

Til tross for massiv amerikansk press blir Davis til slutt siktet for dobbeltdrap. Men før rettsaken starter skjer det en plutselig og dramatisk utvikling i går, onsdag 16. mars 2011.

Historisk kompensasjon

18 familiemedlemmer etter de to ofrene som ble skutt og drept møter opp hos en dommer i fengselet hvor Raymond Davis sitter arrestert. En etter en kommer de inn og forteller dommeren at de tilgir drapsmannen og at de har akseptert blodpenger som kompensasjon. Totalt er det snakk om 200 millioner rupees. Det tilsvarer mer enn 14 millioner kroner. Største beløpet som noen gang er betalt som blodpenger i Pakistan.

Kort tid etter disse vitnemålene blir Raymond Davis løslatt. Noen timer senere er den hemmelige agenten ute av landet med et privatfly. Ifølge pakistansk strafferett er det dødsstraff for drap. Men domstolene aksepterer en del av Sharialoven som kalles for Diyaat. I praksis betyr det at hvis de etterlatte tilgir gjerningsmannen så frafaller påtalemyndigheten alle anklagepunkter. Også drap.

Hvem betalte blodpengene?

Raymond Davis klarte altså å kjøpe seg fri. Men det er ikke sikkert at pakistanske politiske myndigheter vil komme seg like godt ut av den pikante affæren.

Bare noen timer etter løslatelsen startet de første demonstrasjonene i flere byer. Samtidig dukker det opp mange ubesvarte spørsmål. Det første er hvor det er blitt av de etterlatte familiemedlemmene? De er nemlig borte og husene deres er låst. Enkelte pakistanske medier melder om at det ikke bare ble gitt blodpenger, men også løfter om amerikansk statsborgerskap til fire av familiemedlemmene. Resten skal visstnok ha blitt flyttet til Dubai.

For de to familiene kan ikke bo i Pakistan lenger. Ikke etter at de først avviste gang på gang at de ikke kan kjøpes med amerikanske dollar – for så å nettopp bli kjøpt for sju millioner kroner hver. Amerikanske myndigheter avviser at de har betalt blodpenger. Og det kan godt være en teknisk sannhet. Kanskje det er CIA? Familien til Raymond Davis? En rik onkel? Det spiller egentlig ingen rolle siden avtalen om blodpengene med underskriften til Davis er publisert i pakistanske medier.

Økt USA-hat

Vinneren etter løslatelsen er den mektige pakistanske etteretningstjenesten ISI. De er arkitektene bak meglingen med familien, myndighetene i Punjab og domstolen. ISI vil ha bedre kontroll over CIA-agentene i Pakistan og det får de nå etter å ha fått gjennomslag for sine krav. Og når de fikk det de ville ha var det ikke så vanskelig å presse to fattige pakistanske familier til å signere tilgivelsen som kunne sette Raymond Davis fri. Sånt er ISI kjent for i Pakistan.

Men i folkedypet, som det så fint heter, vil løslatelsen føre til økt anti-amerikanisme. For alle vet at hadde en hemmelig pakistansk agent drept to menn i New York ville han ha kommet hjem i en kiste. Men så har ikke amerikanerne en Sharialov. Heldigvis.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.