Welcome to Egypt!

Klokken er 16.00 den 31.januar. Jeg sitter i redaksjonslokalene til TV2. I dressjakke, penbukse og skjorte. Om en time er arbeidsdagen over og jeg skal ta bussen hjem.

Folkerevolusjonen

Plutselig kommer beskjeden om at et nytt TV2-team har fått klarsignal til å reise til Kairo i Egypt. For å dekke folkerevolusjonen. Fra før er reporterkollega Fredrik Græsvik og fotograf Frode Hofff på plass.

Det nye teamet er undertegnede og fotograf Aage Aune. Jeg sjekker umiddelbart flyavganger. Det er portforbud i Kairo så vi må finne et fly som lander tidlig. British Airways går klokken 18.10. Det flyr fra Gardermoen til London og deretter videre til Athen. Der er det et opphold på tre timer. Ankomst Kairo 1.februar klokken 09.30.

Shit. Jeg rekker ikke å dra hjem og pakke. Alt jeg har er pass og et kredittkort. Nede i resepsjonen finner jeg en TV2 pose. I den hives notatblokker og penner. Det er bagasjen.

No cameras!

Flyreisen er lang. Fryktelig lang. Vi legger en plan på flyet. Egyptiske myndigheter vil ikke ha journalister i landet og den beste måten å hindre vårt arbeid på er å ta kameraet.

Vi har med oss to kameraer. Ett lite og et litt større. Jeg tar det store i posen min. Som fryktet blir en etter en sjekket etter at de har gått gjennom passkontrollen og plukket opp bagasjen fra samlebåndet. Alle med kamera blir henvist til venstre.

Tolleren ser kameraet i posen og der står jeg med pressefolk fra USA, Korea, India osv. Jeg banner på punjabi inni hodet mitt. Det hjelper lite. Beskjeden er klar: Welcome to Egypt, but no cameras!

Tollerne slipper Aage forbi. De ser ikke det lille kameraet hans. Mikrofonene i bagen bryr de seg ikke om. Det er ikke lyd som er farlig!

Mens det koker i hodet mitt passerer et crew fra et flyselskap. De er kledd i svarte dressjakker. Nesten som min dressjakke. Diskret slår jeg følge med dem og går ut mot utgangen. Puster lettet ut, men så er det stopp.

Få se i posen din!, sier en streng stemme. Jeg viser ham kameraet. Han ser på meg. En velkledd mann uten bagasje. Ikke engang toalettveske. Kan umulig være journalist. Jeg får passere.

Utsikt til opptøyene

Vi sitter godt fornøyd i drosjen på vei inn til Kairo. En fantastisk by som jeg bodde i et halvt år i 2006. Studerte arabisk ved det amerikanske universitetet, AUC. Den gang lå det ved Tahrir-plassen. Samme sted hvor verden nå er vitne til det som kan bli en historisk revolusjon i den arabiske verden.

Soldater og tanks overalt vitner om at Kairo er forberedt på det verste. Trafikken blir tettere jo nærmere vi kommer til Tahrir. Til slutt er det full kork. Vi går den siste strekningen til Hotel Hilton Ramses. Nilen ligger til høyre for oss. Frigjøringsplassen rett foran. Og en motorvei til venstre. Perfekt beliggenhet.

Sammen med det andre TV2-teamet lager vi en plan for dekningen. Hvem skal lage 18.30 saken? 21 saken? Hvem skal gå live? Etc.

Men aller først: Hvor får jeg kjøpt boxer, sokker og en skjorte? Alle butikkene i nærheten har vært stengt i flere dager. Heldigvis er det en liten turistbutikk på hotellet som har noen enkle plagg. Og en tannbørste og hårgele. Takk for det.

Slaget om frigjøringsplassen

Første dagen og natten går veldig bra. Vi er ute blant folk og gjør opptak. Tett på mennesker. Og stemningen er unik. Før torde ikke folk å åpenlyst snakke stygt om presidenten. De var livredde for det hemmelige politiet. Selv da vi var på grensen mellom Egypt og Gaza i 2009 slet vi med å finne demonstrasjoner mot Mubarak. Nå står hundretusener og kaller president Hosni Mubarak for gris. Det er det verste skjellsordet i den muslimske verden.

Morgenen på dag to, onsdag 2.februar, begynner bra. Vi kjører rundt i byen, på kryss og tvers, og snakker med pro-Mubarak tilhengere. Etter klokken 12 merker vi at noe er annerledes. Vi blir jaget vekk fra en markedsplass. Det blir ubehageligere å gjøre opptak og folk er hissige. De roper slagord om at utenlandsk presse jobber for USA og Israel. Ekkelt.

Vi reiser tilbake mot hotellet. Mubarak tilhengerne har også kommet seg dit. Sinnet og raseriet deres er i ferd med å koke over. Vi vurderer det som utrygt å gå til frigjøringsplassen. Alt tyder på at situasjonen vil eksplodere. Vår vurdering var korrekt. Idet vi går inn på hotellet, rir hester og kameler inn på Tahrir-plassen. Stein og brannbomber kastes. Sammenstøtene som vil koste flere hundre mennesker livet er i gang. Vi ser alt fra balkongen på hotellet.

Hele natten hører vi skudd. Av og til virker det som noen skyter mot oss. Ubehagelig. Flere ganger må jeg opp og gå ut på balkongen for å se. Ikke stående selvsagt.

Omringet av mobb og soldater

Neste dag vil vi inn på frigjøringsplassen. Hvordan går revolusjonen? Hvor mange er drept og skadet? Har demonstrantene mat, medisiner? Vi blir enige om en sikker rute. Ut av hotellet, til høyre over broen og så gjennom Zamalek på Gezira øya og så over en annen bro inn til Tahrir. Hvert 15 minutt skal vi sende tekstmelding til det andre TV2 teamet på hotellet.

Det er nesten ingen folk utenfor hotellet. Vi går opp på brua. På den andre siden stanser vi en drosje og ber ham kjøre oss til frigjøringsplassen. Vi er trolig blant de første pressefolkene som er inne neste dag. Skadde er å sees overalt. Men motet deres er oppe. De vil demonstrere til Mubarak går av. Vi snakker med leger, steinkastere, vakter. Etter to timer skal vi tilbake til hotellet. For sikkerhets skyld tar vi ut minnebrikken med opptakene våre. I tilfelle noen beslaglegger kameraet.

Veien tilbake går bra. 200 meter fra hotellet går vi ut av drosjen og begynner å gå. Det er ikke mulig å kjøre lenger. Bak meg hører jeg plutselig noen rope. Det er fem gutter som følger oss. Vi går fortere. Ropene nærmer seg. Jeg snur meg og ser at guttene løper. Løp Aage, løp! roper jeg.

Mens vi løper hører jeg at guttene roper spion, spion. Det tiltrekker flere menn som kommer mot oss fra alle kanter. Og bare 10 meter unna hotellet er vi omringet. Plutselig er det 15-20 menn rundt oss. Noen tar tak i armene. Andre leter i lommene. Og noen roper passport, passport!

Vi gjør motstand. Men noen av de som holder er proffe. De er ikke bare kjeltringer som er ute etter å rane utlendinger. Noen er helt klart sikkerhetsfolk eller politifolk i sivil. Mens vi blir dratt av mobben kommer det to soldater løpende bort. Jeg gir passene til dem. Det hjelper ikke. Sammen med mobben tar de med oss under en bro. Det er mange tanker som går gjennom hodet når slikt skjer. Hvor skal vi? Blir vi banket opp? Arresteres? Tortureres?

Så ombestemmer soldatene seg. De snur og drar oss mot en militærpost i nærheten. Blandingen av sikkerhetsfolk og banditter holder fortsatt i armene våre. Men de slår ikke. Kanskje fordi alt skjer rett utenfor det største pressehotellet i Kairo? Heldigvis blir det meste også filmet av TV2s andre team på balkongen. På bakken står BBC og filmer alt i det skjulte.

Denne dagen ble mer enn 40 pressefolk angrepet i Kairo. Noen stukket med kniv, andre slått og sparket. Kolleger fra VG måtte tåle flere fysiske angrep mens de dekket urolighetene.

Sånn sett var vi heldige. Etter å ha blitt avhørt av egyptisk sikkerhetspoliti var det tid for det de egentlig ville. Slette opptakene fra frigjøringsplassen. I tumultene hadde noen klart å rive ut minnebrikken fra lomma mi. Faen med stor F. Den måtte vi slette mens sikkerhetstjenesten så på.

Koordinert aksjon mot media

Da vi kom tilbake på hotellet så jeg flere kolleger gå rundt med bandasje. Utallige historier om målrettede angrep på journalister. Det var ikke tilfeldig trakassering. Noen hadde beordret at journalister måtte skremmes. Helst ut av landet.

Men strategien mislyktes. Det var ikke mange pressefolk som dro hjem av den grunn. Vi, i likhet med de fleste andre, byttet hotell til en annen del av byen. Og dermed fortsatte mediene rapporteringen. Vi gikk ut neste dag. Dagen etter det og dagen etter det.

En uke senere tok vi flyet hjem. På vei tilbake var det knapt noen som så passet vårt. På flyplassen var de mest fornøyd med at nå var det ett TV-team mindre i Kairo. Men den dagen Mubarak går av er nok de fleste mediene på vei tilbake igjen.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.