Bør Norge støtte koranskoler?

TV2 har den siste uken avslørt at flere norskstøttede koranskoler i Pakistan ble stengt av hæren fordi de støttet Taliban. Som det eneste vestlige landet støtter Norge 115 koranskoler og i flere år har Utenriksdepartementet hevdet at pengestrømmen ikke går til ekstremister.

For hvordan kunne det skje når det var pakistanske myndigheter som valgte ut og sikkerhetsklarerte koranskolene som fikk norsk støtte?

Dette spørsmålet fikk jeg nylig fra en høytstående embetsmann i UD. Det var jo ikke slik at Norge sendte penger direkte til koranskolene. De ble kanalisert gjennom pakistanske myndigheter og de hadde vel kontroll?

Spørsmålet fra UD-mannen, som ikke er hvem som helst i systemet, fikk meg til å innse at det er nødvendig med et tilbakeblikk for å sette den norske bistanden i et historisk perspektiv.

CIA støttet koranskolene

Koranskolene, eller madrasa-skoler som de egentlig heter, ble satset på som en institusjon da diktatoren og generalen Zia Ul Haq hadde makten i Pakistan. Fra 1977 til 1988. Før hans tid var det bare 700 slike religiøse skoler i Pakistan.

Zia Ul Haq var besatt av å islamisere Pakistan. Selv i den ellers så sekulære og britiskinspirerte hæren forsøkte han å innføre obligatoriske muslimske ritualer.

Under hans tid ble koranskoler bygd i stor skala med Saudi-arabiske penger. Og treningsleire ble satt opp av den militære etterretningsorganisasjonen, ISI, langs grensen til Afghanistan. Det hele var velsignet av CIA.

For den gang var målet å bekjempe Sovjetunionen og da var koranskolene det beste middelet til å skape hellige krigere.

Mange har spurt meg hvorfor foreldre sender barna på koranskole fremfor en gratis offentlig skole?

Svar: Fordi koranskolen gir gratis kost og losji. Der det finnes en koranskole finnes det også en offentlig skole. Men sistnevnte har ikke overnattingsmuligheter. For fattige familier er det derfor et perfekt “boarding-tilbud”.

Milliarder fra Saudi Arabia

USA stakk av etter å ha ydmyket russerne i Afghanistan. Tilbake satt titusener av arbeidsløse hellige krigere. De hadde vunnet, men hva nå?

Afghanske krigsherrene startet umiddelbart sin blodige kamp om makten i Afghanistan. Resultatet ble til slutt at en enda mer fanatisk gruppering klarte å få kontroll over det krigsherjede landet, Taliban. En studentbevegelse som var et direkte produkt av de pakistanske koranskolene.

Pakistan var forøvrig første landet i verden som anerkjente Taliban-regjeringen.

I tillegg til afghanerne ble også tusenvis av pakistanske krigere motivert til å kjempe mot russerne. De ble oppfordret av etterretningsorganisasjonen ISI til å sette kursen østover, mot Kashmir. Der kunne de gå løs på enda en vantro fiende, nemlig India. Og det gjorde de.

Krigen mot Sovjet brakte koranskolene inn i Pakistan. Fra å ha 700 religiøse skoler var det nå tusenvis av koranskoler i Pakistan. I dag er anslaget et sted mellom 25.000 og 30.000.

Og disse skolene fortsatte å bli sterkere som årene gikk. Først og fremst takket være økonomisk støtte fra det konservative Saudi Arabia. Alle muslimer er pålagt til å betale 2,5 prosent av sin inntekt til de fattige. Dette kalles Zakat eller almisse.

Siden Saudi Arabia ikke tillater private koranskoler på egen jord sender de milliarder av dollar til de pakistanske skolene. I tillegg trekkes 2,5 prosent fra sparekontoene til alle som bor i Pakistan.

Vesten trodde på Musharraf

Koranskolene led derfor ingen økonomisk nød da Norge i 2003 bestemte seg for å støtte 115 skoler i North Western Frontier Province (NWFP). En av Pakistans fire provinser.

Pengestøtten som Norge gir går til provinsmyndighetene i NWFP. Som igjen deler ut pengene via en egen prosjektgruppe i Peshawar. Hovedargumentet til UD er nettopp at det var pakistanske myndigheter som sto for utvelgelsen av koranskolene.

Men hvem var myndighetene i 2003?

Da hadde diktatoren og generalen Pervez Musharraf sentralmakten i Pakistan. Han kuppet landet i 1999 og fikk det berømte ultimatumet av USA etter 11.september 2001: Enten er du med oss eller mot oss!

Trusselen førte til at Musharraf endret sin utenrikspolitikk over natten. Taliban var ikke lenger Pakistans baby.

Resultatet av snuoperasjonen så vi året etter, i 2002. Da vant koalisjonen av de religiøse partiene, Muttahida Majlise Amal(MMA), valget i North Western Frontier Province.

Denne koalisjonen var anti-amerikansk og ville ha slutt på Pakistans rolle som en alliert av USA. Partiet som vant suverent var det samme som i sin tid skapte Taliban.

Og det er denne provinsregjeringen som plukket ut og sikkerhetsklarerte koranskolene som skulle få norsk støtte i 2003. Det var med andre ord mullah-partiene som valgte ut koranskolene. Da er det ikke vanskelig å forestille seg hvilke grupperinger som fikk økonomisk støtte.

Den norske ambassaden i Islamabad visste selvsagt dette. Men som alle andre vestlige land var også Norge sjarmert av den moderate Musharrafs løfter om å knuse ekstremismen. Jeg husker godt samtalene med sentrale UD ansatte på den tiden. De trodde virkelig på at Musharraf skulle rydde opp. Historien senere viste at de tok feil.

Gode og dårlige Taliban?

Nå er det et nytt regime i Pakistan. Presidenten kommer fra landets største parti og hærsjefen har vist en helt annen innsats mot Taliban enn Musharraf.

Men alle som kjenner Pakistan vet at det er etterretningsorganisasjonen ISI som egentlig styrer landet. Og hovedstrategien deres er fortsatt å få kontroll over de militante. Ikke utslette dem.

For hva vil skje når USA og resten av verden stikker fra Afghanistan? Det kommer til å skje. Og hva om India begynner å bruse igjen? Separatistbevegelsen i Kashmir ligger nede for tiden. Men den kan fort vekkes til live igjen. Av nettopp ISI.

Det er derfor naivt å tro at Pakistan vil eliminere alle ekstreme religiøse grupperinger. Nei, kun de som vil rette sine våpen mot den pakistanske staten vil bli knust. Ekstremistene i Swat fikk være i fred helt til de siklet etter å ta over hovedstaden Islamabad.

Når de gikk over streken rykket hæren inn. Og da fikk de kontroll.

De stengte koranskolene i Swat, som TV2 har avslørt, tilhører de som ble motstandere av hæren. Etter å ha fått juling og en påfølgende leksjon av ISI vil de trolig få åpne igjen.

For det er slik Pakistan kjemper mot ekstremistene. Kampen handler om å få dem på egen side og bruke dem når og hvor det passer Pakistans nasjonalinteresser.

Det samme skjer i Waziristan nå. Det er en krig mot Mehsud-stammen og en advarsel til alle andre jihadister i regionen landet om å holde seg i skinnet.

Som i Swat tror jeg at den pakistanske hæren vil lykkes i Waziristan. For de kan når de vil.

Men spørsmålet er om dette er en god strategi i forhold til alle de jihadi-organisjonene som ikke gjemmer seg i fjellområder, men som har inntatt pakistanske storbyer.

Daglige selvmordsangrep er det beste beviset på at monsteret som ble skapt for å jage russerne ut av Afghanistan er i ferd med lamme det pakistanske samfunnet innenfra.

I et slikt kritisk klima er det viktig at norske myndigheter vurderer nøye hva slags bistand de gir til Pakistan. Og hvem de gir det til!