Det er spennende å se hvordan Utenriksdepartementet følger saken mot de to nordmennene i Kongo. Norske myndigheter har allerede sagt at de vil forsøke å gripe inn hvis Mr. Moland og Mr. French får dødsstraff. Det er et godt eksempel på hvordan staten bryr seg om sine borgere og gjør sitt beste for å følge opp norske ofre og gjerningspersoner i utlandet.
Fraværende i Pakistan
Men jeg skulle ønske at innsatsen var like intens også i andre deler av verden. For det er spesielt ett land hvor norske myndigheter er overraskende fraværende i forhold til å følge opp egne borgere. Og det landet heter Pakistan.
Husker Utenriksdepartementet f.eks Abdul Raja Rehman? 53-åringen som reiste fra Fredrikstad til Pakistan i oktober 2005 og som siden har vært forsvunnet. Når var vårt diplomati sist i kontakt med pakistansk politi om denne norske statsborgeren?
Eller hva med Ghulam Hussain Shah? I juli 2006 ble den norske statsborgeren brutalt drept i Pakistan da seks menn avfyrte minst 50 skudd mot bilen hans. Tre år senere er drapsmennene til 71-åringen fortsatt på frifot, og jeg kan ikke huske at den norske ambassaden noen gang har etterlyst mer innsats for å oppklare saken.
Det bor drøyt 30.000 personer av pakistansk opprinnelse i Norge og majoriteten av dem er norske statsborgere. De har ikke dobbelt statsborgerskap.
Taus media
Et annet eksempel er 26-åringen fra Oslo som er tiltalt for å ha voldtatt og drept en sju år gammel jente i Islamabad i 2007. Sist gang jeg møtte ham var han på vei til en lokal domstol med fotlenker. I likhet med nordmennene i Kongo risikerer også denne mannen dødsstraff. Men hvordan går det med ham? Følger den norske ambassaden rettsaken hans? Eller når sjekket de sist soningsforholdene til familiefaren fra Oslo?
Listen over norske borgere som havner i trøbbel i Pakistan er lang. Det meste blir ikke engang nevnt i norsk presse. I helgen fikk jeg tips om at Norges største drosjesvindler var kidnappet i Pakistan. Også han er norsk borger. Og mannen som er arrestert og siktet for kidnappingen er også en norsk statsborger med bakgrunn fra drosjemiljøet i Oslo. Sistnevnte risikerer nå dødsstraff.
Flere dager etter at TV2 nyhetene rapporterte om denne hendelsen er det overraskende taust fra andre medier – og ikke minst den norske ambassaden i Islamabad. Norge har en politimann som er stasjonert i Pakistan. En del av jobben hans er å følge opp norske borgere. Og spesielt passe på at siktede nordmenn ikke utsettes for tortur under avhør. Etter det jeg kjenner til har den norske ambassaden i skrivende stund fortsatt ikke besøkt den siktede for å sjekke om han f.eks har fått tilgang til advokathjelp.
A og B borgere?
Det er fristende å leke med tanken på at vi har to typer borgere. A-borgere som er etnisk hvite nordmenn med norske navn. Og B-borgere som er norsk-pakistanere, norsk-somaliere og alle andre bindestreks mennesker.
Men innerst inne nekter jeg egentlig å tro at det eksisterer en slik forskjell. Jeg har mer troen på at det er feige diplomater og manglende avtaleverk som er årsaken til de “glemte” nordmennene i Pakistan.
Hvorfor ellers har man ikke fått i gang det famøse politisamarbeidet som justisminister Knut Storberget annonserte for tre år siden. Argumentet hans var nettopp å få til bedre bilaterale avtaler som følge av flere drap på norske statsborgere, økt pengesmugling og gjengmedlemmer på rømmen.
Selv om en egen utvalgsgruppe i Politidirektoratet, ledet av tidligere Kripos-sjef Arne Huse, for lengst er ferdig med innstillingen sin, er hele samarbeidsprosjektet lagt på is. Da er det ikke så rart at Utenriksdepartementet fortsatt ikke har fått svar på hva som har skjedd med enda en norsk borger i Pakistan, nemlig Ehsan Arjemandi. Han ble kidnappet, trolig av den pakistanske etteretningstjenesten, for tre uker siden. Og siden har ingen hørt noe.
Det er flott at Utenriksdepartementet sender to nye diplomater for å følge Kongo-saken. Men kanskje det også er på tide å enten bytte ut noe av mannskapet ved den norske ambassaden i Islamabad eller sende mer kompetente forsterkninger…