Hvorfor er det bare norsk-pakistanere som vil på Tinget?

Er det tilfeldig at de nyvalgte stortingskandidatene, Hadia Tajik (Ap) og Abid Raja (V), begge er norsk-pakistanere?

Eller at tredjemann som kjemper for å komme på Tinget, Akhtar Chaudry (SV), også har pakistansk bakgrunn?

Nesten 10 prosent av Norges befolkning har minoritetsbakgrunn, men det er spesielt en gruppe som utmerker seg i den politiske deltakelsen, norsk-pakistanere.

Og i tillegg til de nevnte stortingskandidatene har man selvsagt drevne politikere som Afshan Rafiq, Aaamir Sheikh, Aslam Ahsan, Khalid Mahmood, Yousuf Gilani og Tariq Shah. Alle disse har også pakistansk bakgrunn.

Hvor er de andre?

Og det er da jeg lurer på: Hvorfor er det ingen tyrkere eller indere på nasjonalt nivå? De har tross alt like lang botid i Norge som pakistanerne.

Jeg vet det er en håndfull gjeng med tyrkere i Drammen bystyre, byen med nest flest innvandrere etter Oslo, men hvorfor kommer de seg aldri videre derfra?

Eller hva med de drøyt 20.000 som har vietnamesisk bakgrunn? De kan ihvertfall ikke bruke dårlige norsk-kunnskaper som en unnskyldning – etter mer enn 20 år i Norge.

I forrige uke møtte jeg en tamilsk bystyrepresentant fra Oslo, og det første han sa var at nå var det på tide at også det tamilske miljøet fikk et forbilde eller en politiker på nasjonalt nivå!

Og da jeg møtte en somalisk foreningsleder i dag spurte jeg om hvorfor et miljø på mer enn 22.000 mennesker ikke klarer å produsere politikere som kan hevde seg i den offentlige debatten?

Svaret hans var at somaliere er politisk engasjerte, men at de følger fortsatt mer med på det som skjer i Mogadishu enn det som foregår i Oslo.

Det tror jeg også gjelder norsk-pakistanere, spesielt 1.generasjon. De vet utmerket godt hvem som er den lokale ordføreren og parlamentsmedlemmet som representerer deres egen valgkrets i hjemlandet. Og i mange norsk-pakistanske hjem er det nyhetskanaler på morsmålet som dominerer. Men likevel klarer altså dette miljøet å kombinere politikken i hjemlandet med en aktiv samfunnsdeltakelse i Norge.

Høy valgdeltakelse

For dette er faktum. Ifølge SSB stemte 43 prosent av innvandrerne med pakistansk bakgrunn ved stortingsvalget i 2001. Ved siste valg var tallet steget til 54 prosent.

Dette vet de politiske partiene og da er det ikke så rart at det flørtes vilt med denne gruppen velgere, spesielt i Oslo før kommunevalget. I hovedstaden har nå mer enn 25 prosent av befolkningen minoritetsbakgrunn.

Men minoritetsmiljøet er i konstant forandring. Personer fra Polen utgjør nå landets største innvandrergruppe med mer enn 32.000 mennesker. Men det vil ta tid før den politiske kampviljen blir like sterk hos polakkene som pakistanerne. Fordi økt deltakelse kommer ofte med økt botid.

Derfor har de politiske partiene et stort ansvar for en bredere rekruttering før neste valg. Det holder ikke med de 140 ikke-vestlige representantene som ble valgt inn i kommunevalget 2007. Av totalt drøyt 11.000 representanter.

Forbilder trengs på nasjonalt nivå. Og derfor må også innvandrermiljøene ta et større ansvar. Det er de som må sørge for å støtte og dyrke frem personligheter som kan fronte både sitt parti og sitt eget miljø.

For det er flott at Stortinget ikke blir kritthvitt, men en politisk “over-representasjon” av bare en gruppe kan også bli lite fargerikt. Raja, Tajik og Chaudry kan tross alt ikke snakke på vegne av alle “nye landsmenn”, fra øst til vest.

PS! Undertegnede (som også er norsk-pakistaner) hadde selv et lite lokalpolitisk eventyr på midten av 90 tallet.