Pappa var 70-tallets polakk.

Norge er sjokkert over bo- og arbeidsforholdene til polske arbeidsinnvandrere etter dødsbrannen som kostet sju liv i Drammen.

Og derfor kommer debatten om tvilsomme arbeidsformidlere, bolighaier og manglende norsk-opplæring for arbeidsinnvandrere.

Men dette har vi da hørt før? Hvis jeg skrur tiden tilbake til før jeg ble født så skal jeg forklare. Til 1970, da kom min far fra landsbygda i Pakistan til Oslo sentralstasjon. Med en koffert full av sommerklær og vitnemål fra universitetet.

Han var en av de såkalte gjestearbeiderne som kunne gå til hvilken som helst fabrikk og spørre etter jobb. Far kom på fredag og begynte å jobbe på mandag.

Og hvor bodde disse arbeiderne? Jo, i brakker rundt fabrikkene. Fire personer i en brakke. Faren min bodde på et pensjonat med andre pakistanere. Der betalte de halve lønna i husleie.

Sov på bårer

Men i 1971 og 1972 kom den virkelige store strømmen av arbeidsinnvandrerne, og da holdt det ikke med brakker lenger. Mange endte derfor opp på en nedlagt skole på Majorstua. Der sov opptil 30 unge menn på bårer i klasserommet. Tepper fikk de av Røde Kors. Og mange bodde på skolen i månedsvis.

Dette var en tid hvor de nye arbeiderne takket ja til alt, med et smil. De sorterte flasker på Nora fabrikk, tømte askebegrene på restaurantene og sendte pengene hjem til familiene. Ingen klaget om noe som helst.

Både de selv og norske myndigheter trodde nemlig at dette var midlertidig arbeidskraft, derav ordet gjestearbeider. Men faren min reiste aldri hjem, han hentet kona og stiftet familie. Og jobbet til han ble pensjonist.

Gi gratis norsk-opplæring

Nesten 40 år senere opplever vi en ny bølge av unge menn som sier ja takk til alt, nemlig øst-europeerne. Nå er de som bor i brakker og overseksjonerte eneboliger. Og nå er det de som sender penger hjem.

Og norske myndigheter behandler dem akkurat slik som min fars generasjon – som midlertidig arbeidskraft.

Derfor vil jeg ikke bli overrasket hvis vi om 40 år får en ny diskusjon om manglende integrering og språk-kunnskaper hos 1.generasjons øst-europeere.

Den diskusjonen pågår jo fortsatt for 1.generasjons pakistanerne. Politikere og eksperter som irriterer seg over hvorfor foreldregenerasjonen ikke lærte seg norsk. Kanskje ikke så rart siden det aldri ble tilbudt noen gratis språk-opplæring til de som kom på 70 tallet.

Den polske foreningens leder i Norge, Edyta Stylo, mener at sosial dumping kan unngås hvis arbeidsinnvandrerne får gratis opplæring i norsk. Helt enig. Såpass bør vi ha lært av historien!