I morgen skal tusenvis av norsk-pakistanere feire Pakistans nasjonaldag. Men i motsetning til tidligere feiringer ser man ikke like prominente pakistanske politikere på talerstolen. De fleste har avlyst Oslo-turen.
Årsaken er den kritiske situasjonen i verdens eneste muslimske atommakt. Der forberedes det nå riksett mot president Pervez Musharraf.
I 1999 kuppet Musharraf, som den gang var hærsjef og general, makten i Pakistan.
I to år ble han fordømt av et unisont verdenssamfunn og vestlige land krevde gjeninsettelse av demokratiet. Men hylekoret opphørte umiddelbart etter 11 september 2001.
Vestens venn
Da trengte nemlig USA og dets vestlige allierte Musharrafs hjelp for å knuse Taliban i Afghanistan. Et brutalt regime, som forøvrig var klekket ut i pakistanske koranskoler. Med Musharrafs hær som deres viktigste støttespiller.
Siden 2001 har derfor Musharraf vært en av Vestens viktigste soldater i kampen mot terror. Som belønning har det fattige landet fått milliarder i pengestøtte. Selv Norge doblet sin økonomiske bistand til Pakistan i denne perioden.
Men i år fikk det pakistanske folket nok. Generalens politiske parti, Pakistan Muslim League(Q) led et knusende nederlag ved valget i februar og partiene til hans erkefiender, Benazir Bhutto og Nawaz Sharif, vant makten. Nå er det de som har flertall i nasjonalforsamlingen og de fire provinsene.
Og et halvt år etter seieren er de klare for å kvitte seg med Musharraf.
Står alene
Den nye hærsjefen, som Musharraf selv utpekte, har vist sin tidligere sjef en kald skulder. Ikke nok med det, general Ashfaq Kiyani har også beordret den mektige etterretningstjenesten ISI om å ikke blande seg inn i det pågående politiske spillet. Det har de alltid gjort.
Uten hærens støtte står den tidligere kommandosoldaten Musharraf helt alene. Selv flere statsråder fra hans eget parti har skiftet side. Nå krever også de at generalen skal stilles for riksrett.
Ifølge pakistanske kommentatorer kunne dette aldri ha skjedd hvis USA fortsatt insisterte på at Musharraf er den beste lederen i kampen mot terror. Amerikanerne må ha blitt overbevist om at hans tid er forbi, men at den nye regjeringen fortsatt vil kjempe mot ekstremister i grenseområdene mot Afghanistan. Ikke for USAs skyld, men for Pakistans skyld.
Mange mener at Musharraf vil trekke seg før prosessen med riksrett starter innen kort tid. Kanskje vil han bruke anledningen på nasjonaldagen i morgen for å melde sin avgang?
Andre mener Musharraf er for sta til å gi seg når han nå blir beskyldt for omfattende økonomisk korrupsjon og flere brudd på Grunnloven. De mener han fortsatt kan kjempe for sitt politiske liv ved å oppløse nasjonalforsamlingen.
Bølgemakeren
Jeg husker godt da jeg intervjuet Musharraf i hans militære hovedkvarter i Rawalpindi i 2006. Det var en stolt og selvsikker mann som mente at pakistanske politikere var helt udugelige.
Dette er det Musharraf svarte ordrett da jeg spurte ham om hvordan han slappet av i all uroen:
“Jeg spilte tennis i går. Men det kan gå uker uten trening. Jeg er aldri spent og er heller ikke en mann som blir stresset. Og mye av det vi kaller problemer, har vi på en måte skapt for landets skyld. Jeg er ikke som tidligere ledere som ikke skapte bølger. Jeg gjør det fordi jeg bryr meg om Pakistan. Jeg kunne være rolig og spilt tennis hver dag. Men jeg er ikke en slik mann. Jeg vil skape bølger for Pakistans skyld, og kontrollere bølgene”.
Men spørsmålet er om den isolerte krigeren denne gang kanskje vil drukne i sine egne bølger.