Norske kvinner føder jihadbarn i Syria

Minst ni kvinner fra Norge har reist til Syria for å leve i kalifatet til terrorgruppa Islamsk Stat. Nesten alle har nå blitt mødre. Hva vil skje med deres norske jihadbarn?

Ingen drepte kvinner

Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste har rundt 90 personer reist fra Norge for å slutte seg til verdens verste terrororganisasjon. Et tjuetalls er drept og mer enn 30 er tilbake.

Men det er en gruppe som verken er drept eller har kommet tilbake. Og det er kvinnene fra Norge. De som drømte om å gifte seg med en jihadist og føde jihadbarn er fortsatt i Syria. Enten fordi de ikke vil hjem til Norge eller fordi de ikke får lov til å reise.

Fremmedkriger-fedre

Og mens familiene deres her hjemme venter har nesten samtlige av de ni kvinnene fått barn, ifølge TV 2s opplysninger. Dette er barn av norske statsborgere. Hva vil skje med dem – hvis de overlever kalifatet? Hva slags juridiske rettigheter har de? Kan de en dag banke på døren og si at de er norske og vil hjem til besteforeldrene sine?

En enda større gruppe er barn av norske fremmedkriger-fedre. De er det flere av siden det er flest menn som har reist. Hva hvis etnisk norske Kim eller Kristian får en unge? Er det barnet norsk eller en borger av terrorstaten IS?

Fødemaskiner

Og kan barn som er indoktrinert og hjernevasket i verdens mest brutale og voldelige samfunn i det hele tatt reintegreres i et vestlig land? For det er et faktum at tusenvis av kvinner går gravide i det såkalte kalifatet. Fedrene er tusenvis av fremmedkrigere fra Vesten.

En av oppgavene til disse kvinnene er å være med på å bygge samfunnet med å føde barn. Helst mange guttebarn som kan vokse opp å bli neste generasjons krigere. Det var derfor de forlot noen av verdens mest trygge og likestilte land. Helt frivillig.

Fremtidig utfordring

Foreldrene til flere av kvinnene har i lang tid sagt at døtrene  deres holdes tilbake mot sin vilje. Det skal også ha vært gjort forsøk på å hente dem ut via Tyrkia, forteller de til TV 2. Usikkerheten rundt dette er en årsak til at vi som kjenner identitetene til disse kvinnene ikke har navngitt dem. Kun et par som åpenlyst har støttet den forskrudde ideologien har fått navn og bilde publisert.

Fremtiden til norske jihadbarn blir en interessant juridisk, moralsk og sikkerhetspolitisk utfordring i årene som kommer.

 

Nark, NAV og jihad i Allahs navn

Siden sommeren har nesten ingen fremmedkrigere fra Norge kommet seg til Syria. Hvorfor det?

Jihadistene sliter

Mye tyder på at Politiets Sikkerhetstjeneste, PST, har god kontroll over de norske jihadistene. Det betyr at man vet hvem som er i Syria, hvem som har kommet tilbake og hvem som er drept. De norske islamistene har aldri slitt så mye som de gjør nå. Etter det TV2 erfarer har nesten ingen klart å komme seg inn Syria for å krige siden sommeren. Det er flere årsaker til dette.

Den viktigste årsaken er en mer offensiv sikkerhetstjeneste. Flere har blitt stanset før avreise, enten ved hjelp av samtaler eller pågripelser. De som har klart å reise er blitt stanset av tyrkiske myndigheter og sendt i retur. Her hjemme blir de fulgt opp svært tett. Enten helt åpent eller i det skjulte. Og hvis det finnes nok bevis blir de tatt og siktet.

Bare en som har tilstått

De mange pågripelsene er en sentral årsak til at jihadistene tenker seg om flere ganger før avreise. Totalt er ti personer i Norge siktet eller dømt for å ha vært fremmedkrigere i Syria. Alle ti sitter i fengsel. Det betyr at strafforfølgingen har hatt en preventiv effekt. Det hjelper å sikte dem for å ha deltatt i en terrororganisasjon. Etter straffelovens 147d betyr det fengsel i inntil seks år. Brukes paragrafen om terrorforbund økes strafferammen til 12 år.

Med flere siktelser, tiltaler og domfellelser svekkes også bakmennene. De som hjernevasker og sender norske borgere til Syria sliter nå med rekrutteringen. Det vi imidlertid har sett lite av, er at disse ideologene blir pågrepet. Det kan godt hende at vi vil se mer av det de neste månedene. En av de som sitter i varetekt har nemlig innrømmet å ha vært med i terrorgruppa IS. Det er den første og eneste erkjennelsen så langt. De andre har stort sett hevdet at de har delt ut mat og medisiner. Hvorfor det påståtte nødhjelpsarbeidet har blitt gjort med full kampuniform og kalasjnikov sliter de med å svare på i både avhør og i retten.

NAV, nark og psykiatri

En siste årsak til at nesten ingen har dratt siden sommeren er selvsagt den høye dødsraten i det såkalte kalifatet. Mange fra Norge er drept og listen blir stadig lenger. Mer enn 16 personer er enten skutt eller sprengt i filler så langt.

Totalt har rundt 85 personer reist fra Norge for å krige. TV2 kjenner identiteten til de fleste av dem. Mellom 30 og 40 personer med tilknytning til Norge oppholder seg per i dag i Syria. Av dem er det minst ni kvinner.

Det interessante er at nesten ingen av de norske fremmedkrigerne har høyere utdanning. Nesten ingen har syrisk bakgrunn og nesten ingen har teologisk utdanning innen Islam. Det mange derimot har er narkotika- og voldsdommer, psykiske lidelser og et hjertelig forhold til NAV og Lånekassen.

Hva vil skje bak murene?

Hvor farlige er så disse menneskene for Norge? Alle siktelsene og domfellelsene i Norge så langt går på forhold i Syria eller Irak. De som sitter i fengsel sitter der fordi PST mener de har kriget for terrorgruppa Islamsk Stat. Ingen av de norske fremmedkrigerne har blitt siktet for å ha planlagt terror i Norge. Men det er det man frykter. At en eller flere jihadister med kamptrening skal komme tilbake med dødelige planer. Det har vi sett skje i Paris.

Selv om PST har god kontroll over det norske jihadist-miljøet, er det andre  store utfordringer fremover. Den største er hvem som kommer med flyktningstrømmen? Der har myndighetene liten oversikt. Den andre store bekymringen blir hvordan Kriminalomsorgen skal håndtere de dømte norske fanatikerne i fengslene? Hvordan skal de sørge for at fengslene ikke blir utklekkingsanstalter for «kalifatets» drapsmaskiner? Dette snakkes det for lite om.

Påminnelse til trollene

Til slutt en presisering til de som kommer til å fylle kommentarfeltet med brun gørr: Ikke glem at det også er etniske nordmenn som har blitt jihadister. Altså hvite nordmenn som er født med navn som Tommy, Tom og Kim. Det er ikke asylmottaket eller manglende språkopplæring som hjernevasket dem!

 

 

 

Kan det skjule seg terrorister blant flyktninger?

Aldri før har så mange mennesker flyktet til Norge. Bare i forrige uke søkte 1399 personer asyl i kongeriket. Hva slags utfordringer fører dette til for Politiets Sikkerhetstjeneste?

PSTs utfordringer

Kapasiteten til å registrere alle de nyankomne i lokalene til Politiets Utlendingsenhet, PU, i Oslo er nå sprengt. Derfor vil myndighetene i kveld lansere et nytt ankomstsenter i de gamle Smart Club lokalene i Råde i Østfold. Et betimelig spørsmål i den forbindelse er utfordringene til PST. Ikke på kort, men på lang sikt.

Mellom 80 og 90 personer har ifølge PST reist fra Norge til Syria. Noen har blitt stanset av tyrkiske myndigheter på grensen og sendt tilbake. Andre har kommet seg inn i det krigsherjede landet. Da er det tre utfall. De blir drept, kommer tilbake eller blir der og kriger. Inntil videre.

Tredelt innsats

Det som er overraskende er at fortsatt, selv om antallet er lite, reiser det personer fra Norge for å bli krigere i Syria. Vel vitende om bestialiteten til terrorgruppa Islamsk Stat ønsker de å slutte seg til bevegelsen. Derfor oppjusterer PST jevnlig antallet norske fremmedkrigere.

Dette betyr ikke at kampen mot radikalisering har mislyktes. Tvert imot.

Norge får ros i FN på grunn av sin innsats mot ekstremisme. Denne innsatsen har tre hoveddeler. Den ene er regjeringens handlingsplan mot ekstremisme, herunder kommunenes lokale planer for forebygging. Den andre er mobiliseringen av unge muslimer som tar til motmæle mot jihadister. Enten gjennom den offentlige debatten, på sosiale medier eller i form av demonstrasjoner. Norske muslimer som nekter å la religionen sin bli kuppet av et fåtall fanatikere er i så måte et forbilde for andre land som sliter med det samme.

Den tredje hoveddelen i kampen mot ekstremisme er sikkerhetstjenestenes innsats. Mye av det foregår i det skjulte rom. Men også i det synlige rom er det flere tegn til suksess. Man har i Norge lykkes med å straffeforfølge en rekke personer som har vært fremmedkrigere i Syria. Ikke bare det, de har også blitt dømt av domstolene. I løpet av høsten og vinteren vil det trolig dukke opp både flere siktelser og rettsaker. Gruppa Profetens Ummah har for eksempel fått et alvorlig tilbakeslag. Flere av medlemmene sitter i fengsel, mens andre blir fulgt svært tett.

Norge får sin andel

Derfor kan vi med trygghet si at PST har en god oversikt over de ekstreme islamistene som i dag finnes i Norge.

Vil dette endre seg med flyktningstrømmen vi nå opplever? For tre uker siden søkte 799 personer asyl i Norge. I forrige uke var tallet økt til 1399. Hvordan situasjonen blir de neste ukene vet vi ikke. Men det vi vet er at Norge får sin andel av den enorme flukten fra spesielt Syria, Afghanistan og Irak.

Vestlige etterretningstjenester har foreløpig ikke uttrykt noen stor bekymring knyttet til påstander om at IS-krigere kamuflert som flyktninger kommer seg til europeiske land. Heller ikke PST har gjort det. Årsaken er at de rett og slett ikke har noen slik informasjon for øyeblikket. Dessuten vet de ikke hvordan situasjonen vil utvikle seg på lang sikt.

Sårbare flyktninger

Men det er ingen tvil om at 1400 nye mennesker i uka, i hovedsak unge menn, vil by på mange utfordringer for myndighetene. For det første en avklaring på hvem de faktisk er. Fra et sikkerhetsperspektiv vil det kreves en tett koordinering mellom Politiets Utlendingsenhet, Utlendingsdirektoratet og Politiets Sikkerhetstjeneste. Desto flere som kommer, desto mer behov for ressurser på dette området.

Så er det den lange fasen på asylmottakene. Månedsvis og ofte åres vis med venting mens søknaden behandles. Tusenvis av mennesker som ikke vil ha noe å gjøre. Det gjenstår å se om de etablerte radikale miljøene i Norge vil bruke dette som en ny rekrutteringsarena. Frustrerte og sårbare unge menn er deres fremste målgruppe. Det betyr igjen et enormt behov for nye informanter og kilder. PST har god innsikt i miljøene til de unge islamistene som er født og oppvokst i Norge, enten de er barn av innvandrere eller etniske nordmenn.

Trusselen fra islamhatere

Men å rekruttere kilder og skaffe informasjon i nye flyktninggrupper over det hele land vil kreve nye menneskelige og tekniske ressurser. Kanskje også nye metoder. Så langt har PST hatt få offentlige kjente saker knyttet til flyktninger. Den meste kjente er mulla Krekar. En annen er den tidligere Taliban-ministeren Mohammad Abdul Rauf. Han er sendt tilbake til Afghanistan. En tredje sak var uiguren Mikael Davud som ble dømt for terrorplanlegging mot blant annet Jyllandsposten. Han kom til Norge som flyktning i 1999.

Parallelt med mulige faremomenter blant de nyankomne flyktningene, er en annen stor utfordring det høyreekstreme og islamfiendtlige miljøet. Der er temperaturen stigende. Vil det, slik vi ser i Tyskland, bli voldelige angrep mot asylsøkere og asylsentre i Norge? Jeg blir ikke overrasket hvis det skjer. Så langt mangler dette miljøet karismatiske lederskikkelser. Pegida gikk i vasken og Norwegian Defence League, NDL, klarer knapt å samle flere personer enn et middels aktivt husmorlag. Men dette kan fort endre seg.

Slik jeg forstår det er det foreløpig en vent og se holdning hos norske myndigheter. Ingenting tyder så langt på at IS-krigere skjuler seg i norske asylmottak. Men hva om det plutselig skulle dukke opp slike mistanker? Er Norge og sikkerhetstjenesten godt nok forberedt?

“Den grønne muslimen”

Rotterdam er den eneste storbyen i Europa med en muslimsk ordfører. Kan Oslo bli den neste?

Politisk inkludering

Shoaib Sultan kan bli ordfører i Oslo. Den første med muslimsk bakgrunn i Norges hovedstad. Religionen til 41-åringen har blitt heftig debattert de siste dagene. Mye takket være hans egne utsagn om homofili for åtte år siden. I dag kom norskpakistaneren med en viktig avklaring: «Homofili er ikke en synd». Det var på tide med et klart svar. En ordfører må opptre samlende og representere hele byen. Da bør det ikke være tvil om verdisynet.

Norge har kommet langt når det gjelder politisk inkludering. Ved årets lokalvalg het Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Drammen, Masud Gharakani. Venstres ordførerkandidat i samme by heter Yousuf Gilani. De toppet listene på grunn av sine politiske dyktighet, ikke sin tro.

Akkurat som rikspolitikerne Hadia Tajik (Ap), Abid Raja (V) og Mudasser Kapur (H). Alle tre sitter på Stortinget fordi de er drivende dyktige politikere. Ikke fordi de har Islam som tro.

Rotterdam, Calgary og London

Likevel forstår jeg at religion til tider kan bli et tema . Ikke nødvendigvis bare med negative fortegn. Men at det blir en «sak», som vi kaller det i pressen, det skjønner jeg. Det ble store overskrifter da muslimske Ahmed Aboutaleb i 2009 ble valgt til ordfører i Rotterdam i Nederland. Faren hans var en imam i Marokko før han flyttet til Nederland i 1976. Det samme skjedde da ordføreren i Calgary i Canada, Naheed Kurban Nenshi, ble valgt i 2010. Religionen hans var ikke et like stort tema da han ble gjenvalgt i 2013.

I Storbritannia har partiet Labour nylig utnevnt Sadiq Khan som sin kandidat til ordførervalget i London i 2016. Khan er sønn av pakistanske innvandrere og en praktiserende muslim. Han kan altså bli ansiktet utad til en by med nesten 9 millioner mennesker!

Vi får se hvem som blir først. Oslo eller London?

 

Hvorfor forstår ikke de norske Syria-farerne at “kalifatet” de drømmer om er en enveisbillett til helvete?

Mandag starter en ny terrorsak i Oslo tingrett. For bare en måned siden ble tre norske borgere dømt i en historisk rettsak for å ha deltatt i eller støttet terrorgruppa Islamsk Stat.

Ny historisk rettsak

Nå er det en norskpakistansk 24 åring fra Østfold som er tiltalt for å ha kjempet for terrorgruppa i Syria. Saken blir en ny prøvesak for retten. Årsaken er at for første gang skal domstolen ta stilling til ”terrorparagrafen”, straffelovens paragraf 147a, når det gjelder en norsk fremmedkriger. Påtalemyndigheten mener den tiltalte først gjorde forberedelser på å inngå i et forbund med en terrorgruppe og deretter deltok i organisasjonen.

I forrige terrorsak var det kun straffelovens 147d som ble brukt. Den gjør det straffbart å delta i en terrororganisasjon, men strafferammen er inntil seks års fengsel.  Straffelovens 147a kan gi dobbelt så mye straff. Derfor er det knyttet stor spenning til utfallet av denne rettsaken.

PST med ny strategi

Det er ingen tvil om at vi i 2015 har sett en mer offensiv sikkerhetstjeneste. Nylig ble en etnisk norsk 18-åring pågrepet i Gøteborg. Ifølge PST skulle mannen reise til Syria for å slutte seg til terrorgruppa IS. Noen dager senere ble ytterligere to menn pågrepet. Også de er terrorsiktet.

Det er veldig tydelig at PST er mer frampå. Tidligere har flere av de som har vært i sikkerhetstjenestens søkelys forlatt landet uten problemer. Unntaket var mindreårige. Jeg vet om mindreårige på Gardermoen som har blitt stoppet av PST. Til stor lettelse for barnas pårørende.

Men de over 18 år har stort sett kunnet reise. Det samme ser vi i andre europeiske land. Sikkerhets- og etterretningstjenestene følger med i det skjulte, men gjør få inngripener før en utreise. Det er ved en eventuelt retur at bekymringen øker. Nå ser vi en ny trend i Norge. Er islamistene i PSTs søkelys og intensjonen deres om å bli en fremmedkriger åpenbar blir de stanset, pågrepet og siktet. Fortsetter norske borgere å reise for å kjempe i Syria vil vi se mer av dette i løpet av året.

Ikke alle blir straffeforfulgt

PSTs offensive holdning skyldes også ny lovgivning som gjør det mulig å straffeforfølge IS-deltakelse. En annen viktig faktor er økte bevilgninger til terrorjegerne. Det betyr mer folk som igjen betyr økte ressurser til innhenting, analyse og etterforskning. Det er dette vi ser resultatene av nå.

Men det er ikke slik at alle som har reist til Syria risikerer straffeforfølgelse. Ifølge PST kjenner de identiteten til rundt 80 personer som har reist fra Norge. Cirka 15 er drept og mellom 20 til 30 har vendt tilbake. I tillegg kommer mørketallene. Altså de som ikke er fanget opp av PST. Verken ved utreise eller retur.

Av de som har kommet tilbake til Norge har to menn blitt straffedømt. Djibril Bashir fra Skien og Valon Avdyli fra Bærum. Førstnevnte fikk fire år og tre måneder. Sistnevnte fikk fire år og ni måneder. Mandag starter rettsaken mot det PST mener er en  tredje fremmedkriger. I tillegg sitter to menn i varetekt mens etterforskningen pågår.

Flere vil reise 

Totalt snakker vi altså om straffeforfølgning av fem personer så langt. Av mellom 20 til 30 returnerte personer. Hvem som blir siktet avhenger av hva den enkelte har gjort og hva de foretar seg etter hjemreise.

Foreløpig er det få som kommer tilbake. Men det er personer som fortsatt lefler med tanken om å reise. Unge kvinner og menn. Noen er etnisk norske konvertitter. Andre har innvandrerforeldre.

Hvorfor forstår ikke de norske Syria-farerne at kalifatet de drømmer om er en enveisbillett til helvete? Et helvete som blir styrt av blodtørstige og sexgale banditter som ikke har noe med Islam å gjøre. Det er vanskelig å forstå at man ikke har fått dette med seg når IS selv står bak den ene mer grusomme propagandavideoen enn den andre.

Mistet alt for ingenting 

Men noen lever i fornektelsen. Jeg møter dem stadig vekk. IS er USA, Israels og medienes verk, sier de. Det er da jeg ønsker at de kunne snakke med de ødelagte familiene i Norge som har eller hadde en sønn eller datter i Syria. At de kunne høre hva som er virkeligheten i ”kalifatet”.

Norske medier har skjermet familiene til de fleste fremmedkrigerne. Årsaken er de er helt knust. Men er det noen som virkelig kan fortelle om galskapen så er det faren, moren eller søsknene til de som forlot alt. Og som mistet alt. For ingenting.

 

Kan fem års fengsel skremme jihadister fra å reise til Syria?

En historisk rettsak er over i Oslo tingrett. Tre menn som har vært tiltalt for å ha kjempet for eller gitt støtte til terrorgruppa Islamsk Stat, IS, venter nå på dom.

Skjerpet trusselbilde

Aldri før har en norsk domstol behandlet en tiltale mot norske fremmedkrigere. For første gang vil man se resultatet av straffelovens paragraf 147d i praksis: ”Med fengsel inntil seks år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk støtte eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon”. Bestemmelsen kom inn i straffeloven sommeren 2013 som følge av et skjerpet trusselbilde mot Norge.

Påtalemyndigheten mener to av de tiltalte, Djibril Bashir og Valon Avdyli, har vært i væpnet tjeneste for den verste terrororganisasjonen verden har sett. I sin prosedyre i Oslo tingrett sa statsadvokat Frederik G. Ranke:

”Bashir og Valon er blant pionerene i IS sin kamp for å vokse seg til det Frankenstein-monsteret organisasjonen er blitt i dag”.

Upløyd juridisk mark

Statsadvokaten la ned påstand om fem års fengsel for Djibril Bashir og fem år og tre måneder for Valon Avdyli. Den tredje, Visar Avdyli, er tiltalt for å ha sendt materiell til terrorgruppa IS. For ham har aktoratet bedt om en straff på ett år og tre måneder.

Dette er upløyd juridisk mark med ingen sammenlignbar rettspraksis. Derfor er det knyttet stor spenning til rettens konklusjon. Dommen blir den første i sitt slag i Norden. Storbritannia har imidlertid flere domfellelser i fremmedkriger-saker. En kjemilærer fra Manchester ble dømt til ni års fengsel for å ha forsøkt å reise til Syria for å slutte seg til IS. Seks år av straffen var ubetinget. En annen person ble dømt til 21 måneders fengsel for å ha gitt 300 pund til en fremmedkriger i Syria.

Ny terror sak

For PST og det nasjonale statsadvokatembete er saken i Oslo tingrett en viktig prøvesak. En streng dom vil garantert bane veien for flere siktelser og tiltaler i løpet av 2015. Den neste fremmedkriger-saken i retten vil vi allerede se i sommer eller til høsten. En mann i midten av 20-årene fra Fredrikstad sitter i varetekt, siktet for å ha kriget for terrorgruppa IS i Syria. Der vil forslag til tiltale om kort tid oversendes fra PST til det nasjonale statsadvokatembete.

Det blir interessant å se om påtalemyndigheten bare bruker 147d i den saken eller om de inkluderer deler av straffelovens 147a. Det er den egentlige terrorparagrafen. Mener aktoratet at det kan føres bevis for at det har vært inngått et forbund for å planlegge eller forberede en terrorhandling vil strafferammen økes til 12 år. Bevis for konkrete terrorhandlinger øker strafferammen til 21 år. Dette avhenger av hva den tiltalte faktisk har gjort i Syria og hva som er mulig å bevise i en norsk domstol.

Jeg blir ikke overrasket hvis statsadvokatene bruker flere deler av terrorbestemmelsene i den neste straffesaken. Dette er nytt for både PST, påtalemyndighetene og domstolene. De første sakene vil derfor sette en viktig presedens.

Vil jihadistene bli skremt?

Straffeutmålingen er en viktig dimensjon av sakene mot norske fremmedkrigere. Et annet aspekt er den allmennpreventive effekten. Vil en streng straff virke avskrekkende? Og hva er strengt? Kan fem års fengsel skremme jihadister fra å reise til Syria? Påtalemyndigheten tror det. I sin prosedyre sa aktoratet:

”Mange vil hevde at beinharde jihadister ikke vil la seg avskrekke. Det er feil. Eventyrlystne, men mindre fundamentalistiske ekstremister vil tenke seg om to ganger før de drar. For å hindre dem å i dra må retten dømme strengt”.

Et tredje moment er hva slags effekt rettsakene har på de norske borgerne som allerede er i Syria? Vil de nå bli der for å unngå straffeforfølgelse i Norge eller er et fengselsopphold luksus sammenlignet med jihadist-livet i Syria? Det er for tidlig å konkludere. Foreløpig er det nesten ingen som kommer tilbake. Tvert imot fortsetter norske borgere å slutte seg til IS.

Nedkjøling i fengslene?

Uansett er det bare den første rettsaken som snart er over. Hva om aktoratet i neste sak ber om fengsel i ti år? Og i den neste saken etter den igjen om 21 års fengsel? Hva slags effekt vil det få?

Et fjerde aspekt er det individualpreventive. Hva skjer med de som eventuelt vil bli dømt og som skal sone i et fengsel? Vil de komme ut som enda mer fundamentalistiske jihadister eller vil et fengselsopphold føre til en forandring? Påtalemyndigheten tror fengsel vil gi gode resultater. La meg igjen sitere statsadvokat Frederik G. Ranke:

”Et lengre opphold i norsk fengsel kan være nedkjølingsperiode for fremmedkrigerne. Jihadistene er ofte unge og usikre personer som svært raskt radikaliseres. Et fengselsopphold får dem ut av ekstremistmiljøet og en mulighet til å ta et oppgjør med seg selv. Kriminalomsorgen må sørge for at domfelte ikke ytterligere radikaliserer seg selv eller medfanger”.

Siste setning er en sterkt underkommunisert utfordring i den offentlige debatten. Hvordan skal fengslene forhindre ytterligere radikalisering? Har Kriminalomsorgen de nødvendige ressursene, planene og lovhjemlene? Det siste Norge trenger er produksjon av ekstreme islamister bak murene.