Seriegull til salgs-eller “12 rette”…?

I den fartsfylte overgangen til Pape Pate Diouf fra Molde til FCK er det mange som rister på hodet av salget. Man mener MFK “selger gullet før bjørnen er skutt”.
Dette med suksess for klubber er enda tydeligere i Afrika, enn i Norge. Der bygges jo lag mye raskere, og når en klubb gjør suksess, med gode spillere, er det jevngodt med rasering. Større klubber (evt) i Afrika, eller fra Europa plukker godbitene, og trener/klubb må starte igjen. Økonomisk nogenlunde på beina, men på sportslig tynn is. Det er jo ganske effektiv spillerutvikling, slik uten sikkerhetsnett.
Dette er jo på godt og vondt. Nye talenter får plass å boltre seg på, i motsetnig til i f eks Norge, hvor de må vente altfor lenge på sjansene. Man har da fått eksempler på 26 år gamle “talenter”, med både piggsveis og overstegsfinter.
Man kan se en viss forskjell på Nord-Afrika og “svarte” Afrika. De store klubbene i Egypt, Tunis og Marokko, har høyere gjennomsnittsalder enn lenger ned i Afrika. Lønninger og status er nesten på høyt europeisk nivå. Det er vanskelig å dra en topp spiller fra f eks AlAhly i Egypt ut av den vel betalte tryggheten der, til f eks Europa. De hentet jo gærningen Zaki til England, men diamantene fortsatte i skjul i Egypt. De beste spillerne lar Europa være Europa.

Jeg har sansen for OGS sin fryktløse innstilling i byggingen av Molde. Han stoler på at han får inn nye folk i rollene han dyrker. Det vil betale seg over tid. Og bunnlinja vil bli relativt grei, som bonus.