Gullsko

Gleden ved et spesielt par sko kjenner vi vel alle til. Og et bra par fotballsko kan gi en fotballspiller, ung eller gammel, samme lykkefølelse som Cheryl Cole eller Victoria Beckham får av et par Galliano sko med diamanter på. Al Bundy kan også skrive under på viktigheten av sko.
Jeg husker enda det første ordentlige skoparet jeg fikk frie hender til å kjøpe, som småguttespiller. Busstur inn til Arendal, rask gange bort til Brekke Sport og hjertebank foran hyllene med det ypperste av lærvarer med knotter. Valget var nokså enkelt. PUMA Johan Cruyff, i kenguruskinn, med et oransje felt ved ankelen. Dyreste skoen i byen, men skal det være så skal det være…Karrieren på banen skulle ikke stå på skotøyet, nei. Hjemturen foregikk i lett koma, og så bar det på trening. Alt stemte tilsynelatende med disse skoa, de skuffet ikke. Første uka fikk de plass ved puta, med sin duft av premium leather…som en første kjærlighet. Uforglemmelig den dag i dag, takker enda min far som gav meg den usigelige gleden dette gav.
Forleden fikk jeg litt deja vu, i Oslo, hos landets beste fotballshop, Torshov Sport. Gutter er gutter, heter det jo…og her var jeg med noen karer som ennå har evnen til å se lykken i et par bra fotballsko. Molde FK var i byen mellom Odd-kampen og Ullevaal-møtet med VIF. Pape og Makhtar, pluss kompisene Angan og Chima, fant veien til Torshov, og var som smågutter igjen ved hyllene med delikatesser i skinn. Selv om de spiller for Molde, har de ikke noe Bondevik-alvor over seg, Senegal-gutta “mine”…og butikken ble satt litt opp/ned for en stund, med smil og latter fra både gutta og staffen hos Torshov Sport. Etter endel om og men hadde de funnet favorittene sine. I ærefrykt for “Ole”, legendtreneren sin, bar det i habilt tempo tilbake til hotellet med dagens fangst. 4 toppspillere med 8 mobiltelefoner får faktisk plass i en liten Audi A2, viste det seg. Et frynsegode ved å være fotballspeider er å bli kalt “Mr Jon”, det henger ved ennå…tilogmed Essediri, som nå snakker norsk, endog nær perfekt nordlending-dialekt, holder fast ved det navnet. Jeg synes det er fantastisk å se hva gutta får til på banen, men det er også herlig å se at de har landet i den norske virkeligheten, på sin egen, litt dansende måte.
Og Skoa? De må jo ha vært bra. 4 mål på Pape og 1 tunnel og 1 mål av Makhtar. Livet er herlig.